Mange ting kan sies om invasjonen av Irak. Ingen masseødeleggelsesvåpen, amerikanerne virket skandaløst dårlig forberedt, og en borgerkrig kan synes plausibel.
Likevel vil jeg forsvare frigjøringen av Irak.
USA, verden og ikke minst irakerne selv er best tjent med at Saddamregime ble revet bort.
Brookingsinstitute har utført en meningsmåling der det store flertallet av irakerne selv mener følgene av den amerikansk ledede frigjøringen var verdt prisen for å få bort saddamregime. En stor majoritet av sunniene mener riktignok ikke dette, uten at dette er noen overraskelse.
Videre mener det store flertallet av irakerne at utviklingen av Irak er på rett vei. Det er grunn til bekymring at så mange irakere (over en tredjedel) mener det er legitimt å angripe amerikanske soldater.
Det viktigste fremover er å få stabilisert Irak, få sunniene involverte i den politiske prosessen og gjøre irakerne i stand til å overta den fulle og hele styringen av landet. Irak har blitt et arnested for internasjonale terrorister og islamister med en middelalder ideologi som skremmer. Derfor er det viktig å holde linjen. Intet annet en full seier bør være akseptabelt.
Tuesday, February 28, 2006
Wednesday, February 08, 2006
Valebrokk og ytringsfrihet
Kåre Valebrokk er en mann jeg inntil nylig har hatt dypt respekt for. Ja faktisk har han vært min drømmestatsminister. Men hans feighet i kampen for ytringsfriheten har radikalt endret dette bildet.
Kåre Valebrokk vil ikke vise bildene av Muhammed grunnet frykt for represalier. Nettopp hva fundamentalistene ønsker, gjennom vold og trusler begrense frimodige ytringer de selv føler er krenkende.
Men Valebrokk føler ikke han svikter ytringsfriheten av den grunn. Neida. For TV2 har jo kjempet for ytringsfriheten før, kunne Valebrokk på tirsdagens Tabloid stolt frembringe. Både i Baneheiasaken og retten til å vise flaggbrenning gikk Valebrokk til høyesterett for å få sin vilje.
Og hva risikerte han i disse sakene? Absolutt ingenting! Muligens noen millionerkroner i saksomkostninger, men ingen virkelig offer.
Men ettersom muslimske fundamentalister er voldelig og truer med drap, og liv kan gå tapt, er ikke ytringsfriheten mye verdt for Valebrokk. Men hvem trenger ytringsfrihet når vi har Idol, Frusterte Fruer og annen form for hjernedød underholdning?
Moralen er: Visst ytringsfrihet koster glem det! Hvis ytringsfrihet er gratis og gjerne generere inntekter så ja takk! Men en ting skal Valebrokk ha, han er imotsetning til de fleste andre redaktører dønn ærlig.
Kåre Valebrokk vil ikke vise bildene av Muhammed grunnet frykt for represalier. Nettopp hva fundamentalistene ønsker, gjennom vold og trusler begrense frimodige ytringer de selv føler er krenkende.
Men Valebrokk føler ikke han svikter ytringsfriheten av den grunn. Neida. For TV2 har jo kjempet for ytringsfriheten før, kunne Valebrokk på tirsdagens Tabloid stolt frembringe. Både i Baneheiasaken og retten til å vise flaggbrenning gikk Valebrokk til høyesterett for å få sin vilje.
Og hva risikerte han i disse sakene? Absolutt ingenting! Muligens noen millionerkroner i saksomkostninger, men ingen virkelig offer.
Men ettersom muslimske fundamentalister er voldelig og truer med drap, og liv kan gå tapt, er ikke ytringsfriheten mye verdt for Valebrokk. Men hvem trenger ytringsfrihet når vi har Idol, Frusterte Fruer og annen form for hjernedød underholdning?
