Sunday, December 31, 2006
ADJØ LIBERALISME?
I disse dager domineres tradisjonen tro offentligheten av de årlige oppsummeringer, ettersom måneden er desember, og året snart omme. Kapialismus er intet unntak. Når det herrens år 2006 skal oppsummeres er det utvilsomt mye å velge mellom. Det var i 2006 denne blogg fikk sin fødsel gjennom publiseringen av ”profeten Muhammed”, og i så måte et aldri så lite slag for ytringsfriheten. 2006 var videre året Kapitalismus fikk jobbe på Stortinget og ble forelsket i Oslo by.
Når overskriften likevel lyder Adjø Liberalisme? så er det fordi undertegnede i lengre tid, og stadig mer det siste året har vært i en politisk reise hvis utfall enda er uvisst. Jo da, jeg kaller meg enda liberal, de som har fulgt bloggen det siste året, og de mange innleggene av politisk karakter, vil lett kunne se en rød, for å ikke si en ”blå” tråd. Like fullt må jeg stille meg selv (og for så vidt alle andre) spørsmålet om min politiske orientering fremdeles kan beskrives som liberalistisk.
Oppdagelsen av Ayn Rand, Robert Nozick – for ikke å glemme Fridrich Hayek og Milton Friedman har utvilsomt preget, ja på mange måter formet undertegnedes politiske overbevisninger, om enn ikke hjernevasket. Likevel, inspirert som jeg er av de nevnte personer dreiet min tidligere politiske dagsorden seg om kampen mot velferdsstaten til fordel for den absolutte nattvekterstaten. Men Kapitalismus sitt politiske prosjekt har med tiden forandret seg. Ikke bare finner Kapitalismus Nozicks tidlige beskrivelse av staten, og Ayn Rands fremstilling av paradis som politisk urealistisk, jeg er ikke (om jeg noen gang egentlige har vært) tilhenger av en slik politisk organisering av samfunnet.
Hva er så Kapitalismus sitt store politiske prosjekt ved utgangen av 2006? Og er dette prosjekt overhodet kompatibelt med liberalismen?
Til det er det vel å svare tja.
Den liberale ryggmarksrefleksen sitter enda. Kapitalismus er fremdeles av den oppfatning at de fleste problemer løses ved mer konkurranse (akkurat som Trond Giske), mer privatisering, mer frihet, mer ansvar og mindre skatt. Dog har det med tiden blitt en hel del unntak, så mange at liberalismebegrepet muligens ikke lenger er en adekvat beskrivelse for mitt politiske prosjektet.
Kapitalismus anno 2006 mener det offentlige har et ansvar for ikke bare å dekke militær, politi og offentlig administrasjon, men et ansvar utover nattvekterstaten, deriblant skole, utdanning, helse – ja til og med kultur! Med andre ord har jeg konsolidert meg med velferdsstaten. Riktignok vesentlig slankere enn dagens utgave. Med ordene til Ronald Reagan: The purpose of the welfare state should be as far as possible to eliminate the need of its own existence.
Hva så med utjevningspolitikk? Tja skeptisk.
Fattigdomsbekjempelse er jeg absolutt med på, deriblant målrettede tiltak finansiert av det offentlige. Godt mulig noen vil kalle det utjevningspolitikk, helt greit for meg.
På det globale området er det åpenbart at man må iverksette målrettede tiltak med hensyn til å utrydde ekstrem fattigdom. Selvsagt må det ligge en frihandelspolitikk i bunn, men det er mer enn urimelig å påstå at ekstremt fattige i verden bærer største delen av dette ansvaret selv.
Det er dokumentert hinsides enhver rimelig tvil at bistandspolitikken de siste 50 årene stort sett har vært en fiasko. Dette til tross, dårlige bistandsprosjekt bør ikke være et argument for ikke å bruke penger på nyttige bistandsprosjekt, slik som f. eks vaksineprogrammet, ergo ”trade and aid”.
Det kanskje viktigste ved min pågående politiske reise er ikke sakene som sådan, men at innfallsvinkelen har forandret seg. Borte er det ensidige fokus på negative rettigheter. Snarere er det en hel rekke faktorer som skal vurderes – mål/midler, konsekvenser etc.
Med andre ord litt mer John Rawls.
Nettopp anerkjennelsen av at politikken har en rolle – og at det er og forblir politikkens oppgave å overveie når politiske inngrep påkreves, er en anerkjennelse som for alvor har slått rot hos Kapitalismus dette året. Einar Førde hadde kanskje rett, mulig vi alle er sosialdemokrater, i hvert fall mulig Kapitalismus nærmer seg sosialdemokratiet. For hvor mye kan man utvanne prinsippet om negative rettigheter uten at man blir sosialdemokrat? Ikke vet jeg.
Kan hende finnes det noe midt i mellom liberalismen og sosialdemokratiet, kan også hende at Unge Høyre og liberalkonservatismen representerer denne mellomtingen (selv om jeg alltid har hevdet det er for mye sosialdemokrati i Høyre…) Å akseptere eller sågar foreslå politiske inngrep innenfor rammen av velferdsstaten, uten å henfalle til sosialdemokratiet er definitivt en utfordring. Men kanskje det er en viktig erkjennelse – at like fullt som det finnes grenser for politikk, har også politikken sin funksjon og sitt område.
Godt mulig 2006 vil gå inn i historien som det året Kapitalismus forlot liberalismen – det er vel langt på vei et definisjonsspørsmål (som alt annet her i livet…), ikke det at undertegnede har noe prekært behov for å kalle seg noe annet enn liberal enn så lenge. Dette til tross for at hans politiske syn er noe mer nyansert enn hva tilfellet var ved inngangen til dette året.
