Tuesday, July 07, 2009

Derfor tror jeg de fleste i Tour De France er dopet

Årets store sykkeleventyr, Tour De France er igang. Et eventyr jeg har fulgt med enorm interesse helt siden jeg ble hekta i 1989 da Greg Lemond slo Laurent Fignon med fattige 8 sekunder. Alle årene med Miguel Indurain (1991-1995) til de fantastiske årene med Lance Armstrong (1999-2005), kun avbrutt av Riis (96) Ullrich (97) og Pantani (98), for å ikke glemme de siste årene med Perrerio Sio, Comtador (som er på samme lag som Armstrong i år)og Carlos Sastre.

Ferie og Tour De France har vært en del av livet, lenge før TV2 begynte sin satsning. Men interessen har falt vesentlig de siste årene, ihvertfall forsøker jeg bevisst å dempe min interesse. Jeg tror rett og slett ikke at utøverne er rene, og når illusjonen om ren sport er borte, ja da er det vanskelig å opprettholde entusiasmen for idretten. Merkelig nok synes ikke dette å legge en demper på TV2s dekning.

La meg forklare hvorfor jeg har store problemer med å opprettholde illusjonen om Touren ved følgende resonnement.

1. De fysiske påkjenningene som syklistene skal igjennom er sannsynligvis de hardeste i verden uansett idrett. Kravene til utholdenhet er enorme.

2. I toppidretten er det stor konkurranse, og forskjellene (ihvertfall i herreidretten) er meget små. Altså vil selv små marginer på ytelseseffekten ha en stor betydning.

3. Effekten av bloddoping, EPO er også enorm. Uten å gå helt god for tallene, så mener jeg at det øker ytelsesnivået med 30-40 %. Det er ihvertfall en stor forbedring av ytelsen til dem som bruker EPO.

4. Bruk av doping gir altså stor relativ gevinst, hvilket gjør det vanskelig å se at noen skulle evne å konkurrere med dopede utøvere, uten å være dopet selv.

Når Jan Ullrich innrømmet doping så er det lite sannsynlig at Lance Armstrong greide å slå Ullrich uten selv å være dopet, gitt den store relative gevinsten. Den samme logikken gjelder for dagens utøvere.

Når vi i tillegg har sett hvor mange som har blitt avslørt, hvor tilsynelatende utbredt og aksepert doping var og muligens fremdelse er i sykkelsporten, så har jeg vanskelig for å tro at utøverne er rene. For å ikke glemme løgneren Rasmussen.

Da blir det også vanskelig å mobilisere entusiasme for årets Tour. Selv om det helt sikkert kommer til å by på spenning.

9 comments:

Anonymous said...

Vel, 30-40% er nå å ta i litt for mye. Er snakk om opp mot 10%, noe som i seg selv er veldig mye.

Lance Armstrong har iløpet av våren blitt testet over 30 ganger, han har med andre ord ikke hatt mulighet til å bloddope seg effektivt. Det at denne 37åringen med 4 års ferie i baken nesten leder hele konkurransen, vitner for meg om en sport som i tdf sammenheng er betydelig renere enn for 10 år siden..

Når det er sagt, Klöden og Contador har dopet seg før, sannsynligheten er da stor for at de gjør det igjen. Derfor holder jeg med Armstrong i år, han er rå!

Anonymous said...

Jeg trur og mener (håper) du tar feil. Alle kan ikke dope seg og ikke bli tatt. For det er tros alt relativt få som blit tatt i forhold til antal profesonele utøvere. Prosentvis er det flere som blir ferska i andre idreter, feks. vintersport. For ikke å snakke om baseball.
Mange av de sakene vi har hørt om nå i de siste er gammle saker som blir gjenoptat og kan bevises nå med nye metoder. Så lenge man ikke er tatt kan man ikke påstå at det er doping. Forøvrig er jeg enig i resonomanget ditt om Ulrich og Armstrong. Det er nok noe mystisk med supermannen fra USA.
HEIA BOASON HAGEN

Anders

Bergenser said...

"Jeg tror rett og slett ikke at utøverne er rene, og når illusjonen om ren sport er borte, ja da er det vanskelig å opprettholde entusiasmen for idretten. Merkelig nok synes ikke dette å legge en demper på TV2s dekning."

