"Noen ganger kan den globale kapitalismen vise seg å være ganske så magisk"
Kjetil Wieswang i Dagens Næringsliv lørdag. I en kommentar om J.K.Rowlings vei fra trygdet alenemor til å bli rikere enn dronningen.
Sunday, July 22, 2007
Thursday, July 19, 2007
Bondevik: - Menneskerettighetene berører folk i hverdagen
Folkeopplyseren Kjell Magne Bondevik kan meddele via VG den sensasjonelle nyheten om at
"- Menneskerettighetene berører folk i hverdagen"
Anledningen for det banebrytende resonnementet til vår tidligere statsminister, er hans verv som spesialutsending for FN på Afrikas Horn. Bondeviks kommentar var myntet på situasjonen i Nord-Korea. Og det er vel knapt noen hemmelighet at folk merker at den sinnsyke dvergen som styrer landet har et noe avslappet forhold til andre menneskers rettigheter.
Anledningen for det banebrytende resonnementet til vår tidligere statsminister, er hans verv som spesialutsending for FN på Afrikas Horn. Bondeviks kommentar var myntet på situasjonen i Nord-Korea. Og det er vel knapt noen hemmelighet at folk merker at den sinnsyke dvergen som styrer landet har et noe avslappet forhold til andre menneskers rettigheter.
En utfordring til Bondevik. Kunne presten i sin guddommelige innsikt fortelle om et land eller samfunn hvor menneskerettighetene ikke berører folk i hverdagen?
Retten til å stemme
Min gode venn (jeg kan vel si det sånn, nå som vi har blitt venner på fjesboka) Frank Aarebrot har vært ut og provosert til debatt igjen. Denne gangen med spørsmålet om hvorfor ikke 12 åringer kan få stemmerett. Uttalelsen kommer i etterkant av barneombudets forslag om å gi 16 åringer stemmerett. I kjølvannet av debatten har også KRFU kommet med forslaget om å erstatte stemmerett med stemmeplikt. Mitt eget parti, Unge Høyre, har slaktet alle forslagene.
Kapitalismus innrømmer gjerne at dette er et punkt hvor jeg ikke er veldig sikker eller har veldig bastante meninger om. Men spørsmålet om politiske rettigheter som stemmerett reiser en mer allmenne diskusjon vedrørende krav eller evt. krav for å få stemme.
En lite anekdote. Jeg vet ikke hvor mange som har vært på Torgallmenningen eller Bergen sentrum natt til søndag og ser hvordan mennesker oppfører seg, eller snarere ikke oppfører seg. Synet ligner jo mest på en zoologisk hage, og det har mang en gang slått Kapitalismus at disse menneskene faktisk har stemmerett! Man kan kanskje innvende at dette er forakt for vanlig mennesker, men nei. Det er et minimum av forventninger om at voksne folk kan oppføre seg.
Eller som President Bartlett syrlig uttaler i West Wing:
"I was watching a television program before, with a kind of roving moderator who spoke to a seated panel of young women who were having some sort of problem with their boyfriends - apparently, because the boyfriends had all slept with the girlfriends' mothers. And they brought the boyfriends out, and they fought, right there on television. Toby, tell me: these people don't vote, do they?"
Et annet forhold som har plaget Kapitalismus, er at du kan stemme deg til mer penger på bekostning av å produsere dem. Men det er nå engang en konsekvens av demokratiet. En løsning kunne jo være at kun skattebetalere over en viss grense kunne få stemmerett. Det ville jo selvsagt ikke hindret dem i å tilrane seg mer fra fellesskapet, men det ville stimulert produktivitet fremfor det motsatte. Men neppe et alternativ.
Og hva med det faktum, som også er poenget til Aarebrot, at 90 år gamle demente mennesker som verken ser eller hører, og langt mindre kan forventes å foreta noe som ligner på veloverveide valg, faktisk har stemmerett? Og i denne kategorien tilhører også hjerneskadde og personer med Downssyndrom. Så er vel spørsmålet om disse bør miste stemmeretten heller enn at 12 åringer bør få, dersom jeg skal følge Aarebrots premiss for debatten.
