Jeg har skrevet om det før, og gjentar det gjerne. Se her, her og her.
Det er en skandale at FIFA ikke har videodømming. Hvorvidt det fikk en avgjørende betydning for utfallet av dagens kamp mellom Tyskland og England vites ikke, men det er ikke utenkelig. Hevet over enhver tvil er at den ukorrekte annuleringen av utligningen til Lampard påvirket kampen.
For all del England var ikke gode, Tyskland var bedre. Men kampen sto og vippet, og med 2-2 til pause, og fornyet løveenergi, så kunne dette ialler høyeste grad endte annerledes. Poenget er ikke å forsvare Englands innsats, eller diskreditere Tyskland. Poenget er at de inkompetente fjolsene i FIFA burde ha gjort noe med dette for lenge siden. Det faktum at den gamle nissen Sepp Blatter fremdeles sitter på toppen i FIFA og ikke skjønner noen ting, er en skandale. Det eneste man riskerer med videodømmning er mer korrekte avgjørelser og rettferdig dømming. Begge deler er sannsynlig i strid med den ufyselige Sepp Blatters verdisyn. Fotball-VM for min del er ikke helt ødelagt, men blir ikke det samme igjen etter dette.
Selvfølgelig skuffet over at England virkelig presterte dårlig, men mest av alt forbannet over FIFA og Sepp Blatters totale inkompetanse. Forbanna idioter!
Sunday, June 27, 2010
På tide å vise vinnervilje
Som sikkert de fleste vil kunne lese så har mine spådommer etter den innlendende runden i liten grad slått til. De sør-amerikanske (samt USA og Mexico) lagene er rett og slett sterkere enn hva jeg spådde. At Frankrike og Italia skulle være så til de grader talentløse overgikk ihvertfall mine prediksjoner, og sikkert mange andres også. Spania kjørte over Sveits, men tapte likevel. Det har de råd til. De to siste kampene til Spania viser at laget er i form. Jeg tror fremdeles Spania vinner VM.
Laget i mitt hjerte, England, har nok engang skuffet i innledningen, dog var kampen mot Slovenia en opptur. I dag møter de Tyskland, og forholdene er nok engang lagt til rette for en kamp av episke dimensjoner.
Jeg både tror og håper England vinner. Laget til Capello burde i utgangspunktet være i stand til det. Lagene er på papiret (jeg vet det er en klisjee, men kom ikke på noe bedre måte å si det på) jevne, og kampen er en 50-50. Det har vært frustrende å se England de to siste verdensmesterskapene. I 2006 kom de aldri igang, og i dette har det i likhet med det forrige, manglet energi og vilje. Denne så ut til å komme noget forsiktig mot Slovenia. Mot Tyskland er det ingen grunn til å spare på kruttet.
Stuart Pearce misset på straffespark i 1990-semien mot Tyskland. 6 år senere tok han på nytt straffespark mot Spania. Akkurat det øyeblikket, lettelsen og følelsene etter å ha kvittet seg med bagasjen fra VM 1990, er kanskje det mest minnesrike tv-øyeblikket i mitt liv. Se selv!
Og la oss håpe at ettermiddagens kamp også fører med seg en begivenhet for historien. Det i seg selv er knapt noen dristig spådom.
COME ON ENGLAND!
Laget i mitt hjerte, England, har nok engang skuffet i innledningen, dog var kampen mot Slovenia en opptur. I dag møter de Tyskland, og forholdene er nok engang lagt til rette for en kamp av episke dimensjoner.
Jeg både tror og håper England vinner. Laget til Capello burde i utgangspunktet være i stand til det. Lagene er på papiret (jeg vet det er en klisjee, men kom ikke på noe bedre måte å si det på) jevne, og kampen er en 50-50. Det har vært frustrende å se England de to siste verdensmesterskapene. I 2006 kom de aldri igang, og i dette har det i likhet med det forrige, manglet energi og vilje. Denne så ut til å komme noget forsiktig mot Slovenia. Mot Tyskland er det ingen grunn til å spare på kruttet.
Stuart Pearce misset på straffespark i 1990-semien mot Tyskland. 6 år senere tok han på nytt straffespark mot Spania. Akkurat det øyeblikket, lettelsen og følelsene etter å ha kvittet seg med bagasjen fra VM 1990, er kanskje det mest minnesrike tv-øyeblikket i mitt liv. Se selv!
