Friday, September 14, 2007

En slags oppsummering

- Et helt greit valgresultat!

De siste tre ukene har vært rimelig hektiske, i betydningen hektisk, i betydningen valgkamp. At valget tross alt gikk så bra for Høyre, eller rettere sagt ikke gikk til helvete, var en stor lettelse, særlig fordi det meget fort kunne godt straka vegen dit ingen vil dra.

Ved inngangen til valgkampen sprakk nyheten om at den meget populære (og med god grunn) Oslo-ordføreren Per Ditlev-Simonsen, dvs ex-ordføreren, hadde disponert en konto i Sveits uten å rapportere dette til skattemyndighetene. Noe han selvsagt burde ha gjort. Han burde også på sekundet det kom frem i media innkalt til pressekonferanse for å annonsere at han trakk seg med umiddelbar virkning. Det gjorde han ikke, og Oslo Høyres famøse håndtering kunne bidratt til å virkelig ødelegge valgkampen. At vår egen ordfører Herman Friele betegnet ”angiveriet” fra svigersønnene som det største problemet i denne saken, gjorde at saken også kunne få negative ringvirkninger i Bergen. Dette var inngangen til valgkampen for Høyre, og en trenger ikke være professor i Statsvitenskap for å skjønne at noe drømmeutgangspunkt var dette vitterlig ikke.

Jeg husker godt dagen før skolevalgene begynte, hvor oss debattanter med flere var samlet på Høyres hus for de siste forberedelser. Negative tanker florerte og man savnet ordentlig en ”feelgood” stemning, med andre ord var min vanlig urokkelig optimisme noget redusert. Men det er nå engang slik at ytre omstendigheter får man gjort svært lite med, så det var heller å konsentrere seg om det man kunne gjør noe med, og i tillegg kom fyrverkeriet Daniel Mekki (Daniel må oppleves han kan ikke beskrives) innom, noe som raskt bidro til å snu stemningen i positiv retning, i hvert fall for egen del.

Og med selve skolevalgene begynte valgkampen å snu for Høyre!

I Hordaland Unge Høyre var vi ekstremt godt forberedt, flere av oss hadde vært på en snau ukes samling i Hove leir med UHL, kun for å forberede oss på skolevalgene. I Hordaland og Bergen hadde vi lokale skoleringer, på så vel innhold som form. I sedvanlig arrogant (ja jeg vet, hovmod står for fall) stil spådde jeg på forhånd at Unge Høyre kom til å overkjøre de andre debattantene, men det hjelper ikke å HA RETT, dersom man ikke FÅR RETT, i betydning oppslutning. Min største frykt var at vi skulle overkjøre de andre debattantene så til de grader at vi fremsto som usympatisk. Under selve debattene så stemte mine prediksjoner ganske bra, heldigvis fikk vi oppslutning også på selve valget!

I Hordaland så fikk SV og AP 20% til sammen, og kjemper med Venstre om å være det 3.største partiet. Høyre fikk 21%, mens FRP fikk 28%, altså et stort borgerlig flertall!

Noen har beskyldt skoledebattene for å være sirkus, og som jeg skrev når skoledebattene begynte så er det ikke det akademiske etos, søkende etter det bedre argument basert på grunnleggende kritisk tenkning som avgjør oppslutning (ikke det at man ikke trenger substans, fordi i lengden så gjør man det) det er det ”punchlines” og form som i betydelig større grad avgjør.

Min strategi var todelt, på allmennfaglige skoler dreide det seg veldig om skolepolitikk, lærervurdering, nei til sidemål og fritt skolevalg, i tillegg til å rakke ned på Djupedal (alltid like populært), altså et fokus på kunnskap og innhold. Dette slo meget bra an!

På yrkesskolene var mitt fokus på anti-formynderi. Billigere alkohol, øl-salg så lenge butikkene er åpne, døgnåpen skjenking, legalisere poker (Griske Giske) etc. Strategien var like enkel som den var effektiv. Hamre løs, gjenta, gjenta, gjenta, fremstille motstanderne som en gjeng kommunister, sosialister og bønder!! som ønsker å styre denne byen med flere reguleringer, påbud, tvang og teite regler, eksempelvis politikerbestemt leggetid. Og selvsagt så anstrenger man seg ikke for å gjengi motstanderens synspunkter presist, kan noe tolkes negativt og vrangt så gjør man selvsagt det. Strategien fungerte bra. Har jeg dårlig samvittighet for det? Nei ikke i det hele tatt.

Det kan i grunnen ikke understrekes nok den betydning skoledebatten hadde for Høyre. Det var begynnelsen på oppturen, særlig da overskriftene kom tirsdag kveld!

