Kapitalismus stor i Tyskland!

Takk til Martin!

Arne Treholt og meg. Kapitalismus forteller.

Treholtsaken, den kanskje mest omtalte rettssaken i norsk historie, har gjennom lengre tid opptatt Kapitalismus. Det er flere årsaker til dette. Saken er ”krydret” med alle de spesielle ingredienser; Kaldkrig, toppdiplomat, topphemmelig dokumenter, penger, spioner etc som skal til for å skape kontrovers.

For det andre har Kapitalismus selv involvert seg personlig i saken gjennom Studentersamfunnet i Bergen. Det har blant annet ført til at jeg har studert dommen og omstendighetene rundt Treholtdommen ganske nøye. Høsten 2004 hadde vi Arne Treholt selv på besøk, mens vi i 2005 hadde Arne Haugestad, advokaten til Treholt på besøk i forbindelse med lanseringen av boken ”Kappefall – Et varslet justismord”.

I min omgang med Treholt har han gitt et særdeles sympatisk inntrykk, og slo meg som overraskende lite bitter. Videre er hans fremtoning og argumentasjon særdeles overbevisende, samtidig som de involverte fra Treholtsaken, altså aktorat, dommere, politikere i svært beskjeden grad ønsker å uttale seg.

En kan innvende at min omgang med Treholt forkludrer dømmekraften, men jeg tror ikke det.

Poenget er følgende: Denne saken stinker fra ende til annen. Det er så mange hull, uforklarlige feil, selvmotsigelser osv, at det er nærmest utrolig at Arne Treholt ble dømt vurdert etter juridiske kriterier. Men saken var så politisk betent og på høyden av den kaldekrigen, i tillegg til at viktige personer hadde og fremdeles har (Lasse Qvigstad statsadvokat, Tore Schei nåværende høyesterettsjustitiarius) investert betydelig personlig prestisje i saken. Det kunne virke som det simpelthen ikke var mulig for Arne Treholt å få en rettferdig rettergang.

Selvmotsigelsene er ganske godt beskrevet i Haugestads ”Kappefall”, og Harald Stabells arbeid for justismordkommisjonen portrettert i NRK Brennpunkt i vår (du kan logge deg inn på nett-tv å se selv hvis ønskelig) bekrefter ytterligere hvor grufull denne saken er for det norske rettssystem. Ingen vet hva som er og langt mindre hvor originaldommen befinner seg. Rettens premisser for domfellelse kan teknisk sett ikke stemme med virkeligheten (pengebeviset), utvelgelsen av dommere var neppe tilfeldig, forhåndsdømming der Stortinget fratok pensjonen før dommen var rettskraftig (mot bare 2 stemmer) m.m, gjør at denne saken ikke er noe annet enn en sann skandale! Saken illustrerer hvor lite rettsbeskyttelse enkeltmennesker kan tenkes å ha i dette landet under vanskelig omstendigheter.

Justismordkommisjonen må på nytt gjennomgå saken til Treholt, etterforske de involvert på aktoratets side for å se om det bevisst ble manipulert med beviser og dokumenter, og sist men ikke minst frikjenne og komme med en klekkelig erstatning til Arne Treholt!

Mannen som ble utsatt for en prosess, som ikke er en rettsstat verdig.

Venstresidens gullgutt Hugo Chavez besøker sine diktatorvenner

Venstresiden og i særdeleshet Sosialistisk Ungdom sin store helt, Hugo Chavez, skal (Dagbladet) på tur til sine allierte.

Og for en gjeng!

Chavez skal til Hvite- Russland for å besøke Lukasjenko, Europas siste diktator.

- Hviterussland er en modell av en sosial stat som vi også bygger, uttalte Chavez (Reuters)

På diktaturturen skal han besøke "Kjernekaren" i Iran, samt kjøpe nye våpen fra Russland. Ikke akkurat et kompliment til Russland, men det er lenge siden det var positive tegn derifra.

