Monday, December 11, 2006

Augosto Pinochet er død. Reddet han Chile?


La det være ingen tvil. Augosto Pinochet kan vanskelig karakteriseres som noe annet enn en brutal diktator. Blant Generalens metoder var drap og tortur av politiske motstandere. Omkring 3000 mennesker ble drept og 30 000 ”forsvant”, langt flere ble tvunget i eksil. For Kapitalismus har aldri og vil aldri målet hellige midlene, ei heller når det dreier seg om å redde et land fra kommunisme. Likevel kan historien om Chile og Pinochet leses på flere måter.

Selv om Pinochetregime aldri var noe systemfordel i seg selv, så er det gode grunner til å hevde at Pinochet reddet Chile. Dette fordi politikk aldri oppstår i et vakuum. Med bakgrunn i alt det vi vet om marxismen og dens evne til å ødelegge et lands velstand, så trenger en ikke være involvert i ”The far rightwing Conspiracy” for å vurdere fremtidsutsiktene til Chile med Allende og hans marxistiske program som særdeles armodslige. Dersom Allendes marxisme og hans forsøk på å omdanne de chilenske institusjonene etter marxistiske prinsipper hadde lykkes, så ville landet med all sannsynlighet blitt ødelagt, lik skjebnen til mange andre land i jakten på den marxistiske utopi.

Dersom vi forlater den kontrafaktiske historien og ser på den faktiske utviklingen i landet under Pinochet vil vi se at landet i dag har den overlegent mest solide økonomien i Sør-Amerika og (som følger) betydelige mindre sosiale problemer enn sine naboland. Chile opplevde også en fredelig overgang fra diktatur til demokrati, da Pinochet åpne for frie valg, som han selv tapte i 1989 (dog med 43% støtte). Mange har referert til Pinochets økonomiske reformer som et økonomisk mirakel, da Chile inspirert av Chicago økonomene, dvs det var det katolske universitet i Santiago som samarbeidet med Chicagouniversitetet, la om den økonomiske politikken, hvilket medførte en formidabel økonomisk vekst, som langt overgikk sine naboland.

Faktisk har alle regjeringene etter 1989, hvilket har vært sentrum-venstre dominert, fortsatt den markedsøkonomiske linjen, noe også den nyvalgte presidenten Michelle Bachelet kommer til å gjøre. Den kanskje viktigste virkningen av de økonomiske liberaliseringene var at Pinochetregime gravde sin egen grav, da det er umulig å bevare et diktatur med en liberal økonomisk politikk, en tese som Milton Friedman har fremsatt (tiden vil vise hva som skjer i Kina).

Dessverre vil aldri Pinochet bli stilt for retten og ansvarliggjort med hensyn til sine brudd på menneskerettighetene. Og ikke la noe i dette blogginnlegget tolkes dit hen at Kapitalismus støtter metodene til Pinochet. Like fullt så er det ikke uvesentlig at konsekvensene av Pinochets maktovertakelse med stor sannsynlighet reddet Chile fra en mye verre fremtid med Salvadore Allende som president, enn hva tilfelle var under Generalens 17 år lange styre og videre Chiles fremtidsutsikter.

OPPDATERINGER:

Jan Arild Snoen gir et meget godt innblikk i Chiles økonomiske utvikling på Minerva
Anbefales gjør Washington Post sin en utmerkede nekrolog

34 comments:

Anonymous said...

Reddet Chile???

Fyren beordret jo hundevoldtekter! Tror du bør besøke psykologen Kapitus!

Anonymous said...

Pinochet var en drittsekk. Dem har historien frambrakt mange av. Men du har rett Kapitalismus, denne spesielle drittsekken reddet Chile.

Anonymous said...

