Skammelig av politiet?

Det er godt mulig at en debatt om politiets operasjoner i forbindelse med 22.juli er å foregripe begivenhetens gang. Man skal videre være forsiktig med å mene for mye om saker man ikke har full informasjon om - likevel er VGs opplysninger om at første politipatrulje, bevæpnet med MP5, var på Utvika kl.17.52 (Breivik ble pågrepet kl.18.27) oppsiktsvekkende. Aslak Nore karakteriserte handlingen som skammelig – det er muligens å ta for hardt i, men det er åpenbart at politiet må begrunne sine valg, utover å henvise til det diffuse ”polititaktiske vurderinger”.

Politiet har i kraft av å være legitim forvalter av statens voldsmonopol, en utvidet myndighet – det innebærer også et utvidet ansvar – med påfølgende risiko. Det betyr naturligvis ikke at man skal oppføre seg dumdristig som politi, men det betyr at man skal forvente vilje til større risiko blant politifolk enn blant vanlige borgere. Det er av disse årsaker vanskelig å forstå at en bevæpnet politistyrke IKKE UMIDDELBART forsøkte å komme seg over til Utøya for å stoppe massakren. Politiet henviser til ”politifaglige vurderinger,” men uten noen nærmere redegjørelse for gangen i disse, fremstår politiets uttalelser som noe nær svada. Det er videre vanskelig å forstå hvorfor ei heller Beredskapstroppen tok raskeste vei til Utøya, men bestemte seg for ytterligere å forlenge responstiden.

Det er godt mulig at politiet har gode forklaringer på sine beslutninger, de trenger i så fall å komme ut til allmennheten med disse. I en artikkel på Dagbladnett presenteres motargumentene – men jeg synes svarene fra politiet er både unnvikende og mangelfulle.

Mitt hovedpoeng er følgende; er man bevæpnet politi i en situasjon hvor en massakre foregår (skyting pågår) skal det en usedvanlig god grunn til for ikke umiddelbart å gripe inn med alle tilgjengelige midler, inkludert risiko for eget liv. Det er eiendommelig å legge merke til campingturistene som uten å nøle kastet seg i båtene for å redde ungdommer, mens bevæpnet politi tok seg bedre tid for å vurdere handlingsalternativene.

Det blir selvsagt en av hovedoppgavene til kommisjonen å vurdere politiets operasjonelle respons – fra instruks, kommandolinjer til individuelle beslutninger, med den hensikt å lære mest mulig fra tragedien. Men før den tid synes jeg vi trenger bedre svar fra politiet enn hva vi har fått så langt.