Er Batman egentlig George Bush?

En liten advarsel til de som ikke har sett Nolans mesterverk "The Dark Night" - her er litt plot spoiler.

Via Foreign Policy:

Forget Bruce Wayne. I think Dubya (Bush min anm) is actually the Caped Crusader. In her excellent review of "The Dark Knight" the latest in the Batman franchise, Slate scribe Dana Stevens writes, "[T]he movie seems to arrive at much the same conclusion about Batman as Americans have about Bush: Thanks to this guy, we're well and thoroughly screwed".

	Batman	George Bush
Lives in an enormous mansion attached to a vast secret underground complex	Yes	Yes
His Arch nemesis is _____ whose goal is to ______.	The Joker; "burn down the world"	Al Gore; warn the world about global warming
His parents were:	Killed by a small-time criminal.	Threatened by a small-time dictator.
Commits himself to an aggressive plan to rid the world of evildoers.	Yep	Check
But his plan subsequently backfires, making him extremely unpopular.	Yep	Yep
When innocents are killed, as a result of his actions, he:	Broods, considers hanging up his cowl	Quits playing golf
Builds a massive surveillance network, which upsets his most loyal employees.	Yep	Yep

Den ondskapsfulle, hensynsløse profitten!

Tenk deg at du over lang tid har handlet på Rimi. Du har funnet prisen fornuftig, er fornøyd med kvaliteten og synes servicen er bra. Så en dag finner du ut at Rema 1000 er billigere og har bedre kvalitet. Det samme gjør tilfeldigvis mange andre. Konsekvensen blir da at siden du tenker profittmaksimering (eller innsparingspotensiale) blir overskuddet til Rimi mindre, med påfølgende færre arbeidere. Dine enkle økonomiske motiver vil altså kunne føre folk ut i arbeidsløsheten! Det må jo være ondskapsfullt! Ikke?

Den konservative satirenettsiden Scrappleface rapporterer om Demokratenes heroiske kamp mot de ondskapsfulle profittmaksimererne.

Congress to Halt Closing of Unprofitable Starbucks

Democrats in Congress today plan to introduce a bill to halt the recently-announced closing of some 600 Starbucks coffee stores, noting that the displacement of 12,000 Starbucks baristas would overwhelm government aid offices not prepared to handle so many clients for whom English is a second language....

“These people can’t just walk out of Starbucks and get a job at a grocery store or a factory,” said House Majority Leader Nancy Pelosi, D-CA. “They would need ESL classes and cultural training to learn how to relate to ordinary Americans and function in society.”...

“This is just another one of our heroic Democrat efforts to protect Americans from the impact of the Bush economic policies,” said Rep. Pelosi. “Under this president, America has become a cold and desolate place where corporations cut unprofitable activities to focus on increasing the bottom line, and returning value to shareholders. When Democrats retake the White House next year, we will reverse that trend.”

Fordømte profittmakere!

Via Greg Mankiw

Høyere bensinpriser fungerer - amerikanere kjører mindre bil

Som nevnt tidligere på denne bloggen har Kapitalismus tatt til ordet for å øke bensinprisen. Av flere grunner.

Økte bensinpriser vil stimulere energiøkonomisk tenkning, mindre forbruk av bil, mindre forurensning og ikke minst alternative energikilder.

Prismekanismen har allerede påvirket USA kraftig. Som Dagbladet skriver har ikke amerikanerne som følge av høyere drivstoffer kjørt så lite bil på 66 år.

Mulig det er en overraskelse for mange, men prismekanismen fungerer!

Økonomisk krise og USA

Det er utfordrende tider i USA - ihvertfall tilsynelatende.

The Economist sin forside denne uken er bilde av en "Unhappy nation", altså USA. Stadige nyheter om kriser dominerer sommernyhetene.

Men ialle disse krisetider er det lett å glemme hvor bra amerikanerne tross alt har det økonomisk. Robert Samuelson, kommentator i Washington Post minner oss om tross forkuset på kriser, så er den amerikanske økonomien sterk. Ja, det er nesten et paradoks hvor bra tilstanden egentlig er.

