Endelig Liverpool gull?

Av forskjellige grunner har jeg ikke kommentert Liverpool og engelsk fotball så langt denne sesongen. En av grunnene er at jeg ikke har vært noen stor optimist på Liverpools vegne forut for ligastarten, det var i mine øyne liten grunn til champagnestemning. Til tross for min normalt sett ukuelige optimise - så er jeg fremdeles skeptisk til at Liverpool skal ta gullet hjem denne sesongen. Jeg har blitt skuffa litt for mange ganger tidligere og kampen lørdag mot Fulham var ikke oppløftende.

Det er selvfølgelig gledelig å se at min tidligere lagkamerat Brede Hangeland imponerer i Premier League - men med all respekt for Fulham, dette er et lag Liverpool skal kjøre over - selv uten Steven Gerrard. Lørdagens kamp er en av grunnene til at jeg er og har vært mindre optimistisk enn hva jeg var ifjor. Misforstå rett, jeg er svært fornøyd med poenghøstingen så langt, med et par unntak. Seirene mot Man United og Chelsea var av den himmelske karakteren - og bar bud om at noe stort kan være på gang. Men kan det holde helt inn?

For å være helt ærlig - jeg ville ikke satset alle sparepengene mine på Liverpoolgull. Til det er laget sannsynligvis ikke godt nok.

Sentrallinjen er god, Agger/Carragher, Mascherano/Alonoso, Gerrard/Torres. Men spillerkjøpene i sommer har med unntak av Riera ikke slått til. Robbie Keane var antageligvis ikke det vi trengte - men jeg skal gi han noe mer tid.

Degen og Dossena er rett og slett langt fra gode nok. Arbeloa begynner å vise gode takter, Kuyt jobber alltid knallhardt og Babel har potensiale, men resten av stallen er ikke bra nok. Vi trenger mer fart på sidene både defensivt og offensivt. Pennant har visstnok for dårlige holdninger, ei heller har han prestert så bra som en kunne forvente.

Rafael Benitez er en suveren trener og jeg ville ikke byttet han mot noen. Liverpool er et bedre sammensveiset lag enn på lenge, spillerne utfyller hverandre bra, og ikke minst er Steven Gerrard et unikum. Samlet sett kan det tenkes at det er godt nok til å vinne ligaen.

Jeg tror det som sagt ikke, men det skal ihvertfall ikke stå på støtten!

You`ll never walk alone!

Patetiske Mauseth

Jeg er usikker om jeg skal bruke uttrykket komisk eller pinlig, mulig begge deler best beskriver Gørild Mauseth sin patetiske reaksjon mot NRK og nå også TV2 fordi disse kanalene i ulike sammenhenger har visst sexklipp fra filmen Brent Frost.

At hun forsøker å fremstille seg selv som offer er bare patetisk. Som skuespiller i en film som er fritt tilgjengelig for alle som ønsker å se den - at noen kanaler da velger å vise den kanskje mest partikulære delen av filmen burde knapt overraske. Det er ikke så ofte man som skuespiller klager over at det vises filmklipp man selv er med i.

Det er mulig det er en ny (eller skulle jeg si gammel og velkjent) strategi for å få mer oppmeksomhet. Ikke vet jeg, men det skulle i så fall ikke forundre meg om det lykkes!

God helg!

Oppdatert Lørdag

Ikke overraskende kan Dagblad Nett bekrefte at Mauseth sin oppførsel har ført til stikk motsatt effekt.

Russland og Rasisme

For en tid tilbake ble jeg stoppet av en meget søt ung pike som arbeidet for Amnesty. Hun spurte om jeg ville støtte et prosjekt i Russland, med den begrunnelse at det var et problem i Nord-Russland, hvorpå det refleksmessig kvakk ut av meg - "Du unnskyld - hele jævla Russland er et problem"!