Og la oss håpe at ettermiddagens kamp også fører med seg en begivenhet for historien. Det i seg selv er knapt noen dristig spådom.
COME ON ENGLAND!
Monday, June 21, 2010
Unge Høyre landsmøte vedtok strengere linje i asyl-politikken
I helgen ble det 50.ordinære Unge Høyre-landsmøte avholdt i Trondheim. Og mens jeg de tre foregående årene har inntatt rollen som delegat, var jeg denne gangen teknisk ansvarlig for live-streaming og videoproduksjon (i tillegg til ansvaret for å oppdatere facebook, youtube og twitter-kontoen) fra landsmøteforhandlingene. Det var det første direktesendte landsmøte i Unge Høyres historie, hvor over 2000 fulgte sendingen på nett.
Å jobbe med teknikk er krevende i den forstand at man må være først opp om morgenen og senest i seng (ihvertfall er vi blant dem som jobber lengst før går over i sosialt hygge), men det er mer enn noe annet veldig gøy. Rollen som teknisk administrator gav meg muligheten til å følge UHL-landsmøte med en viss distanse hva gjelder de politiske debattene. Selv om vedtakene endte opp med å ta UHL et steg mot sentrum, og vekk fra den mer markedsvennlige og liberale posisjonen som jeg foretrekker, må jeg si at jeg først og fremst ble mektig imponert over nivået på debattene. Særlig debatten om aktiv dødshjelp, hvor mange unge jenter inntok manesjen, fremviste særs reflekterte innlegg. Landsmøte vedtok med overveldende flertall, ikke å åpne for aktiv dødshjelp, jeg håpet på det motsatte, men likefullt var debatten en fryd å følge.
Et annet tema som var sentral på UHL-landsmøte, var integreringsprogrammet. Heldigvis avviste landsmøte å innføre forbud mot bestemte klesplag i det offentlig rom (les: hijab, burka), slik som Ola Borten Moe har en sak på i dagens VG. Det er ingen tvil om at det er sterke kulturelle uttrykk forbundet med disse plagene, men det er en konservativ (og enda sterkere liberal) dyd, at man ikke kan forby det man ikke liker, og skal man forby noe, så har de som foreskriver forbud, bevisbyrden på sin side.
Derimot ble det vedtatt å føre en mer restrektiv asylpolitikk, fordi man mener argumentene for en mer restrektiv politikk er nødvendig, om enn ikke veldig hjertelig. Forslaget om å reforhandle EMK, dvs trekke seg fra tilleggsprotokollen som hindrer Norge i å sende ut personer som risikerer dødsstraff, f. eks Mullah Krekar, falt. Samtidig ble den liberale politikken på arbeidsinnvandring stadfestet.
I likhet med tidligere landsmøter hadde jeg personlig foretrukket en mer liberal linje, men om ikke annet så viste landsmøte at det er mange politiske talenter, og særlig unge jenter, som står parat til å jobbe hardt for et blåere Norge.
Tilslutt noen ord om lederkampen.
Henrik Asheim ble gjenvalgt med et klart flertall. Det er jeg veldig glad for. Henrik har representert UHL på en fantastisk måte, og har kombinerer fine kvaliteter som leder, organisasjonsbygger, og ikke minst som person. Han er rett og slett en person det er hyggelig å tilbrine tid sammen med. Mange av de samme egenskapene kan sies om den tapende kandidaten Stefan Heggelund. Stefan har personifisert Unge Høyre i kraft av sine retoriske evner, gode humør og engasjement for organisasjonen. At han setter Unge Høyre foran seg selv, beviste han på en ypperlig måte gjennom sin takketale.
Lederdebatten viste at Unge Høyres Landsforund evner å takle en lederkamp på en voksen og ryddig måte. Og ikke minst viser det at organisasjonen "practice what we preach", nemlig at konkurranse i all hovedsak er en sunn ting!
Å jobbe med teknikk er krevende i den forstand at man må være først opp om morgenen og senest i seng (ihvertfall er vi blant dem som jobber lengst før går over i sosialt hygge), men det er mer enn noe annet veldig gøy. Rollen som teknisk administrator gav meg muligheten til å følge UHL-landsmøte med en viss distanse hva gjelder de politiske debattene. Selv om vedtakene endte opp med å ta UHL et steg mot sentrum, og vekk fra den mer markedsvennlige og liberale posisjonen som jeg foretrekker, må jeg si at jeg først og fremst ble mektig imponert over nivået på debattene. Særlig debatten om aktiv dødshjelp, hvor mange unge jenter inntok manesjen, fremviste særs reflekterte innlegg. Landsmøte vedtok med overveldende flertall, ikke å åpne for aktiv dødshjelp, jeg håpet på det motsatte, men likefullt var debatten en fryd å følge.
