MINERVA med nye nettsider!

Det liberal/konservative tidsskriftet Minerva som under Nikolai Astrup og Torbjørn R. Isaksens kyndige ledelse har utviklet seg til å bli en intellektuell bastion på den norske høyreside, får nye nettsider. Dvs de har allerede fått nye nettsider.

Resultatet er intet mindre enn imponerende!

Revitaliseringen av Minerva er et meget viktig bidrag med tanke på å holde idèdebatten levende på den norske høyreside. Samtidig er Minerva i likhet med Morgenbladet og Samtiden et substansielt tilbud, uavhengig av politisk ståsted, til dem som trakter etter hjerneføde. Minerva (i bildet) var den romerske gudinne for visdom og således et utmerket navnevalg for et skrift som bærer med seg betydelig intellektuell prestisje i tråd med Lars Roar Langslets intensjon. Torbjørn og Nikolai, basert på resultatet, må sies å forvalte denne arven på en høyst respektabel måte.

Les forøvrig Torbjørns egne kommentarer til Minervas nye nettsider.

Intelligent design på moten

Som leder i Studentersamfunne i Bergen innledet Kapitalismus et samarbeid med den kristne organisasjonen Origo om felles arrangementer som angår tro og vitenskap. Deriblant debatt om Intelligent design (ID) versus darwinisme med Paul Nelson og Bernt Walter, professor i biologi ved UiB. Nelson har vært på Norgesturne og tiltrukket seg betydelig oppmerksomhet.

De som kjenner Kapitalismus vil vite at han er ateist av overbevisning og har lite til overs for ID bevegelsen, og som det så syrlig heter hos oss ateister: "Relgion is a major weapon in the war against reality" Likevel har Kapitalismus alltid tilstrebet overbærenhet for andre synspunkter, selv ID. I tillegg til at tematikken ID og Darwinisme er kommersiell og det er noe man av og til ikke skal undervurdere. Samme resonnement fulgte nåværende debattleder i Studentersamfunnet og godt er det.

Debatten ble arrangert torsdag kveld og var over all forventning(!). Bernt Walter er en fantastisk dyktig pedagog og reflekterer særs bra over grunnleggende vitenskapelig utfordringer uten å henfalle til å latterliggjøre sin motpart. Det påvirket de over 250 publikummerne (enda flere fikk ikke komme inn) som var tilstede, hvilket de fleste virket å være kritisk til ID. Noe også kommentarene fra salen bar preg av, men ingen henfalt til direkte latterliggjøring.

Kapitalismus er ingen biologiekspert, og hadde delvise problemer med å følge de faglige innleggene, og som konsekvens må innrømme at det er problematisk å avvise ID på "egen faglig basis".

Dog et lite unntak.  

Kjernen i vitenskap er å kunne formulere hypoteser (teorier) som man kan teste eller i tråd med Poppers kritiske rasjonalisme, falsifisere. Dette kan ikke ID bevegelsen gjøre per dags dato og det er vel lite trolig at de noen kan komme med en testbar hypotese, således vil ”teorien” aldri kunne bli vitenskap, men utelukkende forholde seg til tro ( evt overtro).

Argument mange ID tilhengere bruker for å støtte "teorien" er å henvise til ”kompleksiteten” - "det" (naturen, mennesket etc) er for ”kompleks” til at vi kan forklare dette på darwinistisk vis. Det er etter min mening en grunnleggende feilslutning. Bidraget fra Darwin (i bildet under) var ikke hans konklusjon (jf Origins of species), men hans utvikling av vitenskapelig metodologi, hypotesetesting som fremgangsmåte.

Det betyr at det er mye som i dag ikke kan forklares (nettopp derfor vi trenger forskning), deriblant en del kompleksitet kring DNA etc, men gjennom vitenskapelig metode, hypotesetesting og falsifisering kan vi stadig lære mer og om ikke gjøre verden mindre kompleks så i hvert fall finne ut mer om det som vi i dag ikke forstår. Det er på dette område evolusjonsteoretikerne skiller seg fra ID bevegelsen, og det er metodologien som gjør ”darwinisme” til vitenskap og ID til kvasivitenskap eller religion om du vil.  

Men i politisk forstand er det viktig å ta denne bevegelsen på alvor, argumentere mot dem, insistere på vitenskapelighet og underkastelse av fornuft.

For som Norges kanskje fremste vitenskapsmann gjennom tidene Fritjof Nansen formulerte det:

"Man wants to know, and when man no longer wants to know he will no longer be a man"

Eg hoggar stein difor er eg!