Som om ikke dette var nok skal Chavez besøke Nord-Korea, et land så absurd i sin gjennomføring av kommunismen at det mangler ord, uten at dette er noe Chavez bryr seg om, snarere tvert imot, Chavez ønske nære forbindelser med dette "sosialistiske paradis"

En skulle tro at slike meritter får det til å krype kaldt nedover ryggen til de fleste.

Men av en eller annen grunn er SU mer enn villig til å la seg assosisere med Chavez. På sine nettsider har de til og med startet en egen kampanje, en hyllest til diktatoren i Caracas(!) I kampanjen skriver SU:

"Venezuela er eksempel på at det er mulig. Vi lar oss inspirere av folk i sør. Gjennom samarbeid med den sosialistiske ungdomsorganisasjonen JCV skal vi sette Venezuela på dagsorden i Norge"

Chavezismen og Venezuela er altså et eksempel på det muliges kunst. Men hvilken "kunst" snakker vi om? Autoritære, demokratifientlige regimer, ala Hvite Russland og Venezuela? Dersom SU faktisk mener alvor med sine ord, vitner det om en skremmende mangel på demokratiforståelse. Dette dreier seg ikke om Cheguevara, Lenin eller andre depspoter liggende på idehistoriens skraphaug, men om nåtid og fremtid, hvilket samfunn man ønsker å skape fremover.

Når SU til de grader støtter en diktator som innskrenker rettigheter, konsentrerer makt om egen person, hyller Nord-Korea og ønsker seg et Hvite- Russland, ja da burde det ringe en bjelle et eller annet sted i ungsosialistenes hode.

Desto mer gledelig å se en annen SVer, Christer Gulbrandsen sin kritiske kommentar til Chavez, som du kan lese her.

Dersom SU (hvilket det foreløpig er ingen grunn til å tro, jeg mener hør på fru Halvorsen når hun snakker) skulle få makten å gjennomføre denne formen for Chavezisme, eller "muliges kunst" om du vil, er det bare en ting å gjøre: Magasin inn og ta ladegrep!

Typisk amerikansk!

Amerika. Elsket, hatet, fryktet. Big, biggere, biggest, American. Money is everything. Feite, hamburgerspisende, ignorante og vulgære. Adjektivene er mange og tatt i betraktning dette landets størrelse og diversitet så vil sannsynligvis mesteparten være riktig. Generaliseringer derimot, er det større grunn til å betvile. For hva er ”typisk amerikansk”?

Mytene er mange, noen av dem sanne, men mange er det ikke. En bekjent av meg, Dag Herbjørnsrud skrev sammen med Stian Bromark ”Frykten for Amerika”, om europeiske (vrang)forestillinger om det USA. Boken anbefales på det varmeste. Men dette innlegget skal ikke dreie seg om politikk i hvert fall ikke i snever betydning. Det skal dreie seg om sport.

Kapitalismus har hele sitt liv vært over gjennomsnittet interessert i sport, og fremfor alt store idrettsprestasjoner. Interessen ble mer pleiet før, men fremedeles utgjør sport en vesentlig del av fritiden til Kapitalismus. Etter Fotball VM, tok Tour De France over som daglige høydepunkt.

Og for å oppsummere Touren med Dag Otto Lauritzen sine ord: ”Typisk Amerikansk”

Lauritzen tenkte selvsagt på årets vinner Floyd Landis, som gjennomførte det som må ha vært en av tidenes etapper i Tour De France, og en av tidenes comeback uansett idrettsgren.

Jeg drister meg til å bifalle denne generaliseringen. Vinnervilje er typisk amerikansk, men ikke slik mange assosierer begrepet med. Nemlig at vinnere kommer på førsteplass, og at for hver vinner så skapes mange tapere. Klart at et av kjennetegnene til en vinner er at vedkommende evner å vinne konkurranser, men en enda viktigere egenskap er evnen til å gjøre sitt beste og presse seg selv til det ytterste.

Med de gamle grekerne sine ord: You who wishes to succeed, fashion your body and spirit to discover the best in yourself. Remember to look one step further than that you were aiming for. Fortius, Altius, Civius. Faster, higher, Stronger.

