Thursday, August 09, 2007

Et spørsmål om rettferdighet

Sommerens store sirkus, Opsjonene i Norsk Hydro, med Næringsminister Dag Terje Andersen som premieklovn, har ikke uventet skapt moralsk harme hos norsk venstreside. Karakteristikkene har haglet – Grådighetskultur, Ran, Urettferdighet! Men innimellom all retorikken skjuler det seg et essensielt spørsmål, nemlig spørsmålet om rettferdighet.



Mange har fremmet påstanden om at Eivind Reitens bonuser er urettferdig. Ingen har greid å argumentere for det. Bernt Hagtvet kommer nærmest, når han setter opp kriteriet ”viktig”, og stiller spørsmålet om hvorfor ikke kirurger, som redder liv, burde tjene like mye som topplederne. Men hvem skal begrunne hva som er viktige? Politikere? Og betyr det at vi skal ha en total sentrallønnsdannelse, med alle de bieffekter som følger med? Jeg tror ikke engang Bernt Hagtvet mener det.

Etter min mening er all eiendom (deriblant penger) som erverves gjennom frivillige transaksjoner, og som ikke innbefatter tyveri, pr. definisjon rettferdig. Med andre ord mener jeg at lønnsdannelsen som følger tilbud og etterspørsel er rettferdig. Den amerikanske filosofen Robert Nozick illustrere poenget på en glimrende måte gjennom hans legendariske tankeeksperiment ”Wilt Chamberlain”.

I dette tankeeksperimentet ber Nozick oss forestille oss et land hvor staten har omfordelt inntekten til innbyggerne slik at alle har nøyaktig like mye. Så forteller Nozick om basketspilleren Wilt Chamberlain som krever 25 cent for hver tilskuer som ønsker å se han spille basketball. Dersom 100 000 mennesker velger å betale 25 cent for å se Wilt Chamberlain spille, fordi de anser opplevelsen som subjektivt mer verdt enn alternativnytten, så har det oppstått forskjeller i samfunnet. De har oppstått som følge av menneskers frivillige handlinger. Kan man da på noen måte si at disse inntektsforskjellene er urettferdige?

Nozick understreker i dette eksempelet mitt poeng (det er vel strengt tatt Nozick sitt poeng) at så lenge eiendom erverves som følge av frivillige handlinger, så er resultatet rettferdig, uavhengig av om det gir seg utslag i 1 krone eller 1 milliard. Det er altså ikke resultatet, men måten pengene erverves på som er det avgjørende kriteriet for rettferdighet.

Konklusjonen i forhold til Reitens utbetalinger er derfor at de ikke kan betegnes som urettferdige fordi de er høye. Man kan åpenbart kritisere Hydros styre for å ha inngått en dårlig avtale, at de ikke i tilstrekkelig grad har iberegnet eksterne faktorer som oljepris etc. Og at de derfor har forvaltet eiernes (staten) interesser på en lite fordelaktig måte. Skjønt den verdistigningen som Norsk Hydro har hatt under Reiten, tyder på at eiernes interesser har blitt ivaretatt på en særdeles god måte.

Dersom Nozicks kriterier for rettferdighet danner utgangspunktet, hvordan skal man da begrunne statlige inngrep, uten å være urettferdig? For følger man Nozick (i hvert fall er det hans hovedargument i boken Anarchy, State and Utopia) så er det kun nattvekterstaten som er rettferdig. Det er godt mulig at jeg ikke er helt prinsipiell. Det får så være, men jeg mener staten i visse tilfeller bør sørge for de svakeste gjennom offentlige inngrep, selv om dette skulle tolkes som urettferdig etter Nozicks definisjoner.

Jeg sier meg altså i hovedsak enig i Nozicks argumentasjon, i alle fall i den forstand at det ikke bør være en politisk oppgave å bekjempe forskjeller. For meg er det viktig å sikre alle borgere muligheten til å lykkes, men å ha en institusjonalisert ”rettferdig fordelingspolitikk” er jeg ikke tilhenger av. Ganske enkelt fordi det verken er rettferdig eller særlig fornuftig. Det er et viktig unntak, som også Nozick har beskrevet: Dersom historiske fakta viser at tidligere erverv av eiendom har vært urettferdig, så stiller det seg annerledes, slik det med rimelighet kan sies å være tilfelle i deler av Latin-Amerika.