Kapitalismus er en fast leser av tidsskriftet Samtiden, som under forrige redaktør, Knut Olav Åmås utviklet seg til å realisere skriftets målsetning om å være et allment kulturelt bidrag (i betydelig monn) i det offentlige ordsskifte. Samtiden har fått ny redaktør tidligere kulturredaktør i Dagsavisen Cathrine Sandnes. og det er mye positivt å si om det første nummeret, både hva gjelder layout og substans.

Sandnes ser ut til å ha et ønske om å politisere tidsskriftet, ingenting i veien med det, men første nummer bærer utvilsomt preg av overdreven "industrirunking".

Både på valg av skribenter og tema kan vi spore en nostalgisme til den tid da menn var menn, kvinner var kvinner og eneste formen for akseptabelt arbeid var hogging av stein.

Romantiseringen av den klassiske industriarbeider er ikke bare et uttrykk for xenofobi, den er på alle mulige måter ulogisk. Faktum er at avindustrialiseringen har øket velferden, mulighetene - ja på mange måter realisert sosialdemokratiets historiske misjon om sosial mobilitet.

Aldri før i historien har foreldrenes økonomiske situasjon spilt en så liten rolle for mulighetene til den oppvoksende generasjon.

En skal ikke undervurdere betydningen industriarbeideren spilte som identitetsskaper og fundament for fellesskap, særlig i samfunn bygget på tungindustri. Mange av disse stedene sliter med ettervirkningene av eller den pågående "globaliseringsprosess" hvor fraflytting, utkonkurrering og oppløsning av lokalsamfunn for mange er virkeligheten.

En skal passe seg for å ikke undervurdere disse forhold. Likevel, dette er prosesser vi kan kjenne igjen, enten det gjelder opprøret mot den industrielle revolusjons maskiner som truet steinhuggerne med arbeidsledighet, eller norske ishakkeres fortvilelse over å bli overflødige som følge av at kjøleskapet ble et allment gode.

Godt mulig noen fremdeles beklager seg over den industrielle revolusjons inntog, kjøleskapet, og la meg legge til fargetv, kabeltv og ikke minst internett. Jeg gjør det ikke.

Frode Gryttens (selv en fraflytter, som nyter cafe latte livet i Bergen...) patetiske jamring over tilfellet Odda er på mange måter symptomatisk for tematikken i Cathrine Sandnes første nummer som redaktør i Samtiden. Legger vi til tidligere industriminister Finn Lieds syting over at "Jens Stoltenberg har gått på UiO og lært at markedet løser alle problemer"(!) så bærer skriftet preg av en overdreven industrifetisjering, hvilket med fordel kunne vært nedtonet.

Faktum er at avindustrialiseringen og den prosess\fenonmen som er dens årsak "nyliberalismen" eller globalisering om du vil, er en stor fordel for oss alle. Ved å ha et kontinuerlig fokus på arbeidsdeling, spesialisering og teknologi så er vi stand til å produsere stadig mer, til flere, på kortere tid. Som konsekvens får vi mer fritid og mer interessante yrker (ihvertfall de fleste). Kunnskapssamfunnet som mer og mer tar over for industrisamfunnet er i den store sammenheng et utelukkende gode for Norge, vi er allerede globaliseringens vinnere og ved vektlegge kunnskap enda mer kan vi forsette å holde oss i toppen.

Som Kåre Verpe, Infodirektør i NHO, skriver i Samtiden: "Industriarbeider tilhørte en spesiell historisk epoke, på samme måte som den hjemmeværende kvinne, det finnes ingen grunn til å savne noen av dem"

La avindustrialiseringen forsette, lenge leve Kunnskapssamfunnet!

Samtidens positive overraskelse var uten tvil statsminister Jens Stoltenbergs fremtidsoptimisme, og gjentagelse av Unge Høyres budskap de siste fem årene om at verden går i riktig retning og at mer frihandel og globalisering vil føre stadige flere ut av fattigdom.

Mulig vår kjære statsminister skulle blitt tilbedt medlemskap i UHL..

Samtiden anbefales på det varmeste til tross for at kapitalismus er grunnleggende uenig med hovedinnholdet.

Ny politikk eller bare retorikk?

Kapitalismus gleder seg selvsagt over borgerlig valgseier i Sverige. Likevel er det med en viss bismak jeg registrerer maktskifte i broderlandet. For den borgerlige alliansen og særlig Moderaterna har beveget seg kraftig mot sentrum under den kommende statstminister Fredrik Reinfeldts ledelse. Langt på vei har den Borgerlige allians lovet å fortsette den sosialdemokratiske velferdspolitikken (og vel så det).  

