Den "veritable tufsen" (M sitt begrep) Øyvind Heian, Vigrid medlem fikk ikke medhold i sin anmeldelse av Kapitalismus. Tufsen fikk derimot medhold i saken mot MTU om ugyldig oppsigelse, hvilket er alvorlig angrep på eiendomsretten.
Dette er den samme Heian som Lørdag sto frem i Dagbladet (ikke på nett) under tittelen Min kamp eller på tysk "Mein kamf"!
I rest my case...
18 comments:
Veritabel tufs? Sikker på dette er innen for rammen av sømmelig uttalelse?
F
Med fare for å flisespikke - det skrives kampf. Kamf høres om mulig enda ugnere ut.
Det er notert. Takk for det anonym.
I respekt for din oppdagelse, skal jeg ikke redigere det orginale innlegget :)
Eiendomsretten er ikke rett til avtalebrudd.
Mennesket eier seg selv. Det betyr i praksis og moralfilosofisk at det skal ha frihet til å bestemme i eget liv.
To mennesker bestemmer - avtalerett - at den ene skal jobbe på "de og de" vilkårene.
Så bryter den ene parten avtalen på _andre_ vilkår enn avtalte.
I "min" ideologi kalles det TVANG.
TVANG LEGITIMERER TVANG
Det kan i praksis bety:
Arbeidsgiveren skylder avtalepartneren jobb og penger for tort og svie etc.
Dette bryter ikke eiendomsretten. Det bygger derimot på eiendomsretten til seg selv og sitt. Denne eiendomsretten skal gi frihet til avtaler, altså gi avtalerett.
Enig i det Arild. Men så spørs det hva som faktis ble avtalt. Det burde jo være standardkontrakt i alle arbeidsforhold at arbeidsgiver har rett til å sparke arbeidstager dersom arbeidsgiver mener at arbeidstager ikke lenger er i stand til å fylle rollen som arbeidstager.
Prosessfullmektig (advokat) for MTU var/er (saken kan jo ankes, er vel ikke rettskraftig ennå?) en viss Haldor Tjoflaat. Denne var leder i juristforeningen i Bergen for en del år tilbake, og har bl.a. fungert som AD for minst én bedrift i det private næringsliv. Han var aldri blant de aller mest faglig dyktige på studiet, men fikk visst en knepen laud på embetseksamenen sin.
Uansett virker det ikke som om dommeren mente det fantes noen sak, da oppsigelsen av Heian måtte ansees som foretatt på et grunnlag som dommeren mener vil være generelt helt usaklig - dvs. meningsutfoldelse i fritiden og under privat navn for arbeidstakere.
Dersom saken ankes kan det imidlertid være at Tjoflaat og MTU vinner fram i Lagmannsretten eller i Høyesterett. Jeg vet i alle fall at endel arbeidsgivere legger vekt på slike forhold (eksentriske fritidsaktiviteter) ved ansettelse, og da ser jeg ikke helt hvorfor de ikke skal få lov til å trykke på en slags "angreknapp" dersom eksentriske og for selskapets renommé potensielt blamerende forhold først kommer til overflaten i tiden ETTER fast ansettelse er inngått.
Skal vi forstå dommeren i tingretten (som muligens heller ikke er blant de skarpeste jurister?) riktig, så finnes det i arbeidsretten lik i kjøpsretten (derivert fra romerretten) et prinsipp om "caveat emptor" - let the buyer beware. Dette skulle da innebære at arbeidsgiver, lik en kjøper av fast eiendom eller løsøre, har en egen undersøkelsesplikt før kontraktsinngåelse, som man i ettertid kan prøves rettslig på i forhold til eventuell uaktsomhet.
Jeg liker personlig ikke den tankegangen, men er heller ikke helt sikker på hvor man skal trekke grensen for hva arbeidsgiver kan reagere på.
Det skal bli interessant å følge denne saken videre - jeg håper den blir anket.
M
Jeg syns det er hyggelig at Vigriderne har noe å finne på jeg. Som f.eks. å anmelde aviser fordi de trykker blondinevitser, som jo er kjent for å være enormt rasistiske overfor Den Nordiske Kvinnen. Haha!
Ja det er mye morsomt deromkring. Lurer virkelig på om de tror på dette selv...
En merkelig avgjørelse.
Hvorvidt dette skyldes at prosessfullmektigen til TMU hadde en advokat med god eller knapp laud, slik Machiavelli antyder, virker nokså tåpelig.
Ja, det gjenstår å se om dommen blir stående!
"alvorlig angrep på eiendomsretten"
Så du synes det er greit å sparke folk på bakgrunn av politiske preferanser? Hva med det å sparke folk på bakgrunn av hudfarge? Eller å stenge f.eks mørke ute fra baren man eier? Vil det også være greit i ditt idealsamfunn hvor eiendomsretten står over alle andre prinsipper?