Eksempelet Pinochet viser snarere at diktatur og nyliberalisme går svært godt sammen. Hadde Pinochets diktatur falt på grunn av den økonomiske liberaliseringen hadde han vel neppe vært den siste av en lang rekke diktatorer som falt i Latin-Amerika. Videre viser det seg at de omfattende nyliberalistiske reformene som ble gjennomført i Latin-Amerika fra slutten av 1980-tallet under demokratiske regjeringer har gitt elendige resultater. I perioden 1990-2004 vokste økonomien i Latin-Amerika med 2,6% årlig, samtidig som den yrkesaktive befolkningen også vokste med 2,6% per år. Det vil si at i løpet av 14 år med nyliberale reformer har betydd en fullstendig stillstand i produktiviteten i den latinamerikanske økonomien. Det var altså bare i Chile, hvor man ved hjelp av brutal undertrykkelse kunne frata befolkningen opparbeidede rettigheter, at nyliberalismen har hatt en viss suksess (den økonomiske veksten i løpet av de 17 årene Pinochet satt ved makten var svært laber, lavere enn på 1950 og 1960-tallet, men jeg skal ikke underslå at modellen han innførte har vært medvirkende til Chiles vekst etter at demokratene overtok makta). Poenget mitt er at når man har prøvd å gjennomføre den chilenske modellen i Latin-Amerika under demokratiske regjeringer har resultatene vært ganske ræva.

Hilsen fra Chile
Tor

Mathias said...

Å påstå han reddet Chile, kaller jeg usmakelig sett i lys av alle de tusen som forsvant under Pinochet og alle de som satt fengslet under Pinochet, alle de som idag lider pga. de skader han gjorde, hvor mange lever i Norge.

I stedet burde man feire at drittsekken endelig er død.

Mathias said...

Jeg er helt enig med sosialisten som antyder du burde oppsøke en psykolog Kapitalismus.

Eirik Løkke said...

Mathias: Sosialisten "antyder" jo ikke at jeg burde, vedkommende "oppfordrer" til psykologbesøk. Jeg som trodde du var bibliotekar...

Sosialist hadde du lest hva som faktisk ble skrevet så kanskje du hadde fått med deg at jeg omtalte Pinochet som brutal, og noen fordel for Chile I SEG SELV var han ikke.

Det definitivt mest interessant innlegget kommer fra Tor.

Jeg vil vel si det motsatte at nyliberalsimen tar grunnen unna facismen, slik som Milton Friedman spådde i tilfelle Chile. Den store forskjellen mellom Chile og andre latinamerikanske land, var den relativt fredelig overgangen i Chile jf. Freedomhouse.org, hvilket jeg tør påstå var mye pågrunn av liberal økonomisk politikk.

Når det gjelder trackrecorden til Sør-Amerika vedrørende økonomi så har Tor rett i sine anføringer, hvis en tar HELE Latin Amerika under ett (så kan det også diskuteres hvilke av disse landene som de facto har hatt markedsvennlige reformer), men mer interessant er det å dele opp Sør-Amerika etter hvilke land som hadde økonomiske reformer og påfølgende resultater (målt etter hvor liberal økonomisk politikk landene hadde). Da finner vi (hentet fra Cristian Larroulet from Libertad y Desarrollo via):

http://www.johannorberg.net/?page=displayblog&month=07&year=2006#1791

interessante resultater:

Countries
Growth 1990-2003

Deep reform
+4.6%

Some reform
+3.2%

Few reforms
+2.4%

No reform
+1.3%

Countries Poverty change (<$2)
Deep reform – 8.5%
Some reform + 2.1%
Few reforms + 1.6%
No reform + 24.5%

Tabellen viser at de landene som hadde reelle økonomiske liberaliseringer hadde også øk. vekst og fattidomsreduksjon (det tabellen viser er hvor mange færre/flere som levde på 2 dollar dagen etter reformene).

Jeg er enig med deg Tor i at man neppe kan overføre den chilenske modellen til andre land ukritisk, da det kan være andre faktorer/variabler som ikke fanges i modellen som er avgjørende for fattigdomsreduksjon.