Kapitalismus ønsker alle et riktig godt nyttår og lover å komme tilbake med flere blogginnlegg (liberal eller ikke) i 2007!
Saturday, December 23, 2006
Kolbergs julevangelium – FRP koden
Monday, December 18, 2006
Pøbelungdom amok i København. SU forsvarer "aksjonen"
Det første spørsmålet som dukker opp når en ser pøbelungdom, maskerte og væpna til tennene gå løs på politiet, er hva disse såkalte radikale menneskene ønsker å oppnå? Innbiller de seg at de vil kunne forsvare ”huset” med makt? Er det en aksjon for å vise sin eksistens – og gjerne tiltrekke seg flere medlemmer? Uansett hva deres egentlige mål skulle være, så har de voldelige aksjonene neppe bidratt til annet enn å svekke egen sak. Alt de måtte ha hatt av sympati er forsvunnet.
Det vil være usigelig trist (og farlig) dersom pøbelungdommen gjennom sin voldsorgie skulle vise seg å få noe som helst gjennomslag for sine krav. Hvilket signal vil man da sende til de ungdommer som arbeider hardt, men ikke benytter seg av voldelige metoder? Dersom man belønner voldelig oppførsel vil man naturligvis få mer voldelig oppførsel. At SU og deres leder Bergstø ikke skjønner dette, men tvert imot forsvarer voldelig oppførsel er sørgelig - og ikke minst overraskende. En skulle tro at de vil se sin sak og sine verdier best tjent ved å ta avstand fra pøbelstrekene i København.
Thursday, December 14, 2006
Gale Willy rider igjen. Frp krever at all religiøs forkynnelse må foregå på norsk
- Vi må få opp i dagen den kommunikasjon som foregår mellom religiøse ledere og menighetene.
Ja men da så, og jeg som trodde forslaget bare var på pur faen. Litt sånn for å minne idiotsegmentet i dette landet om at FRP fremdeles mistror innvandrere, i tilfelle noen skulle lure.
Forslaget vil selvsagt ramme alle minoriteter som ønsker å praktisere sitt livssyn, hva gjelder språk så vel som tradisjon, særlig katolikker vil bli hardt rammet. Alle som leser Kapitalismus vil se at min generelle holdning til religion er omtrent som Jon Elsters holdning til fransk teori, altså i hovedsak TULL.
Ikke at det gjør forslaget til Amundsen noe bedre. For det første, hvordan skal man overvåke at man snakker norsk hele tiden - inspirasjon fra gamle Sovjet? Hvilke unntak, hvis noen, skal være tillatt – skal det f. eks være lov å synge Kyrie elieson? Vil alle klassiske engelske og tyske julesanger og salmer bli forbudt, eller er det spesifikt arabisk man er ute etter å ramme.
Dette vil på ingen måte bedre integreringen, stimulere til språklæring - det vil ikke medføre noen positive effekter overhodet. Det lover ikke godt for mulighetene for fremtidig borgerlig samarbeid når representant Per Willy Amundsen til tilstadighet prøver å overgå seg selv i stupiditet. Dessverre ser bygdetullingene ut til å fremdeles få herje i Frp.
(Skulle vel ikke behøve å nevne Per Sandberg...)
Monday, December 11, 2006
Augosto Pinochet er død. Reddet han Chile?
La det være ingen tvil. Augosto Pinochet kan vanskelig karakteriseres som noe annet enn en brutal diktator. Blant Generalens metoder var drap og tortur av politiske motstandere. Omkring 3000 mennesker ble drept og 30 000 ”forsvant”, langt flere ble tvunget i eksil. For Kapitalismus har aldri og vil aldri målet hellige midlene, ei heller når det dreier seg om å redde et land fra kommunisme. Likevel kan historien om Chile og Pinochet leses på flere måter.
Selv om Pinochetregime aldri var noe systemfordel i seg selv, så er det gode grunner til å hevde at Pinochet reddet Chile. Dette fordi politikk aldri oppstår i et vakuum. Med bakgrunn i alt det vi vet om marxismen og dens evne til å ødelegge et lands velstand, så trenger en ikke være involvert i ”The far rightwing Conspiracy” for å vurdere fremtidsutsiktene til Chile med Allende og hans marxistiske program som særdeles armodslige. Dersom Allendes marxisme og hans forsøk på å omdanne de chilenske institusjonene etter marxistiske prinsipper hadde lykkes, så ville landet med all sannsynlighet blitt ødelagt, lik skjebnen til mange andre land i jakten på den marxistiske utopi.
Dersom vi forlater den kontrafaktiske historien og ser på den faktiske utviklingen i landet under Pinochet vil vi se at landet i dag har den overlegent mest solide økonomien i Sør-Amerika og (som følger) betydelige mindre sosiale problemer enn sine naboland. Chile opplevde også en fredelig overgang fra diktatur til demokrati, da Pinochet åpne for frie valg, som han selv tapte i 1989 (dog med 43% støtte). Mange har referert til Pinochets økonomiske reformer som et økonomisk mirakel, da Chile inspirert av Chicago økonomene, dvs det var det katolske universitet i Santiago som samarbeidet med Chicagouniversitetet, la om den økonomiske politikken, hvilket medførte en formidabel økonomisk vekst, som langt overgikk sine naboland.
