TV2 og Tabloid har bestemt seg for å invitere (og ved å betale reisen hans) den kontroversielle historikeren David Irving til programmet og det har naturlig nok skapt reaksjoner. Ja, hvorfor ellers skulle TV2 invitere ham?
Umiddelbart så vil mange, meg selv inkludert, stille vesentlig spørsmål med den redaksjonelle vurderingen til TV2.
Dog er det journalistiske vurderinger som taler for. Alt oppstyret rundt Irving gjør det journalistisk interessant å høre hva denne karakteren egentlig har å si. Dette er ikke uvesentlig.
Og man kan jo undres over hvoridt klovnene i SOS Rasisme og Blitz ville laget kvalm dersom Mullah Krekar kommer på tv? Dvs jeg kan ikke huske at de løftet en finger? Ei heller ved andre anledninger når muslimske fundamentalister har ønsket å uttrykke sine rabiate synspunkter.
Jeg har likevel forståelse for at enhver journalist ønsker å få Mullah Krekar i tale - ikke fordi denne obskure personen har så mye intellektuelt oppegående å si, men fordi det er mye oppstyr rundt denne personen i seg selv.
Så ja i et journalistisk perspektiv er David Irving absolutt svært interessant å få i tale.
Legg også merke til en annen ting. Trusselen mot ytringsfriheten kommer ikke fra David Irving og hans tilbakestående kupaner. Derimot er det på nytt pøblene i Blitz og klovnene i SOS Rasisme som ønsker å gå til angrep på ytringsfriheten "ved å tråle østlandet rundt for å finne hans skjulested". Måtte Gud forby at David Irving og hans likesinnende noengang får utøvende makt eller innflytelse, samtidig er jeg glad for at ikke det er SOS Rasisme som definerer ytringsfriheten i dette landet. Liker heller ikke særlig tanken på at sammensuriumet av SOS Rasisme og venstreradikale skulle få noen vesentlig Innflytelse - i så måte kunne det være fristenende å avslutte med en stor takk til Haakon Lie for hans knallharde anti-kommunisme, dog må vi huske på at målet aldri rettferdiggjør midlene verken i tilfelle Haakon Lie (anti-kommunisme) eller David Irvings (anti-rasisme).
Jeg kommer selvfølgelig til å få med meg TV2s sending og håper i forkant at Trude Teige har gjort jobben - og ikke fremstår som et mikrofonstativ.
Se også andre kommentarer:
Daniel Torkildsen
Blaatt.com
Tuesday, May 26, 2009
The Fountainhead by Ayn Rand: The Simpsons Version.
En glimrende illustrasjon på forskjellen mellom høyre og venstresidens syn på skolen.
Der Høyre er opptatt at alle skal få utvikle sine talenter mest mulig - er venstresiden opptatt av at ingen skal bli for flinke - det skaper jo tross alt forskjeller...
"Mediocrity rules!"
Monday, May 25, 2009
FRPs landsmøte - en oppsummering
Lesere av denne blogg vil neppe kunne beskylde meg for å omtale "fremskrittsbevegelsen" (FRP) i særs positive ordlag. Det er mange grunner til det, noen av grunnene kom godt til uttrykk under det meget vellykkede (sett fra deres ståsted) landsmøte på Gardermoen i helgen.
Men la det ikke være noen tvil - jeg er tilhenger av at Høyre skal gå i regjering med Frp dersom det er parlamentarisk grunnlag for det, av den grunn jeg tror fordelene er større enn ulempene sett fra et liberal-konservativt ståsted.
Siv Jensens tale fredag var en imponerende affære. Det er ingen tvil om at FRP-formannen, unnskyld lederen, er en utmerket taler, og beviste det tilgangs fredag-ettermiddag, hvorav særlig fokuset på kvinner kom overraskende, og var helt sikkert en planlagt provokasjon på venstrefeministenes manglende evne til å gjennomføre egen retorikk. Gjennomgående relaterte talen godt til sånne som meg, som er opptatt av mindre statlig byråkrati, mer frihet og mer ansvar for den enkelte borger. Men og det er alltid et men med FRP.
Hva er politikken til FRP?
Mye har vært sagt og mye mer kommer etterhvert som valgdatoen nærmere seg med hensyn til fenomenet FRP. La meg uttrykke meg på følgende måte.