Denne type mentalitet er fy-fy i det norske sosialdemokrati, med utpreget jantelov og reguleringer som ideal. Men både som samfunn og enkeltmennesker er det mye å lære både av de gamle grekere og dagens Amerika. Vinner mentalitet dreier seg om å gjøre sitt beste, legge press på seg selv og påfølgende yte bedre enn hva maktet sist gang. Skulle du ende opp som nr.1 eller nr. 100 er det av mindre betydning. Dette er amerikansk vinnermentalitet par exellence!

Floyd Landis gikk på en solid blemme i onsdagens fjelletappe. Alle og da mener jeg ALLE hadde avskrevet han. Landis selv, etter comebacket, sa at han og laget ikke hadde jobbet så hardt i tre uker for at de nå skulle gi seg uten kamp. Derfor valgte han å satse hasardiøst med begrunnelsen at det var bedre å bli nr. 60, enn å bli nr 10 uten å gjøre reelt forsøk på å vinne.

Johan Kaggestad kommentator for tv2 kalte forsøket for et organisert sykkelselvmord, da han anså muligheten for å lykkes som nær null. Landis satset og lykkes, og oppnådde statusen det medførte.

Hadde Landis ikke lykkes hadde han fremdeles vært den samme vinnerpersonen, om enn ikke i samme symbolske og seremonielle forstand som når han i dag ble hyllet i Paris som vinner av Touren. 

Det er innstillingen ikke prestasjonen alene, som gjør Landis til vinner, og det er den innstillingen som er ”Typsik Amerikansk”

Kapitalismus starter Veipartiet - partiet for deg som er opptatt av billigere bil og bensin!

Kapitalismus har fått en idè. En bent fram glimrende idè. Et nytt parti er på ”vei”. Og det skal hete, ja akkurat - VEI partiet. Partiet for billigere bensin, biler og mot landeveisrøveri (les: BOM penger)!

Jeg mener, vi flyter over av melk og honning i dette landet, eller skulle jeg si olje og gass! Det er klart vi som er så rike må ha råd til å bygge veier, hvor det er plass til mer enn 3 kyr i bredden! Og klart vi har råd til å sette ned bil og bensinavgiften! Og når de kunne slette gjelden på Gardermoebanen så er det klart vi kan rive alle BOM-stasjonene uten frykt for inflasjon!

Veipartiet – partiet for deg som er opptatt av billigere bil, bensin, mer og ikke minst gratis VEI!

Vi er mange, vi er leie, vi er forbanna og nå er det på tide å gjøre noe!

Derfor skal Veipartiet inn på Stortinget for å skape ”VEI i velinga”. Vi skal stille valg i alle fylker, for er det noe dette landet trenger så er det billigere bensin og bil - NÅ! Det er på tide å stoppe galskapen! Angrepet på bilistene må få en slutt!! Stem Veipartiet – partiet som tar folket på alvor!

Ironi
I det antiintellektuelle Norge har ikke ironi de beste vilkår, derfor, fordi som ikke forsto ironien, så understreker Kapitalismus - han var ironisk. Bare sånn for å være på den sikre siden. Skjønt legger du til billigere sprit, damer og porno så har partiet beskrevet overfor faktisk et navn i dag, det kalles FRP.

Hovedpoenget med innlegget er todelt. For det første, å gi uttrykk for hvor jævla lei jeg er det evinnelig maset om bil og bensin! Der finnes ikke et mindre viktig spørsmål i dette landet enn bil og bensinpriser. Hadde det vært opp til Kapitalismus, hadde bensinprisen vært enda høyere!

Det faktum at så mange er opptatt av disse tingene, seriøst understreker hvor dypt anti-intellektuelt dette landet er (Vi kan selvsagt stille store spm ved dem som såkalt skal være intellektuelle; 68erne og SV-segment, men dog). Og ja jeg er for bompenger og veiprising, særlig fordi det er særdeles kompatibelt med markedsøkonomi.

