Tuesday, April 28, 2009

Nina Karin Monsen fortjener ingen pris

Institusjonen Fritt Ords pristildeling til Nina Karin Monsen har ikke overraskende skapt debatt. Selv er jeg, imotsetning til mitt sedvanlige selvsikre jeg, litt usikker på hva jeg mener om saken. Man må iallefall holde tungen rett i munnen når man sorterer de ulike aspektene ved denne saken.

Når det gjelder Nina Karin Monsen så har jeg egentlig aldri helt forstått hva som er hennes prosjekt - i den grad hun har noen. Jeg hørte på henne for noen år siden på Studentersamfunnet i Bergen, da hun snakket om "Skam". Det er kanskje det mest sammenhengende vrøvlet jeg noensinne har hørt. Totalt uten substans og komplett umulig å skjønne hva hun egentlig prøvde å si.

For noen år siden publiserte Monsen en kronikk i Aftenposten om Den Prostituertes skam - igjen var det svært vanskelig å forstå hva hun egentlig prøver å formidle. Les selv her.
Bloggeren Hjorthen (en av de morsomste og beste bloggerne i Norge) traff virkelig spikeren på hode med sin fantastiske kronikkparodi - Filosofen og kronikkskribentens skam!

Det er uklart for meg hvorvidt dette har vært en av årsakene til at Fritt Ord har valgt å tildele henne en pris, eller om det ikke har hatt noen nevneverdig negativ betydning. Mulig det bare var dårlige kandidater til årets pris, ikke vet jeg.

Homohets
Nina Karin Monsen har noen bedre poenger når det gjelder motstanden mot den nye ekteskapsloven, også her rabler hun mye tøv. Men innimellom alt tøvet, så finnes det et korn av legitime poenger. Blant annet at staten ved den nye ekteskapsloven tar mer hensyn til voksne enn barn, og at staten nå har fratatt barns rett til begge foreldre. Jeg er ikke så sikker på om jeg er enig i det, men det er ihvertfall et legitimt standpunkt. Problemet er at hun ikke stopper her, men fortsetter sine mer eller mindre gjennomtenkte (Fritt ord kaller dem reflekterte) utspill mot homofile, og sammenligner deres ønske om barn med nazistisk tenkning om rasehygiene m.m.

Dette er en form for vulgærretorikk som knapt burde belønnes med noen pris. At hun har fått tåle mye motbør og personlig kostnader for den type utspill burde knapt overraske, at Fritt Ord legger vekt på at hun har måtte tåle personlig omkostninger for sine ytringer. Selvfølgelig er det over streken å påpeke at det har også Tore Tvedt måtte tåle - uten at han har blitt belønnet med noen pris av den grunn.

Spørsmålet er om han kan tildele noen en ytringsfrihets pris uten å legitimere innholdet på samme tid? Det er mulig man kan det, men det er svært vanskelig å foreta den distinksjonen jf Tore Tvedt sammenligningen. Mulig det er enklere/bedre kriterie å si at noen pågrunn av sine meningers innhold, uansett deres bruk av ytringsfrihet og påfølgende omkostninger som persona non grata, ikke vil kunne motta noen pris som følge av direkte/indirekte legitimering av personens meninger.

Om ikke Fritt Ord juryen selv vil innrømme det, så tror jeg de opererer etter dette kriteriet - og det er etter min mening helt greit.

Nina Karin Monsen var åpenbart innenfor grensen av hva Fritt Ord følte de kunne godta av meninger, og siden hennes meninger har medført personlige omkostninger så er det tydeligvis nok for juryen til å tildele henne en pris.

Jeg ville nok av de overnevnte grunner ikke tildelt henne noen pris. Nina Karin Monsen har mest av alt fremstått som en byorginal, et komisk innslag på kultur/debattsidene. Og selv om de mer prinsippielle sidene ved den nye ekteskapsloven absolutt kunne fortjent mer debatt, så kunne det fint latt seg gjøre uten å belønne Nina Karin Monsen med noen pris.

Jeg håper for all del at hun ikke får noen martyrstatus når hun mottar prisen, og at færrest mulig gidder å møte opp for å gi henne oppmerksomhet.