FRP på sitt beste, slik som vedtaket om aktiv dødshjelp, er liberalt i tråd med konvensjonell forståelse av begrepet. Problemet med FRP er slik jeg ser det, partiets stadige ønsker om å øke de offentlige utgiftene, slik Carl Ivar Hagens skissering av fremtidige pensjoner (penga finnes retorikken, hvilket deles av Rødt og Torstein Dahle), samt større bevilgninger til alle mulige formål (helse, justis, militær, samferdsel, eldreomsorg m.m)
I forhandlingene med Bondevik 2 var det svært sjeldent FRP prioriterte skattelettelser for å si det forsiktig. Hvor FRP virkelig skal gå inn for å kutte utover byråkrati og landbruk (som er vel og bra, men ikke på langt nær nok for å finansiere alle påplusningene) er for meg uklart. Fordelene for Høyre med å samarbeide med FRP på lokaltnivå er at FRP har måttet si som Høyre - mer igjen for pengene, fremfor å skrike om mer penger med henvisning til oljeformuen. Noe lignende må være Høyres oppgave dersom partiet skal i regjering med FRP.
FRPs liberalisme og toleranse
Jeg tror ikke at FRPs innvandringspolitikk eller retorikk kommer til å bli en avgjørende hindring i forhold til å få en ny H/FRP regjering. Men det betyr ikke at vi ikke er mange som oppfatter FRPs retorikk i disse spørsmålene som ytterst problematisk. Som nevnt før i denne blogg, jeg undervurderer ikke utfordringen fra den politiske islamismen, samtidig som Norge er, uansett hvor mange som skulle ønske annerledes, et pluralistisk samfunn. Det betyr at vi er nødt til å kunne utvise stor toleranse for mangfold, det innebærer også varsomhet i måten man deltar på i den offentlige debatten, ihvertfall burde så være tilfelle, noe FRP sjeldent ser ut til å bry seg om (og hvorfor skulle de - all den tid de tjener stort på å gjøre det motsatte).
Oppsummering.
FRP sier de er klar for regjering og jeg tror det er riktig, akkurat hvilken konkret politikk som vil ligge til grunn for en slik regjering er mer usikkert. Men jeg tror og håper at med Høyres hjelp så vil en slik regjering innebære mer personlig frihet, mer ansvar, mindre byråkrati og ikke minst troen på at den enkelte borger er bedre istand enn staten til å bruke egne penger slik vi selv finner det fornuftig - med andre ord - skattelettelser (og ja Stoltenberg - også til de som har mest fra før)!
Men la det ikke være noen tvil - jeg er tilhenger av at Høyre skal gå i regjering med Frp dersom det er parlamentarisk grunnlag for det, av den grunn jeg tror fordelene er større enn ulempene sett fra et liberal-konservativt ståsted.
Siv Jensens tale fredag var en imponerende affære. Det er ingen tvil om at FRP-formannen, unnskyld lederen, er en utmerket taler, og beviste det tilgangs fredag-ettermiddag, hvorav særlig fokuset på kvinner kom overraskende, og var helt sikkert en planlagt provokasjon på venstrefeministenes manglende evne til å gjennomføre egen retorikk. Gjennomgående relaterte talen godt til sånne som meg, som er opptatt av mindre statlig byråkrati, mer frihet og mer ansvar for den enkelte borger. Men og det er alltid et men med FRP.
Hva er politikken til FRP?
Mye har vært sagt og mye mer kommer etterhvert som valgdatoen nærmere seg med hensyn til fenomenet FRP. La meg uttrykke meg på følgende måte.
FRP på sitt beste, slik som vedtaket om aktiv dødshjelp, er liberalt i tråd med konvensjonell forståelse av begrepet. Problemet med FRP er slik jeg ser det, partiets stadige ønsker om å øke de offentlige utgiftene, slik Carl Ivar Hagens skissering av fremtidige pensjoner (penga finnes retorikken, hvilket deles av Rødt og Torstein Dahle), samt større bevilgninger til alle mulige formål (helse, justis, militær, samferdsel, eldreomsorg m.m)
I forhandlingene med Bondevik 2 var det svært sjeldent FRP prioriterte skattelettelser for å si det forsiktig. Hvor FRP virkelig skal gå inn for å kutte utover byråkrati og landbruk (som er vel og bra, men ikke på langt nær nok for å finansiere alle påplusningene) er for meg uklart. Fordelene for Høyre med å samarbeide med FRP på lokaltnivå er at FRP har måttet si som Høyre - mer igjen for pengene, fremfor å skrike om mer penger med henvisning til oljeformuen. Noe lignende må være Høyres oppgave dersom partiet skal i regjering med FRP.
