God nyttår!

2008 har vært et bemerkelsesverdig år - kanskje det mest bemerkelsesverdige siden murens fall i 1989. La meg få ønske godt nytt år ved å komme med tre korte betraktninger om året som har gått og enda viktigere om året som kommer!

BARACK OBAMA
Jeg tror det er få, om noen, som er i stand til å fullstendig forstå betydningen av forvandlingen i USA med Barack Hussein Obama som president. Det skal bli usedvanlig spennende å følge Obamas første år - selv kommer jeg til å være på plass i D.C når han taes i ed 20 januar!

THE END OF CAPITALISM?
Siste halvdel av 2008 har utvilsomt dreid seg om den finansielle krisen som har preget verdensøkonomien. Når ikke økonomiprofessor og nobelprisvinner Paul Krugman sier han forstår hele krisen (uten sammenligning forøvrig), er det neppe noe stort slag for egoet å innrømme at ikke jeg heller evner å forklare den økomomiske krisen i sin helhet. Forståelsen av krisens årsaker og påfølgende løsninger fremstår for meg som klart ideologisk, langt inn i fagmiljøet.

Men hvor mye har egentlig endret seg? Å snakke om kapitalismens slutt - er bare tøv. Den utøylede rovkapitalismen - som meste av alt er konstruksjoner av stråmenn, og da følgelig få som noen gang har diskutert er heller ikke veldig relevant i denne diskusjonen.

Det er nok likevel min antagelse at diskusjonen "stat vs privat" har, eller ihvertfall vil helle mer i retning av statlige løsninger, som følge av offentlighetens forståelse av krisens årsaker og påfølgende løsninger. Jeg sa ikke at jeg liker det, men jeg tror det kommer som en konsekvens. Og det er ikke nødvendigvis bare negativt.

Eller sagt på annen måte. Heller enn å snakke om større eller mindre stat - så bør mantraet være en bedre stat. At staten drives mer effektivt, kommer opp med gode løsninger og tjenester for de borgerne som betaler for dem gjennom skatt, så kan man vanskelig være motstander av det.

Men det er, til tross for finansielle problemer, veldig lite som tyder på at markedsøkonomien som grunnleggende system er truet, og det skal vi jo være glade for, ihvertfall er jeg det!

LIVERPOOL GULL?
Kanskje enda viktigere enn verdens økonomiske utsikter er fotballutsiktene. Og også for første gang siden 1989/1990 ser det lyst ut med tanke på et Liverpoolgull. Det er i likhet med 2008 som sådan bemerkelsesverdig, ettersom de har rotet vekk mange poeng hjemme mot lag de skal feie banen med. I tillegg har Torres vært mye skadet. Men dette til tross, så leder Liverpool Premier League ved inngangen til 2009. Så kanskje er 2009 året hvor tittelen kommer hjem til Merseyside igjen - det er ihvertfall lov til å klinge seg til HÅPET!

Med ønske om et riktig godt nytt år!

Ses igjen i 2009!

Sex, løgn og umoral

Fra 1.januar blir kjøp og salg av seksuelle tjenester forbudt. Dette er en tåpelig, umoralsk og staten burde i 2009 holde seg for god til å mene noe om voksne menneskers frivillige sexliv, likefullt vil loven som umyndiggjør myndige, oppgående og intelligente mennesker tre ikraft over nyttår.

Jeg vil i den forbindelse få anbefale Ole Martin Moens innlegg Prostituerte og frisører på Fritanke og Jørn Kyle Finnesands Sexkjøpende kvinneundertrykkere? på Minerva.

Begge innlegg på hver sin måte glitrende eksempler på absurditeten i overformynderi som staten introduserer 1.januar.

OPPDATERT 1. JANUAR

Nå er altså forbudsloven innført. VG melder om at "Oslos horestrøk er ikke til å kjenne igjen etter at det ble forbudt å kjøpe sex".

Det var vel få som trodde at det ikke vil få en symbolsk og umiddelbar renoverende effekt. Spørsmålet er hvilke langvarige effekter forbudet vil få, og som vanlig så er det få politikere som er interessert i å høre på hva de prostituerte selv mener.

En god forklaring hva "redningspakken" til amerikansk bilindustri egentlig innebærer!

