Wednesday, February 13, 2008

Manuela Ramin Osmundsen og politiske utnevnelser

Stort arbeidspress (jeg vet det er dårlig unnskyldning) har medført at oppdateringer på bloggen har forekommet sjeldnere enn jeg hadde håpet, og ikke minst har jeg fått skrevet alt for lite på Minerva. Derfor er det gledelig å kunne presentere nok en publisering. Lover at det blir kortere til neste gang.

Husker du Kaldheim?

Man skal ha et rimelig perifert forhold til medier for å unngå nyheten om at statsråd Manuela Ramin-Osmundsen er i hardt vær. Bakgrunnen for dette er utnevnelse av nytt barneombud - en utnevnelse som tegner til å bli rimelig kontroversiell, ikke minst fordi slike saker er som skapt for politisk spill. Altså en perfekt nyhetssak.

Mulig all oppmerksomhet denne saken tiltrekker seg er journalistisk forsvarlig. Like fullt er det noe tragikomisk over medienes dekning, der det knapt finnes grenser for hvor "søkte" eksempler mediene bruker når sammenhengen mellom nyutnevnt barneombud og statsråd skal beskrives.

At kjennskap og vennskap betyr mye, trenger man knapt å være rakettforsker for å forstå. Og Manuela Ramin-Osmundsen er ikke den første som eventuelt har gjort seg skyldig å ansette en god venn (eller hvordan man skal beskrive forholdet - akkurat det ser ut til å være diskusjonen i mediene om dagen). Er det noen som husker utnevnelsen av Osmund Kaldheim som direktør for det nye Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) sommeren 2005?

Interessant nok var det dagens statsråd som da ble forbigått, som følge av en politisk utnevnelse, i hvert fall var det mange som mente det, blant annet Marie Simonsen i Dagbladet. Nå er det svært sjeldent jeg er enig med Marie Simonsen, men akkurat i det tilfelle hadde hun mange gode poenger. Blant annet hvordan daværende kommunalminister Solberg endret kriteriene og den formelle kompetansen til stillingsprofilen i tråd med hva som passet Kaldheims erfaring og egenskaper.

Misforstå meg rett, det er selvsagt svært viktig at både pressen og offentligheten er overvåken når det gjelder slike utnevnelser med hensyn til prosess, fair play og integritet. For å ikke glemme saken hvor Stoltenberg og Støre (for øvrig også gode venner, er det noen som mener det var galt å utnevne Støre som utenriksminister?) ble beskyldt for å forsøke å få AP-toppen Jan Erik Larsen som sjef for A-pressen.

AP har lang praksis i slikt samrøre, men mitt poeng er at de slett ikke er de eneste. Og i det politiske spillet som nå foregår er det så åpenbart at det er billige politiske poeng fremfor reelle diskusjoner omkring hvordan denne type problemstillinger best kan møtes som dominerer. Det er meget mulig at ikke departementene bør foreta disse utnevnelsene, særlig ikke når ombudenes oppgave er å følge med departementet.

Samtidig er det jo en grunnlovsfestet regel at Kongen i Statsråd utnevner - i moderne tid betyr det regjeringen og statsråden. Men kanskje burde en annen statsråd gjøre dette enn den Ombudet skal følge, for å sikre en mest mulig uhildet avgjørelse. Samtidig som politiske utnevnelser i mange tilfeller vil være nødvendig for å kunne gjennomføre ønsket politikk.

Nettopp derfor burde man vurdere om departementrådene og andre tunge embetsstillinger burde vært politisk utnevnt. Selvsagt har Statsråden opptrådt usedvanlig klønete (noe Osmundsen ser ut å ha til vane å gjøre), når hun på ramme alvor sier at hun aldri har vurdert sin habilitet, altså merk ordene, "aldri vurdert" sin habilitet i en sak hvor en bekjent eller venn om du vil (eller nær omgangskrets hvis du vil drive virkelig kritisk journalistikk), kan bli ansatt i en toppstilling. Da er det enten slik at hun lyver, eller så vitner det om så dårlig dømmekraft at hun burde virkelig vurdere stillingen sin, eller rettere sagt burde Stoltenberg vurdere stillingen hennes.

Forresten, ingenting galt sagt om vårt nye barneombud, Ida Hjort Kraby - gratulerer med utnevnelsen!

Oppdatert:

Dagbladetnett melder om at Statsråden forbereder redegjørelse for Stortingen - hun kan like godt forberede sin avskjedssøknad - jeg tror løpet hennes er kjørt.

14 comments:

Anonymous said...

Takk for påminnelsen om utnevnelse av Kaldheim, vår politiske hukommelse er forbløffende kort :)

Forøvrig er jeg helt enig. Rent faglig tror jeg ikke utnevnelsen av Kraby er noe problem, hun er antaklig meget godt kvalifisert til stillingen. Men Osmundsen burde spilt med åpne kort, da ville hun kanskje overlevt.

Anonymous said...

Sånn blir det når du skal kvotere inn folk til statsrådsstillinger. Utrolig klønete fra Osmundsen, men det var vel ikke annet å forvente. Imponerende at hun holdt ut et par måneder i stillingen.

Knut Johannessen said...

Jeg har også brukt eksemplet Kaldheim i kommenterar i dag. Vår "politiske" hukommelse er kort. Det finnes flere eksempler også.

Det forhindrer ikke at Osmundsen har opptrådt særdeles klønete og sannsynligvis har forspilt sine sjanser. Igjen ser vi at uten politisk ballast fra Stortinget, er det vanskelig å unngå tabbene.

Prinsipielt bør ikke regjeringer utpeke sine voktere. Det er en sak for stortinget og gjelder alle ombudsmenn.

Anonymous said...

