Samfunnsansvar...

Den gamle rambulisten Christian Vennerød skriver i tirsdagens utgave av Dagbladet om Unionsaken og samfunnsansvar. Kapitalismus kunne neppe verdt mer enig i innholdet!

Ser allerede frem mot Regjeringens eierskapsmelding, hvor fornuftige nedleggelser varsles stoppet av hensyn til "samfunnsansvar".

Akkurat...

Eli Hagen show

Eli Hagen har kommet med ny bok. I denne kan hun avsløre at hun har vært sjalu på blant annet Siv Jensen og Anne Enger Lahnstein(!). Videre mener hun Bondevik ikke tenker på andre enn seg selv, og at Erna er en grå, ustelt mus. Verdens Gang, også kjent som VG er ondskapen selv og Høyre synonymt med arroganse. Torbjørn Jagland og Kåre Willoch får også gjennomgå i den "kritiske analysen" til Eli Hagen.

I Dagbladet i dag avslører hun at hun måtte være barnepike for en Ap-topp (legg merke til hvordan uttrykket "topp" alltid kommer som et substitutt til virkelig identitet) som absolutt ville på Horehus i Bangkok under en komite reise. Det er tydeligvis mange godbiter i boken Elskerinne, sekretær og hustru, og den har da fått rikelig med oppmerksomhet de siste dagene, og kommer helt sikkert til å prege "nyhetene" også i dagene som kommer.

Helt ærlig, hvordan skal man forholde seg til Eli Hagen og hennes medieshow? Jo da, man kan jo fullstendig overse den, hvilket jeg langt på vei gjør. Men som et nyhets og politisk dyr så er det vanskelig å unngå, når selv seriøse program som Dagsnytt atten bruker etertid på boken. Karakteristikkene av diverse mennesker er knapt verdt å kommentere, de faller i hovedsak på sin egen urimelighet. Jo da, hun skal få lov til å mene akkurat hva hun vil, og med tanke på alle karakteristikker fortjent og ufortjent hennes kjære mann Carl Ivar, har måttet tåle opp gjennom årene (for å ikke glemme håret til Eli) så er det ikke rart om hun føler for å ta litt igjen.

Men er dette virkelig interessante nyheter? Godt mulig at det faktisk er det, gitt den posisjonen Eli Hagen faktisk innhar og har innehatt de siste årene i norsk offentlighet. Godt mulig at det er interessant for offentligheten å vite hennes personlige meninger om både den ene og den andre. Jeg synes ikke det er særlig interessant, og synes de sier en hel del om norske medier at denne saken tilegnes så mange spaltemeter som den faktisk får.

Som politisk analyse virker dette å være et makkverk, diletanisk hvis jeg skal være snill. Som et case studie på norske medier er saken særs interessant, og uttrykker langt på vei Hans Magnus Enzenbergers poeng om norske medier provinsielle tenkning par excellence. (Samtiden siste nr.2001 eller første nr. 2002).

Satirikeren Henry Louis-Mencken uttalte engang:

"Nobody ever went broke underestimating the intelligence of the American public"

Eli Hagens medieshow viser at Mencken like godt kunne snakket om Norge.

Chaffeys klassereise - fra Marx til Markedet

Kapitalismus gav mye skryt til Cathrine Sandnes for hennes første nummer som redaktør for Samtiden.

Oppfølgeren ser lovende ut.

I dag lanseres det andre nummeret til Sandnes hvor særlig Paul Chaffeys reise fra SU til Høyre har fått behørig omtale. Dette var forsåvidt ingen nyhet, men det er vel ikke til å undres over at en nyliberaler som meg selv likefullt evner å glede seg over den klassereise som har funnet sted - og ikke minst Chaffeys gode begrunnelse.

Kritikken fra ytterste venstrehold kan jeg allerede visualisere:

"Klassesvik"
"Kjøpt av kapitalen"
"Klasseforræder"
"Quisling"

Du kan lese mer i Dagbladet, Dagsavisen, Dagens Næringsliv og ikke minst Samtiden.

