Wednesday, June 24, 2009

Nina Karin Monsens jamring

Jeg er langt på vei enig i at den nye ekteskapsloven, eller hvorvidt ekteskap som sådan skal favoriseres i et samfunn er en interessant debatt. Da også hvilke kulturelle implikasjoner statlig favorisering, evt bortfall av favorisering måtte medføre.

Men det er noe med det evinnelige gnålet og språkbruken til Nina Karin Monsen som slettes ikke appellerer til diskusjon. Eller i den grad det appellerer til diskusjon så er det rundt personen Nina Karin Monsen og ikke sak. Hennes beslutning om å gå rettens vei for å stoppe den nye ekteskapsloven er intet unntak.

Det er synd, fordi jeg synes motstanderne av den nye ekteskapsloven (jeg synes loven var et fremskritt, selv om mitt primære standpunkt er å privatisere hele ekteskapet, dvs overlate det kontraktsmessige til jurister og symbolske til religiøse) har noen gode poenger. Det er ikke lenge siden et samlet Storting mente at det kulturelle definisjonen av et ekteskap "besto av to personer av forskjellige kjønn". Altså mann og kvinne.

At man i ettertid har blitt stemplet som ondskapsfull og mørkemann/kvinne dersom man mente at denne kulturelle definisjonen skulle bestå (hva Obama f. eks mener), har vært gjenstand for kraftig irritasjon fra min side. Nå har jo motstanderne ikke gjort det lett for seg, ved at Monsen har blitt talsperson for dette såkalte opprøret, men likefullt så er det en del implikasjoner for samfunnet, særlig med tanke på relasjonen foreldre-barn som absolutt er verdt nærmere diskusjoner, kan hende, man til og med burde hatt et bedre forarbeid/prosess, før man innførte den nye ekteskapsloven.

Hva gjelder Nina Karin Monsens jamring kring det religiøse aspektet og en slags insistering på at nå som homofile kan gifte seg, så devaluerer det standarden på hetrofile ekteskap, er for meg komplett uforstålig. På hvilken som helst måte skulle homofile ekteskap være til sjenanse eller trussel mot hetrofile ekteskap? På hvilken som helst måte skulle homofile ekteskap bidra til å begrense livsutfoldelsen til hetrofile ekteskap?

Det er mulig Nina Karin Monsen har et svar på dette - jeg har det ikke.

10 comments:

Anonymous said...

Noen løper med tidsånden og gir blanke, andre slåss. Monsen tilhører sistnevnte. At dvaske "liberalister" gir fanden er knapt noe nytt... (og hva hadde Reagan sagt? he he)

Anonymous said...

Det er da ikke noe vanskelig å forstå at aksept for homofilt ekteskap på lik linje med hetrofilt er å dra betydningen av ekteskapet ned i søla. Ekteskapet var tidligere en pakt mellom mann og kvinne. Når nå det aksepreres at homofile skal kunne gifte seg på lik linje, så er dette resusert til harselas med hele ekteskapstanken.
Den siste forståelse for homofile som jeg hadde, raste med deres manglende respekt for ekteskapet.
De homofile har nå blitt en diktatorisk pressgruppe som forlanger at samfunnet skal raseres for å tilpasse seg noen få sytekopper.

Anonymous said...

Nina Karen Monsen må innse at
vi lever i år 2009 .Rettsaken
vinner hun aldri.














JILL

Frode Klettum said...

NINA KARIN MONSEN - 1950-TALLETS TRADISJONELLE TANKEMØNSTER

Jeg er enig med henne i at et hvert barn trenger en far og en mor. Da kan det ikke være de kroppslige forskjeller mellom far og mor som får noen betydning for barnets ve og vel. Barnet søker to ulike rollemodeller. Tradisjonelt har kvinner vært flinkere til å forstå små barns måter å uttrykke sine tanker og følelser på enn menn. Kvinner har brukt mer tid på å kommunisere og ta av seg den daglige omsorgen av barna. Ektemennene har hatt en mer perifer rolle i så måte; men de har derimot vært en viktig rollemodell som forsørger, overhode, livets læremester og i å aktivisere barna i ulike fritids- treningsaktiviteter.

I de senere tiår er dette mønsteret i ferd med å endre seg. Mannen kan ta kvinnerollen og omvendt. Dersom Monsen er enig i at et slikt rollebytte ikke har noen betydning for barna, ville det bli irrasjonelt om hun ikke også skulle mene det samme om to homofile eller lesbiske inntok hver sine tradisjonelle roller i forhold til barna sine. I praksis ser man da også ofte at homofile og lesbiske par hver for seg inntar én maskulin overordnet rolle og én mer feminin underordnet rolle. Noe mer betenkelig ville det ha vært om enslige heterofile mødre kunne ha fått kunstig befruktning, slik som i Danmark. Jeg kan ikke se at det vil være uetisk å f. eks. bli biologisk far til en pakistansk lesbisk kvinne. Det må da være bedre for det kommende barnet i det minste å ha 50 % av genene fra mor enn det vil være for det adopterte barnet fra Kina.