Den andre grunnen til innlegget er et lite tankeeksperiment:

Tenk deg at dette partiet faktisk ble opprettet og fikk en noenlunde organisering. Partiet kunne jo tenkes å få enorm oppslutning gitt den preferansen og betydning disse spm later å ha for (alt)for store deler av elektoratet. 

For å gjøre tankeeksperimentet enda mer interessant; hva med Kapitalismus som leder? Her kunne jeg forberedt indignerte innlegg om forjævligfiseringen ala Jon Alvheim de neste tre årene, ikke fordi jeg trodde på det, men på pur faen! 

Med meg hadde jeg fått andre som kunne være med på ”faenskapet”. Terpet en hel valgkamp på vei, bil, bensin! Gjenta, gjenta, gjenta! Over 100 milliarder på vei, nei vent litt 1000 milliarder på vei, vi har jo pengene! Det er på tide at noen gjør noe! Dersom partiet hadde fått oppslutning, la oss si 3 representanter på tinget, så skulle jeg peke nese til alle som hadde stemt på partiet med det underliggende budskapet ”Hvor overfladisk og dum går det an å bli?” Eller med Nelson (fra Simpson) sine ord: HA HA!! 

Som straff til alle velgerne for deres ignoranse skulle selvsagt bensinavgiftene umiddelbart blitt hevet med mange krone. Bompenger innført hver 10 meter, og veiprising all the way - fra Nordkapp til Lindesnes! Hadde folk lært noe? Neeehh. Men det hadde vært forbanna morsomt…

Den "veritable tufsen" og VIGRID medlem Heian fikk medhold!!

Den "veritable tufsen" (M sitt begrep) Øyvind Heian, Vigrid medlem fikk ikke medhold i sin anmeldelse av Kapitalismus. Tufsen fikk derimot medhold i saken mot MTU om ugyldig oppsigelse, hvilket er alvorlig angrep på eiendomsretten.

Dette er den samme Heian som Lørdag sto frem i Dagbladet (ikke på nett) under tittelen Min kamp eller på tysk "Mein kamf"!

I rest my case...

Saken henlagt!!!

For en tid tilbake rapporte jeg på denne blogg at jeg var anmeldt for æreskrenkelse.

I går mottok jeg brev fra Hordaland Politikammer som lyder:

"De underrettes om at for deres vedkommende er forholdet henlagt fordi det antas ikke å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, jf Straffeprosessloven § 224, 1.ledd"

Hvis det senere skulle fremkomme nye opplysninger i saken, kan etterforskningen bli gjenopptatt.

Med hilsen Hordaland politidistrikt"

Med tanke på at Oslopolitiet ikke har ressurser til å efterforske drapsaker, må denne henleggelsen sies å være rimelig godt begrunnet, skjønt jeg ikke er sikker på hva som menes med "nye opplysninger i saken". Jeg mener uttalelsen står, enten er det tillatt å kalle noen tilbakestående eller så er det ikke det.

I alle tilfeller sparte jeg de advokatutgifene, ihvertfall i første omg...

Sex uten samtykke er voldtekt sier svenske AUF. Deres løsning: Eksplisitt samtykke på forhånd!

Det nærmer seg ”val i grannlandet” Sverige, hvor den borgerligeallians kan vippe sosialdemokratiet av tronen. Men for å klare det må de borgerlige også kjempe mot det sosialdemokratiske ungdomsforbundet, SSU, Sveriges svar på AUF. Før jeg begynner å rakke ned på våre kjære svenske sosialdemokrater vil jeg få uttrykke min beundring for Sverige og svensker. 

Etter å ha fulgt VM i en måned kan en trygt si at svenskenes VM sendinger langt overgår de norske. Dette gjelder også Sveriges sportsendinger generelt, nyhetssendinger, dokumentarer, kommentarer og ikke minst nivået på den politiske debatten som sådan ”by far”. Det er klart at dette er vanskelig å innrømme for nordmenn flest, vi sliter jo fremdeles med mindreverdighets komplekser etter unionsoppløsningen, men ikke til å unngå prøver vi å ta etter svenskene. Norge er et Sverige i miniatyr, med vekt på miniatyr. 