FRPs liberalisme og toleranse
Jeg tror ikke at FRPs innvandringspolitikk eller retorikk kommer til å bli en avgjørende hindring i forhold til å få en ny H/FRP regjering. Men det betyr ikke at vi ikke er mange som oppfatter FRPs retorikk i disse spørsmålene som ytterst problematisk. Som nevnt før i denne blogg, jeg undervurderer ikke utfordringen fra den politiske islamismen, samtidig som Norge er, uansett hvor mange som skulle ønske annerledes, et pluralistisk samfunn. Det betyr at vi er nødt til å kunne utvise stor toleranse for mangfold, det innebærer også varsomhet i måten man deltar på i den offentlige debatten, ihvertfall burde så være tilfelle, noe FRP sjeldent ser ut til å bry seg om (og hvorfor skulle de - all den tid de tjener stort på å gjøre det motsatte).
Oppsummering.
FRP sier de er klar for regjering og jeg tror det er riktig, akkurat hvilken konkret politikk som vil ligge til grunn for en slik regjering er mer usikkert. Men jeg tror og håper at med Høyres hjelp så vil en slik regjering innebære mer personlig frihet, mer ansvar, mindre byråkrati og ikke minst troen på at den enkelte borger er bedre istand enn staten til å bruke egne penger slik vi selv finner det fornuftig - med andre ord - skattelettelser (og ja Stoltenberg - også til de som har mest fra før)!
Wednesday, May 20, 2009
Thomas Nordseth-Tiller (1980-2009)
Det finnes de opplevelser i livet som i sin natur er så tragiske at de er svært vanskelig å uttrykke med ord. Bortgangen av Thomas Nordseth-Tiller er av en slik karakter, død i forrige uke bare 28 år gammel og gravlagt onsdag 20 mai.
Men la meg gjøre et forsøk.
Thomas Nordseth-Tiller, er bedre kjent som manusforfatteren til tidenens norske filmsuksess, Max Manus. Jeg kjente ikke Thomas veldig godt, men hadde den store glede av å tilbringe et par dager med ham i forbindelse med Studentersamfunnet i Bergen sitt møte om(og med) Gunnar "Kjakan" Sønsteby 18 november, hvor vi også hadde en innledning og klipp fra Max Manus, nøyaktig en måned før premieren, ved nettopp avdøde Thomas Nordseth-Tiller.
Mitt inntrykk av Thomas var utelukkende positivt. Jordnær, imøtekommende - og i mangel på bedre ord - behagelig å ha med å gjøre. En liten detalj fra det nevnte møte tegner som god illustrasjon på disse beskrivelsene. Selve møte var på Juridisk fakultet, hvor hvert eneste sete var opptatt (ca 400) og etter at Thomas hadde holdt sin innledning, la jeg merke til at vi ikke hadde reservert noe sete til han, jeg vet ikke (jeg tror det ikke) om det var noen andre som la merke til det, men Thomas, uten å gjøre noe poeng ut av det verken da eller siden - satte seg bare i trappen og fulgte Kjakans innledning, tilsynelatende like fornøyd.
Det hevdes, mulig med rette, at det er slike små om enn kanskje sære ting, man legger merke til. Jeg nevner det fordi jeg ikke alltid har hatt like hyggelig opplevelser med innledere i samfunnet (hvis hadde betydelig mindre grunn enn Thomas til oppføre seg med stjernenykker), men Thomas sin fremtoning var tvers igjennom sympatisk.
Vi avsluttet kvelden med øl, hygge og sosialt samvær på logen i Bergen, hvor jeg fikk den store gleden av å høre mer utfyllende om filmprosjektet, samt (naturlig nok) hyggelige konversasjoner om blant annet filmatiske temaer. Jeg har i etterkant av bekjentskapet hatt gleden av å chatte med ham på Facebook ved diverse anledninger, samt gratulere ham med suksessen. Jeg forsto at var syk for noen måneder siden, men var ikke klar over at det var så alvorlig.