Et strukturelt, for å ikke si kulturelt problem i Latin-Amerika er at vi har hatt, for å ikke si fremdeles har en rik overklasse, som mer eller mindre har gitt og gir totalt faen i resten av befolkningen, og lite interessert i å tenke på befolkningens beste. Dette bidrar også til å svekke den moralske autoriteten til kapitalismen (sosial kapitalisme om du vil, i Willochforstand).

Derfor er det viktig at moderne sosialdemokrater som Michelle Bachelet og Lula lykkes, og at målrettet fattigdomsbekjempelse gir utteling. Men dette må gjøres i fellesskap med økonomisk liberal politikk.

Hvis vi tar utgangspunkt i LATINO BAROMETRO

http://www.latinobarometro.org/index.php?id=150

og spesielt deres 2004 report, gjengitt i Economist:

http://www.economist.com/world/la/displayStory.cfm?story_id=3084404

så vil vi se at et flertall av alle respondentene i alle land i Sør-Amerika, selv i Venezuela, mener markedsøkonomi er det eneste systemet som kan sikre utvikling.

Ser frem til å høre fra deg igjen Tor, så får du kose deg i Santiago.

Hilsen fra Bergen

Mathias said...

Ok,Eirik. Jeg oppfordrer deg sterkt til å oppsøke psykolog. Denne artikkelen er like søkt og latterlig som å skrive:
"REDDET HITLER TYSKLAND? " eller "Reddet Stalin Sovjeunionen fra undergang?". Eller reddet "Saddam Irak?". Hovedpoenget er at når hovedpersonen var en tyrann, bøddel og diktator bør man holde seg lagt unna å trekke frem noe positivt ved vedkommende, så sant man ikke har et ikke-demokratisk sinnelag. Dette begynner jo faktisk å ligne retorikken til AKP (ml) som hyllet Pol Pot og Stalin. Jeg antar at du ikke vil bli med i den klubben??

Anonymous said...

Det får da være måte på med usakligheter. Jeg har også sterke meninger, men jeg tror ikke noen psykolog kan gjøre noe med at noen mener noe annet.

Når det gjelder å trekke fram positive ting med Pinochet, er det greit å få enn litt annen vinkling enn man får gjennom de særdeles ensidige massemediene vi har.

-Øyvind

Anonymous said...

Men hva med alle de gode tingene Hitl...unnskyld, Pinochet gjorde?

Machiavelli (No) said...

"Et strukturelt, for å ikke si kulturelt problem i Latin-Amerika er at vi har hatt, for å ikke si fremdeles har en rik overklasse, som mer eller mindre har gitt og gir totalt faen i resten av befolkningen, og lite interessert i å tenke på befolkningens beste. Dette bidrar også til å svekke den moralske autoriteten til kapitalismen (sosial kapitalisme om du vil, i Willochforstand).

Derfor er det viktig at moderne sosialdemokrater som Michelle Bachelet og Lula lykkes, og at målrettet fattigdomsbekjempelse gir utteling. Men dette må gjøres i fellesskap med økonomisk liberal politikk."

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lese noe SÅ fornuftig og riktig i bloggen til K!

Men du glemmer i farten å nevne USAs betydelige rolle i dette bildet. Hadde det ikke vært for at USA villig vekk griper alle muligheter (i alle fall historisk og også under Bush jr.) til å profitere på latinamerikanske land ved å fasilitere at overklassen i de enkelte land i hemisfæren der skummer fløten av alle naturressursene og tjeneste som flommer ut av landene og til den rike vesten til underpris, så ville vel neppe overklassen hatt mulighet til å bli så økonomisk overlegne og så selvsikre at de kunne ha perpetuert denne skjevfordelingen i flere århundrer - og helt inn i vår tid, hvor latinamerika fortsatt er det kontinent med størst velstandsforskjeller, sett under ett.


M

Anonymous said...