Er man ”sosse” i Sverige så er man litt mer hardcore ”sosse” i Sverige enn Norge. Er man feminist er man mer hardcore feminist i Sverige enn i Norge, det samme gjelder naturligvis også for de svenske liberalerne. Samlet gjør dette den politiske debatt i Sverige mer polarisert, ideologisert og for ikke å glemme: Interessant! 

Så til poenget, det morsomme poenget. Svenske SSU med ordförande Anna Sjødin i spissen mener ”sex uten samtykke” er voldtekt. Til det er det bare å si: Wow! Kapitalismus som trodde kvinner var fritt vilt… Men her kan altså Anna Sjødin (i bildet) opplyse om at det kreves samtykke. FAEN, jeg visste det var noe jeg hadde glemt…

Anna Sjødin har løsningen:

”SSU kräver skärpta regler mot sexbrott. Vi vill att Thomas Bodström (justisminister Kapit.an) föreslår en ny lagstiftning som slår fast att kvinnan ska ge sitt samtycke till sex för att det inte ska räknas som ett brott”.  

Et fantastisk forslag! Det er bare for justisdep. å gå i gang med en standardkontrakt hvor eksplisitt samtykke i forkant av akten skal gis. I denne standardkontrakten må man selvfølgelig gjør oppmerksom på hvilke stillinger der kan benyttes og hvilke former for sex der kan tillates. Det burde kanskje være rom for forhandlinger i forkant…  

Dersom SSU og Sosialdemokratiet skulle vinne er det bare å se frem mot spennende turer til Stockholm, hvor ferdig utfylte skjema sannsynligvis kan fåes ved ankomst byen. I så fall ser Kapitalismus for seg en spennende natt i Stockholm på Stureplan med skjema i baklommen, sånn bare i tilfelle…

Trist avslutning på VM. Usportslige Materazzi sikret Spagettijævlene seieren.

Frankrike – Italia 1-1. 3-5 på straffer

Kapitalismus er fotballelsker av hele hjertet og har fulgt VM med argusøyne, til og med benyttet muligheten til å kommentere på egen fotballblogg. Den siste måneden har vært begivenhetsrik, avslutningen ble likevel trist, skikkelig trist. En av de virkelig store fotballspillerne i min generasjon, hvis ikke den største, Zinedine Zidane, magikeren, spilte en fantastisk fotballkamp i VM-Finalen, hans siste kamp. Dessverre endte han opp med å bli utvist, etter å ha mistet besinnelsen. 

Kapitalismus har aldri vært begeistret for spagettijævler (Italia), noe som er tilbørlig kommentert i VM-bloggen. Likevel har superlativene fremkommet relativt ofte i omtalen av spagettijævlene, de har spilt bra. Men italiensk fotball er pillråttent. Kampfiksing, dyrking av usportsligheter og ikke minst rasismeproblemer som sitter dypt. Særlig er dette utbredt i Inter, hvor også Materazzi, en av fotballens absolutte verstinger tjener til livets opphold. Jeg er rimelig sikker på at det var rendyrket rasisme Materazzi kom med mot Zidane, og det gjør meg ekstra forbanna.

La meg få sagt det med engang: Jeg ønsker italiensk fotball, Materazzi og resten av spagettijævlene alt vondt! 

Det som var mest synd med Zidane sitt angrep på Materazzi var at han ikke skadet han for livet. Dette var jo Zidanes siste kamp, hva skulle de korrupte jævlene i FIFA gjort? Utestengt Zidane? Det var hans siste kamp… I tillegg hadde Italia gjort tre bytter, så det hadde blitt 10 mot 10. Jeg mener det beste hadde vært om Zidane ikke hadde latt seg provosere og heller scoret mål, men det nest beste hadde vært det som jeg beskrev overfor. FIFA og UEFA bør etterforske hendelsen, ta et skikkelig oppgjør med spagettijævlene og ukulturen disse står for.