Faktisk har alle regjeringene etter 1989, hvilket har vært sentrum-venstre dominert, fortsatt den markedsøkonomiske linjen, noe også den nyvalgte presidenten Michelle Bachelet kommer til å gjøre. Den kanskje viktigste virkningen av de økonomiske liberaliseringene var at Pinochetregime gravde sin egen grav, da det er umulig å bevare et diktatur med en liberal økonomisk politikk, en tese som Milton Friedman har fremsatt (tiden vil vise hva som skjer i Kina).
Dessverre vil aldri Pinochet bli stilt for retten og ansvarliggjort med hensyn til sine brudd på menneskerettighetene. Og ikke la noe i dette blogginnlegget tolkes dit hen at Kapitalismus støtter metodene til Pinochet. Like fullt så er det ikke uvesentlig at konsekvensene av Pinochets maktovertakelse med stor sannsynlighet reddet Chile fra en mye verre fremtid med Salvadore Allende som president, enn hva tilfelle var under Generalens 17 år lange styre og videre Chiles fremtidsutsikter.
OPPDATERINGER:
Jan Arild Snoen gir et meget godt innblikk i Chiles økonomiske utvikling på Minerva
Anbefales gjør Washington Post sin en utmerkede nekrolog
Wednesday, December 06, 2006
De kan jo måtte risikere å få seg en jobb…
Tuesday, December 05, 2006
Det utvidede kulturbegrep. Les stripping.
Monday, December 04, 2006
Ja til sorteringssamfunnet
Friday, December 01, 2006
Norge sett utenfra. Artikkel i Newsweek
- Trouble in Paradise.
Too much thrift is a bad thing, more Norwegians say.
Det er alltid facinerende å lese om seg selv i utenlandske magasin, særlig av den kaliber Newsweek står for. Dersom Newsweek sitt inntrykk er noe i nærheten av representativt for utlendinger generelt gjennom sitt fokus på Fremskrittspartiet, svenskehandel og dyr alkohol, ja da er det kanskje på tide å rope et varsko.
På den annen side, hvilket inntrykk skulle man forvente at journalist William Underhill skulle få i et land hvor boka til Eli Hagen setter dagsorden...
Tuesday, November 28, 2006
Samfunnsansvar...
Ser allerede frem mot Regjeringens eierskapsmelding, hvor fornuftige nedleggelser varsles stoppet av hensyn til "samfunnsansvar".
Akkurat...
Tuesday, November 21, 2006
Eli Hagen show
I Dagbladet i dag avslører hun at hun måtte være barnepike for en Ap-topp (legg merke til hvordan uttrykket "topp" alltid kommer som et substitutt til virkelig identitet) som absolutt ville på Horehus i Bangkok under en komite reise. Det er tydeligvis mange godbiter i boken Elskerinne, sekretær og hustru, og den har da fått rikelig med oppmerksomhet de siste dagene, og kommer helt sikkert til å prege "nyhetene" også i dagene som kommer.
Helt ærlig, hvordan skal man forholde seg til Eli Hagen og hennes medieshow? Jo da, man kan jo fullstendig overse den, hvilket jeg langt på vei gjør. Men som et nyhets og politisk dyr så er det vanskelig å unngå, når selv seriøse program som Dagsnytt atten bruker etertid på boken. Karakteristikkene av diverse mennesker er knapt verdt å kommentere, de faller i hovedsak på sin egen urimelighet. Jo da, hun skal få lov til å mene akkurat hva hun vil, og med tanke på alle karakteristikker fortjent og ufortjent hennes kjære mann Carl Ivar, har måttet tåle opp gjennom årene (for å ikke glemme håret til Eli) så er det ikke rart om hun føler for å ta litt igjen.
Men er dette virkelig interessante nyheter? Godt mulig at det faktisk er det, gitt den posisjonen Eli Hagen faktisk innhar og har innehatt de siste årene i norsk offentlighet. Godt mulig at det er interessant for offentligheten å vite hennes personlige meninger om både den ene og den andre. Jeg synes ikke det er særlig interessant, og synes de sier en hel del om norske medier at denne saken tilegnes så mange spaltemeter som den faktisk får.
Som politisk analyse virker dette å være et makkverk, diletanisk hvis jeg skal være snill. Som et case studie på norske medier er saken særs interessant, og uttrykker langt på vei Hans Magnus Enzenbergers poeng om norske medier provinsielle tenkning par excellence. (Samtiden siste nr.2001 eller første nr. 2002).
Satirikeren Henry Louis-Mencken uttalte engang:
"Nobody ever went broke underestimating the intelligence of the American public"
Eli Hagens medieshow viser at Mencken like godt kunne snakket om Norge.
Thursday, November 16, 2006
Chaffeys klassereise - fra Marx til Markedet
Oppfølgeren ser lovende ut.
I dag lanseres det andre nummeret til Sandnes hvor særlig Paul Chaffeys reise fra SU til Høyre har fått behørig omtale. Dette var forsåvidt ingen nyhet, men det er vel ikke til å undres over at en nyliberaler som meg selv likefullt evner å glede seg over den klassereise som har funnet sted - og ikke minst Chaffeys gode begrunnelse.
Kritikken fra ytterste venstrehold kan jeg allerede visualisere:
"Klassesvik"
"Kjøpt av kapitalen"
"Klasseforræder"
"Quisling"
Du kan lese mer i Dagbladet, Dagsavisen, Dagens Næringsliv og ikke minst Samtiden.
Torbjørn og Odd har og blogget saken.
