Slike jenter vil ikke Giske ha!

18 år gamle Annette Obrestad vant søndag kveld 11 millioner kroner under en pokerturnering i London, det største beløpet en kvinnelig spiller noen gang har fått med seg i en turnering. De aller fleste vil finne en slik prestasjon fremragende, da utenom kulturminister Trond Giske. Han syntes mest av alt poker er et samfunnsproblem, og angriper i BT 13. august (ikke på nett) Unge Høyre for å ville legalisere poker. Men i dette spørsmålet er det ikke poker som er et samfunnsproblem, men kulturminister Trond Giske, bedre kjent som Griske!

Selvsagt er jeg tilhenger av å legalisere poker. Jeg ser ingen grunn til å kriminalisere store deler av befolkningen fordi de spiller kort. At Giske ivrer etter å styre folks liv gjennom forbud, tvang og reguleringer er for så vidt ikke noe nytt, men nok et eksempel på formynderstaten i praksis. Selvsagt finnes det mennesker som får problemer med å forholde seg til penger, enten dette gjelder norsk tipping, automater eller poker. Men jeg er forbanna lei denne type politisk gisseltaking, som går ut på at det ”store flertallet” av hensynet til ”mindretallet” som ikke greier å styre seg, i solidaritet må avstå fra å hygge seg eller begrense sin hygge fordi en gjeng avvikere ikke kan oppføre seg. Enten dette gjelder alkohol, pengespill eller andre former for sosiale eller individuelle aktiviteter som kan innebære et minimum av risiko.

En analogi. Noen menn greier ikke å styre sine lyster når noen jenter kler seg utfordrende, i det hele tatt viser hud. Burde ikke da alle jenter av hensyn til det ”lille mindretallet” dekke seg til i burka? Sånn for å ikke friste avvikerne unødvendig? Analogien er selvsagt eiendommelig. Men like lite som jenter har lyst til å begrense sin frihet til å kle seg slik de vil, har jeg lyst til å redusere min frihet til å spille poker eller nyte alkohol, av hensyn til avvikere.

Kompromisset jeg er villig til å gå med på, er at det offentlige tar et ansvar for å hjelpe avvikerne, dvs. bruke skattebetalernes penger på hjelpetiltak. Men en generell umyndiggjøring av befolkningen av hensyn til avvikere, er jeg slett ikke villig til å gå med på. Helt konkret når det gjelder poker hadde det vært mye bedre å gjøre som i Storbritannia, legalisere poker, også for nettselskaper. La selskapene betale vanlig bedriftsskatt, og gjerne legge til en spilleavgift som skal gå til å hjelpe mennesker som lider av spilleavhengighet.

I motsetning til Giske har jeg tillit til at befolkningen kan fatte sine egne valg slik de selv finner det fornuftig, deriblant pokerspilling. Det er unektelig et stort paradoks å se dyrkingen av lottomillionærene, samtidig som pokerspillere møtes med væpna politi. På den annen side er jo kulturminister Trond Giske et stort paradoks i seg selv.

Opprinnelig publisert på Minerva