Jeg tror ikke jeg skal forsøke å si noe om hvilket talent norsk film har mistet, det synes åpenbart, da Thomas sin eneste film ble tidenes norske filmsuksess. Det som er helt sikkert er at familien og hans gode venner har mistet et fantastisk varmt mennesket. Mine tanker går til hans nærmeste. Det finnes neppe noen ord som fullt ut kan gi noen god trøst i en sådan stund, men mulig det ligger en trøst i minne om det Thomas fikk utrettet og den omsorgen han så ut til å vise overfor sine nærmeste.
Jeg håper det.
Jeg vil alltid være takknemlig for mitt korte møte med Thomas og måtte han få hvile i fred!
Oppdatert:
Statsminister Jens Stoltenberg gav i formiddag velfortjent hyllest under en samling med tidligere motstandsmennesker.
Men la meg gjøre et forsøk.
Thomas Nordseth-Tiller, er bedre kjent som manusforfatteren til tidenens norske filmsuksess, Max Manus. Jeg kjente ikke Thomas veldig godt, men hadde den store glede av å tilbringe et par dager med ham i forbindelse med Studentersamfunnet i Bergen sitt møte om(og med) Gunnar "Kjakan" Sønsteby 18 november, hvor vi også hadde en innledning og klipp fra Max Manus, nøyaktig en måned før premieren, ved nettopp avdøde Thomas Nordseth-Tiller.
Mitt inntrykk av Thomas var utelukkende positivt. Jordnær, imøtekommende - og i mangel på bedre ord - behagelig å ha med å gjøre. En liten detalj fra det nevnte møte tegner som god illustrasjon på disse beskrivelsene. Selve møte var på Juridisk fakultet, hvor hvert eneste sete var opptatt (ca 400) og etter at Thomas hadde holdt sin innledning, la jeg merke til at vi ikke hadde reservert noe sete til han, jeg vet ikke (jeg tror det ikke) om det var noen andre som la merke til det, men Thomas, uten å gjøre noe poeng ut av det verken da eller siden - satte seg bare i trappen og fulgte Kjakans innledning, tilsynelatende like fornøyd.
Det hevdes, mulig med rette, at det er slike små om enn kanskje sære ting, man legger merke til. Jeg nevner det fordi jeg ikke alltid har hatt like hyggelig opplevelser med innledere i samfunnet (hvis hadde betydelig mindre grunn enn Thomas til oppføre seg med stjernenykker), men Thomas sin fremtoning var tvers igjennom sympatisk.
Vi avsluttet kvelden med øl, hygge og sosialt samvær på logen i Bergen, hvor jeg fikk den store gleden av å høre mer utfyllende om filmprosjektet, samt (naturlig nok) hyggelige konversasjoner om blant annet filmatiske temaer. Jeg har i etterkant av bekjentskapet hatt gleden av å chatte med ham på Facebook ved diverse anledninger, samt gratulere ham med suksessen. Jeg forsto at var syk for noen måneder siden, men var ikke klar over at det var så alvorlig.
Jeg tror ikke jeg skal forsøke å si noe om hvilket talent norsk film har mistet, det synes åpenbart, da Thomas sin eneste film ble tidenes norske filmsuksess. Det som er helt sikkert er at familien og hans gode venner har mistet et fantastisk varmt mennesket. Mine tanker går til hans nærmeste. Det finnes neppe noen ord som fullt ut kan gi noen god trøst i en sådan stund, men mulig det ligger en trøst i minne om det Thomas fikk utrettet og den omsorgen han så ut til å vise overfor sine nærmeste.
Jeg håper det.
Jeg vil alltid være takknemlig for mitt korte møte med Thomas og måtte han få hvile i fred!
Oppdatert:
Statsminister Jens Stoltenberg gav i formiddag velfortjent hyllest under en samling med tidligere motstandsmennesker.
Tuesday, May 19, 2009
Ikke så lett med "change" på Cuba
"I USA ber en svart mann om Change – og blir valgt til president. På Cuba ber en svart mann om Change – og blir begravd i et fengsel"
Armando Valladares, cubansk menneskerettighetsforkjemper til Minerva.
Armando Valladares, cubansk menneskerettighetsforkjemper til Minerva.