Jeg enig med Mathias, i at å si at Pinochet "reddet Chile" blir tullete. Allende var demokratisk valgt og viste seg som en demokrat under hele sin presidentperiode, selv ikke alle gruppene som støttet ham var det. Allendes regjering er så vidt jeg vet det eneste eksempelet på en demokratisk valgt marxisme, så det er få historiske paraleller som kan gi en pekepinn for hvor det ville ført hen. Folkeavstemningen Allende planla for eller imot hans fortsatte styre ville nok "reddet Chile" på en langt mer skånsom måte.

Det som er et interessant tema er den økonomiske modellen som ble innstallert under Pinochet og modifisert etter overgangen til demokrati. Det er et godt argument at man ikke burde trekke fram positive sider ved et blodig diktatur, men saken er den (enten man liker det eller ikke) at økonomer og andre samfunnsvitere i mange deler av verden diskuterer hvorfor Chile oppnådde sterk økonomisk vekst. Chile er, så vidt jeg kan se den eneste eksempelet i den økonomiske historien på at land har klart "utviklingsspranget" ved hjelp av en ren økonomisk liberalisme. Debatten om hvordan man skal tolke det som skjedde i Chile har derfor konsekvenser for økonomisk- og utviklingsteori, og dermed for oss alle (for å ta litt hardt i).

Mitt hovedpoeng i mitt tilsvar til kapitalismus var at det ikke var slik at den nyliberalistiske omveltningen i Chile tilfeldigvis ble styrt av en brutal diktator, men at undertrykking, drap og tortur var tett sammenvevd med de nyliberal reformene. Den chilenske befolkningen hadde tilkjempet seg retten til medbestemmelse og vern av visse økonomiske rettigheter. Befolkningen så medbestemmelse over den økonomiske politikken som en viktig del av deres rettigheter og verdighet, og det måtte omfattende undertrykkelse til for å etablere et system hvor økonomisk politikk kun var underlagt teknokrater og markedets usynlige hånd. Jeg mener at så lenge Chile er den eneste suksesshistorien nyliberalistene har å vise til, har de et problem, på grunn av det brutale regime som gjennomførte politikken.

Når det gjelder statistikken til Instituto Libertad y Desarrollo, er dette Pinochetist-partiet UDI sin tenketank og jeg har mine tvil til denne, ut fra hva jeg tidligere har sett fra den kanten. Man kan gjøre mye rart med statistikk, men jeg har ikke tid nå til å sjekke ut denne. Jeg er tilhenger av å bruke statistikk og tall som referer til noe i virkeligheten som man umiddelbart kan forstå, slik som for eksempel produktivitet per arbeider, som jeg henviste til.. Poenget her er at Latin-Amerika, i følge de fleste jeg har lest, er den verdensdelen som i størst grad fulgte den nyliberale læreboka fra og med slutten av 1980-tallet.

Jeg håper også at Lula og Bachelet lykkes, men vi blir nok ikke enig om hvor mye marked og hvor mye stat som er bra for landene Latin-Amerika.

Kos deg i Bergen

Tor

Anonymous said...

http://en.wikipedia.org/wiki/Reductio_ad_hitlerum

Mathias said...

Eirik! Kanskje du burde svare på noen av innleggene som er kommet til siden sist.

Anonymous said...

For å sitere Christian Michelsen, Mathias, i hans svar til Bjørnstjerne Bjørnson: "Nu gjelder det at å holde kjeft"

Mathias said...

Var det fordi Michelsen hadde sagt noe dumt. Det er kanskje slik at Kapitalismus har skrevet noe dumt? Er det det du mener?

Anonymous said...

Det jeg mener kjære Gale-Mathis er at du kanskje burde ta rådet fra godeste Michelsen til etteretning :)

Og Michelsen svarte ikke Michelsen, Michelsen svarte Bjørnson.

Anonymous said...

Både gale-mathias og alf-erik/machiavelli burde ta oppfordringen fra salige michelsen alvorlig. da hadde verden blitt et adskillig bedre sted å leve

Machiavelli (No) said...

Kanskje folk gir blanke f... i å høre på råd fra useriøse tullinger som skriver under monikeren "anonymous" i blåblogger/UH-organer?

