Monday, June 15, 2009

There`s never been anything false about hope

Det er alltid en fare, ikke så rent liten heller, for å bytte ut realiteter med ønsketenkning når man betrakter politikk i sin alminnelighet – og får jeg legge til - Barack Obama i særdeleshet.

Jeg må ærlig innrømme at jeg syntes talen "A new beginning" i Kairo var en glitrende tale og en helt nødvendig tilnærming etter åtte år med George Bush jr.




Obama henvendte seg først og fremst til muslimer flest, ikke de politiske regimene, hvorpå han vektla de positive aspektene ved religion, felles interessene og betydningen av gjensidig avhengighet i forholdet mellom vesten og islam.
Kritikere av talen, deriblant Eirik Stenhoff på Minerva, omtalte talen som ”nyttesløs og naiv oppfordring til dialog”. Stenhoff er ikke uten poenger, men jeg mener han bommer kraftig i sin vurdering av ordenes betydning som sådan.

Retorikk er politikk
Ved å formulere seg slik han gjorde så appellerte Obama til det beste i oss, muslimer så vel som ikke muslimer. Obama innrømte helt riktig at en tale alene, ikke kunne utviske kløften, men i likhet med Presidenten var det etter min mening en utrolig viktig start. Obama kunne selvfølgelig trukket frem de negative aspektene ved islam, etterfulgt av imperative krav om hva muslimer MÅ gjøre for å komme USA og vesten i møte. Det hadde kanskje ikke vært helt urimelig heller, men jeg kan vanskelig se for meg at det på noen som helst måte hadde bidratt positivt i det som er vår tids store utfordring, nemlig å minske avstanden mellom den muslimske og den vestlige verden.

Skal ”vi”, i betydning vi som bor i vesten og essensielt sett har et sekulært (ikke nødvendigvis ateistisk) verdisyn, bidra til å fundamentalt forandre den muslimske verden, så er vi helt avhengig av å få (i mangel på bedre ord) moderate muslimer med oss på laget.

Jeg er enig med hva som tilsynelatende virker å være Steenhoffs politiske etos, at vi i vesten har RETT og politisk islam FEIL. Moralsk er den vestlige styreformen og kulturen overlegen den islamske. Det tror jeg også Obama mener. Jeg tror til og med veldig mange muslimer er enige. Nå kan det helt riktig fremføres mange nyanser om hva islam/islamisme/politisk islam/jihaddisme faktisk ER, men det evinnelige maset om nyanser, skygger altfor ofte for essenser, som i dette tilfellet er vestens kulturelle overlegenhet. Spørsmålet er om en slik vestlige arroganse på noen som helst måte ville bidratt positivt i en transformasjon av regionen.

Obama valgte derfor heller å bruke seg selv og ordenes kraft for å sende en kraftig oppfordring til hver enkelt muslim om nødvendigheten av å bruke sin religion til å utøve positive handlinger, til en progressiv (ny)tolkning av islam. Ved å appellere, argumentere og illustrere fremfor å beordre/true, så ville Obama inspirere den muslimske verden, slik han har inspirert så mange, mange andre i denne verden, til en ny begynnelse, og ære være ham for det!

Samtidig som Obama appellerte til menneskets bedre natur, var Obama krystallklar på nødvendigheten av å bekjempe muslimsk ekstremisme, som AL –Qaida. Han la ikke skjul på at USA har intensjoner om å gjøre alt i sin makt (også militære virkemidler) for å hindre disse gruppene i å skade USA. Poenget var å henstille muslimer flest til å ta avstand og være med i bekjempelsenav ekstremisme, altså bruke religionen konstruktivt heller enn destruktivt.

Det er ikke sikkert at Obama lykkes. Kan også hende at religionen islam i seg selv er problemet, og lite kompatibel med typologien vestlig liberalt demokrati. Jeg tror ikke det er tilfellet. Jeg håper veldig på at det motsatte er tilfelle, og som Obama, etter beste amerikanske tradisjon har uttalt; There`s never been anything false about hope!