Et annet tema som var sentral på UHL-landsmøte, var integreringsprogrammet. Heldigvis avviste landsmøte å innføre forbud mot bestemte klesplag i det offentlig rom (les: hijab, burka), slik som Ola Borten Moe har en sak på i dagens VG. Det er ingen tvil om at det er sterke kulturelle uttrykk forbundet med disse plagene, men det er en konservativ (og enda sterkere liberal) dyd, at man ikke kan forby det man ikke liker, og skal man forby noe, så har de som foreskriver forbud, bevisbyrden på sin side.
Derimot ble det vedtatt å føre en mer restrektiv asylpolitikk, fordi man mener argumentene for en mer restrektiv politikk er nødvendig, om enn ikke veldig hjertelig. Forslaget om å reforhandle EMK, dvs trekke seg fra tilleggsprotokollen som hindrer Norge i å sende ut personer som risikerer dødsstraff, f. eks Mullah Krekar, falt. Samtidig ble den liberale politikken på arbeidsinnvandring stadfestet.
I likhet med tidligere landsmøter hadde jeg personlig foretrukket en mer liberal linje, men om ikke annet så viste landsmøte at det er mange politiske talenter, og særlig unge jenter, som står parat til å jobbe hardt for et blåere Norge.
Tilslutt noen ord om lederkampen.
Henrik Asheim ble gjenvalgt med et klart flertall. Det er jeg veldig glad for. Henrik har representert UHL på en fantastisk måte, og har kombinerer fine kvaliteter som leder, organisasjonsbygger, og ikke minst som person. Han er rett og slett en person det er hyggelig å tilbrine tid sammen med. Mange av de samme egenskapene kan sies om den tapende kandidaten Stefan Heggelund. Stefan har personifisert Unge Høyre i kraft av sine retoriske evner, gode humør og engasjement for organisasjonen. At han setter Unge Høyre foran seg selv, beviste han på en ypperlig måte gjennom sin takketale.
Lederdebatten viste at Unge Høyres Landsforund evner å takle en lederkamp på en voksen og ryddig måte. Og ikke minst viser det at organisasjonen "practice what we preach", nemlig at konkurranse i all hovedsak er en sunn ting!
Saturday, June 12, 2010
VM Tips. Total europeisk dominans.
La meg starte med en liten innrømmelse. Av mesterskapene som er avholdt siden EM i Tyskland i 1988, så er antageligvis dette mesterskapet det jeg stiller dårligst forberedt på – analysemessig. Med det mener jeg begrensede kunnskaper om de mer perifere lagene, som Nord-Korea, Uruguay, New Zealand og Slovenia for å nevne noen. Lag som jeg ved tidligere anledninger definitivt ville ha studert spiller for spiller, statistikk etc. Dette er ikke nødvendigvis en negativ ting, gitt mitt mantra om at har du peiling på fotball, så vinner du ikke i tipping.
Småsutringen og innrømmelsen til tross - også i år skal den interesserte leser bli belemret med nok et sammenhengende tips om hvordan VM ender opp. I likhet med tidligere VM er sluttspillet basert på oppsett og ikke trekning, uten at jeg tror det har avgjørende betydning for utfallet. En av hovedutfordringene når man skal vurdere lagene, kampene og resultatet er x-faktoren, eller med andre ord graden av tilfeldigheter.
Fotball er den sporten hvor tilfeldigheter spiller en relativt mye større rolle enn i andre sportsgrener. Det påpekes ved jevne mellomrom, men generelt tror jeg det fotballglade publikum ikke helt har tatt innover seg hvor STOR rolle tilfeldighetene i fotball spiller. Det sagt, så er det neppe tilfeldig at det kun er syv nasjoner som har vunnet VM, og at det er de store nasjonene som dominerer. Men i den enkelte kamp, så preger hendelser som første målet, flaks, dommeravgjørelser et cetera veldig ofte fotballkamper. Noe av dette kunne man gjort noe med, f. eks innført videodømming, men det har altså ikke de talentløse fjolsene i FIFA maktet å gjøre. Noe annet var vel heller ikke å forvente gitt at det er sjefstullingen, Sepp Blatter, som bestemmer.
