Av uforståelig grunner har jeg latt turen til praktbygget i Bjørvika, som også huser Den Norske Opera, vente på seg. I formiddag kom endelig en god anledning, da Bill Gates sammen med sin kone Belinda besøkte Norge for å blant annet samtale med Statsminister Jens Stoltenberg.
Et flott tiltak (og følgelig et stort PR-kupp for maskineriet rundt Jens) og et flott møte. Du kan se et kort resyme, da jeg for første gang forsøkte å twitre direkte fra et arrangement på min Twitter-konto.
Bill og Melinda Gates gav et solid inntrykk, og jeg kan vanskelig tro noe annet enn at de er oppriktig engasjert i arbeidet for verdens fattige. De har også knyttet mesteparten av sine penger i prosjektet Gatesfoundation. Personlig kan jeg ikke huske sist gang en leder for et stort multinasjonaltselskap (rovdyrkapitalister) har fått så mye applaus av en forsamling.
Undertittelten på møte var "An active state meets creative capitalism" og det var bemerkelsesverdige å høre hvordan Jens Stoltenberg skrøt av markedsøkonomien, betydningen av "private businessculture", hvordan private bruker penger mer fornuftig og siden det er sine egne penger er grunnleggende mer opptatt av gode resultater. Nå kan man jo knapt si at den offentlige bistandens resultater de siste 5o årene er veldig imponerende, men likefullt er det interessant å se statsministeren ordlegge seg slik han gjorde. Jeg kunne vanskelig vært mer enig!
Oppsiktsvekkende nok (oppsiktsvekkende i politisk forstand - det er jo selvfølgelig sunn fornuft) mente Stoltenberg at den beste måten å bekjempe fattigdom på, var gjennom å tilrettelgge slik at personer kunne tjene penger på det, altså profittmotivet.
Enn om Stoltenberg hadde kommet til samme fornuftige konklusjon når det gjelder kvaliteten på eldreomsorg, skole og helse - at den beste måten å forbedre kvaliteten er å appellere til folks profittmotiv?
Hvis det er moralsk å tjene penger på å avskaffe fattigdom, kan da virkelig være så umoralsk å tjene penger på å tilby norske pasienter, eldre og skoleelver bedre kvalitet?
5 comments:
Her i landet er du en kjeltring om du har tjent penger, så det er litt festlig å se de røde sammen med Bill Gates. Og prøver noen norske rikinger å gi bort penger, til f.eks forskning, så mislikes det, fordi "rikingene ikke får styre eller øremerke noe her i landet". Jeg tror ikke noe på at Jens synes det er ok at noen må ha profitt av hjelp,- det er pinadø rød ånd å mene at alt skal foregå via altruisme. Man tåler jo ikke en gang profitten enkelte flinkiser har tjent på private barnehager. Mens Gates lar vestlig medisinindustri tjene masse penger på vaksiner via dette vaksinasjonsprogrammet for barn i u-land. Og igjen; Hva slags liv reddes de til? Det er for mange mennesker på jorden, og snart bør makthaverne få det inn i skallen.
Godt poeng. Stoltenberg slår til av og til med noen kloke fraser. Skal jo også nevnes at han var langt mer høyrevridd da han styrte sin første regjering.
Dessverre har venstresiden i Arbeiderpartiet økt sin innflytelse over Jensemann.
Jeg tror at samfunnsøkonomen, Stoltenberg, godt vet hvor viktig privat iniativ er, og at et profittmotiv slett ikke er negativt. Endog så har politikerne en lei tendens til å late som at de politiske forskjellene er større en de reelt sett er. F.eks. så synes jeg det blir patetisk av Jens å prate om hvor ille skattekuttene til den forrige regjeringen var når han har opprettholdt svært mange av dem (2004-nivå). Hvis han hadde ment at de var så ille burde han ha hatt baller nok til å fjerne dem alle.
En annen interessant ting er forskjellen mellom liv og lære. Man ser jo på hvor sterkt Brustad er mot private helsetjenester, men hun brukte dem jo selv da hun opplevde helsekøen i det offentlig. Samme var det med en samferdselsminister en gang som hadde oppfordret folk om å bruke med kollektivt. Da hun ble spurt om hva hun selv gjorde så svarte hun at hun selvfølgelig måtte kjøre bil. Hun skulle jo kjøre barna til barnehagen og hun skulle på jobb... Av og til kan man lure hvilken planet sosialistene lever på!
Jeg mistenker at Soltenberg og venstresiden generelt ser et skille mellom eldreomsorg og, la oss si, kioskvirksomhet i det at den ene bransjen kan fint feile uten at det koster samfunnet all verden. Det er vel noe av grunnen til at man driver "delprivatisering" av slike tjenester, hvor man forsøker å skille ut de ikke-kritiske tjenestene samtidig som staten garanterer det som er kritisk.