I forhold til utnevnelsen av Kaldheim så kan det jo være en annen vinkling som kan bidra til diskusjon: Erna Solberg kjente både Kaldheim og Ramin-Osmundsen, i utlysningen av IMDI-stillingen ble ble høyt utdannede kvinner og mennesker med innvandrerbakgrunn oppfordret til å søke. Det var strengt tatt bare oppsider med å utnevne Ramin-Osmundsen - hun oppfylte alle utlyste kriterier. Alle visste at det ville bli reist oppmerksomhet om saken dersom hun ikke ble tilsatt. Det var sånn sett mange nedsider ved å ansette Kaldheim, også på grunn av hans partitilknytning - som for øvrig var var kjent for alle. Hvorfor ble da ikke Ramin-Osmundsen tilsatt??

Anonymous said...

Så mye vet jeg lokalpolitikk og rikspolitikk: Det er bedre å melde seg inhabil en gang for mye enn en gang for lite. Hun kunne bare overlatt saken til en annen statsråd, men likevel fått samme resultat. Dessuten var det ikke særlig smart å forsøke å koste ting under teppet.

Men hovedproblemet er som Vox sier: Regjeringen bør ikke utpeke sin egne voktere og dette er ikke Osmundsens feil.

Knut Johannessen said...

cracked actor: Jeg skjønner at det er ubehagelig å bli minnet om denne saken. Men siden du vet det, så vær snill å fortell oss hvorfor ikke Ramin-Osmundsen ble ansatt, istedet for å komme med halvkvedede viser. Hva var det Erna Solberg så, som ikke det profesjonelle hodejegerfirmaet så, siden hun ble innstilt som nr. 1?

Fortell oss gjerne også hvorfor det ikke fantes andre blant de 23 søkerne som hadde de kvalifikasjonene som man ba om.

Hvorfor tilpasset man utlysningsteksten ved andre gangs utlysning slik at den passet Kaldheim?

Kanskje svaret på spørsmålet ditt er så enkelt at man var villig til å ta belastningen med å få inn en av sine "egne"?

Anonymous said...

Vox: Like greit først som sist å avsløre at jeg ikke vet svaret på ditt spørsmål. Eller for den saks skyld mitt eget. MIN mening er likefullt at Ramin-Osmundsen i tiden etter dette ikke akkurat har blitt landskjent fordi hun er ryddig, men fordi hun er uryddig. Dette kan jo noen ha kjent til i forhold til IMDI-saken også? Og har egentlig de siste dagers hendelser, samt UDI-skandalen hvor Ramin-Osmundsen enten har løyet bevisst eller "bare" ha vist seg uegnet, gitt noen god indikasjon på at Kaldheim ikke var rett kandidat til å bekle direktørstillingen i IMDI?

Eirik Løkke said...

Du kan ha et poeng Cracked Actor, må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt de i de baner, men sett i ettertid så har jo ikke Ramin Osmundsen demonstrert gode ferdigheter.

Men det er noe med utnevnelsen som Vox nevner, hvor habiliteten Solberg - Kaldheim er mer enn diskutabel.

Men kanskje vi skulle begynne med et system hvor tunge embetsstillinger ble utnevnt på bakgrunn av politikk, og når regjering skifter så skifter også embetsmennene, det kunne være en måte å løse noe av problemet.

HankRearden said...

Der var hun ferdig ja. Stort mer patetisk dame skal du lete lenge etter. Stoltenberg var tydelig svært irritert, og det hadde han god grunn til.

Anonymous said...

Hun rotet det til, det er sikkert. I politikken er det andre regler som gjelder. Det fascinerende er at saken egentlig ikke er verre enn Kaldheim-saken fra 2005, og Ramin-Osmundsen er egentlig en langt mer kompetent person enn katastrofen Solberg.

Knut Johannessen said...

Cracked actor: "Dette kan jo noen ha kjent til i forhold til IMDI-saken også?". Vel det er jo en subtil form for å hinte om at Erna Solberg "visste" noe om R-O.

Litt rart da med hennes hylling av utnevnelsen av hene til statsråd: "- Jeg har jobbet med Manuela, og synes hun er en flink dame. Vi gleder oss til å samarbeide med henne."

Det forundrer også at du kan ta Ramin-Osmundsens grove feilgrep til inntekt for at Kaldheim var riktig valg. Det var jo ikke bare de to kandidatene å velge mellom, men 25 kandidater til. Denne utnevnelsen var tvilsom uansett og viser at Høyre er hverken bedre eller dårligere på det området.

Anonymous said...

Cracked Actors resonnement tror jeg ikke holder. Kaldheim var et riktig valg for Høyre, men etter alle andre kriterier var han det ikke. Dette var en ren politisk utnevnelse, mens normen i norsk embetsverk er at man ansetter etter kompetanse og ikke etter partibok.

Skarra said...

Eirik: dersom vi øker antallet politiske utnevnelser flytter vi jo strengt talt bare problemet lenger ned i systemet og gjør det mer uoversiktlig.

Det er noen rådgivere som burde ha tatt turen her også. Merkelig at hun ikke la seg flat på et tidligere tidspunkt, og at hun var så tett på prosessen i første omgang.

Anonymous said...

Jeg forstår det slik at noen argumenterer for et amerikansk system der flere tusen toppstillinger i forvaltningen skiftes ut med presidenten. Pluss og minus med et slikt system også, men da må vi gå vekk fra parlamentarismen der Stortinget kan felle regjeringen på kort varsel.

Så lenge vi har parlamentarisme må vi ha et faglig og uavhengig embetsverk, ikke fjøsnisser innsatt av den forrige statsråden.

Det har vært nok Bjartmar Gjerder og Osmund Kaldheimer.