Friday, February 25, 2011

To diktatorer

Det pågående opprøret i Libya som er en del av en større omveltning i Midtøsten (kall det gjerne revolusjon) har støtte fra mesteparten av verden. Modige demonstranter er på vei til Tripoli for å kaste "Oberst" Gaddafi, mens diktatoren selv ikke har noen skrupler med å myrde sin egen befolkning. Mens altså resten av verden (for det meste) støtter opprøret, velger Hugo Chavez å gå ut med full støtte til Gaddafi. Det er kanskje mindre overrasskende med hensyn til Chavez sin hyllest av det politiske system i Hvite-Russland og sin allianse med Iran.

Det er lov å håpe, men jeg tror ikke det får noen innvirkning på Chavez sine støttespillere i Norge SV og Manifest. Chavez er jo tross alt bare Sør-Amerikas svar på Einar Gerhardsen.

Sunday, February 06, 2011

We owe him our liberty

Overskriften tilhører Lech Walesa og er tilegnet Ronald Wilson Reagan som ble USAs 40.president. Idag søndag er det 100 år siden han ble født.


Det skulle neppe kom som noen overraskelse at denne blogger er over gjennomsnittet begeistret for Ronald Reagan - Ikonet, presidenten, personen og mannen som historien tillott å være president når den kaldekrigen ble avsluttet. Minervas Jan Arild Snoen har i et oppsummerende innlegg drøftet arven til Ronald Reagan. Den er ikke plettfri - men det store bildet er overveiende positiv for USAs 40.president som nøt uvanlig stor popularitet da han gikk av.

Det er særlig to ting jeg finner tiltalende ved Ronald Reagan som person. Hans ukuelige optimisme og hans ideologiske prinsippfasthet - evnen til å inspirere vil alltid bære med den tidligere Hollywoodskuespilleren.

For Ronald Reagan var Sovjetunionen "The evil empire" - et uttrykk som skapte moralsk harme blant venstreintellektuelle i Europa - men var ingen overdrivelse. Vitnesbyrdene til tidligere dissidenter i Øst-Europa, blant annet Lech Walesa, er tydelig i sin takknemlighet til Reagans moralske tydelighet. For å gi et eksempel. Det er ingen hemmelighet at Reagan under talen ved Brandenburger i 1987 møtte stor motstand blant sine rådgivere hva gjaldt setningen "Tear Down this wall" - og hadde i utgangspunktet akseptert å stryke setningen fra manus. Som sikkert de fleste interesserte fikk med seg - den ble uttalt i all sin kraft, med påfølgende klart budskap til Gorbatsjov. Sovjetunionen ville ha falt før eller senere, men jeg er overbevist om at Reagans politikk bidro til å fremskynde fallet.

Selv om Reagan for mange på den politiske høyresiden fremdeles står som et skinnende forbilde er det viktig å ha med seg at enhver person opererer i en gitt kontekst under bestemte politiske forutsetninger. Med andre ord de politiske utfordringene som Reagan sto overfor er ikke de samme 30 år senere. Det burde være særlig viktig for GOP-kandidater å forstå. I det miljøet bæres det preg av manglende nyanser med hensyn til hva Reagan faktisk fikk gjennomført som manifesterer seg om ikke i, så på grensen til politisk handlingslammelse. Det sagt - dagen i dag markerer vi i respekt og takknemlighet for "The Gippers" virke.

Mannen som ble født inn i fattigdom som sønn av en alkoholisert skoselger, men for alltid er skrevet inn i historien - ikke bare i USA, men verden forøvrig.    

Wednesday, February 02, 2011

Hvorfor Norge på mange områder er bedre enn USA

Helga Pedersen fortsetter å spille rollen som papegøye på speed. Denne gangen raser Arbeiderpartiets parlamentariske leder over Siv Jensens uttalelser om Norge i utlandet. Den substansielle diskusjonen dreier seg om hvilket skattetrykk vi har i Norge, hvor mye av lønnsinntekten du betaler i skatt (og avgifter). Ifølge Finansdepartementet ligger tallene tett opp til 40 %, mens Siv Jensen omtaler nivået som rundt 70-75 prosent, da med henvisning til såkalt effektiv marginalskatt (som er skatt på siste krone). Som det fremgår av VG-artikkelen er beregningen Jensen omtaler særs teoretisk og neppe representativ. Hvilke indirekte skatter du betaler avhenger veldig av forbruk (bensin, alkhol m.m - som er sterkt avgiftsbelagt i Norge). Det kan hende at Siv Jensen har sitt på det rene, men det er som Helga Pedersen sier, knapt et godt bilde FRP-lederen fremstiller av Norge i intervjuet med Reason.

Det leder meg over på det underliggende spørsmålet om Norge vs USA. Langt de fleste amerikanerne tror Norge er betydelig mer sosialistisk enn hva tilfelle er, samtidig som langt de fleste nordmenn tror USA er langt mer frimarkedsorientert enn hva tilfelle er. Sånn sett bidrar Siv Jensen til å opprettholde myten i sitt intervju. På mange områder er Norge mer liberalt (i klassisk europeisk forstand) og businessvennlig enn USA.

Norge har til tross for at den er alftor stor, en veldig effektiv offentlig sektor, betydelig mer effektiv enn USA. Vi har et enklere reguleringsregime, færre lover og mer strømlinjeformet system. Vi har et flatere og enklere (taxcode) skattesystem. Vi har en av verdens åpneste økonomier og sterk beskyttelse av privat eiendom. Hvis vi i tillegg legger til at vi er en liten nasjon, homogen kultur og fremdeles innehaver av protestantisk etikk (dog er disse under press) - så forklarer dette mye av årsaken, mye mer enn vår omfattende velferdsstat, hvorfor Norge er et av verdens beste land å bo i og slettes ikke et land det er ille å drive business i.

Det sagt - det er ingen grunn til at det ikke skulle bli bedre. Lavere skatt, mindre offentlig sektor, mer privat ansvar er politikk jeg gjerne ser innført i Norge, men det må naturligvis ta utgangspunkt i en debatt som forholder seg til virkeligheten.

PS! For sammenligning av USA og Norge i tall - er SSB og National Census Bureau gode nettsteder. Samt OECDs oversikt.