Torbjørn og Odd har og blogget saken.

Fornuftig fra Jagland - vanlig vræll fra SV

Torbjørn Jagland uttrykker seg overraskende klart i dagens utgave av Aftenposten. Norge bør bidra med spesialstyrker for å knekke Taliban. Ikke minst minner Stortingspresidenten oss på hvilken form for undertrykking - ondskap om du vil, denne banden sto for. Dens ideologiske overbevisning så hinsides fornuft at vi knapt kan innlede noen dialog.

NATOs misjon i Afghanistan er å legge forholdene til rette for sosial og økonomisk utvikling i landet, hvilket er den eneste langsiktige løsningen for det afghanske folk, men som Sverre Diesen skriver i forrige ukes Dagblad: Det hjelper lite å bygge en pikeskole, hvis Taliban brenner den ned to dager etterpå.

Dette har jo selvsagt SV vanskelig for å forstå. Når Stortingspresidenten tar til ordet for å legge forholdene til rette for utvikling så blir han fra SV hold møtt med krigshissing(!).

For å igjen sitere Winston Churchills kommentar til Munchenavtalen:

"Dear primeminister you had the choice between shame and war. You choice shame and you will get war!"

At SV på nytt kommer Taliban i møte er knapt overraskende, men likefullt er det tankevekkende at dette partiet har fått innflytelse over norsk utenrikspolitikk.

Fullt skille mellom kirke og stat

“Religion is a major weapon in the war against reality”.

Debatten rundt statskirken og hvorvidt vi burde ha en offisiell religion i dette landet kan vanskelig karakteriseres som annet enn absurd. Med det mener jeg at en skal lete lenge etter en mer prinsippløsdebatt enn diskusjonen kring statskirken, og det i et spørsmål som utelukkende burde blir avgjort på prinsipielt grunnlag.

Les mer på Minerva.

Parissyndromet

Hvor mange franskemenn trengs det for å forsvare Paris?
Svar: Umulig å vite, det har aldri blitt forsøkt...

La det være sagt med engang; Frankrike har mye godt å by på. Eller med Economist sine ord "France does matter". En stolt opplysningstradisjon, fremragende fotballspillere og et fantastisk kjøkken.

Det er likevel ikke til å underslå, Kapitalismus har store problemer med den franske mentaliteten. Sutre og mindreverdighetskompleksene, særlig i forhold til USA, globalisering og polske rørleggere. I Frankrike er frihandel nesten å regne som et skjellsord, og EU har etterhvert endt opp med å bli et gissel for fransk innenrikspolitikk. Dog har ikke Kapitalismus like store problemer som japanesere i sitt møte med Frankrike.

For japanere har franskmenn blitt farlig for helsen. Aftenposten skriver at årlig behøver 12 japanske turister psykologisk behandling etter møte med Paris. En diagnose som har fått betegnelsen "Parissyndromet". Og skal vi tro psykolog Yousef Mahmoudia er dette ingen spøk. - En tredel blir bedre umiddelbart, en tredel får tilbakefall, og resten utvikler psykoser.

Så langt i år har Japans ambassade i Paris vært nødt til å sende hjem fire turister. To av dem var kvinner som trodde hotellrommet deres ble avlyttet og at det eksisterte en konspirasjon i mot dem. Ikke nok med det. Ambassaderåd Carsoana Hamroki kan fortelle at tidligere tilfeller inkluderer en mann som trodde han var den franske solkongen Ludvig XIV, og en kvinne som trodde hun ble angrepet av mikrobølger(!) . Det er med andre ord ikke lett å være japaner i Paris.

Mon tro om ikke Borat burde ta seg en tur til Tokoyo, tror kanskje det kunne blitt en artig affære...

Bondevik og Irak

Bondevik var imot å jobbe for et regimeskifte i Irak. Nå ønsker han at FN skal intervenere i Nord-Korea, men det er kanskje et sint brev han ønsker seg?

Les mer på Minerva.