En annen diskusjon er jo om det bør kreves intelligens for å få stemme. Hvis man ikke vet hva hovedstaden i Norge heter, hva bokstavene SV står for etc. Bør man da tillates å stemme? Kunne det være en ide å ha 10 helt enkle spm om norske samfunnsforhold og hvis man f. eks ikke greide noen av dem, så fikk man ikke stemme? Tja, vanskelig å bli enig om hvilke spørsmål, og alt er jo lett når du kan det.
Og hva med stemmeplikt? Jeg har betydelig sympati med et slikt standpunkt. Altså, man trenger ikke å stemme på noen parti eller for noe system, men hvis man nyter godt av å leve i et demokrati, så kan man jo påkreves å møte opp, om ikke annet for å stemme blankt.
Hva så med å senke stemmerettalderen til 16 år? Tja, kanskje. Rent prinsippielt synes jeg at stemmeretten skal følge myndighetsalderen. At alternativet da burde være å senke myndighetsalderen til 16, og sette denne som grensen mellom voksen og barn. Slik at sekuselllavalder, kriminelllavalder, retten til å nyte tobakk og alkohol, førerkort, samt resten av rettene og pliktene som inntreffer ved myndighetsalderen blir satt på samme nivå. Det kunne være en løsning Kapitalismus går for.
Det vil jo alltid være slik at noen 15 åringer er mer modne og reflektert enn 20 åringer, eller 40 åringer for den saks skyld. Men alle skjønner at vi må ha en grense.
På den annen side så synes jeg det fungerer relativt greit idag, og man burde heller stimulere politiske interessen til unge mennesker enn å gjøre så mye med stemmerettsalderen. Men som sagt jeg har egentlig ikke noe problemer med å senke myndighetsalderen til 16 år.
Men som sagt den noe Ibsenske blogginnlegg (Mitt kall er ei at svare, kun at spørje) reflekterer det faktum at jeg ikke er veldig sikker i denne saken. For engangsskyld.
Også kommentert på Vox Populi og Torbjørn Isaksen.
Kapitalismus innrømmer gjerne at dette er et punkt hvor jeg ikke er veldig sikker eller har veldig bastante meninger om. Men spørsmålet om politiske rettigheter som stemmerett reiser en mer allmenne diskusjon vedrørende krav eller evt. krav for å få stemme.
En lite anekdote. Jeg vet ikke hvor mange som har vært på Torgallmenningen eller Bergen sentrum natt til søndag og ser hvordan mennesker oppfører seg, eller snarere ikke oppfører seg. Synet ligner jo mest på en zoologisk hage, og det har mang en gang slått Kapitalismus at disse menneskene faktisk har stemmerett! Man kan kanskje innvende at dette er forakt for vanlig mennesker, men nei. Det er et minimum av forventninger om at voksne folk kan oppføre seg.
Eller som President Bartlett syrlig uttaler i West Wing:
"I was watching a television program before, with a kind of roving moderator who spoke to a seated panel of young women who were having some sort of problem with their boyfriends - apparently, because the boyfriends had all slept with the girlfriends' mothers. And they brought the boyfriends out, and they fought, right there on television. Toby, tell me: these people don't vote, do they?"
Et annet forhold som har plaget Kapitalismus, er at du kan stemme deg til mer penger på bekostning av å produsere dem. Men det er nå engang en konsekvens av demokratiet. En løsning kunne jo være at kun skattebetalere over en viss grense kunne få stemmerett. Det ville jo selvsagt ikke hindret dem i å tilrane seg mer fra fellesskapet, men det ville stimulert produktivitet fremfor det motsatte. Men neppe et alternativ.
Og hva med det faktum, som også er poenget til Aarebrot, at 90 år gamle demente mennesker som verken ser eller hører, og langt mindre kan forventes å foreta noe som ligner på veloverveide valg, faktisk har stemmerett? Og i denne kategorien tilhører også hjerneskadde og personer med Downssyndrom. Så er vel spørsmålet om disse bør miste stemmeretten heller enn at 12 åringer bør få, dersom jeg skal følge Aarebrots premiss for debatten.