Støtter for øvrig oppfordringen om at K svarer, men regner med han gjør det så snart han har ledig tid.


M

Eirik Løkke said...

Vel, det var vel ikke så mye å svare?

Tor sier han ikke stoler så mye på statistikken, og ellers har vi vel klargjort posisjonene våre. M sier at dette var fornuftig, men vil gjerne ha med at USA også har et betydelig ansvar for situasjonen i latinamerika. Jo da, USA kunne sikkert gjort mer.

Hva gjelder Mathias og de anonyme innlegg så ser jeg ingen grunn til å kommentere dem.

Mathias said...

Eirik! Neste gang bør du kanskje skrive: "Reddet Hitler Tyskland?".

Dette innlegget er usmakelig for å si det rett ut.

Mathias said...

Gale-anonymus burde seg å skrive under sitt virkelige navn og slutte med disse feige innleggene. Jeg finner meg ikke i lengre å bli kalt Gale-Mathias. ER DET FORSTÅTT!!

Anonymous said...

Gale-Mathias

Mathias said...

Jeg tror Gale-anonymus må gå jeg til sin mor å få vasket både øyner og ører. Jeg har gitt klar beskjed om at ikke aksepterer å bli kalt Gale Mathias. Er det forstått Gale Anonymus, som er så feig at han tør ikke fremstå med navn.

Anonymous said...

ok, selv om gale-matihas er gale-mathias så trenger ikke gale-mathias å få høre at han er så gal. så nå slutter vi å kalle gale-mathias for gale-mathias, ok? fornøyd gale mathias?

Knibastøl

Mathias said...

COBARDE!!

Eirik Løkke said...

OK. Riktignok lirer godeste Mathias av seg mye tøv, men slutt å kalle han for Gale-Mathias av den grunn. Det ødelegger bare seriøsiteten i kommentarene.

Det er overhode ingen grunn til å skrive noe om at "Hitler reddet Tyskland" simpelten fordi han ikke reddet Tyskland, men førte landet ut i en dyp ulykke. Hans stormannsgalskap bidro til den totale ødeleggelse av landet, utbombet, millioner drepte, kort fortalt Hitlers bidrag var fatale, hvordan en kulturnasjon av tysklands kvalitet kunne bukke under for en demagog som Hitler er nærmest ufattelig, og usigelig trist.

Hadde militæret i Tyskland grepet inn etter valget i 1932 når Hitler ble demokratisk valgt og kuppet makten så kan man vel kanskje si at det hadde vært demokratisk tvilsomt, men i etterpåklokskapens navn vil mange si at det hadde vært bra for det tyske folk...

I tilfelle Pinochet, så var konsekvensen av hans politikk den motsatte av Hitler. Chiles befolkning ble ikke utbombet, millioner ikke drept, enda flere i fattigdom etc.

Kjærre Mattis, Konsekvensene var faktisk motsatt! Millioner kom ut av fattigdom, fikk det bedre økonomisk og etter 17 år en fredelig overgang til demokrati, med seg i bagasjen den sterkeste økonomien i Chile.

Denne innlysende forskjellen mellom Hitler og Pinochet er kanskje vanskelig for deg å se Mattis, men likefullt essensielle for å forstå innlegget mitt.

En ide Mattis er å holde kjeft å la hele verden tro du er en idiot, fremfor å åpne og fjerne enhver tvil!

Mathias said...