En ting er den bekymringsfulle russiske utviklingen fra murens fall, til et katotisk (især økonomisk) men dog påbegynnede demokrati i 90-årene preget av større pluralisme, til Putins maktsamling og nyautoritære retning efter Milleniumsskifte. Men kanskje det mest bekymringsfulle er russiske holdninger til nye landsmenn. Når jeg i siste post kommenterte rasismen i USA, så stilte jeg meg tvilende til en del av påstandene om økende rasisme i statene. Av flere grunner har jeg ikke så store problemer med å tro at fremmedfientligheten er en stor utfordring, eller skulle jeg si PROBLEM i Russland - et land som forøvrig er veldig avhengig av innvandring som følge av lav fertilitetsrate og rask demografisk nedgang.

Det rapporteres om økende rasistisk vold og drap, og det er lite som tyder på bedringer.

NRK Søndagsrevyen 16.11 hadde også et tankevekkende innslag om fremmedfrykten i det tidligere Gardarriket.

Som sagt tidligere, hele j... Russland er et problem - spørsmålet er hva som er løsningen!

Øker virkelig rasismen i USA?

VG NETT, ved journalist Ingunn Andersen, skriver at rasismen i USA viser seg fra nye skremmende sider etter valget at Barack Obama. Det er selvfølgelig ingen grunn til å tvile på faktum i de eksemplene som VG refererer, men hvorvidt dette er nye/økende sider skulle jeg like å få bedre dokumentert.

Det er lite i VGs artikkel som underbygger påstanden substansielt. At det er registrert flere trusler mot Obama enn noen tidligere president kan ha vel så mye med nøyere registrering av rasistiskrelatert aktivitet, i tillegg til at den helt eksepsjonelle oppmerksomheten som Obama og hans kampanje har skapt, kan ha bidratt til at flere forstyrrede mennesker har sett det opportunt å komme med trusler.

Men, jeg vil ikke innlede noe tullete meta-debatt om rasisme mot VG NETT. De hendelser som rapporteres er stygge nok, og personlig får jeg vondt langt inn i sjelen av å lese hvilken ondskapsfull oppførsel, presumtivt diganosefrie mennesker kan tillate seg selv. Rasismen og alt som omsvermer dens stygge vesen er så grunnleggende anti-intellektuell, anti-human og i mangel på bedre ord - tøvete. Selve ideen om at menneskelig utseende er essensielt for en persons karakter burde strengt tatt falle på sin egen urimelighet.

Det gjør den åpenbart ikke - det er VG NETT (økende rasisme eller ikke) med flere et sterkt vitnesbyrd på. Akkurat hvordan man best - som samfunn og enkeltmenneske - reduserer denne vederstyggeligheten er jeg ikke sikker på. Men et vedvarende kraftig forsvar for de liberale-humanistiske verdiene ved alle høvelige anledninger er hvertfall en del av løsningen.

Og vil jeg tillegge - det faktum at Obama er valgt til president - er i seg selv en klar demonstrasjon på at hudfarge ikke er til hinder for å bli valgt til det viktigste embete i verden.

Akkurat det innbyr til "håp vi kan tru på"!

Jonas Gahr Støre i Bergen

Norges svar på Barack Obama, Utenriksminister Jonas Gahr Støre var tirsdag i Bergen og Studentersamfunnet for å innlede om menneskerettigheter og signere boken sin, "Å gjøre en forskjell".

Gahr Støre besøkte også min gamle arbeidsgiver (var samfunnsredaktør fra 2002-2003) Studentradioen i Bergen. Ikke uventet trakk Gahr Støre fullt hus, og dessverre måtte de fleste som møtte opp på Studentsenteret se foredraget fra utsiden på storskjerm(Du kan se foredraget her). Kort oppsummert så var det vanskelig å finne noen som var motstander av menneskerettighetene. Gahr Støre var i likhet med publikum for det gode og mot vonde.

