Stemmeretten er ikke viktigst

For legitimiteten til demokratiet er det naturligvis viktig at borgerne benytter seg av stemmeretten, og i Immanuell Kants ånd, bør deltakelse oppfattes som en selvpålagt borgerplikt. Derfor er oppfordringen soleklar - stem på det partiet du er mest enig med - eller minst uenig med.

Men moderne demokrati innebærer mye mer enn valg.

Selv om stemmeretten er en nødvendig betingelse, er det knapt en tilstrekkelig betingelse for demokratiet. Jeg vil påstå at rettsstatsprinsippene, likebehandling, forutsigbarhet - det man i en samlebetegnelse kan kalle sivile rettigheter - er enda viktigere enn de politiske rettighetene. I Norge er heldigvis begge villkårene oppfylt - og det er nettopp vissheten om at hvem som kommer til den politiske makten ikke er avgjørende, om enn betydningsfull (hvorfor ellers skulle vi stemme?) som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i. Det er i hovedsak ikke politikken, eller politikerne som avgjør hvordan den enkelte kommer til å lykkes i livet, men i stor grad egen innsats og evne. Slik vil det fortsatt være, uavhengig av om H eller Ap styrer i de ulike kommunene rundt om i landet. 

Flertallets rett til å bestemme er naturligvis et kjernepunkt i demokratiet - men i et moderne liberalt demokrati, er rettsstaten og sivile rettigheter like essensielle bestanddeler - dvs mindretallsbeskyttelse for å unngå et brutalt majoritetsstyre. Benjamin Franklin omtalte demokrati som et (potensielt) sted hvor to ulver og et lam stemmer over hva de skal spise til lunsj. Til tross for at Rødts Bjørnar Moxnes* har omtalt Jens Stoltenberg som en nyliberal ulv - er det god grunn til å tro at mindretallsbeskyttelsen i Norge forblir sterkt også etter 12.september. 

GODT VALG!

* Oppdatert 14.september Jeg kom i skade for å tillegge sitatet Magnus Marsdal - det var uriktig og ber om unnskyldning for det.