Tuesday, July 29, 2008

Høyere bensinpriser fungerer - amerikanere kjører mindre bil

Som nevnt tidligere på denne bloggen har Kapitalismus tatt til ordet for å øke bensinprisen. Av flere grunner.

Økte bensinpriser vil stimulere energiøkonomisk tenkning, mindre forbruk av bil, mindre forurensning og ikke minst alternative energikilder.

Prismekanismen har allerede påvirket USA kraftig. Som Dagbladet skriver har ikke amerikanerne som følge av høyere drivstoffer kjørt så lite bil på 66 år.

Mulig det er en overraskelse for mange, men prismekanismen fungerer!

11 comments:

Anonymous said...

Tja, har du tenkt på at det kan også være pga at Amerikanerne har vært veldig glade i store bensinslukere og har nå endelig innsett at de må legge om til biler som er billigere i drift?

Tviler sterkt på at amerikanerne hadde latt bilen stått om det kun var bensinprisen som økte, dog er det nok en langvirig økonomisk krise som begynner å få amerikanerne til å bli sparsome og kutte utgifter hvor det kuttes kan.

Anonymous said...

Global oppvarming er noe stort tull funnet paa av folk som vil ha makt. Det har gjort at vi ikke bruker kull og Amerikanerne har forbudt oljeleting i havet. For meg som ikke har raad til aa kjoere saa my som foer er dette mer enn irriterende. Friheten min blir stjaalet av miljoverngerninger og sosialister som vil innfoere en ny verdensorden.

John-Arne Nyland said...

Slett jobb av Dagbladet. Orginal tekst lyder:

WASHINGTON (AFP) Americans drove 9.6 billion fewer miles in May compared with the same month a year ago, data showed Monday, with officials blaming high petrol prices.
The figure represents the largest year on year decrease in driving for May since the Federal Highway Administration (FHA) began compiling statistics 66 years ago, the agency said.

Så FHA sier INGENTING som kan støtte Dagbladets påstand om at den samlede kjørte distansen er den laveste på 66 år.
Det FHA sier, er at det aldri har vært så stort FALL i kjørt distanse på ett år før. FHA har sammenlignet hvor mye folk kjørte i mai 2007 og mai 2008.
At man skal ha kjørt lengre for 66 år siden (i 1942) enn i 2008 er altså en ren misforståelse fra Dagbladets side.
Hva med et kurs i grunnleggende forståelse av engelsk ?

mauricio flores said...

Det er veldig liten tvil i at amerikanerne har begynt å kjøre mindre. Det er vanskelig å omstille seg til endringer i kjørevaner. Prismekanismen fungerer, det er ikke veldig overraskende. det som hadde vært enda mer overraskende er om vi ikke får høre om tullete forslag for å "skåne" forbrukere fra høye bensinpriser. et spørsmål til Herr kapitalismus, hva mener du med å få til høyere bensinpriser? mener du at det bør være et pålegg for å fange opp de negative konsekvensene av mer bilkjøring? jeg mener da at den naturlige bensinmangelen som prisen i seg selv tilisier gjør det mulig å sørge for mindte bilkjøring uten økt statlig innblanding. Det store spørsmålet blir da i så fall; hva ville myndighetene gjort med pengene som i så fall blir samlet ved å fange opp eksternaliteten? er dte sikkert de ville brukt dem på noe fornuftig?

mauricio flores said...

jeg mente nok tillegg, pålegg høres dumt ut.

Kapitalismus said...

Selvfølgelig påvirker den finansielle krisen forbruket. Det gjenstår å se hvor langvarig den blir.

At globaloppvarming finner sted er det svært få som benekter, svært få benekter også at den sannsynligvis er menneskepåvirket.

John Arne, du har selvfølgelig rett i at Dagbladet gjør en slett jobb, burde derfor sett over orginalteksten først. Det er jo ikke første gang Dagbladet feilinformerer om USA. Men selv med hovedkilden tilgrunn så viser den en klar sammenheng mellom pris og forbruk.

Mauricio, etterspørselsøkningen gjør nok som du sier at det i seg selv vil bli økt pris. Jeg er tilhenger av høyere avgifter i tillegg av flere grunner. Dette er de to viktigste.
1. Miljøargumentet.
2. Staten må få inntektene sine fra en plass, så heller bilkjøring enn arbeid.

Anonymous said...

Det er inga tvil om at pris påverkar etterspurnad - også på drivstoff. Dersom følgjene av auka drivstoffpris utelukkande hadde vore ein miljøgevinst, hadde dette vore rette vegen å gå.
Men no er det slik at dei fleste faktorar i samfunnet påverkar andre, og bilkøyring er ein viktig del av kommunikasjonen i Noreg - spesielt i distrikta.

I min landsdel har vi knapt tog (berre austfrå rett inn til dei to største byane) og er ikkje eit alternativ for alle som ønskjer å reise meir miljøvenleg.

Buss kan gå, men denne forureinar meir enn fleire SUV'ar, og dersom det berre er to passasjerar, kvar er miljøgevinsten då?

Det er sentrale strok som må tene inn ein miljøgevinst (ved å reise kollektivt) dersom ein ønskjer å ha folk buande i distrikta, der bil er absolutt naudsynt.