"The paradoxical thing about today's economy is its strength. No kidding. Consider all the hand grenades lobbed at it. Higher oil prices. The housing implosion. Large layoffs in affected industries: autos, airlines, construction, mortgage banking. The "credit squeeze" triggered by losses on "subprime" mortgages. Despite all that, the economy hasn't collapsed. It's merely weakened. Output in the first quarter of 2008 was actually 2.5 percent higher than a year earlier"

Via Realclearpolitics

MILF OG MORO

MILF skulle være et relativt kjent begrep for de bevandrede innen populærkulturen. (Hvis du ikke skulle være så kjent innen populærkulturen, så er MILF et akronym for Mothers I like to Fuck)

Ikke fullt så kjent er det at den samme forkortelsen brukes av en islamsk "friggjøringsbevegelse" i sør-Filipinene, nærmere bestemt området Moro.

Bevegelsen har derfor kalt seg selv Moro Islamic Liberation Front - forkortet MILF.

Ja, skulle bevegelsen oppnå målet sitt med sitt islamske paradis - så kan det jo bli skikkelig moro med milf i Moro!

Via Stig Arild Pettersen

Fareed Zakaria intervjuer Barack Obama

Barack Obama presenterer her sine utenrikspolitiske synspunkter i dialog med Fareed Zakaria.

Et must for politisk interesserte mennesker!

Knut Storberget totalt på villspor!

Galskap satt i system!

Det finnes uttalelser/opptredener som ikke bare kvalifiserer til betegnelsen "noe uforstålig", det finnes uttalelser/opptredener som kvalifiserer til betegnelsen "totalt uforstålig", eller med Siv Jensens ordspråk "Dypt sjokkert". Justisminster Knut Storberget kommer nok ganske nærme det totalt uforstålige og sjokkerende i sin opptreden på TV2 nyhetene igår kveld.

Bakgrunnen er problemene norsk politi har med østeuropeiske kriminelle bander, og i særdeleshet polske kriminelle. Som en reaksjon på dette har sjefen for internasjonalt samarbeid, Pawel Wojtowicz, i den polske byen Gdansk foreslått at de kan bistå Norge i kampen mot kjeltringene. Eksempelvis gjennom å briefe norske politifolk, samt tilby etterforskningsassistanse etc.

Det er jo igrunnen rart at Pawel Wojtowicz selv må tilby dette, uten at Justisministeren har bedt om assistanse, men siden Wojtowicz, som sikkert er opptatt av å ivareta polakkers sitt ry, tilbyr denne vennlige tjenesten så burde selvsagt Storberget si ja på strak arm. Men hva sier Storgerget til TV2?

"Dette er ikke noe vi kommer til å gjennomføre, først og fremst fordi politioppgaver er en nasjonal oppgave. Det er derfor vi utdanner flere politifolk selv, sier justisminister Knut Storberget til TV 2 Nyhetene, som også mener at utdanningen og bruken av egne politifolk, styrker følelsen av rettssikkerhet i Norge"

WHAT THE F...

Det er jo ikke snakk om at det polske politiet skal overta etterforskningen i Norge, det dreier seg om å hjelpe i kampen mot vinningskriminalitet, på et område hvor polske politifolk har større kompetanse. At det går an å avvise en slik invitasjon er for meg komplett uforstålig.

Det er rett og slett lenge siden jeg har sett noe så dumt på TV (Ja selv Frank Drebin i Police Squad, fra Naked Gun filmene, fremstår som mer fornuftig), la oss håpe det går lang tid til neste gang.

Hvis økonomene fikk bestemme politikken i USA

Harvardprofessor Greg Mankiw utleder i New York Times noen postulater hvor det hersker noenlunde konsensus blant økonomer (til Klassekampenlesere bør det understrekes at det nokså sikkert dreier seg om nyklassikere) om hvilken økonomisk politikk landet burde føre.

Klassekampen og Nyliberalismen

- En nyliberalist kommenterer på fredag.

Jeg innrømmer det gjerne - Klassekampen er en god og interessant avis. Spesielt fordi avisen skriver om konvensjonelle nyhetssaker - kjemisk fritt for "kjendisseri". Nettopp av den grunn er Kapitalismus en fast leser.