En annen diskusjon er jo om det bør kreves intelligens for å få stemme. Hvis man ikke vet hva hovedstaden i Norge heter, hva bokstavene SV står for etc. Bør man da tillates å stemme? Kunne det være en ide å ha 10 helt enkle spm om norske samfunnsforhold og hvis man f. eks ikke greide noen av dem, så fikk man ikke stemme? Tja, vanskelig å bli enig om hvilke spørsmål, og alt er jo lett når du kan det.
Og hva med stemmeplikt? Jeg har betydelig sympati med et slikt standpunkt. Altså, man trenger ikke å stemme på noen parti eller for noe system, men hvis man nyter godt av å leve i et demokrati, så kan man jo påkreves å møte opp, om ikke annet for å stemme blankt.
Hva så med å senke stemmerettalderen til 16 år? Tja, kanskje. Rent prinsippielt synes jeg at stemmeretten skal følge myndighetsalderen. At alternativet da burde være å senke myndighetsalderen til 16, og sette denne som grensen mellom voksen og barn. Slik at sekuselllavalder, kriminelllavalder, retten til å nyte tobakk og alkohol, førerkort, samt resten av rettene og pliktene som inntreffer ved myndighetsalderen blir satt på samme nivå. Det kunne være en løsning Kapitalismus går for.
Det vil jo alltid være slik at noen 15 åringer er mer modne og reflektert enn 20 åringer, eller 40 åringer for den saks skyld. Men alle skjønner at vi må ha en grense.
På den annen side så synes jeg det fungerer relativt greit idag, og man burde heller stimulere politiske interessen til unge mennesker enn å gjøre så mye med stemmerettsalderen. Men som sagt jeg har egentlig ikke noe problemer med å senke myndighetsalderen til 16 år.
Men som sagt den noe Ibsenske blogginnlegg (Mitt kall er ei at svare, kun at spørje) reflekterer det faktum at jeg ikke er veldig sikker i denne saken. For engangsskyld.
Også kommentert på Vox Populi og Torbjørn Isaksen.
Sunday, July 15, 2007
Tilbake fra Georgia
- En liten oppsummering.
Godt solbrent og nok en erfaring rikere vendte Kapitalismus tilbake fra Georgia fredag. Anledningen var et samarbeidsprosjekt vi i Unge Høyre hadde med New Right sitt ungdomsparti i Georgia. Hovedfokus var på å gjøre vår søsterorg. gjennom learning by doing til en mer slagkraftig organisasjon med tanke på neste års valg i landet.
Det var meget lite jeg visste om georgiske politikk før reisen. Mitt inntrykk av president Mikheil Saakashvili var stort sett bra, men det var før jeg snakket med innbyggerne i Georgia og særlig våre subjektive venner i New Right. Dvs før jeg reiste snakket jeg sammen med en venn i AUF som også har prosjekt med sitt søsterparti i Georgia, hvor Saakashvili ble fremstilt på samme måte som autoritær og tyrannisk. Human Rights Watch og Amnesty skal visstnok også ha rapporter som ikke er altfor gode for det sittende regime. Og den sittende presidenten er meget opptatt av å ha et godt omdømme i utlandet, og det gir selvsagt muligheter for å utøve press.
New Right står for en Reagan politikk basert på Small government, low taxes, rule of law, protection of private property, individual liberty and personal responsibillity. Slikt sett var det en sann glede å arbeide med dem, og forhåpentligvis vil de ha stor fremgang ved neste valg.
Ellers merker man fort at Georgia er et land i rivende utvikling. Det er mange gamle slitte bygg, men det er også stadig flere nyrenoverte og fargesprakende bygninger. Georgia er også et svært kristent ortodoks land, med vakre kirker, men landet slo meg ikke som veldig patriarkalsk, selv om man naturlig nok ikke kan få et større innblikk i slike spm over så kort tid. Likevel, 90 % av de mange som møtte på seminarene var jenter.
Georgia er et vakkert og meget stolt land. Det er f. eks umulig å tilby penger til hotellverter som gir ekstra service, de takker bare nei, noe som er ekstra spesielt med tanke på hvor fattige mange av disse menneskene er. Men det er stolthet og verdighet, man kunne ha mye å lære av i Norge.
Ellers kan jeg melde om følgende fra Georgia.
- De er svært stolt av maten sin, det betyr at DU også bør spise den, uavhengig av om du tåler den eller ikke.