Det som også er viktig er å finne alternative måtar/drivstoff som muleggjer at ein kan reise individuelt (som td. ein kan med bil).

Å avgiftsleggje dagens drivstoffløysingar utan reelle alternativ er ei særs dårleg løysing. Då endar ein berre med å påføre samfunnet skade på andre områder.

Mv Daniel

Kapitalismus said...

Daniel sier:

"Å avgiftsleggje dagens drivstoffløysingar utan reelle alternativ er ei særs dårleg løysing. Då endar ein berre med å påføre samfunnet skade på andre områder"

Og på hvilke områder skulle det være? Kan ikke helt se at en påfører samfunnet skade på andre områder. At det blir vesentlig dyrere å kjøre bil i distrikt, uten gode alternativ er ikke hva jeg kaller å påføre samfunnet skade.

Anonymous said...

Her er nokre få dømer på følgjene av auka drivstoffprisar:

- auka pris på mat, kle, andre varer og tenester (grunna høgare transportkostnader). Dette vil gi auka lønsvekst, noko som igjen lett fører til inflasjon. Landet sine eksportvarer vert enno dyrare i konkurransen mot andre tilsvarande varer. Td. varer frå land med liten fokus på miljø. Dermed gjer ein det lønsamt å ikkje ta omsyn til miljøet for desse landa.

- Dyrare å bu i distrikta enn i områder (les; byar) med godt utbygd kollektivnett og mange alternativ (i dag er det berre Oslo som har eit godt nok kollektivnett). Dyrare arbeidskraft, transport og tenester i distrikta, gjer at bedrifter veljer å etablere seg i bynære strok i staden. På kort sikt vil ein sjå arbeidsløyse i distrikta, men høgare løner i byane. På lang sikt vil distrikta gro att (ikkje noko personleg mål for meg at det på død og liv skal bu folk i distrikta, altså, men nokon andre får ta det valet).
På lang sikt vert tilflytting til byane eit problem for alle som bur der samt miljøet. Det vil verte behov for utbyggjing av vegar, sykkelstiar, kollektivtrafikk, banebyggjing, husbyggjing m.m.

- Resultatet her er at ein har redusert ein allereie spreidt forureining i grisgrendte strok, men intensivert forureining i konsentrert form i byane.

Eg trur framleis at det ikkje er bilen som er problemet - det er drivstoffet. Solcelle-teknologien er underutvikla. Elles kan ein kanskje på sikt få til noko med vind, vatn/damp, trykk eller andre ikkje-forureinande framdriftsmetoder...

Mvh Daniel

mauricio flores said...

Det er vanskelig å kjøpe miljøargumentene for et Pigou-skatt. Jeg mener at fri samhandling mellom mennesker gjennom et marked allerede sørger for å sende signalene om at det bør kjøres mindre. Det forskes på mer og mer ”miljøvennlig” teknologi med hver dag som går, uten at det nødvendigvis har blitt satt inn flere skatter for å sørge for denne effekten. Jeg forstår ikke hvordan man ikke kan ha tro på at signalene reflektert i prisene (alene) sørger for en ønsket reduskjon av Co2 utslipp. Den andre tingen med skatten er at selv om staten må få sine inntekter fra et sted, så er det ganske lite sannsynlig at staten kunne erstattet all si inntekt fra arbeidsrelatert-skatt, med nye ”eksternalitet-fangende” skatter. Hvis prismekanismen fungerer så vil det fortsatt eksistere insentiver til å gå bort fra Co2 utslippende biler over til andre alternativer, Dermed vil det være synkende avkastning på Pigou-skatten og større insentiver for staten til å beskatte andre områder. Hvis det finnes bevis på det motsatte så skal jeg prøve å se om jeg kan finne det.

Poenget med enhver form for beskatning bør ha i sentrum det faktumet at insentiver forvrenges og særinteresser vil gjøre alt i sin makt til å kunne benytte seg av disse muligheter og dermed øke sine fordeler på bekostning av skattebetalere/forbrukere.

En siste kommentar til det siste innlegget som ble skrevet: økte bensinpriser vil kun føre til inflasjon på kortsikt på grunn av en naturlig kleberhet i priser, på lengre sikt så vil prisene stabilisere seg og prisnivået burde i teori holde seg konstant. Inflasjon som virkelig er problematisk er om økte bensin priser for et dytt framover av ekspansiv pengepolitikk. Dermed har vi det argumentet at inflasjon er alltid og overalt et monetært fenomen.

Mvh hilsen Mauricio Flores

Inviterer alle til å lese bloggen min! Mauricioflores.blogspot.com

Sondre said...

Som forventet. Eneste som var overaskende mye forandring raskt!

Morsomt at første kommentator peker på skiftning til mindre bensinkrevende biler og sier "Aha! det er ikke prismekanismen!" det er jo nettopp dette som er prismekanismen i bensinforbruk. Den rene kjøremengden er svært lite elastisk og derfor pleier det å være lite forandringer på et år. Derfor er denne store nedgangen svært betydningsfull.

Den betyr at den langsiktige virkningen (3-5 år) vilvære desto sterkere. Og tilsvarende sterkere enn skiftningen i forbruksvaner 79-80.

Min spådom er stabilisert (og lavere) oljepris innen 3-7 år.