Friday, May 15, 2009
Kristin Halvorsen, finanskrisen og fakta
Ingen land bekjemper finanskrisen så effektivt som Norge uttaler Kristin Halvorsen - mens hun legger frem revidert nasjonalbudsjett. Hun har til og med fått et oppslag i International Herald Tribune om det.
Det er langt på vei riktig at Norge sine finansielle reserver i form av oljefondet har gjort Norge istand til å møte finanskrisen mer effektivt. Men dette skyldes ikke SV-politikk. Tvert imot.
Den såkalte nordiske modellen har blitt utviklet over tid i Norge i skjæringspunktet mellom Ap og borgerlige regjeringer, og kjennetegnes mest av alt av sin åpne økonomi. SV har faktisk aldri sittet i regjering og vedtatt noe som helst politikk før 2005.
Faktisk var det først på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet at den nordiske modellen begynte å få internasjonal oppmerksomhet, da etter at de nordiske landene deregulert og ispedd modellen en god dose markedsliberalisme.
SV var motstander av handlingsregelen, ethvert forslag som har tatt til ordet for økt oljeutvinning. Og alltid ville bruke mer penger (på alle gode formål) enn nær sagt alle de andre partiene.
Det er forsåvidt bra for landet at vi har en finansminister som har abdisert på vegne av SVs politiske standpunkter tilfordel for byråkratene og "Jens Stoltenbergerne" i finansdepartementet. Det er bra for landet.
Men noe SV-politikk er det ikke! Og heldigvis for det!
Det er langt på vei riktig at Norge sine finansielle reserver i form av oljefondet har gjort Norge istand til å møte finanskrisen mer effektivt. Men dette skyldes ikke SV-politikk. Tvert imot.
Den såkalte nordiske modellen har blitt utviklet over tid i Norge i skjæringspunktet mellom Ap og borgerlige regjeringer, og kjennetegnes mest av alt av sin åpne økonomi. SV har faktisk aldri sittet i regjering og vedtatt noe som helst politikk før 2005.
Faktisk var det først på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet at den nordiske modellen begynte å få internasjonal oppmerksomhet, da etter at de nordiske landene deregulert og ispedd modellen en god dose markedsliberalisme.
SV var motstander av handlingsregelen, ethvert forslag som har tatt til ordet for økt oljeutvinning. Og alltid ville bruke mer penger (på alle gode formål) enn nær sagt alle de andre partiene.
Det er forsåvidt bra for landet at vi har en finansminister som har abdisert på vegne av SVs politiske standpunkter tilfordel for byråkratene og "Jens Stoltenbergerne" i finansdepartementet. Det er bra for landet.
Men noe SV-politikk er det ikke! Og heldigvis for det!
Wednesday, May 13, 2009
Jens Stoltenberg tøvet på LO-kongress.
Jens Stoltenberg innledet i formiddag på LO-kongressen (viktig å holde seg inne med pengebingen). Det kom mye rart fra sosialøkonom Stoltenberg, særlig hans angrep på Høyres vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser, som han "anså som det stikk motsatte av slagordet trygghet og optimisme". Den samme Stoltenberg uttalte etterpå viktigheten av at de som ble ledige, raskt kunne komme tilbake i jobb, slik at ledigheten ikke bet seg fast på høyt nivå.
Jeg vet ikke om det er på faglig grunnlag Stoltenberg ser disse to uttalelsene som diktomiske - eller om det er fordi han snakker til LO - jeg mistenker det siste.
Fordi det hersker ingen tvil om at hvis valget er mellom ingen jobb (eller "arb.markedtiltak") eller midlertidig jobb, så vil de aller fleste velge midlertidig jobb, både fordi det er en vei inn til fastere ansettelse, samtidig som det er svært viktig for dem som mister jobben å komme tilbake til arbeid.
Og sett fra arbeidsgiverne sine synspunkter, ettersom den situasjonen mange småbedrifter nå befinner seg i, så vegrer de seg for nyansettelser og det med god grunn, ettersom nyansettelse medfører en stor risiko. En midlertidige ansettelse minsker risikoen og gjør det lettere for arbeidstagere å skaffe seg jobb.