OK – til vurderingen. Jeg tror Europa kommer til å dominere stort. Tror ikke et eneste afrikansk lag kommer til kvartsfinalen. Jeg tror Argentina blir best ikke-europeiske lag med en bronsefinale. I 2006 tippet jeg Brasil som vinner, ettersom jeg mente de hadde et kanonlag. Årets utgave er ikke like bra, det gjør at forventningene ikke er like store, det er selvfølgelig en fordel. Men jeg tror de ryker mot Nederland i en kvartfinale. Veldig mye avhenger av hvor bra Kaka er.
Som vanlig er England laget som står hjertet nærmest, og som vanlig tror jeg at denne gangen vil det gå bedre. Jeg tror årets England utgave er bedre enn på lenge. Det trodde jeg for så vidt også om 2006-utgaven, noe det også var. Jeg tror på mange måter disse årgangene er like gode, med en viktig forskjell. Wayne Rooney. Rooney var skadet foran mesterskapet i 2006, denne gangen har han fått trent bra etter en fantastisk sesong. I tillegg er Aaron Lennon og Wright-Phillips viktige offensive våpen. Spørsmålet er hvordan den sentrale midtbanen, som til tross for solide enkeltspillere i Gerrard, Lampard – aldri har funnet rytmen sammen. Det kan forhåpentligvis Fabio Capello bidra til at skjer ved denne anledning.
Jeg tror Spania vinner. Av flere årsaker. Stammen av laget er det samme som vant EM i 2008. De har en svært god balanse i laget, ekstremt komplementære og samspilte, mange av de samme spillerne spiller sammen til daglig, og ferdighetsnivået til spillerne er ekstremt høyt. Spania har bortsett fra sluttspillsvarianten i 1950, aldri vært blant de fire beste i noe VM. Mitt tips er at 2010 blir Spanias år. Det observante leser (det hender jo at de finnes også) vil innvende at mine tips er svært konvensjonelle. Det er helt riktig. Dersom det ikke skulle vært tilfelle, måtte noen av lagene som ikke er blant de store nasjonene, antydet at de hadde spillere eller samspill som antydet ekstra kvalitet. Noe slike lag eller spillere har i hvert fall ikke jeg observert.
Det eneste jeg med stor grad av sikkerhet kan si er at det nok ikke blir HELT som jeg har tippet, men jeg tror at jeg kommer ganske i nærheten.
I motsetning til 2006 og 2008. Kommer jeg til å blogge hver dag på egne blogger om sluttspillet, men foreta jevne oppdateringer etter hvert som VM-skrider fremover!
VG har en god oversikt over sluttspillsoppsettet her.
Lagene som er uthevet er de jeg tror på.
Gruppe A
Frankrike
Sør-Afrika
Uruguay
Mexico
Gruppe B
Argentina
Nigeria
Sør-Korea
Hellas
Gruppe C
England
USA
Slovenia
Algerie
Gruppe D
Tyskland
Serbia
Ghana
Australia
Gruppe E
Nederland
Danmark
Kamerun
Japan
Gruppe F
Italia
Paraguay
Slovakia
New Zealand
Gruppe G
Brasil
Portugal
Elfenbenskysten
Nord-Korea
Gruppe H
Spania
Sveits
Chile
Honduras
Åttendelsfinaler
Frankrike – Nigeria
England – Serbia
Tyskland-USA
Argentina – Sør-Afrika
Nederland-Paraguay
Brasil-Sveits
Italia – Danmark
Spania - Portugal
Kvartsfinaler
Nederland – Brasil
Frankrike – England
Argentina – Tyskland
Spania – Italia
Semifinaler
Nederland-England
Spania - Argentina
Finale
England-Spania
Småsutringen og innrømmelsen til tross - også i år skal den interesserte leser bli belemret med nok et sammenhengende tips om hvordan VM ender opp. I likhet med tidligere VM er sluttspillet basert på oppsett og ikke trekning, uten at jeg tror det har avgjørende betydning for utfallet. En av hovedutfordringene når man skal vurdere lagene, kampene og resultatet er x-faktoren, eller med andre ord graden av tilfeldigheter.