For mye penger i amerikansk politikk? Ikke etter min mening

Dagbladet (via USA Today og Bloomberg) melder at det samlede beløpet Obama brukte på presidentkampanjen for 2008 utgjorde tilsammen mer enn 5,2 milliarder kroner. En ufattelig stor sum ikke sant?

Kanskje ikke ved nærmere analyse.

Hvis vi ser beløpet i relative tall, så kan vi regne ut et måltall basert på pengestøtte per innbygger. Det går som følger:

5 200 000 000 (Obamas valgkampanje) kroner delt på 300 000 000 (amerikanske innbyggere) tilsvarerer 17,3 kroner per innbyggere, eller med dagens kurs omtrent 2,5 dollar per innbyggere. Hele presidentkampanjen kostet tilsammen 12 milliarder - omtrent 6 dollar per innbygger.

For å sammenligne med Norge så måtte vi brukt ca 180 millioner kroner for å matche amerikanerne basert på penger per innbygger. Med følgende regnestykke som premiss:
6 dollar (ca 40 kroner) multiplisert med 4, 5 millioner innbygger er lik 180 millioner kroner.

Jeg er usikker på hva de samlede utgifter for alle partiene i Norge er på en valgkamp, men jeg tror ikke det er så langt ifra den overnevnte sum. Ap har sammen med fagforeningene sannsynligvis mer penger å bruke enn alle de andre partiene tilsammen, og det skulle ikke forundre meg om de greier å matche Obama i penger pr. innbygger også. Men det kan jeg jo i første omgang å overlate til Dagbladet, eller andre deler av den kritiske norske dagspresse å finne ut av :)

Et annet spørsmål er om amerikanerne og Obama i særdeleshet brukte for mye penger på den politiske kampanjen? Jeg synes ikke det. Dette dreide seg om det viktigste vervet i verden, at kandidatene da brukte mye penger og evnet å samle inn mye penger kan like gjerne tolkes som et uttrykk for et svært levende demokrati, som er opptatt av politiske spørsmål. Jeg synes ikke 5-6 dollar per innbygger er for mye å bruke på hjørnesteinen i det demokratiske systemet, de politiske kampanjer.

Det er selvfølgelig ikke totalt likegyldig hvordan pengene samles inn, i betydning hvem som gir donasjoner, og påfølgende hvilke uformelle (eller som i Norge formelle) bindinger som knyttes til pengebidragene. Det er ikke noe entydig eller evigvarende svar på det spørsmålet - men etter min mening så burde man i stor grad overlate disse vurderingene til folket. Jeg tror velgerne er utmerket istand til å bedømme disse forholdene, det skader heller ikke med et overvåken presse. I så måte var jeg veldig uenig med McCain, som sammen med Feingold, var arkitekten bak et lovforslag som begrenser borgeres rett til å gi pengebidrag til politikere og videre hvordan disse pengene brukes. Men det er i dette tilfelle en helt annen debatt.

Jeg tror norske partier og politikere har mye å lære av måten amerikanske kampanjer evner å samle inn penger på. Heller enn å rope på begrensninger burde vi se mulighetene - Kan det ikke like gjerne tenkes at større pengeinnsamlinger kan bidra til å vitalisere den politiske diskusjonen og således styrke demokratiet?

Personlig tror jeg mer på det enn det motsatte.

Et annerledes julebudskap: Richard Dawkins i samtale med Bill Maher

Ateistene Dawkins og Maher snakker julen ut...

En tvilsom avgjørelse i Treholtsaken

Av samme grunn som de to foregående postene måtte denne posten om Arne Treholt fra tirsdag 16 desember slettes. Under følger kommentaren, som også er publisert på Minerva.


Mandagens (15. des) store mediehendelse var utvilsomt Justismordkommisjonens avvisning (med dissens) av Arne Treholts begjæring om ny sak. Kommisjonens vurderinger, også flertallet, er sterkt kritisk til en rekke forhold ved dommen, men (flertallet) konkluderer med at disse alene og etter en konkret helhetsvurdering ikke er nok for å gjenoppta saken. Det er en skuffende avgjørelse, og uavhengig om man mener Treholt er skyldig eller ikke, så kunne en ny behandling i det minste ha gitt Treholt en rettferdig rettssak, noe han neppe fikk, eller kunne få i 1985.