Moralen er: Visst ytringsfrihet koster glem det! Hvis ytringsfrihet er gratis og gjerne generere inntekter så ja takk! Men en ting skal Valebrokk ha, han er imotsetning til de fleste andre redaktører dønn ærlig.
Monday, February 06, 2006
Om Toleranse
Den største synden de av oss som ønsker et flerkulturelt, mangfoldig og åpent samfunn begår, er uten tvil å akseptere intoleranse i toleransens navn. Det er i sannhet å legge dørene åpne for rasisme. De siste dagers hendelse kring profeten Muhammed og diverse obskure reaksjoner gir utvilsomt spørsmålet ny aktualitet – Hva innebærer toleranse anno 2006?
Etter å ha publisert Muhammed på denne blogg har jeg fått tildels skarpe tilbakemeldinger om mangel på respekt, gjør det bare for å provosere, ytringsfrihet dreier seg ikke om å tråkke på andres religion osv. Kall meg gjerne etnosentrist og arrogant (hvilket jeg de facto er), men de som hevder dette tar forferdelig feil.
For hva innebærer ytringsfriheten om ikke RETTEN til å såre, krenke, nedverdige og idet hele tatt fortelle folk det de ikke liker å høre? Hvis ikke ytringsfriheten garanterer oss dette, hva skal da ytringsfriheten garantere? God jul og godt nytt år?
Et tolerant samfunn er ikke mulig uten at retten til frimodige ytringer uten frykt for voldelig trusler garanteres absolutt. Vi kan ikke starte dialog hvis vi er redde for å ytre oss.
Jeg er for fri innvandring, som en logisk konsekvens av dette standpunkt følger det at jeg ønsker å tillate så mange muslimer som selv ønsker å komme til dette landet. Jeg støtter deres rett til å bygge moskeer, ikle seg religiøse symboler, inkludert hijab. Jeg ønsker å garantere deres rett til å starte religiøse skoler, starte trossamfunn og på andre måter uttrykke seg på religiøst grunnlag, deriblant retten til å diskriminere homofile, promiskuøs livsstil etc. Dette vil jeg gjøre uforbeholdent, uansett hvor irrasjonelt og krenkende jeg personlig måtte finne denne praksis.
På samme måte må alle muslimer finne seg i atheisters, tegnere, journalister rett til å stille kritiske spm ved islam, ved profeten Muhammed, ved Allah og ved koranen. Deriblant karrikere tegninger av Muhammed.
I toleransens navn er muslimer nødt til å godta at det karikeres, latterliggjøres og krenkes. De har rett til å ta til motmæle gjennom ytringer, demonstrasjoner ja til og med flaggbrenninger, men ikke gjennom voldelig trusler.
Men, spør den opprørte kulturrelativist seg selv, er dette noen god måte å starte dialog på? Bidrar ikke slike tegninger til å forverre situasjonen?
Det er legitime spørsmål.
Å tilstadighet krenke hverandre (selv om det er lov) er ikke den beste måten å føre dialog på. Men man må vite at man har retten til å krenke hvis det i det hele tatt skal kunne iverksettes en dialog. For å bruke en floskel: Retten til å krenke er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for dialog, dette fordi man kan aldri starte dialog på bakgrunn av frykt.
Når vi, dvs du, jeg og andre skal føre dialog med muslimer, kristne eller hvem det måtte være, så må vi gjøre det gjennom å respektere hverandre, det innebærer ikke nødvendigvis å respektere hverandres tro, evt gudeløshet. I samfunnsdebatten og det sivile samfunn vil vi ha ulik innfallsvinkel enten dette gjelder skatt, skole, offentlig sektor, innvandringspolitikk eller på andre områder. Jeg kan gjerne være enig i et standpunkt som en muslim inntar, selv om jeg ikke er enig i bakgrunnen for standpunktet. Men i et åpent tolerant samfunn er atheister og religiøse nødt til å innfinne seg med å være enig om å være uenig, å la det bli med det.