Konsekvensen av veldig sterkt stillingsvern har vi sett blant annet i Frankrike - hvor over 20 % av ungdommer under 25 år er uten arbeid og andelen unge muslimske innbyggere er enda større. Denne situasjonen har oppstått fordi disse gruppene ikke får anledning til å prøve seg i arbeidslivet, da arbeidsgiverne er livredde for feilansettelser. Like ille er det ikke i Norge, men Stoltenbergs tilnærming er ingen oppskrift for å hjelpe folk til nye jobber - snarere tvert imot.
Men det gleder helt sikkert fagforeningspampene på LO - de sitter jo trygt!
Jeg vet ikke om det er på faglig grunnlag Stoltenberg ser disse to uttalelsene som diktomiske - eller om det er fordi han snakker til LO - jeg mistenker det siste.
Fordi det hersker ingen tvil om at hvis valget er mellom ingen jobb (eller "arb.markedtiltak") eller midlertidig jobb, så vil de aller fleste velge midlertidig jobb, både fordi det er en vei inn til fastere ansettelse, samtidig som det er svært viktig for dem som mister jobben å komme tilbake til arbeid.
Og sett fra arbeidsgiverne sine synspunkter, ettersom den situasjonen mange småbedrifter nå befinner seg i, så vegrer de seg for nyansettelser og det med god grunn, ettersom nyansettelse medfører en stor risiko. En midlertidige ansettelse minsker risikoen og gjør det lettere for arbeidstagere å skaffe seg jobb.
Konsekvensen av veldig sterkt stillingsvern har vi sett blant annet i Frankrike - hvor over 20 % av ungdommer under 25 år er uten arbeid og andelen unge muslimske innbyggere er enda større. Denne situasjonen har oppstått fordi disse gruppene ikke får anledning til å prøve seg i arbeidslivet, da arbeidsgiverne er livredde for feilansettelser. Like ille er det ikke i Norge, men Stoltenbergs tilnærming er ingen oppskrift for å hjelpe folk til nye jobber - snarere tvert imot.
Men det gleder helt sikkert fagforeningspampene på LO - de sitter jo trygt!
Monday, May 11, 2009
Et svært vellykket landsmøte.
Det er ingen tvil om at vi i Høyre har gitt oss selv et fjell å bestige - men som kjent så er det i motbakke det går oppover! Jeg tror kanskje ikke Høyre kommer over 20 %, men jeg har et godt håp om å komme i nærheten.
Årets landsmøte fortonet seg svært annerledes enn de tidligere tre landsmøtene jeg har deltatt på som delegat, da jeg denne gangen var ansatt (Kampanjerådgiver med ansvar for sosiale medier), med påfølgede flust av oppgaver som skulle løses, hvorav hovedansvaret var på den interaktive delen av landsmøte. Dette ble særlig utfordrende på fredagen, da hotellets nettkapasitet var fullstendig sprengt, til STOR frustrasjon for de av oss som var helt avhengig av tilgang. Men dette bedret seg heldigvis og mitt inntrykk, basert på de tilbakemeldinger (vi får nøyaktige tall senere idag på hvor mange som fulgte på de ulike stedene) er at dette landsmøte er tidenes mest interaktive.
Se blant annet innslag fra Aftenposten TV.
På Høyres youtubekanal finner du en fin samling av Landsmøtetaler og intervjuer.
Her er en flott bildeoversikt fra landsmøtesalen.
Politikken
Hva gjelder de politiske spørsmålene så gjorde Erna Solberg det som var helt nødvendig, nemlig å slå fast at Høyre garanterer at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. Det betyr at Høyre kan gå i regjering med Frp eller vi kan gå i regjering med Krf/V. Noen større avklaring var det simpelten ikke mulig å gi. Nå er det opp til Venstre og Krf å klargjøre hva de ønsker å gjøre.
Utspillene om Høyre "gikk langt til høyre" var knapt overraskende - men likefullt det rene sprøyt. Høyre vedtok tradisjonelle (altså svært moderate uttalelser) liberalkonservative standpunkter.
I spørsmålet om hvor mye skatt staten skal grafse til seg, synes jeg landsmøte var veldig tamme.