Morten Drægni først:
Sjekk saken som går i Frankrike for tiden, hvor ei pofilert bloggerske fikk sparken fra jobben som sekretær i en investeringsbank (tror jeg det var) fordi arbeidsgiver ikke likte blogginnholdet. Tilsvarende skjer i USA hele tiden. Lurer meg på om ikke også VamPus måtte ta seg en liten "alvorsprat" med arbeidsgiver, hvoretter hun sa opp. Ting går litt mer diskret for seg i Norge, grunnet vår strenge (alt for strenge etter mitt syn) arbeidsrettslovgivning. Men akkurat i Heian-saken ser jeg hvorfor de valgte å unngå dialog. Man har ikke akkurat lyst til å ta en Vigrid-klovn seriøst.
Arbeidsretten i Norge er altfor streng, og gjør at arbeidsgivere vegrer seg mye mer for å ansette folk enn hva de ideelt sett burde gjøre. Jeg beklager at Drægni ikke ser problemet med dette.
Så til vår anonyme venn:
"En merkelig avgjørelse.
Hvorvidt dette skyldes at prosessfullmektigen til TMU hadde en advokat med god eller knapp laud, slik Machiavelli antyder, virker nokså tåpelig."
Jeg er altså enig i at avgjørelsen er merkelig. Når det gjelder avsnitt nr 2 her, så må jeg spørre herr anonym HVEM det er som er tåpelig?
Legg merke til at jeg ikke sier at avgjørelsen på noe som helst vis må antas å basere seg på prosessfullmektig Tjoflaats embetskarakter. Jeg kjenner ikke arbeidsretten inn og ut ennå, men er overrasket over hvor sterkt vern om ansettelsesforholdet dommeren i tingretten i Larvik (IKKE akkurat en tungtveiende rettskilde.. ) innvilger norske arbeidstakere. Generelt kan jeg si at jeg legger forsvinnende lite vekt juridisk sett på hva dommere og dommerfullmektiger i tingretter rundt om i Norges land, finner på. Jeg vil derfor avvente at dommen blir rettskraftig, før jeg slår meg til ro med tingenes tilstand i akkurat dette arbeidsforholdet.
Advokat Haldor Tjoflaats mer eller mindre knepne laud, var helt klart en digresjon og en randbetraktning (obiter dictum, blant jurister) fra min side. Det var mest til opplysning for Eirik og eventuelle andre spesielt interesserte, ikke som en kommentar til avgjørelsen.
Men infoen har en viss verdi åkkesom:
- For det første vil en jurist med knepen laud ikke alltid være like djerv og skråsikker i sin juss som en advokat med god laud. Dette kan prege styrken i argumentasjonen til advokaten (i egenskap av prosessfullmektig i saken), samt hvor godt han avleverer sin mer eller mindre juridisk holdbare retorikk.
Videre er det en gang slik at jurister legger overordentlig stor vekt på embedskarakter. Man er nødt til å være jurist selv for å kunne annemme dette fullt ut. Det er ikke helt utenkelig at dommeren (som gjerne er ung, kanskje til og med kun dommerfullmektig) i Larvik tingrett (en svært provinsiell tingrett, for øvrig - ikke den hvor karakterkravet er høyest for å bli dommer, akkurat, selv om alle dommere sedvanemessig "må" ha laud på embetseksamen) faktisk kjenner eller kjenner til Tjoflaat. Slike ting kan virke inn, jurister i mellom. Jurister måler altfor ofte tyngden av hverandres argumenter etter hvor høyt man respekterer den som fremmer dem - faglig såvel som personlig. Tjoflaat var som student en utpreget fargeklatt, og var velkjent i studiemiljøet - både blant medstudenter og blant fakultetsfolk. Hans berømmelse skyldtes nok i langt større grad hans meget dynamiske personlighet, enn hans faglige meritter. Men han fikk altså en knepen laud.
Dersom altså denne dommeren kjenner til ham, kan dette prege hvor mye dommeren legger vekt på hans argumentasjon. Har man høy respekt for en medjurist, hører man nøye etter. Har man mindre respekt, formulerer man gjerne sine egne standpunkter langt friere.
Denne biten kan nok høres tåpelig ut, spesielt for de som aldri har satt sin fot på et juridisk fakultet. Men jurister er blant de yrkesgrupper som legger aller mest vekt på embetskarakterer; både ved ansettelse og under utfoldelsen av faglig virksomhet. Hvor stor grad man lar dette farge sin gjerning som jurist, er nok individuelt. Men at det er et hyppig forekommende fenomen, er for meg hevet over enhver tvil. Og jeg sier ikke at jeg synes det er rett eller at det BURDE være sånn.
Likeledes, ved en eventuell anke, kan det godt tenkes at (fag)dommerne i lagmannsretten har et syn på dommeren i tingretten. Alt etter hvor mye DE respekterer HAM, vil de ha lett eller vondt for å reversere hans avgjørelse.
Jussens verden er litt rar, kanskje til og med til tider tåpelig, og en del ting kan bero på tilfeldigheter. Jurister er i høyeste grad også mennesker. Underveis i studiet lærer man mye forskjellig, men ikke i det hele tatt hvordan man skal overkomme egne, vanlig forekommende psykologiske tilbøyeligheter og/eller svakheter. Dette er kanskje litt uheldig, men psykologi annerkjennes ikke av alle akademikere som vitenskap engang, og skulle man undervist i dette på jussen, ville man kanskje også fått et visst avgrensningsproblem: Hvor mye burde en jurist kunne om psykologi?