En liten sekvens fortjener dog litt mer oppmerksomhet.
Gahr Støre ble utfordret på hvorfor han ikke hadde tatt opp Guantanamo med USAs utenriksminster Rice, og ble synlig irritert på både fokus og spørsmålsstiller fra Bergen Venstre. Støre understreket at han hadde tatt dette opp med Rice - og det samme hadde vissnok justisminister Storberget.

Er det noen jeg IKKE tror ble særlig overbevist over at Guantanamo burde stenges er det de to forhenværende Amerikanske justisministrene John Ashcroft og Albert Gonzales...

Barack Obama and the Little Drummer Boy

Julen nærmer seg - det samme gjør presidentskifte i USA. Her i herlig fusjon.

Obama vil kunne innfri forventningene

Den laaaange valgkampen kulminerte med en svært ventet Barack Obama seier natt til onsdag norsk tid. Det er lenge siden jeg på personlig plan har opplevd noe lignende med hensyn til interesse, entusiasme, mediepågang, foredrag jeg har holdt, for ikke å glemme tiden som har gått til å følge valgkampen i media. De siste månedene har rett og slett min verden i likhet med mange andres dreiet seg om det amerikanske valget.

Ikke engang jeg hadde trodd da jeg foreslo (nærmest insisterte) for Studentersamfunnet, en USA-uke med påfølgende valgvake, at interessen skulle bli så himmelfallende. Over 500 solgte billetter, og mange hundre måtte avvises, BA, BT, lokaltv, NRK Hordaland, Radio Norge m. flere dekket valgvaken fra USF Verftet frem til avslutningen 05.00.

99 % av deltakerne ble meget fornøyd, og leserne av denne blogg vil neppe bli overrasket når jeg skriver at jeg ikke ble veldig skuffet selv.

Måten Obama har inspirert store befolkningsgrupper til folkelig deltakelse på er i mangel på bedre ord – fantastisk. Det er ingen tvil om at han har store forventninger, overgangen fra tidens mest upopulære president til presidenten med de største forventningene blir stor, men jeg tror en god del eksperter overdriver forventningspresset. For Obama har først og fremst skapt forventninger om en alternativ stil, selvfølgelig teller politiske resultater, men først og fremst vil Obama i kraft av sitt nærvær vitne om forandring fra president Bush. Her har Obama allerede skapt forandring.

At han tar over i en urolig tid, med store utfordringer kan være en fordel, jeg tror mange av dem som har stemt på han vil gi han en stor ”margin of appriciation” (handlingsrom), og mange av dem forstår at det finnes grenser for hva selv Obama kan oppnå på kort tid. Han har tross alt vært meget restriktiv med lovnader om konkrete politiske resultater, til tross for at han ble rådet til å smøre på med valgflesk.

Jeg ser med spenning frem til å følge Obama og USA. Jeg vil nok på mange områder være uenig med Obama, jeg tror på lavere skatter også ”for de rike”, og jeg tror på kutt i goder til middelklassen som en viktig måte å balansere budsjettet på – men om ikke annet har vi nå fått en intellektuell med store lederegenskaper i Det Hvite Hus og ikke minst gode rådgivere. Det vil gjøre det enklere å være uenig.

Det virkelig spennende vil være å se hvor Republikanerne går videre om det er Sarah Palin og det kristne høyre som vil utgjøre spydspissen av partiet eller om ”small-government conservative leaning libertarians” i større grad vil kunne prege fremtiden for GOP. Selv håper jeg naturligvis på det siste og håper også å kunne bidra til at så skjer.

Gratulerer USA og gratulerer Barack Obama - Jeg hilser ærbødigst: Quod bonum felix faustumqve sit! (Måtte hell og lykke følge deg!)

Celebrate Democray!

Demokrati forutsetter folkelig deltakelse - i så måte er dagens amerikanske valg en kuliminasjon av entusiasme, interesse og ganske så overvelde dekning. Med et ord: Folkelig deltakelse i praksis.

Dagens valg manifisterer USA på sitt beste - måtte den beste kandidat vinne!