Nettopp derfor vil jeg gi USAs president honnør for sin tilnærming, tiden vil vise hvorvidt talen i Kairo bærer frukter, og om en ny begynnelse mellom vesten og den muslimske verden er mulig. Jeg vil helst slippe å tenke på alternativet.


Blogget på Minerva.

PS!
VG melder at det Iranske valget skal etterforskes etter ordre fra vokterrådet. Jeg har min skepsis til grundigheten av en slik utredning. Men det viser muligens at også et totalitært styre som det Iranske prestestyret er nødt til å ta hensyn til "millions of voices calling for change". Til tross for utfallet i Iran, så må man ikke avfeie behovet og nødvendigheten av fremtidshåp. Så også for Iran.

5 comments:

frydonomics said...

Islam er ikke inkompatibelt med demokrati. Demokrati er simpelthen bare flertallstyre, enhver religion eller sivilisasjon er kompatibel med å ha denne innordningen av statsmakten.

Problemet er bare det at de utfordringene som vesten har overfor den islamske verden ikke har noe som helst å gjøre med hvorvidt de har demokrati der nede eller ikke. Det hjelper oss ingenting om de har demokrati dersom de velger leder som Ahmahinajad eller HAMAS. Problemet vårt er politisk islam, og det er et problem for alle som rammes av det uavhengig om de vinner makt gjennom militærkupp eller demokratiske valg. Denne ideologien (politisk islam) vinner tilhørere ved å spille på anti-vestlige og anti-semitiske holdninger. Det er totalt umulig for vesten å vinne noen som helst form for konstruktiv dialog med politisk islam, da politisk islam i sin natur er et anti-vestlig fenomen. Det er også en totalitær styreform på linje med nazismen og kommunismen. Det burde synes rimelig tydelig for de som viser litt interesse for emnet. Jeg vil utfordre Løkke til å finne en stat som har politisk islam som gjeldene styreform som ikke også er et despoti.
Obamas brudd med Bush administrasjonens konfronterende linje kommer ikke til å føre frem. Den eneste vellykkede tilnærmingen vi kan ha til politisk islam er gjennom væpnet makt.

Anonymous said...

Da kjenner du tydeligvis ikke til den sanne Islam er jeg redd T_T

Kapitalismus said...

Legg merke til Aksel, at jeg brukte typologien vestlig liberalt demokrati, som kjennetegnes av noe mer enn flertallstyre.

Mitt poeng var at Obamas linje muligens kan føre til at færre tiltrekkes politisk islam - ihvertfall jihaddismen til Bin Laden, i så fall vil man jo nettopp oppnå å ha flere personer i midtøsten som beveger seg i retning av sekulært liberalt demokrati på bekostning av politisk islam.

Det er ihvertfall verdt et forsøk.

Men "make no mistake", USA og den vestlige verden skal selvsagt ikke sitte på sidelinjen å observere at jihaddister i ymse former planlegger og iverksetter angrep mot vesten, det er også Obama klar på.

Men kanskje, kanskje - vil Obamas tilnærming føre til at man må bombe og skyte litt færre ekstremister - det i seg selv ville være en positiv ting og om ikke annet verdt et forsøk.

frydonomics said...

Problemet er at det Obama driver med er appeasment. Han forsøker å koble militiant Islam av Islam som helhet, og påstår at islam er en fredlig religion med store vitenskapelige bragder uten noen voldelige elementer i seg. Det er ikke tilfellet, den volden man ser spre seg igjennom den muslimske verden er helt tydelig sammenkoblet til en gjennoppstandelse av Islam som religion i midtøsten som frem til 70 tallet var mer eller mindre sekulært.

http://en.wikipedia.org/wiki/Re-Islamisation

Obamas tale kan best samtilles med om en Amerikansk president skulle stelt seg opp på brandenburger tor og hyllet kommunistene for å han sendt den første mannen til verdensrommet.

frydonomics said...

Eller nei forresten! Det var å strekke det litt langt, men jeg er svært skeptisk til måten han ilegger religioner vitenskapelige fremskritt