Mitt poeng er at Reitens bonuser ikke har gått på bekostning av noen (muligens med unntak av eierne). John Rawls mesterverk A Theory of Justice fremheves ofte som motstykket til Nozick. Rawls hevder at forskjeller er moralsk akseptable så lenge de dårligste stilte kommer bedre ut enn de ville ha gjort uten disse forskjellene. Reitens bidrag til verdiøkningen i Hydro gir i neste runde den norske staten ekstra penger, både i form av utbytte og økt skatteinngang. Det kan etter min mening dermed sies å bidra til at de svakeste får det bedre. Således kan også Reitens utbetalinger sies å ha en Rawlsiansk rettferdighetsbegrunnelse.

Det hadde vært en stor fordel for debatten om departementet og norsk venstreside hadde evnet å begrunne, i hvert fall forsøkt å begrunne hvorfor utbetalingene er urettferdige, og ikke opptre som om det er en selvinnlysende sannhet. For det er få ”sannheter” som er selvinnlysende.

Også publisert på Minerva

10 comments:

Anonymous said...

Ingen trenger å tjene så mye penger som Eivind Reiten gjør. Og dermed er det heller ingen grunn til at skulle gjør det. Spesielt ikke når det er en statseid bedrift.

Men det er jo ikke overraskende at Kapitalismus ønsker å støtte de rike. Han pleier jo det.

Knut Johannessen said...

Linn Merete: Når skal det gå opp for flertallet av de som kritiserer Reiten at Hydro ikke er en statseid bedrift, men en børsnotert bedrift der staten eier 44% av aksjene? Det ville gjøre debatten noe enklere.

Hvor mye penger trenger man å tjene da? Er det rettferdig at noen skal tjene mer enn en sykepleier eller lærer. Følger vi din logikk, så må alle lønninger settes til ca. 300-350 000. Greit nok. Slike lønnsfastsettelser drev man med i sosialistiske stater tidligere. Det er ikke så mange igjen av dem. Fordi folket gjorde opprør.

Ellers synes jeg kapitalismus har skrevet en meget interessant bloggpost som bringer litt mer dybde i debatten enn vanlig. Det fortjener du ros for.

Eirik Løkke said...

Takk for det Vox. Enig i alt. Linn Merete. Hva gjelder støtte til de rike så er det en skivebom. Hva med å snu spm på hodet. Hvorfor skal folk straffes for det de lykkes?? Hvorfor skal folk straffes for det de tjener penger??

Jeg er tilhenger av at de rike skal bidra, og at jo mer du har i inntekt jo mer skal du bidra med til felleskapet, derfor er jeg tilhenger av flatskatt, med stor bunnfradrag. Men det denne debatten dreier seg om er hvorvidt det er urettferdig at Reiten har fått store bonuser, og det er det ikke så vidt jeg kan se.

Anonymous said...

Jeg tror at mye av det som vekker folks harme i akkurat denne saken, er det at det virker for oss som om topplederne i norsk næringsliv har veldig nære forbindelser til hverandre - nesten sånn gutteklubben "grei".
Når pressen påstår at Reiten selv har tatt del i utfomingen av disse lønnsavtalene, synes hvertfall jeg at kortene blandes.
At HYDRO ikke er et statlig selskap er nok feil å si, ettersom staten sitter på langt over 51 prosent av stemmene i selskapet, hvis man tar høyde for at en stor del av aksjene er samlet hos såkalt "forvaltere" som ikke kan stemme på generalforsamling.
Jeg, på lik linje med vår alles kjære Kristin Halvorsen, kan faktisk ikke huske sist gang en norsk toppleder ble headhuntet til USA eller Kina:)Men kanskje jeg ikke har fulgt godt nok med på E24.no...
Men til sist er det jo aksjonærene som bestemmer styresammensetningen, og dermed har ansvaret for hvem man velger. Kanksje man burde hatt et større fokus på kompetanse, og heller droppet å gi jobber til tidligere kompiser i næringslivet?

Knut Johannessen said...

Stig:

"Når pressen påstår at Reiten selv har tatt del i utfomingen av disse lønnsavtalene, synes hvertfall jeg at kortene blandes."

For det første så er dette en påstand i pressen, som dessverre BA-HR bragte videre og konkluderte som deg. Det er vel unødvendig å si at det er tvilsom jus.

Reiten har tilbakevist det. Grete Faremo som sitter i kompensasjonskomiteen har tilbakevist det. Da bør den legges død en gang for alle.