Likevel, spagettijævler eller ikke spagettijævlier, dette har vært et kanon VM, en folkefest, en universell måte å bringe folk sammen i vennlig kappestrid på. VM har vist at fotballen tilhører Johnny Hattemaker fra Gjøvik, Mohammed fra Tehran, Patrice fra Paris, Jimmy fra Newcastle, Klaus fra Munchen, Addo fra Afrika, Diego fra Sør-Amerika, og ikke fotballens fiender personifisert ved Sepp Blatter på toppen av FIFA. 

Fotball er lidenskap, ekte lidenskap, som regel stor underholdning, noen ganger en forferdelig påkjenning, en sjelden gang bare tragisk. Denne dype, inderlig følte nærmest eksistensialistiske lidenskapen kan de som ikke er opptatt av fotball aldri kan skjønne. Denne typen lidenskap kan ikke forklares, den må oppleves! Den som muligens har kommet nærmest i å beskrive hva denne lidenskapen dreier seg om, er Al Pacino i hans fantastiske 5 minutters monolog i filmen ”Any Given Sunday”. En fantastisk hyllest til lidenskapen, vinnerviljen og lagarbeid.

Fotball VM 2006 i Tyskland er over. Om fire år samles fotballfrender på nytt for å dele lidenskap i Sør-Afrika. Dersom Kapitalismus er i livet vil Kapitalismus garantert følge mesterskapet hvor enn han måtte befinne seg. For husk ”Any Given Sunday” spilles det en fotballkamp et sted i verden med ekte lidenskap…

"Jeg har ikke akkurat tenkt så langt" Det nye slagordet til FRP!

"Jeg ønsker meg derfor en lesbefri/ homofri strand i vår kommune. Et sted hvor vi vanlige heterofile mennesker kan sole oss og bade i fred og ro, uten å føle ubehaget ved uønskede blikk eller andre sjekketriks"

Ordene overfor tilhører Odd Djøseland, definitivt ingen rakettforsker, derimot Frppolitiker. I et oppslag i nettavisen tar nevnte Djøseland til ordet for homofriestrender.

Det er jo selvsagt vanskelig å ta slike utspill seriøst, agurktid eller ikke agurktid. Men dersom vi skulle innføre noen form for restreksjoner på strendene kunne det vel kanskje være en ide å se nærmere på muligheten for Frpfrie strender slik at Djøseland, som definitivt ikke ser ut til å være noen estetisk berikelse av strandlivet, kan unngås?

På spm om hvordan dette skal gjennomføres svarer Djøseland:

"Jeg har ikke akkurat tenkt så langt"

Nettopp!

Uttalelsen er særdeles symptomatisk for Frp, og hvis "Jeg tok for mye møllers tran" oppsummerer Kristin Halvorsen og SV, så er uttrykket "Jeg har ikke akkurat tenkt så langt" særdeles beskrivende for Frpere og Frp.

Gleder meg til å følge kommende flere forslag fra Frp av typen "Jeg har ikke akkurat tenkt så langt"...

Dagbladet ønsker å komme i kontakt med folk som har store sexbehov

Det er übertydelig at agurktiden har inntruffet for alvor. Skjønt med norsk rikspresse skulle en tro at agurktiden var en kontinuerlig tilstand... (den var dyyyp), men dagens oppslag på Dagbladetnett: "Går ditt sex-behov ut over forholdet" (!) understreker infotaiment ærans inntog par excellence. At det er Dagbladet som legger seg på et slikt refleksjonsnivå (agurktid eller ikke agurktid), kommer ikke som en veldig stooor overraskelse.

Det står videre å lese:

"Dagbladet prøver å komme i kontakt med mennesker som føler at de har for store sex-behov, og at dette er et problem for dem.


Ta kontakt med journalist Merete Landsend på mail. Skriv en kort beskrivelse, legg ved navn og telefonnummer og sett "sexavhengighet" i emnefeltet(!) Dessverre har vi ikke anledning til å besvare alle mailene vi får" Nei, kan tenke meg at det kommer en laaaang rekke seriøse henvendelser. Klart at "Leif" 35 år og gift lengter etter å brette ut sitt enorme sex-behov, og selvsagt vil "Leif" videre fortelle hvordan dette berør hans syke mor og spedalske barn. Og så dagen etterpå kan jo Inga Marte Thorkildsen komme å mene noe om dette, på bakgrunn av "en hun kjenner".