Men Klassekampen er nå engang Klassekampen, med det fokus og epistemologiske tilnærming det innebærer. I fredagens (11 juli) utgave (ikke på nett) raljerer journalist Linn Stalsberg nok engang over samfunnsfiende nr.1, sett fra Kampa, den fæle nyliberalismen. I kommentaren Nyliberale sjåfører forsøker Stalsberg å ideologisere måten vi opptrer som trafikanter.
Argumentet er at nyliberalismen gjør oss til farligere trafikanter ettersom det nyliberale etos gjør oss til mindre hensynsfulle sjåfører, med påfølgende flere ulykker. I så måte følger Stalsberg hva synes å være det "Klassekampenske aksiom" nyliberalisme = roten til alt ondt.

Det er mulig det eksisterer en felles intuitiv forståelse for begrepet nyliberalisme, ihvertfall i klikken rundt Klassekampen - hvor alt som er politisk til høyre for Torstein Dahle er nyliberalt og vondt. Eller med Bjørnar Moxsnes sine ord: "Vi stoler ikke på Jens (Stoltenberg min.anm) han er en nyliberal ulv i sosialdemokratiske fåreklær".

Men tilbake til Stalsbergs påstand om at når samfunnsånden (les nyliberalismen) inntar trafikken får det livsfarlige konsekvenser. Hun skriver: "I det øyeblikket ideen om kollektivet og samarbeid med andre må vike for individets rettigheter, fordi jeg fortjener det, og ikke minst forakt for reguleringer ovenfra, blir bilkjøring ekstra farlig"

Jeg hadde nær sagt god dag man økseskaft. Dette er kanskje den største stråmannskonstruksjonen jeg noengang har lest. Det er ihvertfall ikke mitt inntrykk verken som sjåfør eller annet, at dette er noen utpreget holdning blant trafikale nordmenn. Snarere tvert imot, trafikkfarlig atferd blir, nettopp fordi man utsetter andre for risiko meget hardt fordømt av det store flertallet av norske bilister.

Selvfølgelig må man innordne seg på veiene - noe alle er inneforstått med, ikke dermed sagt at man ikke noen ganger holder 100 i 90 sonen, eller bryter noen trafikkregler, men dette er vanligvis i forbindelse med atferd som ikke anses som særskilt trafikkfarlig. La gå at man noen ganger kan bli irritert over en gamling som ikke evner å holde 50 i 60 sonen, og lar seg friste til en farlig forbikjøring. Hvorvidt dette har noe med samfunnsånden å gjøre vites ikke - men jeg anser det ikke for å være spesielt nyliberalt.

Jeg mener å ha lest at den farligste plassen i verden å kjøre bil er i den iranske hovedstaden Teheran - hvorvidt Iran i følge Klassekampens yppersteprester og selverklærte forvaltere av nyliberalismens definiens vites ikke, men det skulle være spennende å høre.

Siste del av Stalsberg kommentar er av det mer interessante slaget. Dette fordi den utleder noen generelle påstander omkring hva nyliberalismen eller samfunnsånden gjør med menneskene. Og du har sikkert hørt det før: - Alt skal gå så fort. Vi har ikke tid til å nyte utsikten. Vi blir irritert om kassadamen somler. Vi blir irritert hvis vi må stoppe for en fotgjenger. Kort oppsummert vi har ikke tid og vi blir irritert, og det er selvfølgelig nyliberalismens skyld.

Det vil være tøvete å benekte at noen av disse eksemplene ikke har hendt meg. Men langt på vei vil jeg påstå at jeg er flink til å unngå å irritere meg og flink til å unngå stress. Ikke rent sjeldent kommer jeg 10/20 min for sent fordi jeg skal gjøre meg ferdig. Ganske ofte, kunne selvfølgelig vært enda oftere, så evner jeg å ta et steg tilbake å nyte tilværelsen - særlig når jeg trener eller er ferdig med treningen og skal tøye ut - fantastisk herlig!