Thursday, April 23, 2009

Er Brustad machocist?

Hvor skal man begynne begynne? Hva skal man si?

Jeg tror aldri jeg har vært vitne til liknende medieshow som Kjell Inge Røkke leverte onsdags formiddag. Det aller meste er allerede skrevet i denne saken, jeg skal bare få knytte noen kommentarer til kommentarene.

Det var ganske tydelig at Røkke var forbanna. Veldig tydelig. Og spesielt på Brustad, og i den grad opplysningene medfører riktighet så bør Brustads politiske fremtid være stein dø. Nesten enda mer spesielt enn Røkkes performance, var Brustads kommentar i etterkant. Næringsministeren ble bortimot voldtatt offentlig - og svarte at dette "var å anse som konstruktivt..." Det høres unektelig ut som om Brustad bærer i seg aldri så lite machocisme.

Røkke og omdømme
Jeg er usikker på hvor mye av Røkkes fremtoning som var oppriktig - personlig tror jeg det var en hel del. Ikke dermed sagt at ikke det var en god del forberedt kynisme og strategi i fremstillingen. Det er heller ingen tvil om at Røkkes image er skadet etter denne saken, samtidig tror jeg imotsetning til mange av disse såkalte PR-ekspertene at Røkke styrket sitt omdømme blant det norske folk etter opptreden, selv om flere medier etter beste evne forsøker å bruke PR-eksperter for å gjøre deres karakteristikker av Røkke til selvoppfyllende - jeg tror ikke de lykkes.

Jeg tror mye av omdømme til Røkke knyttes til hva som objektivt sett viser seg å være riktig iforhold til prissetting, gjeld og juridisk grunnlag. Røkke har til de grader bundet seg til masten, tiden vil seg om grunnlaget holder vann.

Hva gjelder de andre og langt på vei viktigere spørsmålene - de industrielle og politiske så er vel denne saken et skoleeksempel på hvorfor staten ikke bør involvere seg i næringslivet, både av hensyn til inkompetanse og rolleblanding.

Det er kort tid igjen til valget, det er sannsynligvis den eneste grunnen til at Sylvia Brustad fremdeles er statsråd. Forøvrig ville den mest fornuftige næringspolitikken være å legge ned hele næringsdepartementet slik at vi hadde sluppet mer av den "aktive næringspolitikken".

Tuesday, April 21, 2009

Hyggelig hilsen fra APs landsmøte :)

Hvorvidt det var gleden over vedtaket om utsettelse av oljeboring i Lofoten som utløste hilsetrangen vites ikke, mulig det var en freudiansk glipp fra "Fru kulturminister" Til Gro Harlem FØRER, unnskyld Brundtland...

Anyway, til lykke med 70-årsdagen og landsmøte.

Monday, April 20, 2009

Martin Wolfs viktigste oppsummering av finanskrisen

"no profit-seeking private institution can remain too big to fail. That is not capitalism, but socialism. That is one of the points on which the right and the left agree. They are right. Bankruptcy – and so losses for unsecured creditors – must be a part of any durable solution. Without that change, the resolution of this crisis can only be the harbinger of the next"

Martin Wolf i Financial Times (via Johan Norberg).

Thursday, April 16, 2009

Obamas Cubapolitikk et skritt i riktig retning

Barack Obama varslet mandag endringer i USAs politikk overfor Cuba ved å gjøre det enklere for amerikanere (med tilknytning til øyen) å reise og sende penger til Cuba. Det er et stort skritt i riktig retning.

I den grad målsetningen for tidligere amerikanske administrasjoner har vært et regimeskifte på Cuba har den amerikanske blokaden virket mot sin hensikt. Heller enn å svekke Castroregimet har handelshindringene bidratt til å styrke regimet på bekostning av borgerne (Det er forøvrig komisk å høre Castroklakørene i Norge skylde på handelshindringer når det gjelder årsaken til Cubas elendighet – det tilhører sjeldenhetene at den ekstreme venstresiden omfavner frihandel. Mer om det en annen gang).