Ærlig talt - det får være måte på intimitetstyranni.

Kapitalismus innrømmer å lese Dagbladet, men holder seg til kommentar og kultursidene.

Det får være måte på dekadense....

Unge Høyres landsmøte – oppsummering

Tre fantastiske dager i Stavanger kom til ende forrige søndag da landsmøte til Unge Høyre gikk av stabelen. Det var kort mellom høydepunktene, talen til Torbjørn er allerede nevnt. La meg halvannen uke etter avsluttet møte få oppsummere mine tanker omkring det som skjedde.

To program skulle behandles; Prinsipp og Utenriks. Begge programmene var grundig utarbeidet og debatten som fulgte meget god. Dirigentene gjorde en utmerket jobb, og selve arrangementet var upåklagelig. Til tross for noen mindre personlige logistikk problemer i forhold til VM på tv, så fikk jeg med meg alt av debatt og innlegg.

Noen stikkord:

Irakkrigen

Til tross for at jeg fikk trampeklapp (ja det føltes bra) for min støtte til Irakkrigen og kampen for det liberale demokratis utbredelse, så endte landsmøte opp med å ta avstand fra Irakinvasjonen, er usikker på om det reflekterer holdningen til delegatene eller om man stemmer slik som red. komiteen har innstilt. I alle tilfeller stemte jeg mot hele programmet pågrunn av dette. Meget skuffende at landsmøte i realiteten ønsker at Saddam fremdeles skulle sitte med makten i Irak.

Næringsnøytralitet

Også her fikk jeg stor applaus for mitt innlegg for næringsnøytralitet fremfor sektorvis bolsjevisme (Blåblogg sitt uttrykk). Men sektorvis bolsjevisme ble vedtatt.

Abort og Eugenisk indikasjon

Den debatten som kanskje var mest følelsesladet var debatten om sorteringssamfunnet og hvorvidt eugenisk indikasjon, dvs muligheten for å avsløre store defekter (f.eks downs) skal være et selvstendig abortkriterium. Jeg mener at selvsagt skal det være det, men det mente ikke landsmøte. Torbjørn var meget klar på at det kompromisset som eksisterer i Unge Høyre rundt abort er essensiell å bevare for UHL, meget mulig at det stemmer.

Ekteskap

Hordaland Unge Høyre hadde sendt inn forslag om å frata staten retten til å definere ekteskap. I praksis så betyr dette at man åpner for blant annet polygami. Slike forslag medfører at en får merkelappen "wacko liberalist"

Ikke at det akkurat bryr meg så veldig med å bli "labeled", jeg er kjent som en ekstremist i UHL, men det bidrar til å ta fokus vekk fra debatten. For hva er det egentlig dette dreier seg om?

Jo det dreier seg om retten for frie ansvarlig mennesker til selv å definere sin samlivsform, hvis dette innebærer at 3 eller flere mennesker ønsker å inngå et sameie, (samleie for den saks skyld) eller ekteskap så er det kun et utslag av frivillige handlinger, og bør absolutt ikke forbys. De som finner dette umoralsk trenger overhode ikke beskjeftige seg med dette, eller leve annerledes enn de selv finner fornuftig.

Dette forslaget kunne like gjerne defineres som sosialkonservatisme eller sosialliberalt i mine øyne, men av en eller annen grunn så skremmer tanken på at andre mennesker kan tenke seg å leve annerledes enn hva en selv kunne tenke seg, så mye, at UHL mener storsamfunnet behøver å beskytte seg mot denne formen for styggedom ved lov, til tross for at dette ikke trenger å angå dem det minste! Jommen sa jeg liberal og antiformynder!