NB!
Jeg blir å finne på Studentersamfunnets valgvake på Verftet hvor jeg skal innlede og kommentere.

Mellom 18.40 og 19.00 skal jeg direkte på Vestlandsrevyen - man kan trygt si at jeg har fått mine 15 minutes of fame gjennom dette valget!

Etterhvert som valget er over og jeg kommer til hektene igjen skal jeg selvfølgelig kommentere andre forhold enn amerikanske på bloggen - hvor enn trivielle de måtte være i forhold :)

The Economist går for Obama

Som jeg spådde tidligere går The Economist for Barack Obama.

Hvem er den "virkelige" McCain?

Charles Krauthammer støtter McCain.

En mer krakilsk Andrew Sullivan gjør det ikke.

Kan McCain fremdeles vinne?

Jeg må ærlig innrømme at jeg har vanskelig for å se hvordan John McCain skal kunne bli USAs 44 president. Det kan virke som om Kevin Lampe, amerikansk politisk konsulent, som besøkte Civita i august, hadde helt rett i sine prediksjoner for valget. Lampe hjalp til med Obamas tale til det Demokratiske Konventet i 2004.

Meningsmålinger er riktignok meningsmålinger, men absolutt alle viser at Obama leder. Også i de viktige vippestatene. Veldig mye skal gå galt for Obama dersom han ikke skal lykkes nå.

Større velgerbevegelser og politiske mirakler har skjedd tidligere, likefullt så tror jeg Obama vil vinne, faktisk tror jeg han vil vinne relativt komfortabelt også.

Men om ikke annet så blir det spennende å se om det blir spennedende. Det er tross alt et spenningsmoment :)

Det skal også bli spennende å se hvor mange som kommer på Studentersamfunnets Valgvake tirsdag, hvor jeg skal kommentere underveis.

Jeg tror aldri jeg har opplevd makan til interesse. Skal du komme - husk å være tidlig ute!

PÅ NRKS SVEIP FOR Å SNAKKE OM USA-VALGET

Skal delta på Sveip på NRK2 i forbindelse med valget kl.17.10

Noen fordeler er det tross alt med å være en McCainsupporter :)

OPPDATERT

Innslaget på NRK Sveip kan du se her.

Mer fokus på USA

Den observante leser vil kanskje ha merket at bloggen den siste tiden har i overkant - ihvertfall har det blitt viet betydelig oppmerksomhet til USA den senere tiden. Og mer skal det bli!

Denne uken frem til valget tirsdag 4.november skal Studentersamfunnet i Bergen ha fokus på USA, en uke jeg er med å bidra til.

I dagens utgave av NRK Hordaland fikk jeg anledning sammen med leder av Studentersamfunnet å få snakke om uken (ca fra 8 min og utover).

Det fantastiske programmet inkluderer:

Mandag 27 oktober kommer Ole Moen for å snakke om annerledeslandet USA

Tirsdag 28 oktober kommer Bjørn Hansen for å snakke om valget

Onsdag 29 oktober kommer Herman Willis for å kåsere om USA

Torsdag 30 oktober kommer ambassadør Benson K. Whitney for å snakke om forholdet USA og Norge, samt betydningen av det amerikanske valget for resten av verden.

Tirsdag 4 november VALGVAKE på USF RØKERIET!

Sove kan du gjøre når du blir gammel... :)

McCain eller Obama? Tvilen melder seg!

Slike uttalelser får meg ihvertfall ikke til å BLI MINDRE tilhenger av Obama.

Oppdatert 23.10

The Economist forteller hva John McCain BURDE fokusere på!

Stemmer meningsmålingene?

- Og taper Obama støtte fordi han er svart?

Det amerikanske valget er fulle av meningsmålinger. Det interessante spørsmålet er om vi kan stole på meningsmålingene. Særlig har den såkalte Bradleyeffekten blitt omdiskutert, et fenomen som beskriver at personer sier i meningsmålinger at de vil stemme på en svart kandidat, men på valgdagen gjør noe annet.