Det skal derfor bli uhyre interessant å se hvilken politikk det Borgerlige flertall de facto vil føre under Reinfeldts ledelse. Reinfeldt gav ut som leder av MUF (Moderaternas Ungdomsforbund) boken ”Det sovande folket”, hvor han hevdet at velferdsstaten er en fiksjon. Slike uttalelser gir håp. Håp om at en stemme på borgerlige partier gir borgerlig politikk. Selvsagt har Kapitalismus forståelse for at ethvert troverdig regjeringsalternativ må fremstå med en realistisk politikk, forhåpentligvis vil den nye regjeringen, om ikke greie 100-200 milliarder i skattelette, så muligens 50-100… milliarder altså.

Enn annen særs gledelig ting ved svensk politikk er Centern, som i motsetning til sitt xenofobiske og alt mer innesluttede norske søsterparti (SS- Sosialistisk Senterparti), har røttene trygt plantet i borgerlig fremtidsrettet politikk, der verdier som desentralisering, eiendomsrett og entrepeunerskap er credo par excellence.

Kapitalismus gratulerer Sverige, og venter i spenning på fortsettelsen!

Studentersamfunnet i Bergen "The place to be"

Kapitalismus har i løpet av sitt 5-årige Bergensopphold tilbrakt betydelig tid i regi Studentersamfunnet i Bergen. Som menig medlem fra 2002-2004, Som øverste leder i 2005. Nå som leder av Studentersamfunnets råd. I løpet av denne tiden har Kapitalismus rukket å lede mer enn 55 møter, samt deltatt på mange flere.

Studentersamfunnet i Bergen er en institusjon i byen. De siste semestrene har organisasjonen arrangert mer enn 3 møter ukentlig, med en gjennomsnittlig tilskuerskare på omkring 70. Årets program har tradisjonen tro satt søkelyset på ulike og særs interessante temaer.

Møter som allerede er avholdt har vært debatten mellom Bent Sofus Tranøy og Kristin Clemet om Markedet, Jan Otto Johansens foredrag om Ideen Europa, Bernt Hagtvedt om Albert Speer og NHH professor Rögnvaldur Hannesson i debatt med Ap og LO om aktiv næringspolitikk for å nevne noen.

Men årets semester er bare så vidt i gang.

”The best is still to come”

På tirsdag er det slippfest for tidsskriftet Replikk med tema reiseskildringer. Torsdag er det debatt om hvordan en skal kritisere Israel. Andre høydepunkt er møte om film(geniet vil noen si) skaperen David Lynch, Sadisten Marquis De Sade, Paternalisme og debatt mellom Siv Jensen og Victor Norman om bruk av oljepenger.

La meg også få nevne at Shirin Ebadi kommer og debatten om Fukuyamas tese om historiens slutt.

Er du i Bergen og ønsker å ta del i det åndsvitenskapelig sentrum er det Akademiske Kvarter og Studentersamfunnet i Bergen ”the place to be”.

Kapitalismus kommer. Kommer du?

Maggie Thatchers største suksess trekker seg

Politiske analytikere har noe humoristisk karakterisert Tony Blair og New Labour som Thatchers største suksess. I og med at Tony Blair på alle vesentlige områder forsatte politikken til the ”Iron Lady”. For Kapitalismus vil verdens mest fornuftige sosialdemokrat Tony Blair for alltid være et politisk forbilde av dimensjoner. Blair varslet i går at han trekker seg innen et år. Mitt førsteinntrykk av Tony Blair var langt fra positivt. Silkeglatt, populistisk og overfladisk. Særlig når Prinsesse Diana døde husker jeg hvordan Blair til de grader så ut til å slå politisk mynt på begivenheten gjennom sin glatte og overdimensjonerte empati. Inntrykket av den politiske ”wonderboyen” sto seg lenge. 

Med årene har dette forandret seg til det stikk motsatte. Når USA ble angrepet av militant islam 11.september 2001 kjente Tony Blair sin besøkelsestid. Når Europa (”Old Europe”) sto handlingslammet tilbake overfor tyrannen Saddam Hussein viste Blair handlekraft. 

Når pasifisme og antiamerikanisme spredte seg som en infeksjonssykdom over kontinentet valgte Tony Blair å følge sin overbevisning. For dette Tony Blair takker jeg deg av hele mitt hjerte. Det var noe av det modigste en britisk politiker noen gang har gjort, og en må tilbake til godeste Winston Churchills oppgjør med nazismen for å finne dens like! 