Et tolerant samfunn må av nødvendighet innebære retten til å krenke andre, simpelthen fordi hva som oppfattes krenkende er fullt og helt subjektivt. Det vil selvsagt være slik at noen, for å ikke si mange vil oppfatte bestemte ting som mer krenkende enn andre, men det forandrer ikke det grunnleggende forhold at hva som oppfattes krenkende er og forblir personlig.
La meg utdype.
Skal kristne ha retten til å krenke homofile ved å påpeke at homofile i henhold til bibelen ikke lever slik Gud vil at de skal leve, det samme spm kan forsåvidt stilles muslimer? Skal muslimer ha rett til å predikere sin religiøse tro selv når atheister finner dette støtende? Skal kvinner måtte ta på seg slør fordi noen muslimer finner det krenkende at de ikke har?
Skal vi ha retten til å omtale Carl I. Hagen som facsist, selv om Carl Ivar utvilsomt vil oppfatte dette som krenkende? Listen er lang, og poenget klart. Krenkelseargumentet er ubrukelig og således ugyldig. Det eneste begrensning på ytringsfriheten er ytringer som oppfordrer til fysisk vold eller drap. Og når dette de facto og således de jure, må domstolene til enhver tid avgjøre.
Frie ytringer er en forutsetning for et tolerant samfunn, inkludert RETTEN til å krenke. De som hevder det motsatte har dessverre ikke forstått verdien av verken ytringsfrihet eller toleranse.
”If you are not ready to defend civilisation with force, then be ready to accept barbarism” Thomas Sowell
Etter å ha publisert Muhammed på denne blogg har jeg fått tildels skarpe tilbakemeldinger om mangel på respekt, gjør det bare for å provosere, ytringsfrihet dreier seg ikke om å tråkke på andres religion osv. Kall meg gjerne etnosentrist og arrogant (hvilket jeg de facto er), men de som hevder dette tar forferdelig feil.
For hva innebærer ytringsfriheten om ikke RETTEN til å såre, krenke, nedverdige og idet hele tatt fortelle folk det de ikke liker å høre? Hvis ikke ytringsfriheten garanterer oss dette, hva skal da ytringsfriheten garantere? God jul og godt nytt år?
Et tolerant samfunn er ikke mulig uten at retten til frimodige ytringer uten frykt for voldelig trusler garanteres absolutt. Vi kan ikke starte dialog hvis vi er redde for å ytre oss.
Jeg er for fri innvandring, som en logisk konsekvens av dette standpunkt følger det at jeg ønsker å tillate så mange muslimer som selv ønsker å komme til dette landet. Jeg støtter deres rett til å bygge moskeer, ikle seg religiøse symboler, inkludert hijab. Jeg ønsker å garantere deres rett til å starte religiøse skoler, starte trossamfunn og på andre måter uttrykke seg på religiøst grunnlag, deriblant retten til å diskriminere homofile, promiskuøs livsstil etc. Dette vil jeg gjøre uforbeholdent, uansett hvor irrasjonelt og krenkende jeg personlig måtte finne denne praksis.
På samme måte må alle muslimer finne seg i atheisters, tegnere, journalister rett til å stille kritiske spm ved islam, ved profeten Muhammed, ved Allah og ved koranen. Deriblant karrikere tegninger av Muhammed.
I toleransens navn er muslimer nødt til å godta at det karikeres, latterliggjøres og krenkes. De har rett til å ta til motmæle gjennom ytringer, demonstrasjoner ja til og med flaggbrenninger, men ikke gjennom voldelig trusler.
Men, spør den opprørte kulturrelativist seg selv, er dette noen god måte å starte dialog på? Bidrar ikke slike tegninger til å forverre situasjonen?
Det er legitime spørsmål.
