Wednesday, June 24, 2009

Om gode og dårlige lærere

Tillatt meg å være en smule partipolemisk.

Leder i Sosisalistisk Ungdom, Mali Tronsmoen, skriver på sin blogg at Norge er verdens beste land å være lærer i:

"Norge er stort sett verdens beste land å bo i. Og i følge en ny
OECD-rapport er vi i verdenstoppen når det gjelder hvor det er best å være lærer også :) Snakk om å snu skuta!"

Det er i seg selv ingen ulempe at norske lærere trives i skolen, snarere tvert imot. Men det er langt fra nok. Husk at SV er et parti som er mot både karakterer og eksamen, og mente at å stille krav til 3 i matte, engelsk og norsk for å komme inn på lærerskolen var "umenneskelig".

SV er altså imot et minimum av krav til dem skal undervise i norsk skole. Etter at Clemet innførte krav til dem som skulle inn på lærerskolen så har søkermassen økt (det har selvfølgelig også andre sammenhenger, dog ikke så mye at SV har kommet i departementet), hvilket selvfølgelig er gledelig.

Mali skriver videre på sin blogg: "Å være lærer er det morsomste jeg har gjort! Som lærer kan man utgjøre en forskjell i mange menneskers liv, og gjøre verden til et litt bedre sted. Det er et supert yrke"

Det er uten tvil mange flinke lærere i norsk skole, og Mali er sikkert en av dem. Problemet er alle dem som IKKE er flinke. For på samme måte som en lærer kan utgjøre en positiv forskjell for mange elever, så kan også dårlige lærere utgjøre en negativ forskjell, langt på vei ødelegge læringen til mange elever. Det er ikke akseptabelt! Hvis man leser lenken som SU-lederen selv linker til, så viser det at over 60 % av lærerne mener at dårlig arbeid blir tolerert på deres skole. Det er egentlig skandaløst når over halvparten av lærerne selv mener at dårlig arbeid ikke slås ned på. Dette viser at man fremdeles har en stor jobb å gjøre i norsk skole!

Min løsning på skoleutfordringen er enkel, om ikke lett.

Definer klart i læreplannene HVA elevene skal kunne. Gi så skolene, skolelederne og lærerne maksimalt med frihet til selv å utforme pedagogikken basert på klare læringsmål. Ikke noe krav om hvor mye lærerne skal være på skolen, når de skal være der etc. Gi lærerne denne friheten - men da må de også tolerere å bli testet på resultatene. De skolene og lærerne som over tid viser svake resultater må da forklare seg, og vise reelle planer på hvordan de skal forbedre seg. Og de lærerne som ikke evner å forbedre seg, må rett og slett finne seg noe annet å gjøre. Ellers så svikter vi elevene slik som Bård-Vegar Solhjell er sitert på i dagens Dagbladet.

En slik tilnærming ville gitt konkret substans til slagordet - Mer frihet og mer ansvar!

Jeg synes (som vanlig) The Economist oppsummerte det meget bra for noen år siden når de diskuterte utfordringen for fremtidens skole:

"It`s all about getting the good teachers - and giving them freedom"

5 comments:

Olve Hagen Wold said...

Og her er en enda bedre løsning. Privatiser skolesystemet.

monrad said...

det kan kanskje bli litt vanskelig for lærere å vise (gode) resultater hvis elevene ikke har evner for de enkelte fag. som en illustrerende metafor; det er ikke alle som klarer å hoppe 2 meter i høyde, uansett hvilken trener de har og hvor hardt de prøver selv.

og ansvar for egen læring skal elevene først ta når...? det blir for lett å bare skylde på læreren.

og hva er dårlig arbeid? det må være litt mer utfyllende enn som så. eventuelt, har de hatt "lærerevaluering" ved disse skolene? unge høyre mener jo at eleven alltid har rett...

Eirik Løkke said...

Monrad.

Noen utfyllende kommentarer. Høydemetaforen er relevant. Derfor må man ha et spekter av kriterier.
Det er jo mulig å vurdere fremgang, evt klare målsetninger læreren, sammen med foreldrene og skoleledelsen har ved begynnelsen av skoleåret, og så se på innfrielsesgraden.

Innbefattet er ansvaret som skoleleder utvilsomt har for å vurdere lærerne, basert blant annet på vurdering fra elevene.

Poenget er at dersom man vurderer en lærer over tid så vil man kunne si noe fornuftig om lærerens evne til å lære. Og da må vi sørge for å få incentivene til å virke med oss og ikke mot oss.

Lars said...

Er så utrolig enig.

Å gi frihet samtidig som man pålegger ansvar i tillegg til å åpne for privatisering (konkurranse) er løsningen.
Her i statene får hvert enkelt skoledistrikt gjøre som de vil, men skolene, elevene og lærerne blir også testet kontinuerlig.

At SV vil prøve å hele den norske skolen uten å diagnosere først er helt uforståelig.

Anonymous said...

Morsomt av Mali.
Jeg tok læerutdannelsen PPU sammen med Mali Steiro Tronsmoen i 2008, jeg. Hun hadde noen riktig "friske" ideer om hva som skulle belønnes hos elevene, sånnt som blant annet hva de dreiv med på fritida; Politisk engasjerte skulle jo premieres, selv om deres engasjement i skolen ikke tilsa det.
Men idag har hun nok masse undervisningserfaring i de fagene hun har undervisningskompetanse i (samfunnsfag), og er helt sikkert en kjempeflink lærer etter så mange år i skolen.