Mitt poeng er at det er nyliberalismens fortjeneste at jeg har muligheten til å prioritere slik jeg selv vil. Jeg har muligheten til å velge mer jobb eller mer fritid. Jeg har muligheten til å ta toget opp på Finse (hvilket jeg gjør hver sommer) for å tråkke på Hardangervidda. Jeg har takket være nyliberalismen muligheten til å si nei til Cola, nei til bilkjøring, nei til en livsstil noen oppfatter som hektisk og stressende - på samme tid som jeg har mulighet til å si ja til alle disse tingene som innbefatter hektisk tidsramme, preget av materialistisk forbruksmønster.

Stalsberg påstår vi alle blir en del av systemet, omgivelsene - at vi ikke vet bedre. Indirekte at vi ikke har valg. Jeg har aldri trodd på determinisme og ei heller her. Selvfølgelig påvirker omgivelsene oss, det ville jo være skrekkelig hvis ikke. Skjønt jeg har (med Jack Nicholson sine ord) aldri ønsket å være et offer for omgivelsene, snarere har jeg ønsket at mine omgivelser er et offer for meg. Sannsynligvis er miksen en lett blanding.

Når det gjelder bilkjøring, så er selvfølgelig alle for å måtte innordne seg regler - ja selv uten en stat, så ville uskrevne regler om trafikkatferd oppstått, ganske enkelt fordi det ville vært rasjonelt og alle ville sett seg tjent med det. Man skal være ganske manisk opphengt i nyliberalsimen for å feste den til trafikkulykker.

Når det gjelder nyliberalismens vesen eller samfunnsånden og dens implikasjoner for samfunnet og borgerne, så er det en interessant diskusjon. For egen del ser jeg klart verdien av å ikke stresse, av å nyte utsikten, øyeblikket - mer enn jeg gjør i dag. Jeg kaller det livskvalitet. Jeg vil tro at langt flere vil ha glede av det samme. Men jeg er slettes ikke sikker. Kan hende noen liker å stresse, vil få gjort mye på kort tid. I så fall må de selvfølgelig få lov til det. I og med nyliberalismen så får vi lov til selv å velge. Det er muligens ikke perfekt - men det er bedre enn alle tenkelig alternativer. For hvilke alternativer er det Stalsberg og Klassekampen egentlig har? Flere lover, reguleringer etc? Skal vi tvinges til immatrielle gleder?

Joda, kulturkritikk, eller kritikk som sådan har en egenverdi - men litt oftere burde man kunne forlange at folk som kritiserer også evner å komme med alternativer.

Nyt helgen!

I want to believe...

- Er det virkelig noen som tror at sykkelløperne i Tour De France ikke er dopet?

I mange år har Tour De France, vært en av de etterhvert altfor mange sportsbegivenhetene som Kapitalismus har tilbrakt i overkant mye tid på å følge med på. Fra 1989 med Greg Lemond i hovedrollen fra 1991-1995 med Miguel Indurain, noen mellomår med Riis, Ullrich og Pantani før 7 år med Lance "Ironman" Armstrong. Nå siste to årene med Perrerio Sio og Comtador. Men etter skandalen med Landis i 2006, og opplegget med Rasmussen ifjor - så greier jeg bare ikke tro på det lenger. Jeg tror ikke lenger at noen av de nevnte personer var rene når de vant touren.

Det er flere grunner til det. Hovedgrunnen er den enorme effekten EPO har som dopingmiddel, og det i en idrett hvor allerede kroppen presses på maksimum. Og jeg har store problemer med å tro at når en person innrømmer doping, så er de andre rene. Rett og slett fordi jeg ikke tror det er mulig å konkurrere med dopa folk, fordi ytevnen ved EPObruk blir så mye bedre.

Det er selvfølgelig meget synd og selvfølgelig urettferdig, at det har blitt slik, i en idrett jeg virkelig elsker. Men etter min mening er det nå slik at alle syklistene har bevisbyrden på sin side - og det skal litt til for at jeg blir overbevist.

Mulig at sykkelsporten har skjerpet seg så mye at det er blitt vanskeligere å dope seg, men når det kommer uttalelser fra eksperter om at det er svært lett å omgå dopingkontrollen også i år, så styrker ikke akkurat det troen på et dopingfritt sykkelritt.

Ikke at jeg kommer til å følge med altså....

Happy Independence Day!

- Det vakreste politiske dokument noensinne ble undertegnet 4 juli 1776 da Decleration of Independence ble signert. Med de uforglemmelig og evige ordene:

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.