Michael Barone har en glimrende og opplysende kommentar om meningsmålinger som sådan og mer partikulært om rasespørsmålet i Wallstreet Journal.

It's not clear that race was the issue. Recently pollster Lance Tarrance and political consultant Sal Russo, who worked for Bradley's opponent George Deukmejian, have written (Mr. Tarrance in RealClearPolitics.com, and Mr. Russo on this page) that their polls got the election right and that public pollsters failed to take into account a successful Republican absentee voter drive. Blair Levin, a Democrat who worked for Bradley, has argued in the same vein in the New York Times. In Virginia, Douglas Wilder was running around 50% in the polls and his Republican opponent Marshall Coleman was well behind; yet Mr. Wilder won with 50.1% of the vote.

These may have been cases of the common phenomenon of the better-known candidate getting about the same percentage from voters as he did in polls, and the lesser-known candidate doing better with voters than he had in the polls. Some significant percentage of voters will pull the lever for the Republican (or the Democratic) candidate even if they didn't know his name or much about him when they entered the voting booth. In any case, Harvard researcher Daniel Hopkins, after examining dozens of races involving black candidates, reported this year, at a meeting of the Society of Political Methodology, that he'd found no examples of the "Bradley Effect" since 1996.

Les også Sal Russos kommentar Tom Bradley Didn't Lose Because of Race.

Det beste svaret på hvorvidt meningsmålingene faktisk stemmer får vi 4 november.

Prostitusjon igjen

Jeg har tidligere blogget om prostitusjonsdebatten, og er fremdeles en sterk tilhenger av full legalisering. Av mange grunner. Siste ukes debatt i Unge Venstre og Unge Høyre har gjort debatt litt aktuell igjen.

Jeg har følgende kommentar på Minerva.

Legaliser Prostitusjon!

Unge Venstre og Unge Høyre har den siste uken diskutert hva som i mainstream Norge oppfattes som et veldig ytterliggående forslag, nemlig legalisering av prostitusjon. Ikke overraskende vedtok Unge Høyre å forkaste forslaget, mens Unge Venstre på sitt landsmøte uttrykte støtte til forslaget om å legalisere bordeller/prostitusjon. Det lyder kanskje ikke særlig musikalsk i konservative ører, men utover paternalistiske hensyn, har jeg problemer med å se gode argumenter for å forby voksne samtykkende mennesker å inngå frivillige avtaler, også når spørsmålet gjelder sex.

Det er i hovedsak to grunner til at jeg mener kjøp og salg av seksuelle tjenester burde tillates. For det første er distinksjonen mellom hva som bør være ulovlig og hva som er umoralsk utrolig viktig, og prostitusjonsspørsmålet er kanskje det beste (evt. det verste) eksempelet på at folk ikke evner å skille dette prinsippet.

For det andre er det et godt prinsipp at staten ikke skal blande seg bort i privatlivet til folk så lenge de ikke utøver skade på andre. Det er interessant å se den kollektive fordømmelse av Tyrkia da regjeringspartiet foreslo å kriminalisere utroskap, med henvisning til at staten ikke burde blande seg inn i menneskers privatliv. Hvorfor ikke anvende samme prinsipp på bordelldebatten?

Innvendingene, som også ligger til grunn for regjeringens ønske om å kriminalisere prostitusjon er (1) Det påståtte realpolitiske argument om at sexindustrien domineres av menneskehandel, og (2) Det mer eksistensialistiske argument om at (kvinne) kroppen ikke er noen handelsvare. Begge argumentene har klare svakheter.

For la oss ikke kimse av begrepsbruken her. Det motstanderne av legalisering agiterer for er å nekte voksne mennesker retten til selv å bestemme over egen kropp. Prostitusjon dreier seg ikke om å selge kroppen (slavehandel). Prostitusjon dreier seg om retten til selge og kjøpe seksuelle tjenester, hvilket er en vare, har vært en vare og vil fortsette å være en vare. Spørsmålet er om det skal være en lovlig vare.