Wednesday, November 15, 2006
Fornuftig fra Jagland - vanlig vræll fra SV
NATOs misjon i Afghanistan er å legge forholdene til rette for sosial og økonomisk utvikling i landet, hvilket er den eneste langsiktige løsningen for det afghanske folk, men som Sverre Diesen skriver i forrige ukes Dagblad: Det hjelper lite å bygge en pikeskole, hvis Taliban brenner den ned to dager etterpå.
Dette har jo selvsagt SV vanskelig for å forstå. Når Stortingspresidenten tar til ordet for å legge forholdene til rette for utvikling så blir han fra SV hold møtt med krigshissing(!).
For å igjen sitere Winston Churchills kommentar til Munchenavtalen:
"Dear primeminister you had the choice between shame and war. You choice shame and you will get war!"
At SV på nytt kommer Taliban i møte er knapt overraskende, men likefullt er det tankevekkende at dette partiet har fått innflytelse over norsk utenrikspolitikk.
Fullt skille mellom kirke og stat
Les mer på Minerva.
Wednesday, November 08, 2006
Parissyndromet
Hvor mange franskemenn trengs det for å forsvare Paris?
Svar: Umulig å vite, det har aldri blitt forsøkt...
La det være sagt med engang; Frankrike har mye godt å by på. Eller med Economist sine ord "France does matter". En stolt opplysningstradisjon, fremragende fotballspillere og et fantastisk kjøkken.
Det er likevel ikke til å underslå, Kapitalismus har store problemer med den franske mentaliteten. Sutre og mindreverdighetskompleksene, særlig i forhold til USA, globalisering og polske rørleggere. I Frankrike er frihandel nesten å regne som et skjellsord, og EU har etterhvert endt opp med å bli et gissel for fransk innenrikspolitikk. Dog har ikke Kapitalismus like store problemer som japanesere i sitt møte med Frankrike.
For japanere har franskmenn blitt farlig for helsen. Aftenposten skriver at årlig behøver 12 japanske turister psykologisk behandling etter møte med Paris. En diagnose som har fått betegnelsen "Parissyndromet". Og skal vi tro psykolog Yousef Mahmoudia er dette ingen spøk. - En tredel blir bedre umiddelbart, en tredel får tilbakefall, og resten utvikler psykoser.
Så langt i år har Japans ambassade i Paris vært nødt til å sende hjem fire turister. To av dem var kvinner som trodde hotellrommet deres ble avlyttet og at det eksisterte en konspirasjon i mot dem. Ikke nok med det. Ambassaderåd Carsoana Hamroki kan fortelle at tidligere tilfeller inkluderer en mann som trodde han var den franske solkongen Ludvig XIV, og en kvinne som trodde hun ble angrepet av mikrobølger(!) . Det er med andre ord ikke lett å være japaner i Paris.
Mon tro om ikke Borat burde ta seg en tur til Tokoyo, tror kanskje det kunne blitt en artig affære...
Thursday, November 02, 2006
Bondevik og Irak
Les mer på Minerva.
Monday, October 30, 2006
Taxfree tull
Dette blogg innlegget handler først og fremst om Taxfree. "Hvorfor i allverden har vi Taxfree"? De fleste som reiser mye er vel bemidlet, og således er "Taxfree" en måte å sponse "De som har mest fra før". Er det noen grunn til å bevare Taxfree, nærmest bare fordi de har ordningen i andre land?
Riktignok virker drømmen om "kvoten", "taxfree" og "sprit" til å være halve opplevelsen for nordmenn på tur, men etter undertegnedes mening er det absolutt intet godt argument for opprettholdelse av taxfreetullet.
Bruk pengene på generelle nedsettelser av skattenivået, ikke subsidier de som har mest fra før!
Og ja, fjern det forbanna kvotereglementet, securitas burde virkelig ha bedre ting å finne på enn å sørge for at folk ikke tar med seg en liter vin for mye.
Sunday, October 22, 2006
Slutt å syte, begynn å yte. Om minstepensjon og annen pensjon
Antallet minstepensjonister er i følge NAV omkring 180 000, altså omtrent det samme antall som tar høyere utdanning. Med et voksende og stabilt Frp, er det liten grunn til å tro at ikke minstepensjonistene vil forsette å dominere debatten, selv etter at sjefssutreren John Alvheim gikk bort. I forbindelse med regjeringens forslag til revidert pensjonsreform, uttaler Jens Stoltenberg at det i fremtiden vil bli nesten umulig å bli minstepensjonist. Så dumt!
Hadde Kapitalismus fått velge hadde alle blitt minstepensjonister. Dvs alle hadde fått et grunnbeløp dekket fra staten tilsvarende 110 000 (målt i 2006 verdi), resten hadde en måtte fikse selv. Dette ville overlatt mer ansvar og mer frihet til den enkelte, en frihet de fleste av oss hadde greid å håndtere utmerket, til tross for sosialdemokratiets hang til å tro det motsatte.
En slik flat modell ville ivaretatt alle de viktige behovene:
- Lønne seg å jobbe
- Redusere utgiftene på alderspensjon som andel av BNP
- Sikre alle uavhengig av tidligere inntekt en garantert minstesum
- Mer fleksibilitet i forhold til bytte av arbeid, så vel offentlig som privat
Jan Arild Snoen har utarbeidet et lignende forslag for Civita.
Det ville selvsagt vært helt nødvendige å "cashe ut" de som allerede har betalt inn penger til folketrygden. Slik at et reformert system først kunne fungere for de som er født etter 1965, eller enda senere.