Forresten - legg merke til hvordan den politiske diskursen så til de grader er influrert av tanken om at utgangspunktet er at fruktene av ditt arbeid tilhører staten, hvorpå finansministeren "aller nådigst" kan utdele "skattelettelser". Mitt utgangspunkt er at fruktene av ditt eget arbeid tilhører deg, ikke dermed sagt at vi ikke trenger å innkreve skatt for å finansiere viktige samfunnsinstitusjoner (jeg har ihvertfall ikke noe godt alternativ), men burde det ikke være de som ønsker å innkreve mer skatt, som mener at staten evner å bruke pengene bedre enn den enkelte, som har bevisbyrden? Jeg mener det.
Nuvel. Skolepolitikken var betydelig bedre. Kunne selvsagt tenkt meg at man gikk inn for at skolene kunne ta ut utbytte og at man innførte det selvsagte krav om minimumskunnskap for å avansere, men jevnt over er skolepolitikken til Høyre svært bra og en sak vi har ekstrem stor troverdighet på. Jeg ville fokusert maksimalt på budskapet om lavere skatt og bedre skole, fremfor å rote det til med altfor mange uklare budskap.
Tilbakemeldingene og mediaoppslagene etter landsmøte tyder på at dette landsmøte gikk så bra som det kunne gå for Høyre, og det er selvfølgelig svært gledelig.
Jeg setter pengene på regjeringsskifte!
Oppdatert 12 mai.
Les Jan Arild Snoens glimrende politiske oppsummering av Høyres landsmøte på Minerva.
Årets landsmøte fortonet seg svært annerledes enn de tidligere tre landsmøtene jeg har deltatt på som delegat, da jeg denne gangen var ansatt (Kampanjerådgiver med ansvar for sosiale medier), med påfølgede flust av oppgaver som skulle løses, hvorav hovedansvaret var på den interaktive delen av landsmøte. Dette ble særlig utfordrende på fredagen, da hotellets nettkapasitet var fullstendig sprengt, til STOR frustrasjon for de av oss som var helt avhengig av tilgang. Men dette bedret seg heldigvis og mitt inntrykk, basert på de tilbakemeldinger (vi får nøyaktige tall senere idag på hvor mange som fulgte på de ulike stedene) er at dette landsmøte er tidenes mest interaktive.
Se blant annet innslag fra Aftenposten TV.
På Høyres youtubekanal finner du en fin samling av Landsmøtetaler og intervjuer.
Her er en flott bildeoversikt fra landsmøtesalen.
Politikken
Hva gjelder de politiske spørsmålene så gjorde Erna Solberg det som var helt nødvendig, nemlig å slå fast at Høyre garanterer at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. Det betyr at Høyre kan gå i regjering med Frp eller vi kan gå i regjering med Krf/V. Noen større avklaring var det simpelten ikke mulig å gi. Nå er det opp til Venstre og Krf å klargjøre hva de ønsker å gjøre.
Utspillene om Høyre "gikk langt til høyre" var knapt overraskende - men likefullt det rene sprøyt. Høyre vedtok tradisjonelle (altså svært moderate uttalelser) liberalkonservative standpunkter.
I spørsmålet om hvor mye skatt staten skal grafse til seg, synes jeg landsmøte var veldig tamme.
Forresten - legg merke til hvordan den politiske diskursen så til de grader er influrert av tanken om at utgangspunktet er at fruktene av ditt arbeid tilhører staten, hvorpå finansministeren "aller nådigst" kan utdele "skattelettelser". Mitt utgangspunkt er at fruktene av ditt eget arbeid tilhører deg, ikke dermed sagt at vi ikke trenger å innkreve skatt for å finansiere viktige samfunnsinstitusjoner (jeg har ihvertfall ikke noe godt alternativ), men burde det ikke være de som ønsker å innkreve mer skatt, som mener at staten evner å bruke pengene bedre enn den enkelte, som har bevisbyrden? Jeg mener det.
Nuvel. Skolepolitikken var betydelig bedre. Kunne selvsagt tenkt meg at man gikk inn for at skolene kunne ta ut utbytte og at man innførte det selvsagte krav om minimumskunnskap for å avansere, men jevnt over er skolepolitikken til Høyre svært bra og en sak vi har ekstrem stor troverdighet på. Jeg ville fokusert maksimalt på budskapet om lavere skatt og bedre skole, fremfor å rote det til med altfor mange uklare budskap.
Tilbakemeldingene og mediaoppslagene etter landsmøte tyder på at dette landsmøte gikk så bra som det kunne gå for Høyre, og det er selvfølgelig svært gledelig.