Mer tøvete svar skal man lete lenge etter, når millioner av chilenere måtte flykte til utlandet pga. diktaturet i Chile. Bare i Norge bodde det 6000 chilenere på det meste og i de fleste europeiske land finner du store grupper av chilenere den dag i dag, selv om de fleste selvsagt har reist tilbake til Chile, etter at demokratiet kom. Pinochet reddet aldri Chile, heller tvertimot. Jeg kan ikke fatte at du kan komme med disse påstandene når Høyre vanligvis er så opptatt av frihet, demokrati og menneskerettigheter, og du som har vært til dels aktiv i debatten mot Castro og Cuba. Castro er en smågutt med hensyn til bruddene på menneskerettighetene, selv om dødstraff eksistrerer i det cubanske lovverket, praktisereres de ikke veldig ofte, heller sporadisk. Dette er hykleri og dobbelmoral til tusen. Jeg gir deg ett råd; dersom du er full en kveld og tilfeldigvis kommer i snakk med noen chilenere, bør du ihvertfall ikke manifestere disse meningene, da kan du regne med å få en mellom øynene eller i det minste komme i klemmeri med dem. Her tråkker du i salaten, du har ofte til dels gode innlegg, men definitivt ikke dette, her har du tatt litt for mye reseptbelagt hostesaft som Cosolan.

Anonymous said...

ja, Pinochet var en brutal diktator, det er det heller ingen som sier han ikke var det(ihvertfall ikke her), men om han reddet Chile fra et økonomisk vannstyre som vi så under Allende og i andre latinamerikanske land er spørsmålet.
jeg tror og håper virkelig du, Mathias, klare å se forskjeller på Pinoches Chile og Hitlers Tyskland.

"....you must speak the truth even if it kills you."-- Kingdom of heaven

hehe, passte bra med hensyn til det siste avsnittet ditt mathias.

Mathias said...

Nå har ikke jeg laget noen sammenligning mellom Chile og Tyskland til mitt poeng, poenget er personene ikke landene, og jeg mener det er hinsides å snakke om at en diktator reddet sine respektive land når de "de facto" var noen brutale herskere. Skal maan tenke slik kan man jo lage en lang liste å stille et felles spørsmål om de reddet sine respektive land fra kaos eller økonomisk ruin; aktuelle diktatorer kan jo være om Idi Amin redde Uganda, Franco reddet Spania, Mussilini reddet Italia, Stalin reddet Sovjet, Pol Pot reddet Kambutcha, Khomeini reddet Iran, Saddam reddet Irak, osv. Alle disse var brutale herskere og det er hinsides å snakke om de reddet sine land pga. en slik eller slik økonomisk politikk. Hvis noen av disse reddet sine land, så er det kun Franco som reddet Spania, og det gjorde han faktisk. Han reddet Spania fra deltagelse i 2. Verdenskrig ved å både nekte britene og tyskerne å sette foten på spansk jord. Men Pinochet reddet intet annet enn sin og sine egnes økonomi og velstand. Antall fattige i Chile har på intet tidspunkt vært noe signifikant forskjellig i forhold til f.eks. Argentina, om de så hadde en såkalt økonomisk vekst større en et latinamerikansk gjennomsnitt er lite interessant da denne veksten mest sannsynlig kom overklassen i landet til gode som ikke er mindre enn det som er vanlig i Latinamerika. Det er ikke nødvendig å hoste opp statestikk om dette, snakk med chilenere, da vil ingen borsett fra de som støtter Pinochet påstå at han reddet Chile. Jeg kaller dette innlegget ikke bare svada, men direkte frekt.

Men til tross for at jeg har liten sans for å vise til statestikk kan man jo fastslå at "producto per capita" i Chile sank fra 1980-1985 altså noe strid med Eiriks teorier. Dessuten steg Brutto nasjonalprodukt per innbygger fra ca. 5000 doller i 1980 til ca. 10 000 dollar i 2004 (altså i løpet av 24 år, bra, men ikke noe øk. under). Til sammenligning steg Spania og Portogal fra 12000 dollar i 1980, til 18000 dollar i 2004. Chile hadde klart ett dårligere utgangspunkt enn Spania og Portugal, vekstkurven er omtrent identiske. Ja, dette er bare en smakebit, resten kan dere lese på følgende adresse: http://www.bcentral.cl/esp/politicas/exposiciones/miembrosconsejo/pdf/2005/vcl20122005.pdf

og andre interessante dokumenter denne adressen: http://www.bcentral.cl/esp/politicas/exposiciones/miembrosconsejo/2005.htm

Videre, hvis noen reddet Chile, så var det neppe Pinochet, men de regjeringene som har vært etter han. Omtrent siden Pinochet gikk av og frem til i dag har Chile vært den fremst lakse- og fiske eksportør i hele Latinamerika, og er en alvorlig konkurrent til norsk fiskerindustri på verdensmarkedet, såpass at Kjell Inge Røkke har eierandel i fiskebåtrederier og fiskeindustribedrifter i det sydlige Chile.