Skepsisen mot private løsninger sitter dypt hos mange. Sosialdemokratiet har lyktes i å få folk til å tro at dersom du ikke sparer offentlig så forsvinner pengene. At det er det offentlige som står som garantist for utbetalingene. Dette er jo selvsagt helt feil. Det offentlige har ingen penger, alle penger det offentlige anskaffer, er gjennom innbetalinger fra befolkningen. Med andre ord, det er arbeidstakernes egne penger som betales inn, for så å deles ut igjen, lignende ville det selvsagt vært gjennom private ordninger, hvilket også mange har.
En ordning med flat minstepensjon er rett og slett genial, kanskje nettopp derfor den aldri kommer til å bli innført...
Men Kapitalismus er for!
Wednesday, October 18, 2006
Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF) med Kapitalismus som V.I.P
I tillegg kommer Studentradioen (hvilket Kapitalismus har en bakgrunn som redaktør for samfunnsavdelingen) til å sende egen festival radio.
Kapitalismus har selvsagt tilranet seg et V.I.P kort, hvilket gir tilgang til alle filmer, fester og muligens også samvær med Trond Giske. Årsaken til at moi har fått V.I.P er jobben som ordstyrer av seminaret Homeland Security, om måten vi, dvs Norge, forholder seg til USAs utenrikspolitikk. Et tema Kapitalismus naturlig nok er helt nøytral til…
De som kjenner og leser denne blogg vil vite hva jeg mener om tema, men etter å ha ledet nær 60 møter i regi Studentersamfunnet i Bergen, skulle det i grunnen gå greit. Å skille rollen som debattant og ordstyrer er i grunnen ikke så vanskelig, burde i hvert fall ikke være det.
Kapitalismus skal ikke på noen som helst måte ta en helhetlig anmeldelse av filmprogrammet, dog må arrangørenes presentasjon av følgende film nevnes:
”En fascinerende historie om Pamir Kirghiz-stammen fra Sentral-Asia og deres vandring gjennom fem forskjellige land de siste hundre år, i søk etter et hjem. Filmen er en glimrende etnografisk og kulturell studie i eksil, migrasjon og identitet i den moderne verden”
Jeg trodde jeg skulle daue av latter når jeg leste denne presentasjon, som mest hørtes ut som en Harald Eia sketsj fra Åpen post, men for all del, det er sikkert en god film. Og skulle den ikke falle i smak er den sånn ca 100 andre alternativer.
God fornøyelse!
Monday, October 16, 2006
Om den svenske regjeringen, (U)moral og TV- Lisens
Friday, October 13, 2006
Nei til tvangsekteskap – nei til høyere aldersgrense
Kapitalismus sitt utgangspunkt er frivillig til det motsatte er bevist. Enhver handling et menneske gjør, alene eller i relasjon med andre, må i utgangspunktet ses på som et uttrykk for den enkeltes faktiske vilje slik den kommer til uttrykk. Dette gjelder narko, prostitusjon – og ja, giftemål. Det er Kapitalismus sin krystallklare grunnregel, at til tross for om noen eller mange, hvilket er grunn til å tro er tilfelle, opplever tvang, så kan ikke det rettferdiggjøre å begrense retten til de som ønsker å gifte seg frivillig. Derfor er aldersgrensen på 18 år, hvilket er den aldersgrensen som er satt, med utgangspunkt i myndighetsalder, en grense som burde være ledestjernen også generelt.
Thursday, October 12, 2006
Legalize it now…
Monday, October 09, 2006
Kapitalismus - en shortskledd liberalist med hang til nykonservatismen?
Tja, ikke direkte feil beskrivelse, men etterhvert har denne sannheten store modifikasjoner.
Det er bare å konstatere at UHL tiden har satt sine spor.
Ikke engang en grunnleggende anti-materialist som Kapitalismus kan unngå "de ungkonservatives sosialiserig", hvor normer og sedvane med utgangspunkt i gruppetenkningens strukturelle og brutale overgrep knuser et stakkars individs evne og mulighet til å tenke selv. Hvorpå man raskt lærer at man ikke møter opp hvor som helst kun iført shorts.
Min mor, vil garantert skrive under på at dette var et skritt i riktig retning. I forkant av Stortingsjobben i sommer var jeg sågar med min mor (hun betalte :) for å fornye garderobeskapet, og det slo meg at fine klær (altså alt annet enn shorts) slettes ikke var å forakte.
Mulig dette har å gjøre med det å føle seg vel. Ikke vet jeg, men Kapitalismus anno 2006 er ihvertfall mer (etter konvensjonelle standarder å vurdere) velstelt enn, la oss si 2003 utgaven.
Wednesday, October 04, 2006
Kapitalismus om Nykonservativismen
Friday, September 29, 2006
MINERVA med nye nettsider!
Resultatet er intet mindre enn imponerende!
Revitaliseringen av Minerva er et meget viktig bidrag med tanke på å holde idèdebatten levende på den norske høyreside. Samtidig er Minerva i likhet med Morgenbladet og Samtiden et substansielt tilbud, uavhengig av politisk ståsted, til dem som trakter etter hjerneføde. Minerva (i bildet) var den romerske gudinne for visdom og således et utmerket navnevalg for et skrift som bærer med seg betydelig intellektuell prestisje i tråd med Lars Roar Langslets intensjon. Torbjørn og Nikolai, basert på resultatet, må sies å forvalte denne arven på en høyst respektabel måte.
Les forøvrig Torbjørns egne kommentarer til Minervas nye nettsider.
Thursday, September 28, 2006
Intelligent design på moten
Monday, September 25, 2006
Eg hoggar stein difor er eg!