Jeg setter pengene på regjeringsskifte!
Oppdatert 12 mai.
Les Jan Arild Snoens glimrende politiske oppsummering av Høyres landsmøte på Minerva.
Thursday, May 07, 2009
Høyre 2.0 - Slik følger du Høyres landsmøte på nett!
Jeg vil kommende helg være svært opptatt med Høyres Landsmøte. Sove får man gjøre når man blir gammel... :)
Monday, May 04, 2009
Bloggtreff med Høyre og Erna Solberg
Imorgen Tirsdag arrangerer Høyre bloggtreff med Erna Solberg. KL.18.00 fra Høyres Hus.
Det kan du følge direkte på nettet ved å klikke på denne linken. Da kan du også komme med innspill, kommentarer eller spørsmål via liveblogging fra møte som du også finner ved å følge linken.
Vel møtt!
Det kan du følge direkte på nettet ved å klikke på denne linken. Da kan du også komme med innspill, kommentarer eller spørsmål via liveblogging fra møte som du også finner ved å følge linken.
Vel møtt!
Sunday, May 03, 2009
Oppdrag Demokrati
Julen 2004, nærmere bestemt 23-28 desember hadde jeg gleden av å være valgobservatør under det som ble kalt den oransjerevolusjonen - et folkelig opprør mot valgjuks og nepotisme som preget landet i tida etter Sovjetunionens fall. Å være sammen med snaut 10 000 andre valgobservatører for å bidra (om enn så lite) til å sikre Ukrainas transformasjon til demokrati, er kanskje noe av det mest meningsfulle jeg noengang har fått anledning til å være med på.
På freedomsquare julen 2004 under oransjerevolusjonenI så måte var det en sann glede å komme tilbake til Kiev å bevitne den enorme utviklingen som har funnet sted – og da tenker jeg først og fremst fasademessig. Andelen gamle nedslitte mastodonter var kraftig redusert til fordel for mer fargesprakende og moderne design. Det er tydelig at veldig mye har skjedd på veldig kort tid. Ikke dermed sagt at landet er blitt et stabilt demokrati. Den politiske situasjonen er særs ustabil, hvor det er vanskelig å få på plass noen varige koalisjoner. All korrupsjon, til tross for at Jusjenko har gjort en stor innsats, er heller ikke borte. Men folk er ikke redde for å si sin mening, det er en fungerende og langt på vei balanserende sivil sektor, i tillegg til fripresse (se f.eks Kyiv Post). Tatt i betraktning alle problemene som Ukraina fremdeles har (de rammes veldig hardt av finanskrisen) så er landet på rett vei.
Hvite-Russland
Det samme kan dog ikke sies om situasjonen i Hvite-Russland, Europas siste diktatur, hvilket var foranledningen for min reise til Kiev. Sammen med Riksdagsmedlem Christian Holm (utenrikskomiteen) for Moderaterna og Evelina Lorentzon, Jarl Hjalmarson stiftelsen, så deltok jeg som innleder på et seminar for den hvite- russiske opposisjonen. Det var Evelina og Moderaterna sitt prosjekt og jeg takker så mye for at jeg fikk anledning til å bidra som representant for Høyre.
Kort fortalt fokuserte vi på hva og hvordan opposisjonen i Hvite-Russland kunne mobilisere og aktivisere medlemmer med tanke på å få til en demokratisk endring. I slike situasjoner er det essensielt å fokusere på hva som KAN gjøres, ikke på hva som IKKE KAN gjøres (YES WE CAN). Noe av det viktigste med slike møter er ikke presentasjonene i seg selv, men at de får anledning til å møtes, snakke sammen og lære av hverandre. Forhåpentligvis innebærer slike møter et lite skritt på veien til det endelige målet om å begrave Europas siste diktator Aleksander Lukasjenko på historiens skraphaug.
Tusen takk til Christian, Evelina og Jarl Hjalmarson stiftelsen for et særs profesjonelt og meget hyggelig samvær. Hotellet var bra, maten var stort sett bra (min relative særhet på dette feltet, og særlig hva gjelder tradisjonell østeuropeisk mat – frityrsteikt fisk og kålsuppe er for å si det forsiktige ikke blant mine favoritter) og Kiev viste seg fra sin beste side.
Saturday, May 02, 2009
Subscribe to:
Posts (Atom)