Jeg har i grunnen aldri skjønt rasjonale bak amerikanernes boikott av Cuba. Selvfølgelig er blokaden i vesentlig grad symbolsk, og det er mulig amerikanske politikere finner mening i å sende ”tøffe signaler” til Castroregimet, men politiske resultater kan boikotten vanskelig sies å ha generert. For i likhet med andre diktatur er det folket som taper, mens regime styrker seg. Likheten med Burma (som jeg har blogget om før) er slående.

Skal man forandre uønskede regimer (og det finnes det jo gode grunner for) er det for det første en avgjørende faktor at folket faktisk ønsker forandringer. Det er det all grunn til å tro at cubanere flest ønsker. Videre er det helt avgjørende å styrke det cubanske sivile samfunn, slik at regimets grep økonomisk, informasjonsmessig og politisk svekkes. Det gjør man ikke ved å boikotte samfunnet; tvert imot burde man få inn så mye informasjon, varer, tjenester og kapital som overhodet mulig. Slik og bare slik vil man kunne bygge og organisere en levedyktig opposisjon med folkelig legitimitet.

Cuba og cubanere skulle ha de beste forutsetninger for å begynne en transformasjon fra en sosialistisk planøkonomi til en demokratisk markedsøkonomi. Befolkningen høyt utdannet og hardtarbeidende. Forhåpentligvis vil President Obamas endringer være første skritt på veien til et friere og mer demokratisk Cuba. Landets hardt prøvede befolkning fortjener intet mindre.

Publisert på Minerva

Tuesday, April 14, 2009

Fantastisk påsketur på Hardangervidda 2009

Fredag 10. april ca kvart over fem på ettermiddagen nådde jeg Vassdalen innerst i Røldal og hadde nok engang brukt påsken på å krysse Hardangervidda. Turen startet tirsdag 7. april fra Finse, 14 mil nordøst for Røldal. Opprinnelig var planen å gå til Haukeliseter, men diverse omstendigheter førte til at Røldal noen mil vest ble siste destinasjon. En stor takk til gode venner som bidro til at turen ble en rikere opplevelse!


Å krysse Hardangervidda på ski (og til fots på sommeren) er en meget spesiell opplevelse og er en av de tingene man absolutt bør gjøre i løpet av livet sitt. Jeg har gjort det ved flere anledninger, ikke alle har vært like suksessfulle, sågar har jeg måttet avbryte turer pågrunn av uheldige omstendigheter. I 2003 gikk jeg fra Finse til Rjukan (ca 18 mil) og endte opp med å bli snøblind. Det var slett ingen god opplevelse, like fullt har turene på Hardangervidda enten jeg har benyttet telt eller turisthytter, blitt et årlig høydepunkt. Det er mental balsam, hvor man (i hvert fall gjør jeg det) evner å friggjøre seg fra alt man skulle ha gjort, til fordel for forblåste vidder.

Turisthyttene og merking i form av kvister fra hytte til hytte, gjør det svært brukervennlig å benytte seg av Hardangervidda, selv for personer med begrenset kart og kompass erfaring. Følelsen man får av å gå 6-7 timer på ski til dagen er selvfølgelig vanskelig å beskrive, men inntrykkene som sitter igjen er uforglemmelig. Årets tur på godt og vondt (mest godt) var intet unntak!

Forberedelser er naturligvis svært viktige, utstyret må være i orden, samtidig er det en stor fordel å pakke minimalistisk. Det er kanskje dette som skiller de erfarne fra de mindre erfarne, for man skal tross alt dra med seg sekken 3 mil til dagen i varierende løype og værforhold. Sistnevnte er opplagt en stor x-faktor. Man kan vanskelig gjøre noe med været, men man kan forberede seg på vanskelig vær. Videre følgere det selvsagt andre utfordringer. Utstyr er allerede nevnt. Min gode venn Petter hadde mot mitt råd, valgt å ta med reservestaver, det skal jeg være særs glad for ettersom jeg knakk mine staver andre dagen og nøt godt av reservestaver (som for øvrig ble ødelagt siste dag…).