En av de klassiske debattene i norsk akademisk historie er 60-tallsdebatten mellom Jens Arup Seip og Johs Andenæs omkring jussens relative uavhengighet fra politikken. Jens Arup Seip mente at jussen inneholdt vesentlige elementer av politikk. Han hevdet sågar i 1965 at Høyesterett "i ekstrem grad" har "vært et politisk organ" (Lov og Rett 1965 s 1). I diskusjon med Seip tok Johs Andenæs avstand fra at domstolene skal ha politisk makt i betydning partipolitisk. "Sier man at en domstol har truffet en politisk avgjørelse, eller tatt politiske hensyn, tror jeg ikke det er tvil om at folk flest vil forstå det slik at retten har tatt et annet standpunkt enn det juridisk korrekte" uttalte Andenæs. (Lov og Rett 1965 s 22).

Etter min mening er det umulig å vurdere Treholt-saken uavhengig av den politiske konteksten. Den kalde krigens bakteppe gjorde det svært vanskelig, om ikke umulig for Treholt å få en rettferdig rettssak. Jeg tror rett og slett ikke på at det var tilfeldig at meddommere i lagmannsretten hadde partimedlemskap i Høyre. Daværende statsminister Kåre Willoch uttalte til Dagsrevyen mandag at situasjonen den gang var meget farlig, og således måtte ses i lys av den kalde krigen. Det er jo selvfølgelig forståelig at saken tillegges en politisk dimensjon, men Willochs uttalelser svekker jo ikke akkurat påstanden om at Treholt aldri kunne få en fullt ut rettferdige rettssak.

Det er flere ting ved rettsprosessen som er særs tvilsomme. Plassen tillater meg ikke å gå særlig detalj, men la meg kort nevne de viktigste detaljene som samlet sett illustrerer en svært kritikkverdig rettsprosess:

• Valg av meddommere er allerede nevnt.
• Forhåndsdømmingen foretatt av det norske Storting, hvor Treholt ble fradømt statspensjon før det forelå dom i saken, mot to stemmer (den ene var Georg Apenes).
• Det omstridte pengebeviset, hvor sentrale sakkyndige har hevdet at det er fysisk umulig å få så mange penger inn i en konvolutt som premissene for dommen tilsier. Avdøde forsvarer Arne Haugestad mente pengebeviset måtte ha vært konstruert. At sakkyndige, som professor Hådem, følte seg presset til å forandre synspunkter (VG Helg 13 des.) styrker indikasjonen om manipulering.
• Tvil omkring hvorvidt originaldommen mot Treholt er endret i ettertid og hvorvidt det eksisterer lydbåndopptak fra rettssalen.

Flere av disse faktorene er også kritisert i Kommisjonens vurdering av saken. At flertallet likevel konkluderer med at disse innsigelsene samlet sett ikke hadde avgjørende betydning for de bevisgrunnlaget i saken, synes merkelig, all den tid uskyldighetspresumpsjonen ligger til grunn, og at ingen skal dømmes dersom rimelig tvil foreligger. I likhet med mindretallet i kommisjonen, Svein Magnusson, mener jeg det er åpenbart at det foreligger rimelig tvil. Magnusson skriver i sin kommentar:

"Skyldspørsmålet er kun prøvet en gang. Lagmannsrettens bevisresultat synes dessuten svakt fundert. Retten forutsetter det som skal bevises; – har Treholt hatt § 90-dokumenter i sin besittelse, er dokumentene også overlevert. Oppsummert mener mindretallet at det kan påvises en rekke svakheter i hele beviskjeden. Svakhetene relaterer seg til vesentlige faktorer i bevisbildet, og er av en slik styrke at de samlet sett innebærer at det foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig. Det foreligger derfor etter mindretallets mening grunnlag for gjenåpning".

Det skal selvfølgelig nevnes at saken har fått en grundig gjennomgang, og blitt behandlet i flere instanser, men det i seg selv garanterer åpenbart ikke en rettferdig prosess. Det synes nå tvilsomt om Arne Treholt noen gang vil få en rettferdig behandling i det norske rettssystem.

Det er trist ikke bare for Treholt, men også for den norske rettsstat!