I hvilken grad denne frykten er reell (og kan / bør kontrolleres) er godt mulig å drive en sunn debatt rundt. Dessverre er omtrent all slik debatt dømt til å bli ideologisk og utopisk betont. Ideologi er fint, men hva som fungerer og hvordan vi kommer oss til noe som faktisk fungerer i den virkelige verden er ofte også relevant, spesielt i tjenester samfunnet er avhengige av å ha.
Karen over meg sa:
Hun skulle jo kjøre barna til barnehagen og hun skulle på jobb... Av og til kan man lure hvilken planet sosialistene lever på!
Jeg sier:
Hyll!
Men nok om idealistiske sosialister som glemmer at innimellom teorien må man leve...
Kan verdens problemer løses på en måte som gjør at noen profitterer på det? Nei, så klart ikke forskjellen mellom fattige og rike er for store til at det kan jevne seg ut på noen annen måte enn overføring. Fungerer overføring? Nei, slik norks bistandshistorie ettertrykkelig viser.
Hva gjør man da? Jo man kjører begge linjer parallelt. Fra statens side betyr det at man tilrettelegger for at noen av statens problemer som kan løses gjennom bærekrafftig bizznizz blir løst nettopp av private initiativer. Her er eldreomsorgen et kjempeeksempel.
Eldreomsorg er en tjeneste. I en del østblokk land er fremdeles hotellene eid av staten, slik eldresentrene er i Norge. Jeg skjønner at ikke alle eldre har like mye penger og at man i sosialistisk ånd må gi alle et tilbud men trenger man å gi alle et LIKT tilbud?
Hva om alle fikk et likt basistilbud, si en plass på et statlig eldresenter men kunne velge å få utbetalt denne verdien i private eldreomsorgstjenester (den såkalte voucher-løsningen som er prøvd ut i noen svenske kommuner blant annet i grunnskolen) hvor de i tillegg kunne ved å leggge til av sin egen formye motta de ekstra tjenester de måtte ønske. Alt fra enerom til hundepass kan tilbys, så lenge mottakerne er villige til å betale. Det er uten tvil mange rikinger blant de eldre, og selv om ikke alle hadde villet betale for å ha en ung, sprek friidrettsutøver til å lufte Nusse og Brutus, så er det mulig å få til.
For statens del ville dette medføre at en del mottakere forsvant fra det offentlige tilbudet, og kun ble en månedlig sjekk på en satt pris, istedenfor å holde alle i statlige institusjoner, som dermed må både bygges og vedlikeholdes for hele den aldrende befolkning i stedet for bare en del av den. Dette er naturligvis ikke spesielt detaljert beskrevet fra min side, men jeg er sikker på at folk skjønner hva jeg vil frem til.
La noen tjene på å skifte bleier på eldre, og la noen andre enn staten ta opp lønnsregninga, mot at vi tillater dem å tjene en slant på det. Eldrebombem kommer til å smelle innen 2015 likevel og da vil vi sitte med skjegget i postkassa de fleste av oss, om ikke regjeringen finner på noe lurt snart.
Ellers vil jeg si til han anonyme med det første innlegget at det ikke er for mange mennesker i verden, det er et spørsmål o forbruk. Om alle verdens mennesker forbrukte like mye som den gjennomsnittllige somalier ville vi kunne tidoblet verdens befolkning og likevel ha et overskudd av ressurser. Prøver jeg å si at den gjennomsittlige somalier lever det gode liv? Nei, men en jevnere fordeling mellom nord og syd må nødvendigvis på plass innen ett eller tiår, både for å stoppe befolkningsveksten, fattigdom, forurensning og pandemi faren (mangel på vaksiner i den tredje verden påvirker oss i europa, for eksempel ved at det igjen er Malaria i europa for første gang på femti år...)
Dette ble et langt innlegg men mine demografistudier gjør at jeg blir engasjert i slike saker som dette.
Takk for meg.
Øyvind: Jeg må si at det er fasinerende å lese det du skriver. Hvordan du med feile forutsetninger (kan verdens problemer løses når noen profitterer: nei) kan komme til de rette konklusjonene (delprivatisering, voucher, konkurranse og minimumstilbud) virker selvmotsigende.
Men jeg fikk en innblikk i dette da jeg leste en bok du kanskje har som pensum: 'Global Shift'. Denne boken var elegant skrevet på en måte som opprettholdt venstrevridde samfunnsvitenskapsstudenters verdensbilde i forutsetningene, mens den anbefalte nær-libertarianske løsninger.
Men er det ikke like greit å droppe den gale forutsetningen å si som den kinesiske sentralbanksjefen "hvis markedet kan løse et problem, så la den gjøre det. jeg er verken sportsmann eller trener, jeg er en dommer."
Post a Comment