Det var langt fra selvsagt at Blair skulle følge USA i kampen mot Saddamregime. Blair sto veldig nærme Bill Clinton, og med Bush i det Hvite Hus var det mange som mente at ”The special relationship” ville avta. Tony Blair ville nærmest blitt en folkehelt i Storbritannia og Europa dersom han hadde ”våget å trosse Bush og USA” som det så poetisk heter. Dette gjorde ikke Blair. Til tross for at han visste hvor upopulær han kunne komme til å bli, gjorde Blair ”the most admireble a politican can do” han sto på prinsippene sine og insisterte på det liberale demokratis universalitet.

Blairs retoriske\ oratoriske evner er fullt på høyde med Bill Clinton og Ronald Reagan. Når han samtidig greier å kombinere dette med ekte lidenskap\ overbevisning på en særs troverdig måte, f.eks talen til kongressen i juli 2003, da er og blir Tony Blair i Kapitalismus sine øyne en politiker par execellence.

Takk for at du fulgte overbevisningen Tony! Takk for at du bidro til å kaste Saddamregime Tony! 

”Members of Congress, if this seems a long way from the threat of terror and weapons of mass destruction, it is only to say again that the world security cannot be protected without the world's heart being one. So America must listen as well as lead. But, members of Congress, don't ever apologize for your values”

Tony Blair i US Congress 2003

"Jeg har ikke akkurat tenkt så langt" forslagene til Frp forsetter!

I sommer foreslo FRP- politiker Odd Djøseland homofrie strender, akkurat hvordan dette skulle tenkes gjennomført hadde godeste Djøseland ikke noe godt svar på. Eller med hans ord: ”Jeg har ikke akkurat tenkt så langt”, hvilket på mange måter oppsummerer FRPs politikk.

Hva innvandringspolitisk talsmann i FRP Per Willy Amundsen (i bildet) har tenkt på når han i Nettavisen foreslår at innvandrere aldri skal kunne få statsborgerskap vites ikke, men særlig langt kan det ikke være.

Eller?

Det kan jo tenkes at forslaget er veldig gjennomtenkt og at man på nytt appellerer til fremmedfiendtlige (eller idiotsegmentet) grupperinger. Skjønt, Amundsen virker jo ikke å være den skarpeste kniven i skuffen. Uansett årsak er forslaget hinsides enhver fornuft og ikke minst moralsk forkastelig.

Hva med å gi forslaget tilbakevirkende kraft? Alle nordmenn som har forferdre (hvilket vil si omtrent alle) kan risikere å miste statsborgerskapet. Dette gjelder selvsagt også Kong Harald, hvilket er barn av to utenlandsk fødte foreldre.

FRPs kultursyn, hvilket følger av forslaget, er så tilbakestående at det mangler adekvate begrep. Ideen om statsborgerskap knyttet opp mot kulturell homogenitet (hva nå enn det er) er avleggs, og ikke aktuelt i en globalisert verden. Dessuten er det ingen kultur som forblir upåvirket av andre kulturer, ei heller den norske. Munch, Ibsen hentet alle sin inspirasjon utenfor Norge, dagens samtidskunstnere og kulturpersonligheter gjør det samme.

Når blir en nordmann norsk? Når en har fått statsborgerskap? Når han eller hun har gått skitur uten å falle? Burde i så fall John Carew aldri tillattes å spille fotball på det norske landslaget? Og hva adopterte barn? Hva med mennesker som er født i utlandet, men arbeidet og bodd i Norge over 20 år?

Kapitalismus er selv 1\4 polakk...

Forslaget i den grad det skal taes alvorlig føyer seg inn i rekken av ”Jeg har ikke akkurat tenkt så langt…”

NB! Også kommentert på Vox populi og Odd Sevje.

Dilemmaer

Kapitalismus besøkte i helgen for første gang Molde i anledning Høyres kommunalkonferanse. På lørdagskvelden var det festmiddag, vel i hvert fall middag.

Middagen startet kl.20.00 og allerede da var dilemma nr.1 et faktum. Ungaren- Norge begynte også kl.20.00. Festmiddag eller fotball? Det ble festmiddag, dog ankom jeg gildet 20 min forsinket, da jeg så det første kvarteret av kampen, før jeg bestemte meg for at selvsagt måtte jeg få med meg middagen. Dessuten er jo slike begivenheter nettverksbygging par excellence, så jo da middag måtte det bli. (En liten digresjon. Under landsmøtemiddagen til Høyre i 2005, sovnet Kapitalismus kl. 18.00 og våknet ikke opp før 01.30, middagen begynte 19.30…)

Kapitalismus ankom festlokalet, Bjørnsonsalen på Rica Seilet hotell, hvor selvsagt (nesten) alle plassene var opptatt, hvor skulle en sette seg? Jo da, det var en ledig plass blant den eldre garde av hordalendingene. Sulten ventet Kapitalismus på menyen.

