La meg starte dette innlegget med å ønske Statsråd Storberget god bedring.
Men når det er sagt, synes jeg kritikken som justisministeren har mottatt er både berettiget og langt innenfor grensen av hva en statsråd må tåle.
Det er ikke så mye hijabsaken substans, som den skandaløse prosessen, som berettiger den omfattende kritikken mot justisminister Knut Storberget. Fremdeles er det mange ubesvarte spørsmål i denne saken, hvilket en overvåken presse plikter å forfølge. I så måte ligger det en betydelig større fare for servilitet enn at pressen går for langt i sin politiske overvåkenhet.
Nettopp derfor er det svært viktig at pressen følger godt med og derfor skal
VG ha stor anerkjennelse (til tross for at
Jens nekter for opplysningene) for sin gravende (nei dette er ikke ironi) journalistikk. Som også
Dagbladet,
TV2 og de andre mediene naturligvis følger opp. Noen mener at slik ”jakte i flokk” journalistikk er farlig for politikken, det er godt mulig at summen blir et problem. Men i denne saken hvor prosessen virker å være skandaløs så er det helt på sin plass.
I NRK Lørdagsrevyen (28 feb)
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/161608 tok psykiater Bjørn Lande ”et oppgjør” med personkritikken mot Knut Storberget. Lande mener at det ikke er noe problem med kritikk av saksforhold, men er kritisk til at det blir stilt spørsmålstegn med dømmekraft og moralsk integritet. Vel, det er selvfølgelig mulig og sannsynlig at også statsråder blir såret over kritikk, men med respekt å melde, må selvfølgelig en statsråd tåle at offentligheten stiller spørsmålstegn ved dømmekraft, ja sågar også moralsk integritet, særlig når det er god grunn til det.
I dette tilfelle er det nettopp Storbergets dømmekraft som er det politiske saksforholdet, og karakteristikkene langt innenfor rimelighetens grenser. Det er ingen menneskerett å være statsråd, og skulle Storberget føle belastningen for stor, så kan han når som helst trekke seg av hensyn til seg selv eller familien.
Jeg er betydelig mer bekymret for tilbakeholden presse, enn rekrutteringsproblemer til statsrådsposter.