Jeg har et blogget et innlegg om skoledebatt og sirkus på Minerva.

Den siste uken ble en stor opptur for Høyre, og selv om vi bare gikk frem et drøyt prosentpoeng, så var det en stor seier med tanke på valget i 2005 og på måten valgkampen startet på. Med all sannsynlighet fremdeles byrådsleder i Bergen og Oslo. Men de av oss som er opptatt av å gjenreise Høyre som et stort (liberal)konservativt folkeparti, bør allerede nå se fremover mot 2009. De beste blant oss er kallet!

En liten notabene tilslutt.
En ”stor takk” til rådgiverne på Bystyrekontoret som oppnevnte meg til stemmestyre nestleder på Rolland skole i Åsane, et verv man ikke kan nekte å motta. Mine 12 timer på selve valgdagen fra 07.00 om morgenen til 22.00 om kvelden var sannsynligvis de kjedeligste timene i mitt liv, det var traustere enn å se maling størkne (vel det var omtrent det jeg gjorde), hvilket ikke er veldig innspirende når du er veldig trøtt og det er svært lite som skjer…

8 comments:

Anonymous said...

Gratulerer med innsatsen og resultatet Kapitalismus! På skolen jeg går på, var det Unge Høyre som dominerte, likte særlig godt skolepolitikken til partiet!

Anonymous said...

Is Eirik Løkke fuckings bored as stemmestyre-nestleder? :P

Anonymous said...

nei til sidemål, ja til øl....
er det høyre eller frp du representerer?? ;)

Eirik Løkke said...

Takk for tilbakemelding elev!

Jeg er selvsagt lei som stemmestyrenestleder...

Gaute, hvem vil du jeg skal representere...

Anonymous said...

Det Eirik helt glemmer i sin lille notabene, er at han hadde 200 kr. timen for å se maling tørke...

Eirik Løkke said...

Hehe, stemmer Hårek. Ellers hadde det vært HELT uaktuelt, og hadde jeg blitt spurt hadde jeg garantert sagt nei. Men likefullt var det ekstremt kjedelig.

Anonymous said...

Kapitalismus du virker som en oppegående person og det er imponerende mye bra på bloggen her.

Men hvis det stemmer det du skriver om skolevalget så er det skuffende. Føler du ikke at du har et ansvar for å drive folkeopplysning og ærlig politisk debatt? Og ikke dette retoriske tullet du beskriver skoledebattene som?

Er ikke demokrati og demokratiopplæringen for viktig til å lage sirkus ut av (jevnfør det du skriver på minerva)?

Skal skolevalgene gi noe mening må det jo være at elever sosialiseres inn i gode debatter, der argumenter, kritikk etc hvor grunnleggende demokratiprinsipper er overordnet kortsiktige populistisker gevinster? Eller hva?

Det kan jo hende at det er nettopp denne typen sirkusshow som bidrar til lavere valgdeltakelse.

Jeg håper i det lengste at vi slipper denne typen sirkus, og at ungdomspolitikerne er seg sitt ansvar bevisst og begynner å prate om det som er viktig!

Eirik Løkke said...

Jeg tror du (syndikalisten) overdriver hvor sirkusaktig det faktisk er på skoledebattene, det er sannsynligvis min feil i min beskrivelse av dem. Det gjorde jeg ganske enkelt fordi de sirkusaktige trekkene er så perifert fra hva jeg har vært vant med, og humor en så stor del av forumet at en lett kan fremstå som mer klovn enn nødvendig.

Når det gjelder demokratiopplæringen så er den generelt veldig god i norske skoler, og det er ikke noe fare for at skoledebattene bidrar til å undergrave dem. Snarere tvert imot er det skolene og elevene som setter premissene for debattene.

Har jeg så et ansvar? Jo selvfølgelig har jeg det. Føler ikke jeg har misbrukt det i det hele tatt. Eller rettere sagt har jeg dårlig samvittighet for å drive populisme? Nei, det har jeg ikke. For det første bærer en god del av kritikken preg av sutring fra andre som ikke får så mye oppslutning.

For det andre er venstresiden ikke det spor bedre i sin grenseløs tilnærming til gratisprinsippet. Gratis, gratis, gratis, eller sin årelange bevisste misforståelse av friskoler vs privatskoler, og skattelette vs velferd. Det må selvsagt vi finne oss i, og prøve å svare etter beste evne, men det er selvsagt retorisk demagogi på samme måte som vi driver, bare at vi gjør det litt bedre.

Kan hende vi skal prøve å gjøre ting bedre neste gang, men det er tross alt skolene og elevene som setter premissene for debattene, da er de som må forandre tilnærmingen.