Det er jo ikke antall stemmer på generalforsamlingen som utgjør statens eierandel. Dersom vi tok det utgangspunktet på siste generalforsamling, så var det representert vel 681 mill. stemmer. Det utgjorde 52,94% av aksjekapitalen, ergo var staten representert med 92% av stemmene.

Men fortsatt er ikke Hydro et statlig selskap. Jeg håper du ser forskjellen.

Denne diskusjonen om hvorvidt norske bedriftsledere har blitt headhuntet til andre land, er og blir like dum.

Poenget er at Hydro skal ha den beste ledelsen som er villig til å jobbe i Hydro på de vilkår som man forhandler seg frem til. Reiten har i sin periode sørget for at verdiøkningen i selskapet er 300 milliarder. Det har gjort staten 100 milliarder rikere. I tillegg har Hydro gjort det bedre enn alle sammenlignbare konkurrenter også når man ser i forhold til olje- og aluminiumsprisutvikling.

Siden verdiutviklingen har blitt så enormt mye bedre enn noen forutså, så har altså aksjekursen sørget for at opsjonene til Reiten og hans ledergruppe er blitt mye verdt.

Hadde Reiten gjort en middelmådig jobb og ikke økt verdien for sine eiere så hadde han ikke fått noen opsjon og han hadde også sluppet den jantelovske mobbingen han har blitt utsatt for. Og alle hadde vært fornøyd, ikke sant.

Anonymous said...

Frivillighet = rettferdighet?

Anonymous said...

Du skrev et bra innlegg, Eirik, og slev om Nozik ikke akurat er min ledestjerne i livet, så har du et par gode poenger (og noen systempoenger som du vet jeg ikke er enig i). Uten å dra debatten videre, så vil jeg bare komme med et par interessante tall:

Staten ved NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET eier 43,82 prosent av Hydro
Staten gjennom FOLKETRYGDFONDET
eier 3,74 prosent av selskapet.
Norsk Hydo ASA eier selv 4,64 prosent egne aksjer, og staten må dermed kunne sies å være majoritetsaksjonær.
For Statoil er bildet annerledes:
Der eier staten ved OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET 70,90 prosent av aksjene, og staten ved FOLKETRYGDFONDET 1,52 prosent av aksjene.

Dette til informasjon

Unknown said...

Det var da svært mye svada. Dette kan ikke legitimeres utfra hva den ene eller den andre teoretiker sier. Hovedspørmsmålet er hvilket samfunn vi vil ha? Dersom Høyre med Kapitalismus mener at Reiten fortjener denne bonusen, viser det bare noe vi alle visste fra før av, at Høyre (og Frp) vil ha et klassesamfunn av verste sort. Problemet er at mange ikke ser dette, gir sin støtte til Høyre og Frp, og tror de gir en stemme til et parti som ønsker nogenlunde egalitære samfunnsforhold. Den dagen folk skjønner dette, blir nok Høyre et ensifferparti, også på lokalplanet.

Anonymous said...

Problemet ligger i at Reiten ikke tar hensyn til at AP og de rødgrønne har programfestet at de skal bekjempe bonuser og lederlønninger i den klassen der. Reiten setter dermed sine eiere i forlegenhet. Problemet hans er manglende gangsyn. Han har ikke gjort noe galt, bare noe fryktelig dumt.

Ellers er jeg av den formening at slike lederlønninger og bonuser bare bidrar til å øke kostnadene for bedriftene, i det de setter klimaet for lønnsforhandlingene hos resten av de ansatte. Så forferdelig dyktige ledere er de vel heller ikke når de ignorerer eierens målsetting.

Herved regner jeg saken for forklart for den unge kapitalist.
:-))

Eirik Løkke said...

Vel, styret har opptrådt på vegne av eierne og tilbudt Reiten prestasjonsbetinget lønn, og etter at de rødgrønne tok over og fikk knesatt prinsippet om at opsjoner skulle bort og styret fikk i oppgave å kompensere for dette.

Dette gjorde styret etter beste evne, og fikk godkjennelse av regjeringen til å gjøre dette, helt til saken sprakk i media.

Bedriftsforsamlingen har vedtatt full tillit til styre, som enstemmig vedtok bonusordningene til lederne. Og det er jo meget merkelig at premieklovnen synes det er greit med 190 mill i bonuser, men ikke 210 mill.

Men politikk er noe annet enn fornuft.