Kapitalismus er en fast leser av tidsskriftet Samtiden, som under forrige redaktør, Knut Olav Åmås utviklet seg til å realisere skriftets målsetning om å være et allment kulturelt bidrag (i betydelig monn) i det offentlige ordsskifte. Samtiden har fått ny redaktør tidligere kulturredaktør i Dagsavisen Cathrine Sandnes. og det er mye positivt å si om det første nummeret, både hva gjelder layout og substans.
Sandnes ser ut til å ha et ønske om å politisere tidsskriftet, ingenting i veien med det, men første nummer bærer utvilsomt preg av overdreven "industrirunking".
Både på valg av skribenter og tema kan vi spore en nostalgisme til den tid da menn var menn, kvinner var kvinner og eneste formen for akseptabelt arbeid var hogging av stein.
Romantiseringen av den klassiske industriarbeider er ikke bare et uttrykk for xenofobi, den er på alle mulige måter ulogisk. Faktum er at avindustrialiseringen har øket velferden, mulighetene - ja på mange måter realisert sosialdemokratiets historiske misjon om sosial mobilitet.
Aldri før i historien har foreldrenes økonomiske situasjon spilt en så liten rolle for mulighetene til den oppvoksende generasjon.
En skal ikke undervurdere betydningen industriarbeideren spilte som identitetsskaper og fundament for fellesskap, særlig i samfunn bygget på tungindustri. Mange av disse stedene sliter med ettervirkningene av eller den pågående "globaliseringsprosess" hvor fraflytting, utkonkurrering og oppløsning av lokalsamfunn for mange er virkeligheten.
En skal passe seg for å ikke undervurdere disse forhold. Likevel, dette er prosesser vi kan kjenne igjen, enten det gjelder opprøret mot den industrielle revolusjons maskiner som truet steinhuggerne med arbeidsledighet, eller norske ishakkeres fortvilelse over å bli overflødige som følge av at kjøleskapet ble et allment gode.
Godt mulig noen fremdeles beklager seg over den industrielle revolusjons inntog, kjøleskapet, og la meg legge til fargetv, kabeltv og ikke minst internett. Jeg gjør det ikke.
Frode Gryttens (selv en fraflytter, som nyter cafe latte livet i Bergen...) patetiske jamring over tilfellet Odda er på mange måter symptomatisk for tematikken i Cathrine Sandnes første nummer som redaktør i Samtiden. Legger vi til tidligere industriminister Finn Lieds syting over at "Jens Stoltenberg har gått på UiO og lært at markedet løser alle problemer"(!) så bærer skriftet preg av en overdreven industrifetisjering, hvilket med fordel kunne vært nedtonet.
Faktum er at avindustrialiseringen og den prosess\fenonmen som er dens årsak "nyliberalismen" eller globalisering om du vil, er en stor fordel for oss alle. Ved å ha et kontinuerlig fokus på arbeidsdeling, spesialisering og teknologi så er vi stand til å produsere stadig mer, til flere, på kortere tid. Som konsekvens får vi mer fritid og mer interessante yrker (ihvertfall de fleste). Kunnskapssamfunnet som mer og mer tar over for industrisamfunnet er i den store sammenheng et utelukkende gode for Norge, vi er allerede globaliseringens vinnere og ved vektlegge kunnskap enda mer kan vi forsette å holde oss i toppen.
Som Kåre Verpe, Infodirektør i NHO, skriver i Samtiden: "Industriarbeider tilhørte en spesiell historisk epoke, på samme måte som den hjemmeværende kvinne, det finnes ingen grunn til å savne noen av dem"
La avindustrialiseringen forsette, lenge leve Kunnskapssamfunnet!
Samtidens positive overraskelse var uten tvil statsminister Jens Stoltenbergs fremtidsoptimisme, og gjentagelse av Unge Høyres budskap de siste fem årene om at verden går i riktig retning og at mer frihandel og globalisering vil føre stadige flere ut av fattigdom.
Mulig vår kjære statsminister skulle blitt tilbedt medlemskap i UHL..
Samtiden anbefales på det varmeste til tross for at kapitalismus er grunnleggende uenig med hovedinnholdet.
Monday, September 18, 2006
Ny politikk eller bare retorikk?
Enn annen særs gledelig ting ved svensk politikk er Centern, som i motsetning til sitt xenofobiske og alt mer innesluttede norske søsterparti (SS- Sosialistisk Senterparti), har røttene trygt plantet i borgerlig fremtidsrettet politikk, der verdier som desentralisering, eiendomsrett og entrepeunerskap er credo par excellence.
Sunday, September 17, 2006
Studentersamfunnet i Bergen "The place to be"
Studentersamfunnet i Bergen er en institusjon i byen. De siste semestrene har organisasjonen arrangert mer enn 3 møter ukentlig, med en gjennomsnittlig tilskuerskare på omkring 70. Årets program har tradisjonen tro satt søkelyset på ulike og særs interessante temaer.
Møter som allerede er avholdt har vært debatten mellom Bent Sofus Tranøy og Kristin Clemet om Markedet, Jan Otto Johansens foredrag om Ideen Europa, Bernt Hagtvedt om Albert Speer og NHH professor Rögnvaldur Hannesson i debatt med Ap og LO om aktiv næringspolitikk for å nevne noen.
Men årets semester er bare så vidt i gang.