I Ghana

Fra torsdag 4. desember til Tirsdag 9. desember var Kapitalismus befinne i Ghana for å følge president og parlamentsvalget søndag 7 desember. Dette innlegget måtte slettes pågrunn av software problemer/html koder. Under følger innelegget slik det ble publisert torsdag 4 desember.

Se også min kommentar på Minerva.


Fra torsdag 4 desember til Tirsdag 9 desember vil Kapitalismus befinne seg i Ghana for å følge president og parlamentsvalget søndag 7 desember.

Dette vil være mitt første besøk i Afrika og følgelig full av forventninger!

Når dette skrives har jeg nettopp landet i hovedstaden Accra, sjekket inn på hotellet og skal øyeblikk i seng, ettersom programmet begynner kl.07.00 fredag morgen.

Min tur til Ghana er i regi Høyre, og med meg har jeg Øystein Søreide, Thomas Berg-Olsen og Beate Lindgård (Strengt tatt er det vel dem som har med meg – turen er en vinnerpremie for Unge Høyres Elitekurs som jeg vant for snart 2 år siden, og som jeg ikke har hatt mulighet til å benytte meg av tidligere).

Sammen skal vi i Høyres delegasjon besøke vårt søsterparti NPP – som i dag har makten (president John Kuffour) og som ligger rimelig godt til med tanke på å vinne nok en periode. Ghana har for alle praktiske formål et to- partisystem. Hvor NPP er et liberal-konservativt parti, mens hovedmostanderne er NDC og er et sosialdemokratisk parti. Jeg skal komme tilbake til det politiske systemet, partier og personer etter hvert.

Det er selvfølgelig veldig spennende å være i Afrika for første gang – mitt bestemte inntrykk – basert på det jeg har lest og ikke minst snakket med venner/bekjente så er betydelig mer Afrikakyndig enn meg selv, er at Ghana er veldig godt valg i så måte. Man merker også veldig godt valgstemningen her, og at folk er opptatt av at valget, uavhengig av vinner, skal gjennomføres skikkelig. Ghana er et land som på mange måter har vært et fyrtårn i Afrika, både hva gjelder økonomisk og politisk utvikling. Ringvirkningene av valget I Ghana vil derfor ha stor betydning for resten av regionen.

Det skal selvfølgelig blir svært spennende å møte personer, kandidater, delta på valgmøter og oppleve afrikansk politikk! Jeg kan ikke love oppdateringer hver dag, men jeg lover å en grundig redegjørelse når jeg er tilbake i Norge på onsdag, og forhåpentligvis også en god del kommentarer sett fra en vestlig liberaler, etter hvert som opplevelsene skrider frem.
Ghanaweb er en glimrende side dersom du er interessert å følge valget.

Sommerlig hilsen fra Kapitalismus i Accra!

Et møte med Kjakan

Pågrunn av diverse uforklarlige softwareproblemer måtte jeg slette diverse innlegg under følger kommentaren min om møte med Kjakan - oppdatert med noen få kommentarer om filmen Max Manus.


For en tid tilbake (18 november) hadde jeg den store glede av å tilbringe en kveld med Norges største krigshelt Gunnar Kjakan Sønsteby i forbindelse med at jeg var arrangementsansvarlig for Studentersamfunnet i Bergen sitt møte med samme navn.

På møte deltok også Manusforfatter til den aktuelle kinofilmen Max Manus, Thomas Nordseth-Tiller, en ung og svært lovende manusforfatter og ikke minst svært hyggelig person. Ikke uventet var Store auditorium på jussen stappfull denne kvelden – over 350 personer (heldigvis hadde vi ikke branninspeksjon) hadde latt eksamen være eksamen og regn være regn og tatt turen på Studentersamfunnet denne tirsdagskvelden.

Det er vanskelig, selv for (noen ganger i overkant) selvsikre personer som Kapitalismus liker å karakterisere seg selv som, å unnlate å bli en smule preget av stundens alvor når man skal treffe Norges største og mest dekorerte krigshelt. Misforstå meg rett, møte gikk fint det, og Sønsteby er på alle måter en hederskar. Særlig fordi han får deg til å føle deg vel når du er i hans omgangskrets. Han er forbløffende sprek til å være 90 år, og ikke minst svært oppegående intellektuelt. At han er utdannet ved Harvard Business School (1946), understreker at vi har å gjøre med en eksepsjonell norsk personlighet.