Den nye moderniserte ekteskapsloven er kommet for å bli. Monsen har svært liten mulighet til å nå fram via rettens vei for at den nye ekteskapsloven er diskriminerende og et brudd på menneskerettighetene. Hvis heterofile ektepar føler seg krenket av den nye ekteskapsloven, så kan de jo heller skille seg for så å inngå den parterskapskontrakt de selv måtte ønske.

Jeg beundrer Nina Karin Monsen for de mange kronikker/innlegg hun har skrevet i Aftenposten. De har vært nyttige og satt tankene mine i bevegelse. Hennes siste meninger om barnets rett til å ha en ”far” og en ”mor” er interessante. Hun fortjente Fritt Ord-prisen – men nå overspiller hun.

Anonymous said...

Nu. Nå må vi vel moderere oss litt. Det store poenget for forkjemperne for en kjønsnøytralt ekteskapslov er jo nettopp at alle skal inkluderes og respekteres for den de er! Ser ingenting av denne respekten fra deres side når deres motstandere krever sin del av respekten!?!
MEN KUNNE JEG VEL VENTET NOE MER FRA DENNE KANTEN??? SIGH

Anonymous said...

Saksøke staten??Nå må hun slutte med tullet, det er jo bare barnslig. Hun er bare ute etter oppmerksomhet så hun kan føle seg som en viktig person. Hun er ikke helt god.Men oppmerksomhet får hun jo, så da driter vel hun i hva hun driver med og hva hun sier og hvem hun sårer. Jeg synes hun og kristne(som meg selv)bør slutte å dømme hva andre gjør og hvordan de vil leve SITT LIV, og heller godta folk som de er. Hilsen en heterofil kristen som lever i år 2009

Sondre Olsen said...

jeg synes nok også hun driver kampen på feil måte.

Selv mener jeg naturligvis at homofile bør få leve i forpliktende forhold, men jeg fatter ikke hvordan mange klarer å mene at det er uproblematisk å frata barn deres fedre.

Jeg tror også det enkleste hadde vært å privatisere ekteskapet og at de ulike kirkene selv fikk velge hvilke par de ønsket å velsigne.

Dessverre tror jeg Monsen bare tar fokuset vekk fra det viktige i debatten. Og det er trist, for det er en veldig viktig debatt.

Lordie said...

Som et menneske som nylig har tatt imot Jesus som min Herre, har denne debatten gått inn på meg. Årsaken lå i at jeg som menneske hadde synspunkter på at denne ekteskapsloven ble vedtatt uten at det i det hele tatt ble vurdert hvilke konsekvenser det ville få for alle menneskene involvert i denne nye ekteskapsloven. Det gjelder først og fremst par av samme kjønn som gifter seg, men som går til anskaffelse av barn eller har barn fra tidligere som jeg reagerte mot.

Som menneske vil jeg alltid reagere på det jeg ikke finner naturlig, men det er slik denne verden har endret seg med tiden. At man trenger en ekteskapslov for par av samme kjønn, i en religiøs betydning, viser bare hvor fallent vi mennesker er.

Monsen m.fl. reagerer på det fordi de lever i verden, men den er forgjengelig. De bør heller tenke på å leve i Ånden, med Herren, og ikke tenke på irettesette de falne.

Man kan drive en kamp for å endre på ekteskapsloven, men for de fleste nordmenn, så er det noe som ser ut til å være en tapt sak.

Anonymous said...

Jeg anbefaler denne: http://search.barnesandnoble.com/Same-Sex-Unions-In-Premodern-Europe/John-Eastburn-Boswell/e/9780679751649

Kapitalismus said...

anonym - det må være en stor grad av nidkjærhet som gjør at du mener homofile ekteskap ødelegger for heterofile, utover tanken om at du "ikke liker" ideen om homofile ekteskap, men utover det så ødelegger det jo ikke på noen som helst måte hetrofiles ekteskap eller muligheter til selvrealisering.

Når det gjelder relasjonen til barn. Det kunne fortjent en egen bloggpost.

Det viktigste er at barn har trygge omsorgspersoner. De aller fleste tilfeller vil det være mor og far. Og kan godt hende at samfunnet bør særskilt legge til rette for hetrofile, fremfor homofile hva gjelder adopsjon. Men i noen tilfeller så vil jo valget være mellom dårlige hetrofile og "gode" og trygge homofile foreldre, og derfor støtter jeg loven om at homofile har rett til å bli vurdert som foreldre.

Hva gjelder kunstig befruktning så er jeg litt mer i tvil. Det vil si at jeg mener absolutt ikke dette er noe det offentlig på noen som helst måte burde betale for. Men å forby det? Nei, det tror jeg ikke på. Man kan ikke kvalitetssikre hvem som blir foreldre, det man derimot kan gjøre er å frata foreldre omsorgsretten, dersom de svikter denne. Og det er vel den beste måten også å organisere veien videre.