Det er helt sikkert riktig at sexindustrien bærer preg av uønskede elementer som trafficking, tvang og vold. Og selvfølgelig bør det være, og de facto er, meget strenge straffer mot all form for menneskehandel, tvang og vold. Men jeg har til gode å lese noen som på en logisk måte kan forklare hvorfor denne atferden skulle være relevant overfor mennesker som frivillig, uten noen former for tvang eller vold, velger å kjøpe eller selge seksuelle tjenester. Ved å gjøre dette ulovlig, så forandrer det jo ikke sakens natur for dem som driver med traffecking, tvang og vold – dette er jo og bør være ulovlig. Derimot rammer man den frivillige samtykkende delen av bransjen, og gjør det mer sannsynlig at flere prostituerte havner i organisert kriminalitet.

Konklusjonen er derfor åpenbar fra min side. Kjøp og salg av seksuelle tjenester bør overlates til den privates sfære, og følgelig bli et forhold mellom den enkeltes og vedkommendes samvittighet. Politikerne og loven bør konsentrere seg om å ta dem som utøver tvang og vold.

NB! Les den Norske bloggeren Alpeluens innlegg fra 2 år siden om hvorfor prostitusjon burde legaliseres. Jeg har til dags dato ikke sett et bedre skrevet innlegg til støtte for legalisering av prostitusjon.

The case for President Barack Obama

Det er utvilsomt utfordrende å kommentere presidentkandidat Barack Obama, da det aller meste synes å være skrevet om han. Aldri før i amerikansk historie har noen presidentkandidat fått så mye (positiv) omtale i mediene som senatoren fra Illinois. Få vil bestride Barack Obamas evner som inspirator, kritikerne som for det meste befinner seg på amerikansk (og norsk) høyreside, har pekt på manglende politisk substans eller at han ikke er den politiske reformatoren han gir seg ut for å være. (F. eks David Freddosos The Case against Barack Obama) Selv om min sympati har ligget hos McCain, synes jeg kritikken er urettferdig. En av de tingene som har imponert meg mest med Obama er hans vektlegging av politiske saker. At han i tillegg besitter unike talegaver burde knapt holdes imot han.

Hvis man vil bedømme politikeren og personen Barack Obama, er boken The Audacity of Hope et godt startpunkt. Boken er et politisk mesterverk både pågrunn av innholdet, men også pågrunn av bokens evne til å formidle politikk. Man kan være uenig, i hvert fall er jeg det, på en del politiske standpunkter, men måten Obama tilnærmer seg politiske spørsmål og ikke minst viljen til å diskutere kontroverser på en ærlig og uredd måte, overgår det meste av hva amerikansk politikk har å by på. Den intellektuelle åpenheten som preger boken er noe politikken trenger mer av, og som definitivt appellerer til mitt ønske om dyktige og kunnskapsrike politikere.

Obamas manglende erfaring brukes som et argument mot Obama. Man vet selvfølgelig aldri hvordan en person vil kunne utføre et arbeid på forhånd, men argumentet om at Obama mangler erfaring er for meg ikke særlig avgjørende. (Palins største hemsko er ikke mangel på erfaring, men at hun virker kunnskapsløs). Obamas kunnskaper om utenrikspolitikk, lederegenskaper, hans intellektuelle åpenhet er alle sterke karaktertrekk som gjør han mer enn klar for jobben som Amerikas neste president. Der George Bush fremstår som svært inkompetent, fremstår Barack Obama som svært kompetent.