Fotball er den sporten hvor tilfeldigheter spiller en relativt mye større rolle enn i andre sportsgrener. Det påpekes ved jevne mellomrom, men generelt tror jeg det fotballglade publikum ikke helt har tatt innover seg hvor STOR rolle tilfeldighetene i fotball spiller. Det sagt, så er det neppe tilfeldig at det kun er syv nasjoner som har vunnet VM, og at det er de store nasjonene som dominerer. Men i den enkelte kamp, så preger hendelser som første målet, flaks, dommeravgjørelser et cetera veldig ofte fotballkamper. Noe av dette kunne man gjort noe med, f. eks innført videodømming, men det har altså ikke de talentløse fjolsene i FIFA maktet å gjøre. Noe annet var vel heller ikke å forvente gitt at det er sjefstullingen, Sepp Blatter, som bestemmer.
OK – til vurderingen. Jeg tror Europa kommer til å dominere stort. Tror ikke et eneste afrikansk lag kommer til kvartsfinalen. Jeg tror Argentina blir best ikke-europeiske lag med en bronsefinale. I 2006 tippet jeg Brasil som vinner, ettersom jeg mente de hadde et kanonlag. Årets utgave er ikke like bra, det gjør at forventningene ikke er like store, det er selvfølgelig en fordel. Men jeg tror de ryker mot Nederland i en kvartfinale. Veldig mye avhenger av hvor bra Kaka er.
Som vanlig er England laget som står hjertet nærmest, og som vanlig tror jeg at denne gangen vil det gå bedre. Jeg tror årets England utgave er bedre enn på lenge. Det trodde jeg for så vidt også om 2006-utgaven, noe det også var. Jeg tror på mange måter disse årgangene er like gode, med en viktig forskjell. Wayne Rooney. Rooney var skadet foran mesterskapet i 2006, denne gangen har han fått trent bra etter en fantastisk sesong. I tillegg er Aaron Lennon og Wright-Phillips viktige offensive våpen. Spørsmålet er hvordan den sentrale midtbanen, som til tross for solide enkeltspillere i Gerrard, Lampard – aldri har funnet rytmen sammen. Det kan forhåpentligvis Fabio Capello bidra til at skjer ved denne anledning.
Jeg tror Spania vinner. Av flere årsaker. Stammen av laget er det samme som vant EM i 2008. De har en svært god balanse i laget, ekstremt komplementære og samspilte, mange av de samme spillerne spiller sammen til daglig, og ferdighetsnivået til spillerne er ekstremt høyt. Spania har bortsett fra sluttspillsvarianten i 1950, aldri vært blant de fire beste i noe VM. Mitt tips er at 2010 blir Spanias år. Det observante leser (det hender jo at de finnes også) vil innvende at mine tips er svært konvensjonelle. Det er helt riktig. Dersom det ikke skulle vært tilfelle, måtte noen av lagene som ikke er blant de store nasjonene, antydet at de hadde spillere eller samspill som antydet ekstra kvalitet. Noe slike lag eller spillere har i hvert fall ikke jeg observert.
Det eneste jeg med stor grad av sikkerhet kan si er at det nok ikke blir HELT som jeg har tippet, men jeg tror at jeg kommer ganske i nærheten.
I motsetning til 2006 og 2008. Kommer jeg til å blogge hver dag på egne blogger om sluttspillet, men foreta jevne oppdateringer etter hvert som VM-skrider fremover!
VG har en god oversikt over sluttspillsoppsettet her.
Lagene som er uthevet er de jeg tror på.
Gruppe A
Frankrike
Sør-Afrika
Uruguay
Mexico
Gruppe B
Argentina
Nigeria
Sør-Korea
Hellas
Gruppe C
England
USA
Slovenia
Algerie
Gruppe D
Tyskland
Serbia
Ghana
Australia
Gruppe E
Nederland
Danmark
Kamerun
Japan
Gruppe F
Italia
Paraguay
Slovakia
New Zealand
Gruppe G
Brasil
Portugal
Elfenbenskysten
Nord-Korea
Gruppe H
Spania
Sveits
Chile
Honduras
Åttendelsfinaler
Frankrike – Nigeria
England – Serbia
Tyskland-USA
Argentina – Sør-Afrika
Nederland-Paraguay
Brasil-Sveits
Italia – Danmark
Spania - Portugal
Kvartsfinaler
Nederland – Brasil
Frankrike – England
Argentina – Tyskland
Spania – Italia
Semifinaler
Nederland-England
Spania - Argentina
Finale
England-Spania
Saturday, June 05, 2010
Helt enig med Bjørn-Inge Larsen
En av mine favorittsitater tilhører den amerikanske sosiologen og økonomen Thomas Sowell og lyder: "The first lesson of economics is scarcity: There is never enough of anything to satisfy all those who want it.The first lesson of politics is to disregard the first lesson of economics"
På intet område passer beskrivelsen bedre enn i norsk helsesektor, hvor klagingen ser ut til å følge proporsjonalt med utgiftsøkningen.
