Det meste er muligens sagt om Kåre Willoch, men jeg skal likevel tillate meg å si litt til i anledning Kåre Willochs innledning på Civitas morgenmøte om markedsøkonomi, dens ideer, historie og behovet for reformer. Møteleder Hallstein Bjercke innledet med å si at det i utgangspunktet åpnet for at Kåre Willoch kunne snakke om hva han ville, noe Kåre Willoch takket for - og la til at det hadde han nok gjort uansett :)
For de av oss som har fulgt Kåre Willoch de seneste årene så var det knapt noe overraskende med innledningen til Willoch. Muligens bortsett fra hans tilbøyelighet til å forby kredittkort. Konservative dyder som måtehold, flid og langsiktighet, for ikke glemme historiens mange lærdommer (ihvertfall ønske om å ta lærdom). Kritisk til USA, irritert over mytene som sosialdemokrati til enhvertid serverer oss og jeg hadde nær skrevet selvfølgelig intet annet enn forakt overfor fremskrittsbevegelsen, som han konsekvent omtalte som lettsindige populister.
Det finnes selvfølgelig også konkret politikk (altså lovgivning eller bevilgning), som man kan ta med seg videre fra Willoch, men ikke alltid. Så også i morges. Willoch understreket også politikkens begrensninger til fordel for etikken, samtidig som han hele tiden understreket behovet for å arbeide på lag med egeninteressen, fremfor mot. F. eks så fremførte han på nytt kritikk av grådighetskulturen - uten at jeg noenganger egentlig har fått med meg hva grådighetskultur er for noe. Willoch mente at den kjennetegnes av "å berike seg på bekostning av andre". Hvilket igjen resier spørsmålet om hva det vil si å berike seg på bekostning av andre. Eksempelet til Willoch om store lederlønninger i USA, synes jeg er problematisk, da lederens lønninger går på bekostning av aksjonærene/eierne, ikke arbeiderne. Jeg er da mer enig i problemet med perverterte incentiver, som har preget finansnæringen, hvor meglere, utlånskonsulenter etc får lønn etter hvor stort utlån (risiko), men risikerer fint lite selv dersom det ender opp med konkurs for bedriften, hvilket er et tegn på dårlige incentiver.
Dette problemet forsterkes av at banknæringen har fått omfattende statlig hjelp (bailouts), hvor man har fått det særs skadelige resultatet "socialize loss - privatize profitt". For dersom man ikke hadde grepet inn, og latt banknæringen gå konkurs, så ville eierne fått svi, dersom de gav meglerne/lederne perverterte incentiver, og kundene ville fått svi som følge av at de valgte feil bank. Skattebetalerne ville således vært spart. Dette ville vært i tråd med kapitalismens prinsipper. Dog synes konsekvensene av en slik politikk å være en trussel mot hele den finansielle infrastrukturen, i tillegg til svært harde sosiale kostnader, av den grunn har man valgt å gripe inn. Mulig det er rett, selv om jeg ikke er helt overbevist. Dessverre nøyde Kåre Willoch seg bare med å påpeke problemene med perverte incentiver uten å reflektere nærmere over løsningene. Det skulle jeg gjerne ha sett han hadde gjort.
Hele innledningen kan ses på Civita.no, som i løpet av noen dager legges ut på hjemmesiden. Willochs evne til å kombinere retorisk kraft, politisk kunnskap og sylskarpe spydigheter gjør han til Norges kanskje dyktigste politiske taler. Jeg har vanskelig å se hvem som skulle være bedre!
Oppdatert torsdag 11.juni - Se innledningen til Kåre Willoch:
2 comments:
La meg henlede oppmerksomheten på vår egen..om enn født i USA.. økonom og sosiolog Thorstein Veblen. "Conspicuos Consumption", blant flere, er verk som stadig roper på gjennomlesning. Nyttig for en høyremann med litt perspektiv. Adam Smith mente vel også at markedets usynlige hånd ikke måtte være for lenge under dyna uten tilsyn?
Helt riktig at Adam Smith mente, som Willoch i sin fulle bredde vektla, at det skjer aldri at ikke kapitalister forener seg på bekostning av forbrukerne, derav nødvendigheten av et sterkt konkurransetilsyn.
Post a Comment