”The best is still to come”
På tirsdag er det slippfest for tidsskriftet Replikk med tema reiseskildringer. Torsdag er det debatt om hvordan en skal kritisere Israel. Andre høydepunkt er møte om film(geniet vil noen si) skaperen David Lynch, Sadisten Marquis De Sade, Paternalisme og debatt mellom Siv Jensen og Victor Norman om bruk av oljepenger.
La meg også få nevne at Shirin Ebadi kommer og debatten om Fukuyamas tese om historiens slutt.
Er du i Bergen og ønsker å ta del i det åndsvitenskapelig sentrum er det Akademiske Kvarter og Studentersamfunnet i Bergen ”the place to be”.
Kapitalismus kommer. Kommer du?
Friday, September 08, 2006
Maggie Thatchers største suksess trekker seg
Wednesday, September 06, 2006
"Jeg har ikke akkurat tenkt så langt" forslagene til Frp forsetter!
Hva innvandringspolitisk talsmann i FRP Per Willy Amundsen (i bildet) har tenkt på når han i Nettavisen foreslår at innvandrere aldri skal kunne få statsborgerskap vites ikke, men særlig langt kan det ikke være.
Eller?
Det kan jo tenkes at forslaget er veldig gjennomtenkt og at man på nytt appellerer til fremmedfiendtlige (eller idiotsegmentet) grupperinger. Skjønt, Amundsen virker jo ikke å være den skarpeste kniven i skuffen. Uansett årsak er forslaget hinsides enhver fornuft og ikke minst moralsk forkastelig.
Hva med å gi forslaget tilbakevirkende kraft? Alle nordmenn som har forferdre (hvilket vil si omtrent alle) kan risikere å miste statsborgerskapet. Dette gjelder selvsagt også Kong Harald, hvilket er barn av to utenlandsk fødte foreldre.
FRPs kultursyn, hvilket følger av forslaget, er så tilbakestående at det mangler adekvate begrep. Ideen om statsborgerskap knyttet opp mot kulturell homogenitet (hva nå enn det er) er avleggs, og ikke aktuelt i en globalisert verden. Dessuten er det ingen kultur som forblir upåvirket av andre kulturer, ei heller den norske. Munch, Ibsen hentet alle sin inspirasjon utenfor Norge, dagens samtidskunstnere og kulturpersonligheter gjør det samme.
Når blir en nordmann norsk? Når en har fått statsborgerskap? Når han eller hun har gått skitur uten å falle? Burde i så fall John Carew aldri tillattes å spille fotball på det norske landslaget? Og hva adopterte barn? Hva med mennesker som er født i utlandet, men arbeidet og bodd i Norge over 20 år?
Kapitalismus er selv 1\4 polakk...
Forslaget i den grad det skal taes alvorlig føyer seg inn i rekken av ”Jeg har ikke akkurat tenkt så langt…”
Tuesday, September 05, 2006
Dilemmaer
Kapitalismus besøkte i helgen for første gang Molde i anledning Høyres kommunalkonferanse. På lørdagskvelden var det festmiddag, vel i hvert fall middag.
Kapitalismus har en virkelig stor last i livet, Kapitalismus spiser ikke fisk, så da passet det bra at Toastmasteren annonserte at til hovedrett skulle det serveres Ovnsbakt laks(!)
Svarte helvete!
Omsider ble fisken servert. Hva nå lilla jag?
Om jeg fikk muligheten uten at noen la merke til det, så skulle jeg ta fisken i servietten for så å hive den på golvet. Det ble for komplisert og om oppdaget ekstremt pinlig. Ved å skjære fisken i flere deler så det i hvert fall ut som om jeg var interessert i å spise, og ikke minst ved å putte noen poteter i munnen og tygge laaangsomt så kunne jeg på et vis dekke over min fiskefobi.
Jeg kom egentlig aldri ut av denne situasjonen, men påpekte overfor mine bordkavalerer at jeg var veldig mett, derfor så mye igjen på tallerkenen, og etter hvert kom servitøren og fjernet laksen like hel som den ble servert. Puh!
Og det tilsynelatende uten å avsløre alvorlige mangler på etikette. Nå var det bare å se frem imot desserten, resten av kvelden, og ikke minst den påfølgende frokosten hvilket på alle måter tilfredstilte forventningene.
Vel som Kapitalismus alltid har sagt:
”Fisk er fisk og kjøtt er mat”
Monday, September 04, 2006
Kapitalismus vil avskaffe kontantstøtten
Thursday, August 31, 2006
Wednesday, August 30, 2006
Clemet vs Tranøy. Oppsummering.
Kapitalismus skal ikke utrope noen vinner, men si litt om sin opplevelse av debatten. Foran et publikum på snaut 100 mennesker startet Tranøy sitt innlegg med å fortelle om bakgrunnen for boken og sin hovedkritikk av overdreven markedstro. Dette gjorde han ved bruk av gode anekdoter, men evnet i liten grad å peke på alternative løsninger. Noe Tranøy også var klar på.
Clemet viste i sitt innlegg at hun hadde lest boken til Tranøy godt og kom med sine hovedinnvendinger. I flg Clemet er Tranøys kritikk i overkant karrikert (stråmannpreget).
Dette siste poeng oppsummerer på mange måter debatten. Clemet kunne si seg enig i mange av Tranøys anekdoter, men når alternativene ikke synes bedre er det lite fornuftig å endre systemet. Det er vel ikke overraskedende at Kapitalismus er enig med Clemet her.
Bent Sofus Tranøy er en veldig hyggelig og omgjengelig person. Det teller positivt. Videre er Tranøy intellektuelt åpen og han evner å gi en utfordring til de av oss som støtter markedsløsninger. Boken anbefales! Les den.