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen tar til ordet for tøffere prioriteringer, ganske enkelt fordi også i norsk helsevesen er det knapphet på ressurser, sammenlignet med ønskene. Det faktum at det er helsedirektøren og ikke norske politikere som reiser debatten er påtakelig og beskrivende for feigheten som dominerer norsk politikk.
At tidligere minister og nå direktør for legemiddelindustrien Karita Bekkemellem reagerer negativt er knapt overraksende, med tanke hennes nåværende arbeidsgiver. Men dersom hun har bedre forslag så må hun jo gjerne fremlegge disse. Eller kan det jo tenkes at hun mener det ikke er nødvendig å prioritere...
Vil dette medføre økte forskjeller? Ganske sikkert. Er det likevel nødvendig? Absolutt! Men aller viktigst er i første omgang at debatten reises og at de som er imot å prioritere avkreves svar.
OPPDATERT SØNDAG
Siv Jensens siteres i VG-søndag på at det er "etisk forkastelig" å sette prislapp på et menneskeliv. For FRP-lederen skal det åpenbart ikke stå på penger. Men legg merke til at hun ikke begrunner eller frembringer alternativer til Larsens utfordringer om nødvendigheten av å prioritere i helsevesenet.
Attpåtil uttrykker Siv Jensen vemmelse over Larsens utfordring og kaller det en farlig debatt. Jeg vil nå mene at det er langt farligere ikke å ta debatten. For uansett hvor mye politikere prøver å innbille folk at det ikke er knapphet på ressurser i helsesektoren og at det således ikke er nødvendig å prioritere, så er stikk motsatt tilfelle. Prioriteringer foretas hver eneste dag - spørsmålet er hvilke retningslinjer som skal ligge til grunn for disse.
Forening for muskelsyke hiver seg på hylekoret. Som resten av kritikerne vil heller ikke foreningen for muskelsyke skissere noen alternativer. De har antageligvis nok med å sutre!
På intet område passer beskrivelsen bedre enn i norsk helsesektor, hvor klagingen ser ut til å følge proporsjonalt med utgiftsøkningen.
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen tar til ordet for tøffere prioriteringer, ganske enkelt fordi også i norsk helsevesen er det knapphet på ressurser, sammenlignet med ønskene. Det faktum at det er helsedirektøren og ikke norske politikere som reiser debatten er påtakelig og beskrivende for feigheten som dominerer norsk politikk.
At tidligere minister og nå direktør for legemiddelindustrien Karita Bekkemellem reagerer negativt er knapt overraksende, med tanke hennes nåværende arbeidsgiver. Men dersom hun har bedre forslag så må hun jo gjerne fremlegge disse. Eller kan det jo tenkes at hun mener det ikke er nødvendig å prioritere...
Vil dette medføre økte forskjeller? Ganske sikkert. Er det likevel nødvendig? Absolutt! Men aller viktigst er i første omgang at debatten reises og at de som er imot å prioritere avkreves svar.
OPPDATERT SØNDAG
Siv Jensens siteres i VG-søndag på at det er "etisk forkastelig" å sette prislapp på et menneskeliv. For FRP-lederen skal det åpenbart ikke stå på penger. Men legg merke til at hun ikke begrunner eller frembringer alternativer til Larsens utfordringer om nødvendigheten av å prioritere i helsevesenet.
Attpåtil uttrykker Siv Jensen vemmelse over Larsens utfordring og kaller det en farlig debatt. Jeg vil nå mene at det er langt farligere ikke å ta debatten. For uansett hvor mye politikere prøver å innbille folk at det ikke er knapphet på ressurser i helsesektoren og at det således ikke er nødvendig å prioritere, så er stikk motsatt tilfelle. Prioriteringer foretas hver eneste dag - spørsmålet er hvilke retningslinjer som skal ligge til grunn for disse.
Forening for muskelsyke hiver seg på hylekoret. Som resten av kritikerne vil heller ikke foreningen for muskelsyke skissere noen alternativer. De har antageligvis nok med å sutre!
Subscribe to:
Posts (Atom)