Samme dag på vei fra Dyranut til Sandhaug opplevde vi å få et forferdelig uvær med snø og stivkulling rett i fleisen, hvor vi så vidt hadde sikt. Dette var på kanten av det forsvarlige, attpåtil kladdet skiene mine noe for jævlig (unnskyld uttrykket). Noe som gjorde at det var som å gå på truger i nesten 3 mil. Det er kanskje den mest utfordrende skituren jeg har hatt. Petter (som gikk sammen med en annen, slik at vi aldri gikk alene) valgte å grave seg ned i tide og ble hentet av skuter på kvelden. Opplevelsen av å komme frem etter en slik påkjenning, etterfulgt av en treretters middag på turisthytte med noe attåt er rett og slett ubeskrivelig! Det var nesten (les: nesten) verdt opplevelsen alene.

Været og utstyret var en ting, mine største demoner var gnagsår på plasser du helst ikke vil ha det. Og disse verket så ille at jeg neste dag hadde bestemt meg for å avbryte turen halvveis. Men det er noe med egoet, kall det gjerne stoltheten/prestisjen (andre ord er stahet/dumskap) som gjorde at jeg endte med å gå videre sør. Smertefullt ja – men med Lance Armstrong sine ord – smerte er midlertidig - ære varer evig. I hvert fall hvis du ikke er dopet.


Og det er magisk hva litt bandasje, compeed og sportstape kan bidra med. Det hjalp i hvert fall meg de to siste dagene slik at jeg kunne komme om ikke helskinnet, så i hvert fall frem til Røldal langfredag. Man trenger ikke mye fantasi for å skjønne at det var en herlig følelse. Riktignok dyktig sliten og nummen i hele kroppen, men like fullt er det en fantastisk følelse å vite at man er ferdig med å krysse norges største nasjonalpark.

I ettertid sitter man igjen med gode minner og ikke minst vissheten om at dette var ei siste gang at hardangervidda ble krysset for mitt vedkommende.

Monday, April 06, 2009

NATO, Fogh Rasmussen og Påske

Denne helgen ble Anders Fogh Rasmussen valgt til ny generalsekretær i NATO under organisasjonens 60 års-jubileum. Jeg synes valget er meget bra, og har ved tidligere anledninger uttrykt min begeistring for den tidligere danske statsministeren. En mer spennende diskusjonen er fremtiden til NATO og hvilken, om noen rolle NATO burde ha i globale spørsmål.

Jeg er ikke så sikker på om NATO er svaret i det 21.århundre, og skal komme utfyllende tilbake over påske.

Men nå om 8 timer setter jeg meg på toget fra Oslo til Finse for å gå på ski over Hardangervidda. Fra Finse til Haukeli ca 14o km. Ingenting er som en påske på vidda :)

God ferie!

Wednesday, April 01, 2009

Høyre åpner pengesekken. Nå skal det brukes oljepenger

Høyre er lei av å bli kalt gjerrige. Og det er åpenbart at ansvarlighetslinjen hva gjelder bruk av oljepenger heller ikke har gitt resultater på meningsmålingene, bare se på FRP.

Derfor skal Høyre nå gå vekk fra ansvarlighetslinjen og begynne å bruke penger. MYE PENGER. Dette bekrefter sentrale kilder i partiet. - Vi gjør det ikke spesielt bra på meningsmålingene om dagen. Derfor er det på tide å ta nye grep. Å bruke mye mer penger på alle gode formål er noe vi tror kan bidra til å snu de negative meningsmålingene, sier en høyt plassert kilde i partiet til Aftenposten (ikke på nett).

Ikke bare skal Høyre bruke mer penger, partiet skal ta opp lån fra utlandet, med sikkerhet i fremtidige oljeinntekter for å få rask tilgang til mye kaptial, slik at alle god formål som trenger offentlige bevilgninger får penger. Det skal selvfølgelig ikke stå på penger!

Høyres nye slagordet frem mot valget er "Når oljepengene i kisten klinger - meningsmålinger over 30 % springer"

Først over påske vil vi se hvorvidt effekten av Høyres nye slagplan vil gi de ønskede effekter. Kan hende Høyre for å bygge troverdighet må åpne pengesekken enda mer for å krype oppover på meningsmålingene.