Sunday, August 27, 2006
Bent Sofus Tranøy vs Kristin Clemet kl.18.30 på NHH!
Mandag kl.18.30, på NHH, arrangerer Studentersamfunnet i Bergen og Kjernestyret ved NHHS en debatt mellom Bent Sofus Tranøy og Kristin Clemet om "markedsfundamentalisme".
Bent Sofus Tranøy gav i vår ut boken "markedets makt over sinnene" og boken har fått betydelig oppmerksomhet i Oslo pressen. Tranøy hadde i forbindelse med utgivelsen av boken dette innlegget på trykk i Dagbladet.
Kristin Clemet er påtroppende leder for Civita - Tankesmien som jobber for å øke forståelsen og de verdier som ligger til grunn for fri økonomi.
Debatten begynner kl.18.30 og arrengeres i aulaen på Norges Handelshøyskole.
Be there or be squere!
Wednesday, August 23, 2006
Kapitalismus slakter Mette Marit (dokumentar)
778 000 mennesker så "dokumentaren" om Mette Marit kan TV2 opplyse. Kapitalismus var en av dem. Dermed kastet han sammen med 777 999 bort 1 time av livet sitt. Dette var jo ingen dokumentar, er jeg veldig snill kan det kalles et portrett. En rimelig objektiv beskrivelse av programmet vil være "dilletantisme", om ikke like makkverk preget som Erling Borgen, så var det ikke rare greiene TV2 vartet opp med. Dog var det morsomt å høre hvordan tyske ukeblader kommer opp med historier om Mette Marit. Dette gjør de ved å "forestille seg" at de er Mette Marit og hva vil Mette Marit finne på nå. Derav historier som:
- Spontanabortert tvillinger
- Hemmelig forhold til privatsjåføren
- Skillsmisse varslet
Selv mener ukebladet at dette ikke er "langt fra sannheten"....
En annen merkverdig ting var avslutningen til den såkalte dokumentaren, hvor Mette Marit på skikkelig patetisk vis blir fremstilt som et slags forbilde for alle udugelig i dette landet. "Fra å ligge på bunnen av samfunnet, har Mette Marit jobbet seg opp til toppen, hvor hun nå omgås Kofi Annan m.m.
WOW! Heftig altså. Jobbet seg opp fra bunnen av... Det er det TV2 kaller å gifte seg inn i kongefamilien? Noen har kanskje en litt annen oppfatning av hva det vil si å jobbe hardt, enn det å gifte seg inn i den mest "fornemme" familien i landet, særlig siden alternativet var personlig konkurs i en alder av 30 år (forøvrig det samme som Ari Behn). Joda, Mette Marit fremstår som et forbilde for noen og enhver. Moralen synes å være: Er du udugelig med få fremtidsmuligheter finn deg en rik mann!
Kapitalismus er tvers igjennom republikaner. På prinsipielt grunnlag. Kapitalismus støtter meritokratiet der det evner, ikke arv som gir posisjoner. Monarkiet, unnskyld klovneriet, er en anakronisme all den tid Kongen hadde fått sin makt fra Gud, hvilket i dag ikke er gyldig, snarere tvert imot, Klovneriet er inkompatibel med det liberale demokratis prinsipielle anerkjennelse av hvert individs likeverd.
På den ene side skal Monarken fremstå som den høye beskytter, et symbol, med en enorm "verdighet". På den annen side må monarken ikke fjerne seg for mye fra "folk flest", Gud forby! Vi skal jo ha en folkelig konge! Det blir rett og slett for dumt.
Kongen er død! Leve republikken!
Thursday, August 17, 2006
Kvinnelige forfattere dårligere enn mannlige?
Ole Idar Kvelvane, som går under tittelen "forfatter", skriver i Dagbladet at norske menn er bedre forfattere enn kvinner. Dette er visstnok noe Kvelvane vet: - "AT MENN ER betre forfattarar enn kvinner, er noko eg har visst ganske lenge", skriver Kvelvane i Dagbladet.
Hvordan kan så Kvelvane vite dette? Jo han har ikke lest kvinnelige forfattere! For hadde kvinnelige forfattere vært flinke så hadde selvsagt Kvelvane lest disse. Akkurat... Sirkelargumentasjon anyone...
Kapitalismus skal ikke skryte på seg overveldende kunnskaper innen litteratur, og selvsagt burde jeg leste mer litteratur og mer kvinnelig litteratur, men jeg våger likevel påstanden om at litterær kvalitet ikke avhenger av kjønn. Det finnes i det hele tatt mange elendige forfattere der ute som attpåtil gis spalteplass! Det er i det hele tatt snodig at denne forfatteren blir gitt spalteplass i Dagbladet, som videre medfører 15 minutes of fame på TV2 Tabloid.
Jeg bestemte meg i utgangspunkt for å forbigå denne obskure "forfatteren" i stillhet, men satte som krav ved innledningen på Tabloiddebatten, at Kvelvane måtte være i stand til å lire av seg en eneste setning som ikke vitnet om mental tilbakeståenhet. Det greide Kvelvane ikke. Makan til tøv som Kvelvane lirte av seg skal man faktisk lete lenge etter. At motdebattant Helene Uri greide å holde seg alvorlig er imponerende, men hun sa som sant var: Dette er igrunnen bare komisk!
Akkurat det har Helene Uri helt rett i!
Thursday, August 10, 2006
"Griske" tror på konkurranse. Kapitalismus gratulerer!
– Det er bare positivt, sier han (Giske min anm.) til Dagsavisen.