- Ikke jogg alene på morgenen i Batomi ved Svartehavet. Det er MANGE (30-40) lausbikkjer som ikke går av veien for å knurre. Ja, jeg var jævlig redd. Ikke kjekt.
- De er glad i vodka. Og i å skåle
- Veieffektiviteten i Georgia er stor, selv om det bare er to felter, så greier man å presse 3-4 biler ved siden av hverandre, gjerne i 100 km/t.
- Overgangsfelt er kun for estetikken sin del. Selv om det er fotgjengere som bruker dem, betyr det IKKE at bilene stopper.
Og ja et meget godt og empirisk begrunnet råd. BRUK SOLKREM du blir brent hvis ikke :)
Godt solbrent og nok en erfaring rikere vendte Kapitalismus tilbake fra Georgia fredag. Anledningen var et samarbeidsprosjekt vi i Unge Høyre hadde med New Right sitt ungdomsparti i Georgia. Hovedfokus var på å gjøre vår søsterorg. gjennom learning by doing til en mer slagkraftig organisasjon med tanke på neste års valg i landet.
Det var meget lite jeg visste om georgiske politikk før reisen. Mitt inntrykk av president Mikheil Saakashvili var stort sett bra, men det var før jeg snakket med innbyggerne i Georgia og særlig våre subjektive venner i New Right. Dvs før jeg reiste snakket jeg sammen med en venn i AUF som også har prosjekt med sitt søsterparti i Georgia, hvor Saakashvili ble fremstilt på samme måte som autoritær og tyrannisk. Human Rights Watch og Amnesty skal visstnok også ha rapporter som ikke er altfor gode for det sittende regime. Og den sittende presidenten er meget opptatt av å ha et godt omdømme i utlandet, og det gir selvsagt muligheter for å utøve press.
New Right står for en Reagan politikk basert på Small government, low taxes, rule of law, protection of private property, individual liberty and personal responsibillity. Slikt sett var det en sann glede å arbeide med dem, og forhåpentligvis vil de ha stor fremgang ved neste valg.
Ellers merker man fort at Georgia er et land i rivende utvikling. Det er mange gamle slitte bygg, men det er også stadig flere nyrenoverte og fargesprakende bygninger. Georgia er også et svært kristent ortodoks land, med vakre kirker, men landet slo meg ikke som veldig patriarkalsk, selv om man naturlig nok ikke kan få et større innblikk i slike spm over så kort tid. Likevel, 90 % av de mange som møtte på seminarene var jenter.
Georgia er et vakkert og meget stolt land. Det er f. eks umulig å tilby penger til hotellverter som gir ekstra service, de takker bare nei, noe som er ekstra spesielt med tanke på hvor fattige mange av disse menneskene er. Men det er stolthet og verdighet, man kunne ha mye å lære av i Norge.
Ellers kan jeg melde om følgende fra Georgia.
- De er svært stolt av maten sin, det betyr at DU også bør spise den, uavhengig av om du tåler den eller ikke.
- Ikke jogg alene på morgenen i Batomi ved Svartehavet. Det er MANGE (30-40) lausbikkjer som ikke går av veien for å knurre. Ja, jeg var jævlig redd. Ikke kjekt.
- De er glad i vodka. Og i å skåle
- Veieffektiviteten i Georgia er stor, selv om det bare er to felter, så greier man å presse 3-4 biler ved siden av hverandre, gjerne i 100 km/t.
- Overgangsfelt er kun for estetikken sin del. Selv om det er fotgjengere som bruker dem, betyr det IKKE at bilene stopper.
Og ja et meget godt og empirisk begrunnet råd. BRUK SOLKREM du blir brent hvis ikke :)
Sunday, July 08, 2007
Kapitalismus i Georgia
Har naa vaert i Tblisi, Georgia siden fredag. Er her med Unge Hoyre i et samarbeidsprosjekt med vaar sosterorg. New Rights. Skal ta en lengre oppdatering etter hvert fra Georgia, hvor det skjer mye spennende, men akkurat naa skal vi straks paa en lengre kjoretur til svartehavet, paa ikke alfor gode veier.