That to secure these rights, Governments are instituted among Men, deriving their just powers from the consent of the governed, That whenever any Form of Government becomes destructive of these ends, it is the Right of the People to alter or to abolish it, and to institute new Government, laying its foundation on such principles and organizing its powers in such form, as to them shall seem most likely to effect their Safety and Happiness.

Gratulerer med dagen!

The Battle of Gettysburg som på denne dag ble innledet for 145 år siden

For nøyaktig 145 år siden beordret en av de mest anerkjente amerikanske generalene noensinne Robert E. Lee, The Confederate army, til å angripe, i det som skulle bli kjent som The battle of Gettysburg, det blodigste slaget noensinne på amerikansk jord.

Den historiske signifikansen av dette slaget kan knapt overvurderes. Hadde Robert Lee lyktes så ville Nordstatene kunne stå foran en åpen invasjon, hvor byene Washington og Philadelphia ville vært utsatt for overhengende fare.

Nå er kontrafaktisk historie, med sin største norske talsmann, professor Øystein Sørensen, som har utgitt boken "Historien om det som ikke skjedde" en meget omdiskutert disiplin, men fordi som ikke tror på determinisme (Karl Marx), så er tilfelle Gettysburg et meget godt eksempel på betydningen av personer og ideers (Max Weber) rolle i historien. Hadde f.eks ikke den meget bestemte Oberst Joshua Chamberlain fått oppgaven med å forsvare flanken for the Union army, så kunne historien fort sett meget annerledes ut.

De av dere som ikke har sett mesterverket Gettysburg fra 1993, anbefales det på det varmeste. Filmen gir hva jeg kan se en meget god og nøyaktig beskrivelse av de hendelsene som fant sted for 145 år siden.

Som historisk symbol så er Gettysburg av uvurderlig betydning for amerikanerne (er sant å si usikker på dens betydning i Dixieland), og Abraham Lincolns minnestale, kjent som "The Gettysburg adress" er muligens den mest kjente talen en amerikansk president noen gang har holdt:

A democracy for the people, by the people, of the people shall not perish from this earth.

Martin Luther King i sin "I have a dream" henter sin inspirasjon og noen plasser direkte sitater fra nettopp Lincolns Gettysburg tale.

Johnny Cash utga i en hyllest til Lincoln, The Gettysburg Adress.

Selve slaget varte 3 dager, og konvensjonelt histore forklaring omtaler Gettysburg, som slaget hvor krigslykken i den amerikanske borgerkrigen snudde. Men som idag for 145 år siden begynte.

Oppfordring til norske politikere. Slutt å syte!

Et fremtredende trekk ved dagens politiske debatt er ikke den velartikulerte diskusjonen, men sutringen fra aktørene som deltar. Hårsårheten som norske politikere og samfunnsdebattanter fremviser er svært lite kledelig og lover svært dårlig for den kommende, for ikke å si den allerede startede valgkampen.

Erna Solberg klager over at Jens Stoltenberg farer med løgn om Høyres politikk og spår at valgkampen frem mot stortingsvalget i 2009 kommer til å bli den mest skitne noensinne

Jens Stoltenberg slår tilbake og mener det er Høyre som driver skitten valgkamp.

Martin Kolberg angriper Ola Mæle og det han kaller den nye vulgære overklassen, fordi Mæle har ytret seg kritisk til regjeringens politikk og attpåtil lovet å bevilge penger til de borgerlige partiene. Det liker Kolberg dårlig. Mæle på sin føler seg mobbet av Kolberg og mener det er en bevisst strategi fra de røde, som vil hindre næringslivsdeltakere å delta i samfunnsdebatten.

Siv Jensen vil selvfølgelig være med på navneleken og sammenligner Kolberg med Mugabe, hvilket både Jens og Martin Kolberg synes var utidig og ba derfor Siv Jensen beklage kommentaren, hvilket også Siv Jensen gjorde gjennom å innrømme ”at det var satt på spissen”.

Ny leder i Unge Høyre, Henrik Asheim karakteriserte Øystein Djupedal som en full ape og Bård Vegar Solhjell som en potteplante, hvilket fikk avtroppende leder i SU, Kirsti Bergstø til å komme med motangrep.