Mitt forslag: Bytt ut vitenskapsfilosofi på ex.phil. med elementær sosialpsykologi. Slik har man det i Danmark, og slik kunne vi med fordel ha det i Norge. Vitenskapsfilosofi kunne man beholdt for enkelte fagområder, slik som profesjonsutdanninger innen filosofi og realfag. Ellers ikke.
Skulle man derimot begrenset psykologilæren til en komponent kun i jusstudiet (jurister berører i større eller mindre grad menneskeskjebner i omtrent alt de foretar seg i yrkesutøvelsen), så burde det være et minstemål på eksamen å avkreve grundig kjennskap til læren om den fundamentale attribusjonsfeil, samt til læren om bias.
Ok, nå ble dette nok en kjempemessig digresjon, men la gå. Hva har vi vel blogger for? Utgangspunktet er og blir at i denne konkrete saken så har Tjoflaats embetskarakter mest sannsynlig lite å si for dommerens vurdering, men det kan altså ikke utelukkes. Likeledes vil dommerens kvaliteter kunne ha spilt inn på avgjørelsen. Først og fremst savner jeg innspill i tråden her fra noen som har grundig kjennskap til norsk arbeidsrett.
Til slutt, kjære herr anonym: Dersom du skal kalle noe eller noen for tåpelige (får tro du mente det generelle juristfenomen med å tillegge hverandres karakterer vekt underveis i yrkesutøvelsen), så hjelper det nok styrken i dine sidespark om du holder tungen rett i munnen og anvender navn og slikt korrekt. Bedriften som er part i saken heter MTU, ikke TMU... ;-)
M
Imponerende refleksjoner M. Kommentere ikke noe videre på det.
Dragni:
Synes du jeg bør ha retten til å IKKE gifte meg med noen pågrunn av hudfarge?
Synes du jeg bør kunne nekte å være sammen med noen pågrunn av hudfarge?
Synes du jeg burde kunne nekte meg å sette meg ved siden av noen pågrunn av hudfarge?
For meg er disse spørsmålene i sin natur ikke prinsipielt annerledes enn spm du stilte i forhold til bar og jobb.
Dersom jeg eier en bar skal jeg selvsagt ha retten til å nekte dverger, horer, trøndere eller på annet vis uttrykke irrasjonelle holdninger i forhold til hvem jeg tillater inn på min eiendom.
Akkurat de samme prinsippene legger jeg til grunn når det gjelder arbeidsgiverforhold og f.eks leieforhold. Eiendomsrett er trumf.
La meg for ordens skyld legge til.
Personlig har jeg ingenting annet enn avsky for rasister eller mennesker som kan tenkes å opptre på en måte som jeg skisserer overfor, men en kan ikke forby holdninger eller praksiser man ikke personlig liker.
Og for meg er eiendomsretten det grunnleggende og da må man også i ekstreme tilfeller også godta perverter eller tilbakestående mennesker benytter sin eiendomsrett på måter jeg ikke liker.
Forøvrig har jo SU lederen gått inn for å gi sentralbanksjefen sparken, bare pågrunn av at han er en av stormtroppene i det kapitalistiske system...
Rent prinsipielt burde ikke de politiske prefereanser ha noe å si for om man kan forsette en jobb eller ei.
Eirik! Et spørsmål: Dersom jeg eide en bedrift, også ansatte jeg deg som f.eks. Markedssjef, så oppdaget jeg at du var medlem av Unge Høyre. Hadde det vært rett av meg å si deg opp??
JA!
Stakkars Heian!
Han har vel fått støtte to ganger i livet, siste gang var i Tingretten hvor han fikk jobben tilbake. Første gang var av sin "venn" også en erkedust Tore W Tvedt. Noe støtte bør han vel få.
Fra spøk til alvor: Han har som alle andre i Norge en viss rett til beskyttelse mot urettferdighet og usaklig oppsigelse. Derfor er det rett og rimelig at han fikk jobben tilbake. (Vi andre får bare håpe at han ikke har lært og derfor gjør noen skikkelige overtramp, så arbeidsgiveren har retten på sin side neste gang han sier ham opp)
Idioter som disse to herrene Tvedt og Heian, vil aldri vinne i lengden, det er kun et tidsspørsmål før de foretar seg noe som vil sette dem ut av spill for alltid. De "bygger" en såkalt organisasjon som KUN kan tiltrekke seg svake mennesker (unge, som allerede står litt utenfor det normale) de fleste av disse VIL åpne øynene og se klart, og da hopper de av ganske kjapt.
Når samfunnet ellers er basert på sannhet og realiteter vil en organisasjon som KUN baserer seg på omskrevet sannhet, hat og løgner falle raskt sammen.
Hey! Bonnie Eaddy . payday loans
bad credit loans toronto This website is perfect I loved it very much
AAA Toronto Payday Loans 1172 Bay St #101, Toronto, ON M5S 2B4 (416) 477-2817
Post a Comment