Å tilstadighet krenke hverandre (selv om det er lov) er ikke den beste måten å føre dialog på. Men man må vite at man har retten til å krenke hvis det i det hele tatt skal kunne iverksettes en dialog. For å bruke en floskel: Retten til å krenke er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for dialog, dette fordi man kan aldri starte dialog på bakgrunn av frykt.
Når vi, dvs du, jeg og andre skal føre dialog med muslimer, kristne eller hvem det måtte være, så må vi gjøre det gjennom å respektere hverandre, det innebærer ikke nødvendigvis å respektere hverandres tro, evt gudeløshet. I samfunnsdebatten og det sivile samfunn vil vi ha ulik innfallsvinkel enten dette gjelder skatt, skole, offentlig sektor, innvandringspolitikk eller på andre områder. Jeg kan gjerne være enig i et standpunkt som en muslim inntar, selv om jeg ikke er enig i bakgrunnen for standpunktet. Men i et åpent tolerant samfunn er atheister og religiøse nødt til å innfinne seg med å være enig om å være uenig, å la det bli med det.
Et tolerant samfunn må av nødvendighet innebære retten til å krenke andre, simpelthen fordi hva som oppfattes krenkende er fullt og helt subjektivt. Det vil selvsagt være slik at noen, for å ikke si mange vil oppfatte bestemte ting som mer krenkende enn andre, men det forandrer ikke det grunnleggende forhold at hva som oppfattes krenkende er og forblir personlig.
La meg utdype.
Skal kristne ha retten til å krenke homofile ved å påpeke at homofile i henhold til bibelen ikke lever slik Gud vil at de skal leve, det samme spm kan forsåvidt stilles muslimer? Skal muslimer ha rett til å predikere sin religiøse tro selv når atheister finner dette støtende? Skal kvinner måtte ta på seg slør fordi noen muslimer finner det krenkende at de ikke har?
Skal vi ha retten til å omtale Carl I. Hagen som facsist, selv om Carl Ivar utvilsomt vil oppfatte dette som krenkende? Listen er lang, og poenget klart. Krenkelseargumentet er ubrukelig og således ugyldig. Det eneste begrensning på ytringsfriheten er ytringer som oppfordrer til fysisk vold eller drap. Og når dette de facto og således de jure, må domstolene til enhver tid avgjøre.
Frie ytringer er en forutsetning for et tolerant samfunn, inkludert RETTEN til å krenke. De som hevder det motsatte har dessverre ikke forstått verdien av verken ytringsfrihet eller toleranse.
”If you are not ready to defend civilisation with force, then be ready to accept barbarism” Thomas Sowell
Friday, February 03, 2006
LEVE YTRINGSFRIHETEN!!!!!!
"Liberty is the right to tell people what they do not want to hear"
George Orwell
Da var Eirik Løkke alias "Kapitalismus" igang med egen blogg!
Skulle startet for lenge siden, men min inkompetanse på det tekniske området har virket avskrekkende. MEN trusselen fra islamofacistene mot frie ytringer har akselrert bloggprosessen. Hjertelig takk til Haakon Thuestad for god hjelp.
En bedre start enn offentliggjøring av Muhammed kunne neppe avstedkommet. I sympati med alle dem som opp gjennom historien har måttet betale en stor pris for sine meninger, ytringer og handlinger, sist ute Jyllandsposten, så vil jeg benytte anledningen til slå et slag for ytringsfriheten.
Mange mennesker har måttet betale en stor pris for sine frimodige ytringer, dersom disse ofrene ikke skal være forgjeves så må vi ikke bli skremt fra å ytre det vi mener.
Blogging i likhet med all form for kommunikasjon muliggjørs kun gjennom ytringsfrihet. Uten denne rett, ingen sivilisasjon.
Derfor benytter jeg meg av den naturgitte (for dem som tror gudegitte) RETTEN til å ytre meg slik jeg finner det hensiktsmessig. Derfor publisering av Muhammed.
Subscribe to:
Posts (Atom)