Kapitalismus har en virkelig stor last i livet, Kapitalismus spiser ikke fisk, så da passet det bra at Toastmasteren annonserte at til hovedrett skulle det serveres Ovnsbakt laks(!)

Svarte helvete!

En ting er at det er usunt å ikke spise fisk, en annen og i dette henseende betydelig verre, å ikke spise fisk er mangel på etikette. I denne sammenheng er det tross alt viktig. Det her kunne potensielt bli en meget pinlig affære (Mulig jeg overdriver nå, men det føltes i hvert fall slik akkurat da). Jeg måtte på en eller annen måte komme meg ut av denne situasjonen. Min første tanke var å si at jeg var dårlig, da kunne jeg forlate bordet og samtidig få med meg 2.omg av fotballkampen. Det ble det ikke til. Neste tanke. Jeg kunne jo innrømme at jeg simpelthen ikke spiste fisk. Nei, det er flaut, det går ikke.

Omsider ble fisken servert. Hva nå lilla jag?

Om jeg fikk muligheten uten at noen la merke til det, så skulle jeg ta fisken i servietten for så å hive den på golvet. Det ble for komplisert og om oppdaget ekstremt pinlig. Ved å skjære fisken i flere deler så det i hvert fall ut som om jeg var interessert i å spise, og ikke minst ved å putte noen poteter i munnen og tygge laaangsomt så kunne jeg på et vis dekke over min fiskefobi.

Jeg kom egentlig aldri ut av denne situasjonen, men påpekte overfor mine bordkavalerer at jeg var veldig mett, derfor så mye igjen på tallerkenen, og etter hvert kom servitøren og fjernet laksen like hel som den ble servert. Puh!

Og det tilsynelatende uten å avsløre alvorlige mangler på etikette. Nå var det bare å se frem imot desserten, resten av kvelden, og ikke minst den påfølgende frokosten hvilket på alle måter tilfredstilte forventningene.

Moralen?

Vel som Kapitalismus alltid har sagt:

”Fisk er fisk og kjøtt er mat”

Kapitalismus vil avskaffe kontantstøtten

Kapitalismus har aldri vært noen lidenskapelig tilhenger av kontantstøtten. Om ikke snarere tvert imot, så har Kapitalismus alltid synes det er mer fornuftige måter å bruke milliardene som går til kontantstøtte på. F.eks forskning og utvikling. 

Med tiden har jeg ikke blitt mer positivt innstilt på kontantstøtte ordningen. Det er mange grunner til dette.

Kapitalismus vil absolutt ikke nekte noen foreldre å tilbringe mer tid med sine barn i alderen 1-3 år (4 år og oppover gjelder ikke kontantstøtte) Men at det skal være en statlig oppgave å betale for dette, er Kapitalismus slett ikke overbevist om. At staten bruker penger på å støtte barnehager kan også synes problematisk fra et liberalt ståsted. Men når vi først har velferdsstaten, er det ingen tvil om at det er mer fornuftig å bruke penger på barnehage enn på foreldre som er hjemme med ungene. Et godt barnehagetilbud bidrar til å frigjøre arbeidskraft, samt det tilbyr barn gode oppvekst vilkår. At det er samfunnsmessig mer fornuftig å bruke skattepengene på barnehage fremfor kontantstøtte er åpenbart. Det er så mye mer fornuftig at det såkalte valgfrihetsargumentet (iden grad valgfrihet kan anvendes på denne måten) faller bort. 

På samme måte som ingen ville funnet på å bruke valgfrihetsargumentet på folk skulle gå på skole eller ikke (ja da det er tillatt med hjemmelæring, men utdanning skal alle barn få, enten de vil eller ikke), så bør selvsagt det offentlig få lov til å prioritere midler på noe som er viktigere enn annet.

En må dessuten være fullstendig blind på det ene øyet og ute av stand til å se med det andre for å ikke innse at kontantstøtten hemmer integrering. Og det i en tid da det motsatte burde være vesentlig.

Det er svært sjeldent Kapitalismus er enig med Karita ”veggimellom” Orheim, men det er en første for alt…