Inntil videre registrerer jeg at i Georgia:
- er de opptatt av fotball som alle andre plasser i verden
- er de veldig gjestfrie
- er de utrolig stolt av maten
- hvilket gjor det ekstra synd at jeg er saer i kosten
- er det veldig varmt 35 grader ca
- hvilket gjor det vanskelig aa sove om natten
- har de utrolig vakre kirkebygg
- og er veldig religiose
- som gjor at jeg maa passe min ateisme og antireligiositet
- Men det gaar greit
Skal blogge mer om politiske forhold etterhvert.
By the way, Torres klar for Liverpool. Fantastisk deilig. Ser utrolig frem til sesongstart!
Hilsen Kapitalismus i Georgia.
Inntil videre registrerer jeg at i Georgia:
- er de opptatt av fotball som alle andre plasser i verden
- er de veldig gjestfrie
- er de utrolig stolt av maten
- hvilket gjor det ekstra synd at jeg er saer i kosten
- er det veldig varmt 35 grader ca
- hvilket gjor det vanskelig aa sove om natten
- har de utrolig vakre kirkebygg
- og er veldig religiose
- som gjor at jeg maa passe min ateisme og antireligiositet
- Men det gaar greit
Skal blogge mer om politiske forhold etterhvert.
By the way, Torres klar for Liverpool. Fantastisk deilig. Ser utrolig frem til sesongstart!
Hilsen Kapitalismus i Georgia.
Tuesday, July 03, 2007
Tilbake fra London
- Og Oslo
Er nå tilbake fra tre meget produktive uker i London og fem utrolig spennende dager på Sundvolden, i anledning Unge Høyres elitekurs.
Jeg dro fra London dagen før de siste dagers terroranslag begynte, og vil på det sterkeste få uttrykke min sympati med londonboerne. Jeg håper virkelig britene evner å holde hodet kaldt, og bevarer grunnleggende rettstatsprinsipper, alternativet er å la terroristene vinne.
Det er også å håpe at det muslimske miljøet i Storbritannia unngår å bli stigmatisert, men det påligger også dette miljøet å være ekstremt samarbeidsvillig, slik at denne formen for bestialsk massemord, eller terror om du vil, kan møtes med effektive midler.
Spennende dager på Sundvolden, utenfor Oslo har også stått på menyen. Tradisjonen tro har Unge Høyre arrangert elitekurs, et fantastisk utfordrende opplegg, deriblant mange oppgaver, lite søvn, spennende foredrag og avsluttende eksamen. I år var blant annet Janne Haaland Matlary, Frank Aarebrot, Bent Sofus Tranøy, Harald Magnus Andreassen og Lars Erik Grønntun tilstede for å bidra.
Ekstra kjekt var det naturligvis å vinne.
Jeg drar til Georgia på torsdag, 5 juli, men vil prøve å oppdatere daglig fremover også i Georgia.
Forsatt god sommer til alle!
Er nå tilbake fra tre meget produktive uker i London og fem utrolig spennende dager på Sundvolden, i anledning Unge Høyres elitekurs.
Jeg dro fra London dagen før de siste dagers terroranslag begynte, og vil på det sterkeste få uttrykke min sympati med londonboerne. Jeg håper virkelig britene evner å holde hodet kaldt, og bevarer grunnleggende rettstatsprinsipper, alternativet er å la terroristene vinne.
Det er også å håpe at det muslimske miljøet i Storbritannia unngår å bli stigmatisert, men det påligger også dette miljøet å være ekstremt samarbeidsvillig, slik at denne formen for bestialsk massemord, eller terror om du vil, kan møtes med effektive midler.
Spennende dager på Sundvolden, utenfor Oslo har også stått på menyen. Tradisjonen tro har Unge Høyre arrangert elitekurs, et fantastisk utfordrende opplegg, deriblant mange oppgaver, lite søvn, spennende foredrag og avsluttende eksamen. I år var blant annet Janne Haaland Matlary, Frank Aarebrot, Bent Sofus Tranøy, Harald Magnus Andreassen og Lars Erik Grønntun tilstede for å bidra.
Ekstra kjekt var det naturligvis å vinne.
Jeg drar til Georgia på torsdag, 5 juli, men vil prøve å oppdatere daglig fremover også i Georgia.
Forsatt god sommer til alle!
Subscribe to:
Posts (Atom)