Asheim kalte videre Giske for en parodi på seg selv etter sin iver etter å henge med kjendiser hvilket Giske selvfølgelig karakteriserte som ”et skittent angrep”

Jeg skal stoppe her, men det faktum at alle disse eksemplene er hentet fra en relativt kort tidsperiode gjenspeiler ikke så mye en skitten valgkamp, i ordets konvensjonelle betydning, derimot gjenspeiler det hårsåre debattanter. Eller gjør det? For meg kan det virke som det ligger en egen taktikk i å bli fremstilt som offer, uten at jeg tror det er noen stor politisk gevinst å hente fra sådan oppførsel. Men det hadde vært en stor fordel for den politiske diskusjonen om debattantene var mindre hårsåre og mer opptatt av å diskutere sak.

Når Jens Stoltenberg skriver i DN om Høyres sosiale historie, så er det vel ikke å forvente at han skal nyansere mest mulig, ei heller når han beskriver sin oppfatning av Høyres velferdspolitikk. Jeg tror Erna Solberg gjør lurt i å heller svare politisk enn å sutre over skitten valgkamp. Noen ganger er friske karakteristikker en veldig god måte å visualisere et politisk budskap, det må gå an å gjøre det uten at debattantene skal bli såra og djupt vonbroten av den grunn.

Jeg tror velgerne er fullstendig klar over hva som er overdrivelser (Mugabe og Kolberg f.eks), troverdig og ikke minst hva som er et godt politisk budskap. Det er faktisk en befrielse å høre på de amerikanske presidentkandidatenes stadig understreking på at de må tåle harde angrep. Og personlig har jeg mye mer sans for ordskifte i amerikansk politikk enn i norsk.

Selv om du kan få utslag som denne og denne.


Publisert på Minerva

Et forsvar for høyere bensinpriser

Få ting opprører nordmenn mer enn høye bensinpriser. Denne våren har vi vært vitne til protestaksjoner på facebook, epostaksjoner og stigende galluper for petropopulistene i FrP. Det er mulig det er vanskelig for ”folk flest” å forstå, men høye bensinpriser er kommet for å bli, og får jeg legge til godt er det, ettersom stigende priser vitner om et marked i miljøets tjeneste!

Det er liten grunn til å tvile på at bensinprisene kommer til å være høyere enn tidligere, dog er det uvisst hvor mye høyere. Nær sagt alle eksperter som uttaler seg har påpekt det enkle faktum at oljeprisen i likhet med andre markeder styres av tilbud og etterspørsel. Når India og Kina etterspør betydelig mer olje, så får det selvfølgelig konsekvenser for bensinprisen verden over. Norge har i tillegg et høyt avgiftsnivå på bensin, som selvfølgelig forklarer hvorfor prisen (i absolutte tall) er høyere enn i mange andre land, men de siste års økning i prisen har svært lite med ulike regjeringers politikk å gjøre, og klimaforliket med minimale avgiftsøkninger har virkelig lite å si for bensinprisen.

Dersom man mener alvor med grønne skatter skulle selvfølgelig avgiftene (slik denne blogger ønsker) på bensin vært betydelig høyere slik at etterspørselen sank betraktelig, fremfor å være en melkeku for statlige inntekter. Hylekoret mot høye drivstoffpriser har selvfølgelig politiske konsekvenser. Langt inn i AP har man merket seg signalene blant velgerne – FRPs økning på gallupene har heller ikke godt upåaktet hen. Men til tross for at det unektelig er store politiske kostnader knyttet til agitasjonen for høyere bensinpriser, så er det selvfølgelig ikke noe mindre riktig av den grunn. Og det er flere grunner til å glede seg over høyere bensinpriser.

Guds største gave til menneskeheten, prismekanismen, reflekterer det faktum at oljen ikke varer evig og at vi derfor må finne gode alternativer. Prismekanismen er, for å bruke en velkjent analogi, trafikksignalene som gjør det mulig å allokere ressurser på en mest mulig effektiv måte. Med Martin Wolfs ord: "The market sets high oil prices to tell us what to do."

