Fildeling. Et spørsmål om intellektuelle rettigheter.

Nestleder i Unge Venstre, Jonas Eilertsen forsvarte i sin landsmøtetale praksisen med fri fildeling. Dersom talen er representativ for organisasjonen, så har Unge Venstre i prinsippet sagt nei til konseptet om intellektuelle rettigheter. Kan godt hende det praktisk sett ikke lar seg gjøre å stoppe nedlasting av filmer og musikk, men at ”noe” er vanskelig å sanksjonere, er knappest et argument i moralsk forstand.

Mitt utgangspunkt er at jeg er for eiendomsrett, både i materiell og intellektuell forstand. Av det følger det at jeg er tilhenger av at det er eieren av materialet som definerer bruksmåten, gjennom vilkårene for salg og kommersielt bruk. Hvis jeg som eier setter som kontraktsbetingelse for et salg at varen eller tjenesten ikke skal videreselges/deles, hvorpå vedkommende kjøper ikke overholder kjøpsbetingelsene, bør vedkommende selvsagt straffes for kontraktsbrudd. I utgangspunktet mener jeg at det er opp til eier å definere hva som er rimelige betingelser, ikke samfunnet, Giske eller andre.

Helt konkret innebærer det at jeg er tilhenger av en straffelov/åndsverkslov som gjør det ulovlig å nedlaste materiell som ikke eier av matriellet autoriserer. Det samme gjelder salg av CDer med kopisperre, som er ment å hindre videredistribuering, og ikke kopi til eget forbruk. Den observante leser vil derfor ha notert at jeg mener at å stjele en film fra butikken bør betraktes som moralsk ekvivalent med det å nedlaste ulovlig fra nettet. Eilertsen mener dette er tøv med følgende begrunnelse:

”Hvis jeg laster ned en sang fra internett er det ingen som blir fratatt en fysisk eiendel. Sammenligningen med et bibliotek er ganske grei: Det er en vesentlig forskjell på å gå inn på biblioteket for å stjele en bok, fremfor å gå til en kopimaskin, ta kopi av hele boken, legge igjen originalen og lese utskriftene når jeg kommer hjem.”

Men begrunnelsen overfor addresserer ikke den grunnleggende problemstillingen som intellektuelle rettigheter dreier seg om, nemlig eiendomsrett. For å bruke eksempelet til Eilertsen, enhver legitim kopiering av bøker vil naturligvis kreve godkjenning av den rettmessige eier av boken. Altså dreier ikke spørsmålet seg om noen blir fratatt en fysisk eiendel, men om copyright. Dersom jeg skulle fulgt logikken til Eilertsen så ville det vært helt ok å ta med seg en PC til en utleiebutikk, brent en DVD-film, og henvist til argumentet om at ”ingen blir fratatt en fysisk eiendel”. Den intelligente leser vil selvsagt se hvor absurd en slik tilnærming er.

Mange ser ut til å mene at det er greit med fildeling fordi det stort sett går utover film og platebransjen som omsetter for milliarder. Det er kanskje vanskelig å ha mye sympati med de store industriene, dog er det et forkastelig synspunkt. Det blir omtrent som å mene at det er greit å stjele fra John Fredriksen fordi han er rik. Et annet argument som også Eilertsen bruker, er at lovgivningen bidrar til å kriminalisere en hel ungdomsgenerasjon. Igjen er det knapt et moralsk argument, men det er relevant i den betydning at lover som ikke på noen måte lar seg håndheve, bør vi vurdere hvorvidt er hensiktsmessig.

Plate og filmbransjen vil uansett lovgivning måtte tilpasse seg virkeligheten. Sannsynligvis vil det medføre at filmer med veldig god kvalitet blir ekstremt mye billigere å laste ned fra internett. Det samme gjelder musikk. I tillegg vil artister ganske sikkert (ihvertfall de store) tjene relativt mye mer på konsertopptredener, ettersom internett mest sannsynlig er kommet for å bli. Men det betyr ikke at vi bør ta like lett på spørsmålet om intellektuelle rettigheter som Eilertsen og Unge Venstre ser ut til å gjøre. I internettalderen trenger vi snarere et enda sterkere fokus på hvordan vi effektivt skal beskytte intellektuell eiendomsrett. En forutsetning for det er at det moralske kompasset, eller skulle jeg si det liberale kompasset, er riktig innstilt.