Jeg forstår deg slik at det er MERKELIG at TV2 ikke gjør prioriteringer etter hva du synes og mener?

Gunnar said...

30-40%?? hvor har du disse tallene fra? rart at en som har sfulgt med sykkelsport i 20 år kan så lite om EPO..

Det er nok snakk om noen få prosent, men det er jo nok på dette nivået, hvor det er sekunder det står om etter 21 dager på sykkelen.

Enig i at det er en del doping i sykkel, og sikkert en av kanonene som blir tatt denne gangen også, men jeg kjøper ikke resonnementet ditt. Den relative gevinsten du prater om er ikke så ekstrem, det er mest de som har kommet på etterskudd, eller de nest beste som har dopet seg i nyere tid (les: 3-4 siste åra)

Dessuten: tdf er ikke sååå hardt (for topptrente utøvere med et stort apparat bak seg). Mesteparten av tiden ruller de rundt med lav puls (60-75% av max), det er som oftest på starten og slutten av etappene at det går hardt for seg

Konklusjon: det finnes dopere, men de fleste blir tatt.

Anonymous said...

taper ass. ullrich har aldri innrømmet doping

Anonymous said...

Sannsynlig at mange av favorittene til den gule trøya inntar forbudte stimuli i løpet av de 3 ukene.Når dopingtatte ryttere innrømmer bruk av doping systematisk i en lang periode og er blitt kontrollert 100 ganger uten å bli tatt, kan man dessverre ikke stole på at kontrollene er effektive. Doperne har alltid bokstavelig talt ligget foran kontrollørene - og slik vil det også bli i fortsettelsen.

Anonymous said...

Ja for Lance vil risikere Livestrong-prosjektet sitt og alle sine tidligere seire ved å eksperimentere med hva som oppdages på dopingtester?

Ikke sannsynlig.. Vi er alle forskjellige og enkelte er litt utenom det vanlige. Jeg var selv på ekeberg når Lance vant VM allerede i 93, Hushovd har vært rå siden han var en knøtt, enkelte har de rette forutsetningene for å lykkes. Skjønner godt at late og overvektige Ullrich måtte ty til ulovlige midler for å henge på perfeksjonisten Armstrong..

Håper Lance har rettsikkerheten på sin side, for det er nok mange som vil ha den storfisken i garnet. Uansett er det nå likt for alle, og når Lance vinner som den beste i år er det ingen vits i å spekulere videre.

Anonymous said...

Ulrich var en svær "tempohest" som ikke akkurat var noen fjellrytter, hvorfor i all verden skulle det være noe bevis mot Armstrong at han slo en (mest sannsynlig) dopet Ulrich?

Armstrong vil ALDRI være så idiot at han risikerer å dope seg nå i comebacket, og det han presterer nå, fire år etter at han ga seg, gjør at det bare er enda mer trolig at han er ren, sånn bortsett fra dopingen han brukte under kreftbehandlingen, som sikkert gav en positiv effekt han dro nytte av under de første Tourtriumfene, men noe som ikke var ulovlig.

Anonymous said...

EPO er nok ikke noe stort problem lenger. Altfor stor fokus på det og for gode tester for akkurat det. Og noen annen form for doping som engang er i nærheten effektivitetsmessig finnes heldigvis ikke.

Jeg håper og faktisk tror at grunnen til at det er såpass jevnt er nettopp at de fleste ER rene - langt heller en at alle er dopet.

Ingen andre idrettsutøvere blir hardere testet og fulgt opp enn toppsyklister. Jeg tror de du ser blir tatt nå og da er de få som fremdeles er dumme nok til å prøve seg.

At Armstrong har vært dopet og sluppet unna er det liten tvil om, men at han er dopet nå er tilnærmet null sannsynlig.

Det samme gjelder erfarne ryttere som Hushovd og Arvesen. De deltar i stor ritt år etter år og testes nærmere 3-sifret ganger i året.

Dersom du likte sykling FØR, tror du kan ha langt mindre bekymringer nå - det er mindre doping nå enn noen sinne i denne sporten.

--
jan