Man kan som sagt være uenig på noen områder, men faktisk så var jeg overrasket hvor enig jeg var i mange av Obamas resonnementer. Hans vekt på frie markeder, verdien av å klare seg selv, prestasjonslønn for lærere, anerkjennelsen av Reagan, i tillegg til en del andre ting som ville vært ansett som ekstrem høyrepolitikk i Norge. Å presentere Obama som en politiker tilhørende det ekstreme venstre er bare sludder. Man skal selvsagt se på hva personer gjør (dvs stemmer), og ikke bare hva de sier. Men stemmegivningen til Obama illustrerer først og fremst at han i liten grad har gått mot sitt eget parti. Den sier ikke nødvendigvis så mye om hvilken politikk Obama kommer til å føre i det hvite hus.

På områder som frihandel, krigen i Irak og bruken av offentlige utgifter er jeg langt fra overbevist om at Obama er best for USA, men han bruker mange sider i boken sin på å diskutere sitt forhold til f. eks handel, hvor han konkluderer med at fordelene langt overstiger ulempene. Selvfølgelig er Obama også en politiker – en svært dyktig sådan, med et enda mer imponerende kampanjemaskin. I likhet med alle som stiller som kandidater må budskap og standpunkt mer eller mindre tilpasses velgerne. Likevel, også her har Obama vært imponerende konsistent.

Det har knapt vært noen hemmelighet at jeg har støttet John McCains kandidatur. Men jeg synes "The Straighttalk Express" under valgkampen, i hvert fall har kampanjen hans vært så negativ og skitten at jeg har fått kraftig avsmak. Hadde jeg hatt stemmerett så ville jeg stemt på McCain, men en stor del av meg ville nok håpet på Obama. Barack Obama har mye å bevise, men jeg tror Obama ikke bare er klar for å bli president – jeg tror også han har potensial til å bli en av de store!

Uten sammenligning forøvrig har også Fareed Zakaria, Francis Fukuyama og Colin Powell uttrykt sin støtte til Obama.

Jeg er rimelig sikker på at The Economist kommer til å gjøre det samme.

NB! "Rørlegger Joe" er fremdeles på McCains side :)

Jørg Haider og det europeiske fremmedhatet

Man skal være forsiktig med å glede seg over menneskers død, så også Jørg Haiders bortgang.

Men personlig er jeg enda mindre glad i hykleri. Jørg Haider gav sammen med Le Pen den europeiske fremmedfientligheten et ansikt, i den forstand at de maktet å samle millinoer av mennesker bak sitt budskap om hat. Haider greide sågar å føre sitt parti til regjeringsmakt i Østerrike, hvilket utvilsomt er en skamplett for landet.

Langt viktigere, eller får jeg bruke uttrykket langt verre enn Haiders død, er det faktum at hans mangeårig fremmedfientlige preken har båret resultater. Haider er borte, men hans hatske budskap lever videre hos altfor mange mennesker. Noe begravelsen hans er et tydelig eksempel på.

Haider var en dyktig demagog, uten tvil var han som person medvirkende til at budskapet fikk så stor oppslutning. Men dessverre forsvinner ikke hatet med Haider. Hadde så vært tilfelle skulle jeg gjerne gledet meg mer over hans død.

Den flotte ideen om Europa og europeisk pluralistisk samling er uten tvil forpestet av folk som Haider og Le Pen. Det er liten tvil om at de av oss som ønsker et mangfoldig og åpent Europa har en massiv oppgave foran oss med tanke på å motvirke de krefter Haider var en protagonist for.

Vi er kvitt Jørg Haider, men det vil ta lang tid før vi er kvitt giften han brukte sitt liv på å spre.

"Tjen Folket"

Hvis du har virkelig lite å gjøre i neste uke så kan "Tjen Folkets" åpne møte om krisen i kapitalismen være et alternativ.

Ha i mente at dette er en gruppe som mener de fem store er:

Marx
Engels
Lenin
Stalin
Mao

Joda, dette kan bli riktig så festlig...

Obama vs McCain i standup-politics

Obama og McCains taler på Alfred E.Smiths memorial dinner.

Barack Obama:
"My middlename was given to me by a man who clearly did not think I was gonna run for the president of United States"
Del 1
Del 2

John McCain:
Del 1
Del 2