Resolusjoner – Legalisering av pengespill

Hordaland hadde sendt inn forslag om legalisering av pengespill, resolusjonskomiteen foreslo legalisering av poker, noe jeg var misfornøyd med og ville ha prinsippvedtak om legalisering av pengespill. Oslo foreslo helhetlig endringsforslag og det ble vedtatt, og nå har Oslo og leder Stefan Hegglund tatt æren for at det var Oslo som fikk Unge Høyre til å gå inn for legalisering av pengespill. Frekkas :)

Sentralstyre

Vi fikk et meget bra sentralstyre, med utrolig dyktige mennesker. Fra Hordaland kom Marianne Baardsgjerde og Haakon Thuestad inn (sistnevnte som direktevalgt LS medlem). Heldigvis for Unge Høyre forsetter Torbjørn to år til som leder.

Tilbakemeldingene fra gamle pamper, Stortingsrepresentanter var at årets Unge Høyre landsmøte var meget bra, bedre enn de foregående årene. Det er godt å høre.

Som finansbyråd i Oslo, Andre Støylen sa:
”Engang Unge Høyre, alltid Unge Høyre”

Kapitalismus politianmeldt!

For Kapitalismus er det en selvsagthet å holde seg på rett side av loven, både som følge av egne moralske overbevisninger og pågrunn av den sosiale misaksept lovbrudd medfører.

Derfor ble Kapitalismus noe forskrekket da Politiet i Hordaland meddelte at Kapitalismus var anmeldt for æreskrenkelse. Min umiddelbare tanke rettet seg mot Mathias Reither og hans mulige eskapader, det viste seg å ikke være tilfelle.

Bakgrunnen for anmeldelsen er følgende:

Før jul sto et medlem av den noe obskure organisasjonen Vigrid (Frøya være med deg, Odin er Stor, jøder har skylden for alt som er vondt i denne verden etc, du skjønner), Øyvind Heian frem, pågrunn av dette fikk Heian sparken fra jobben.

Bloggeren og venstremannen Trond W. Tveiten kommenterte saken på sin blogg, der han mente at å gi Øyvind Heian sparken var et brudd på ytringsfriheten, siden Heian ikke fikk beholde jobben og samtidig være medlem av Vigrid. Kapitalismus svarte Trond på bloggen at han mente det var helt legitimt å sparke en person hvis bedriften mener en av arbeidstakerne predikerer holdninger som ikke er i samsvar med bedriftens verdier.

Da brukte jeg uttrykket "tilbakestående" for å karakterisere Vigridmedlem Øyvind Heian, og det viser seg nå at det har godeste Heian politianmeldt Kapitalismus for æreskrenkelse.

Jeg må ærlig innrømme at jeg var usikker på hvordan dette skulle kommenteres. Ja, det er hysterisk morsomt og nei, det går knapt an å ta dette alvorlig.

Det er noe ekstra morsomt over nynazister\rasister som sutrer, parodien blir total hvis du faktisk går inn på vigrid.net og ser hva som faktisk publiseres der. Var det noen som snakket om æreskrenkelse? Samtidig som de ber den store stygge staten og politiet hvilket de forakter for videre straffeforfølgning...

Lesing på Vigrid er morsomt, at noen på ramme alvor kan få seg til å mene det som kommer til uttrykk (jeg vet det er vanskelig å ta på alvor, men...) på denne siden, har vært underholdning for Kapitalismus mang en gang og vil sikkert være det i fremtiden også.

Gode venner av Kapitalismus har bekymret seg over hvorvidt Kapitalismus burde holde seg unna å kommentere nynazister, men siden Kapitalismus er veldig tøff og ikke lettskremt så var det lett å avvise denne linjen. Jeg mener publisering av Muhammed og påfølgende dødstrusler pågrunn av dette skremmer mer enn en gjeng forvirrede mennesker i Vigrid.

Konklusjonen må være at Kapitalismus ikke angrer på uttalelsen, mener videre at ytringsfriheten er grunnleggende, og derfor også vil forsvare Vigrids rett til å komme med obskure uttalelser. Sist, men ikke minst skal det være spennende å se hva politiet faktisk gjør med saken, blir Kapitalismus straffeforfulgt og en martyr for ytringsfriheten?

To be continued...