Når Sønsteby møtte Knut Joner, som spiller Kjakan i Max Manus, for første gang, så utbrøt han: ”Du ser jo ut som en ubetydelig tulling – du ser ut akkurat som meg”. Man skal ikke tilbringe mye tid med krigshelten for å oppdage hans kjappe replikk og gode humor. Som når han ble bedt om å kommentere Thomas Nordseth-Tillers (av Thomas selv), ”Altså vi drakk ikke så mye, ei heller bannet vi så mye – men FAEN heller det får gå”

I selve foredraget gikk Kjakan inn på hvordan han arbeidet, planla og gjennomførte aksjoner. Rett og slett hvordan de arbeidet. Hvordan unge gutter gikk fra å kunne ingenting om sabotasje til å bli svært dyktige. Dette er noe Max Manus filmen selvfølgelig adresserer. Litt mer på gyngende grunn var Kjakan da han uttrykte sin støtte til Irak-krigen og Afghanistan politikken, uten at han ble heftet av den grunn. Jeg overdriver ikke når jeg sier at dette var et av de hyggeligste møtene jeg har hatt i Samfunnet – og de har det vært mange av (passerer vel snart 70 møter)!

Selve Max Manusfilmen var akkurat så bra som jeg trodde den skulle være - filmen gir et autentisk innblikk i hvordan det faktisk var, eller med Kjakan sine ord "så nærme virkeligheten som det er mulig å komme"! Filmen er allerede blitt mer enn en film. Den er et fenomen, et monumentalt definerende verk, som kommer til å prege norsk kulturhistorie. Med andre du går glipp av noe mer enn en film ved å ikke se den.

Erling Fossen har prøvd å dra opp en debatt kring motstandskampen i Norge. Det er mest av alt en pinlig opplevelse fra en person som ikke helt vet hva han snakker om. Det er selvfølgelig kritiske merknader å ta tak i når det gjelder motstandskampen i Norge, dette var tross alt unge gutter – selvfølgelig gjorde de feil. Det er også god grunn til å se kritisk på måten det norske krigsoppgjøret ble gjennomført på. Men å bruke tid på, med Apenes karakteristikker, en så massivt udugelig og bornert person som Erling Fossen, det er det liten grunn til.

Samfunnsredaktør i Minerva, Nils August Andresen gir en glitrende kommentar (Intellektuell selvmordsaksjon) kring Fossens famøse utspill. Det kan jo tenkes at årsaken til at Max Manus og Gunnar Kjakan Sønsteby omtales og fremstilles som helter - er at de i alle konvensjonelle betydninger av ordet – faktisk er helter!

Kinas vei ut av fattigdommen

"For å si det som sant er - vi ville tjene litt penger"

Eier av Kinas aller første privateide bedrift, hvis moralske utgangspunkt ble starten på tidenes raskeste fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst, etter omleggingen til et mer markedsøkonomisk system.

Noen ganger kan det enkle faktum at noen ønsker å tjene noen penger være begynnelsen på noe stort!

Fred Thompson on the Economy

"Trying to fix problems caused by excess consumption with more spending is like telling a fat guy that the way to lose weight is to eat more donuts"

I`M WITH FRED

- Secure our borders!
- Kill the Terrorists!
- Punch the Hippies!

Legalize it now! (2)

Bjarne Haakon Hansen varsler både i VG og Dagbladet at han vil vurdere å dele ut heroin på statens regning. Det er en fornuftig vending.

Som jeg har skrevet tidligere på den blogg, så er jeg tilhenger av omfattende reformer innen norsk narkotikapolitikk. Jeg har lenge hatt den tro at dersom man stanger hode i asfalten så vil man til slutt finne ut at det gjør vondt. Det kan se ut som om Helseministeren sagt men sikkert er i ferd med å oppdage dette. Alle ære til ham for det!

La oss håpe han får regjeringen med på prøveordninger!

Oppdatert 02.12.2008

Minervaredaktør Torbjørn Røe Isaken støtter Bjarne Haakon Hansen!

Det samme gjør min favorittblogger Vox Populi (Knut Johannesen)