Mathias said...

Det merkelige er jo at i alle de årene jeg har hatt kontakt med chilenere i Bergen, har ikke så mye som en snakke om noe økonomisk mirakel i Chile. Rart?

Mathias said...

Å påstå at facisten Pinochet reddet Chile, gjør jo dem til en ekstremist Eirik; en facist. Dette sammenfaller ikke helt med Høyre ideologi.

Eirik Løkke said...

Mattis, du overrasker! Hele veien når jeg tror at du ikke kan overgå deg selv i stupiditet, så greier du det likevel.

Det faktum at to mennesker har lignende egenskaper, f.eks brutale gjør dem ikke like. Dessuten har jeg snakket om KONSEKVENSEN av politikken til ulike ledere, f.eks Hitler og Pinochet, hvor den ene var god og den andre dårlig.

Det finnes dem som mener at 2.verdenskrig ble vunnet takket være Sovjet og Stalin sin innsats (noe jeg forøvrig mener er en sannhet med store modifikasjoner) uten at de av den grunn mener Stalin var en bra mann, likefullt kan man mene at Stalins innsats bidro til at HitlerTyskland ble slått.

Betyr det at de som mener det pr.definisjon blir "ekstremist og stalinist"? Det skulle faktisk ikke forundre meg om Mattis faktiske mente det...

Mathias said...

For det første har jeg aldri sammenlignet Hitler og Pinochet selv om begge var facister.
For det andre kan man jo konstantere at selvinnsikt ikke er likt fordelt i befolkningen, og det er tydelig at enkelte i Unge Høyre har mindre av det enn andre.

Machiavelli (No) said...

Nå må jeg si at jeg var veldig overrasket over den kommentaren fra Washington Post. Tydelig at de er ledet av neo-con sympatisører for tiden, nærmere bestemt, i dette tilfellet, Fred Hiatt. Jeg vil i stedet anbefale en glitrende, langt mer nøytral artikkel fra Baltimore Chronicle & Sentinel.

Glenn Greenwald har en kommentar som direkte tar for seg den gruelige artikkelen K linker til fra WP. En som kaller seg Freddy W. viser hvordan det er en historisk trend at borgerskapet innsetter brutale militærdiktatorer når demokratiet ikke virker i deres retning. Robert Parry viser hvordan Pinochets død var beleilig for Bush-klanen, og en tyrkisk nettavis forklarer hvordan kuppet mot Allende lå i kortene så langt tilbake som på 40-tallet - samt hvordan USA kunne ha assistert et kupp mot Allende lenge før 1973.

Utdrag fra sistnevnte artikkel:

"Pinochet and Allende crossed each other for the first time at the end of 1940s. Pinochet was the commander of a prison camp, in which many Marxists were held. Dr. Allende, as a member of the Senate, visited the camp frequently. These visits generally ended with a visit to the room of Commander Pinochet. One time, while Allende told him his dreams of a socialist revolution, Pinochet, with a mocking smile, said “Salvador, if one day you make happen what you are telling me now, I will shoot you.”"

Og slik ble det jo.

Sluttelig har en representant for den nykonservative regjeringen i USA (ikke akkurat mine helter) holdt en tale nylig i Council of the Americas. Den kan være grei lesning for de som bryr seg om hva de nykonservative gjør og tenker, samt at den viser at venstrebølgen i Latin-Amerika og det massive nederlaget internt i USA i midterm elections i høst, har gjort the neo-cons litt mykere og mer fleksible i sin approach overfor det de nok fortsatt anser som sin "bakgård".


M