Ved å la prismekanismen gjøre jobben trenger politikerne gjøre svært lite (hvilket alltid er en fordel), de trenger politisk mot (hvilket de færreste har) til å stå oppreist mot facebookaksjoner og FrPs petropopulisme. Et avlastende tiltak er å bruke alle ekstrainntektene på kollektivtrafikk, men bortsett fra det, burde politikerne iverksette svært få tiltak. Harvardøkonomen Greg Mankiw har en glimrende kommentar om hvorfor bensinskatt er mer fornuftige enn andre skatter.

Høyere priser skaper incentiver for borgerne til å forandre forbruksmønster. Folk i byene vil lettere gå over på alternativ drivstoff (gjerne El-bil) eller enda bedre begynne å gå eller sykle. Personer i distrikene vil gjøre det samme, alternativt flytte, dersom belastningene med store geografiske avstander blir for store. Selskaper som transporterer varer vil oppleve økte utgifter, med den konsekvens at eksempelvis jernbane blir mer attraktivt. Flere lastebilsjåfører vil selvfølgelig kunne risikere å miste jobben, hvilket ikke er noen nasjonal krise, snarere tvert imot, dette landet trenger mye arbeidskraft.

Men kanskje viktigst av alt, så vil økende utgifter for privat næringsliv medføre at interessen for å investere i alternativer øke betraktelig, ettersom det er penger å tjene. Og det finnes neppe noe bedre kombinasjon enn pris og profitt. Økende bensinpriser er derfor en forutsetning for å løse miljøutfordringen, og selv for dem som ikke tror på at miljøet er truet, så er økende bensinpriser en forutsetning for å løse energikrisen. Den eneste fornuftige forklaringene på at ikke politikerne er mer villig til å bruke prismekanismen (markedsløsninger), er frykten for store politiske kostnader. Det er trist, men svært overraskende kan det ikke sies å være.

Også Publisert på Minerva

Et godt råd til Giske

- Skru av mobilen.

Kulturminister Trond Giske, reagerer med forbannelse over at Maxbo i en aksjon over molboreglene som regulerer søndagsåpne butikker, har offentliggjort mobilnummeret til den selvhøytidlige ministeren. Giske truer sågar med å saksøke Maxbo for å gjøre det mulig for vanlige folk å ta kontakt. Begrunnelsen fra Griske er at også "politikere har krav på privatliv".

Hvilket Giske selvfølgelig har helt rett i. Nå er vel partyministeren ikke den som skyr offentligheten mest, snarere tvert imot. lMen hvor vanskelig kan det egentlig være å slå av mobilen?

Fredrik Græsvig og ytringsfriheten

Fredrik Græsvig, utenriksreporter i TV2, er irritert over norske avisredaktørers bruk av ytringsfriheten, og er pompøs nok til å stille spørsmål i bloggen sin om norske redaktører forsøker å få han drept, etter nok en karrikaturtegning av Muhammed, eller en karrikatur av dem som misbruker religionen, de lærde strides om intensjonen. Akkurat det spiller prinsipielt sett ingen rolle, i Græsvig selvsentrerte verden, så er prinsipielle spørsmål rundt ytringsfrihet/ytringsklokskap gjort om til spørsmål vedrørende hans egen sikkerhet. Makan til egoist! Og dette kommer altså fra en nyhetsjournalist.

I et ufint angrep, beskylder han altså norske redaktører for pøbelveldets bruk av vold, eller trusler om vold. Jeg er usikker på hva Græsvig ønsker å oppnå, mulig utfallet er en konsekvens av en skummel opplevelse i Pakistan, hvilket selvsagt ikke er hyggelig. Men hans utfall mot Selbekk er bare patetisk. Selbekks bruk av faksimiler av karrikaturene fra Jyllandsposten i Magazinet var en journalistisk glimrende sak (noe Græsvig burde være den første til å forstå), hvor offentliggjøringen skjedde på bakgrunn av journalistiske/nyhets kriterier.

At slike publiseringer ikke blir godt mottatt hos pøbelveldet (deler av den islamske verden) er nå en ting - men at Græsvig som journalist angriper andre journalister som bruker ytringer fremfor vold, er en stor skam.

Vi kan gjerne ta en diskusjon på hvordan ytringsfriheten brukes og hvorvidt det er klokt å trykke alle typer karrikaturer til enhver tid. Men Græsvigs ufine angrep på journalistkolleger er ikke et godt utgangspunkt.

Tax the damn thing!

En av mine favoritt kommentatorer (Neokonservativ - men ikke dogmatisk) Charles Krauthammar, spaltist i Washington Post og fast bidragsyter for Fox News skriver i denne kommentaren på Realclearpolitics om nødvendigheten av høyere bensinpriser.

Her et lite utdrag:

You want more fuel-efficient cars? Don't regulate. Don't mandate. Don't scold. Don't appeal to the better angels of our nature. Do one thing: Hike the cost of gas until you find the price point.

Unfortunately, instead of hiking the price ourselves by means of a gasoline tax that could be instantly refunded to the American people in the form of lower payroll taxes, we let the Saudis, Venezuelans, Russians and Iranians do the taxing for us -- and pocket the money that the tax would have recycled back to the American worker.

This is insanity....

But instead of doing the obvious -- tax the damn thing -- we go through spasms of destructive alternatives, such as efficiency standards, ethanol mandates, and now a crazy carbon cap-and-trade system the Senate is debating this week. These are infinitely complex mandates for inefficiency and invitations to corruption. But they have a singular virtue: They hide the cost to the American consumer.

Want to wean us off oil? Be open and honest.

Via Greg Mankiw

Kapitalismus kommenterer EM 2008

Kapitalismus har opprettet egen blogg for EM 2008 sluttspillet i Østerrike og Sveits for på den måten pleie hobbyen som fotballkommentator. Se ikke bort fra at noen innlegg om de vurderes av meg som mer allmenn interessant - også publiseres på denne blogg.

Er du fotballinteressert eller bare interessert er du hjertelig velkommen!

Gratulerer Barack Obama

Barack Obama er Demokratenes presidentkandidat og kan utmerket godt være Amerikas neste president. Han har evnen til å mobilisere bredt, han er rene pengeautomaten, han er en glitrende taler, en inspirator, han har sjarm, han er ung, han er energisk, han er historisk.

For egen del er det bare et problem med Barack Obamas kandidatur - John McCain har bedre politikk og ideer for fremtidens Amerika og verden! Og for noen så er det tross alt politikken som teller :)

Naomi Klein. Sjokkerende dårlig

Naomi Klein, forfatter av anti-globalist bibelen, No Logo, var søndag på litteraturfestivalen i Lillehammer. Dette i forbindelse med hennes siste bok, Sjokkdoktrinen.

Jeg har foreløpig ikke lest hennes siste bok, derimot har jeg sett en del klipp og uttalelser via hennes hjemmeside og på Youtube, og hennes påstander, særlig om Milton Friedman er så til de grader uetterettelige at man knapt vet hvor man skal begynne. Ikke vet hun forskjellen på Nykonservative og nyliberale. Hun gir Milton Friedman skylden for krigen i Irak - dette er noe spesielt siden Milton Friedman var motstander av Irakinvasjonen.

Mr. Friedman here shifted focus. "What's really killed the Republican Party isn't spending, it's Iraq. As it happens, I was opposed to going into Iraq from the beginning. I think it was a mistake, for the simple reason that I do not believe the United States of America ought to be involved in aggression."

Milton Friedman fra Wallstreet Journal.

Med tanke på alle faktafeilene (tilsynelatende) som Naomi Klein så er det overraskende å se den positive omtalen som boken tross alt har fått. En ting er å være uenig i, eller konstruerer stråmenn, noe annet er som Klein gjør, bevisst driver løgn og bedrag for å fremme en sak.

Svenske Johan Norberg, nå på CATO, har gjennomgått boken på en svært grundig måte, og utgitt rapporten The Klein Doctrine: The Rise of Disaster Polemics. Norberg har også anmeldt boken for Timbro - den kan du se på Videogoogle. Vel hadde jeg ikke store tanker om Klein, men at hun skulle være så sjarlatanaktig som det Norberg viser at hun er, det hadde jeg ikke trodd.

Det er heller ingen grunn til å tro at norsk presse tar seg bryet ved å gå grundig inn i materialet til canadiske Naomi Klein.