Et bedre forslag til NSB

NSB har lansert det smått latterlige forslaget om å kompensere passasjerene med 8 kroner for en forsinkelse på over 1 time. Hvem nøyaktig som har kommet på dette tøvete forslaget vites ikke, men det virker som om NSB ikke bare har problemer med å drive et togselskap, noen i kommunikajonsavdelingen burde også sparkes. Det kunne knapt komme som en overraskelse at passasjerene ville anse dette håpløse forslaget som en grov fornærmelse, hvorfor man likevel insisterte på tullet kan man jo undres over.

Jeg har et bedre forslag, som garantert ville fått støtte blant passasjerene. Trekk 8 kroner av toppledelsens lønn for hver passasjer som opplever forsinkelse hos NSB. Da er det min antagelse at fokus på å redusere forsinkelser hadde fått en renessanse.

Moralpolitiet i Bergen

Hva er forskjellen på moralpolitiet på Grønland og moralpolitiet i Bergen?

På Grønland i Oslo har det såkalte ”moralpolitiet” over lengre tid viet unge kvinner stor oppmerksomhet, hvor de jenter som har opptrådt ”usømmelig” har blitt utsatt for grov sjikane. De ansvarlige for trakasseringen er for det meste unge muslimske (så hevdes i hvert fall av mediene) menn med sterke meninger om hva som høver seg for anstendige kvinner.

Men det er ikke bare unge muslimske menn som har et påtrengende behov for å fortelle andre hva og hvordan de burde opptre. I Bergen har en salig blanding av feminister, kommunister, sosialister og puritanere dannet sitt eget ”moralpoliti”. I likhet med de unge muslimske mennene på Grønland, har ”moralpolitiet” i Bergen ytret seg sterkt kritisk til hvordan kvinner kler seg (eller ikke kler seg – kommer tilbake til det), beveger seg og oppfører seg. Altså hva som sømmer seg for anstendige kvinner.

Vederstyggeligheten som moralpolitiet i Bergen vil til livs, er strippeklubben Dreams, som åpnet for et par uker siden. Moralpolitiet kan vanskelig akseptere noe så forkastelig som kvinner (og menn), som velger å kaste klærne til allmenn forlystelse. Det spiller selvfølgelig ingen rolle at dette er unge jenter (og menn) med ulik trang til exhibisjonisme, som gjør dette helt frivillig til god betaling.

Neida, personer som ikke kan etterleve moralpolitiet i Bergen sine standarder til høvisk oppførsel, fortjener ikke annet enn å bli sjikanert, noe som var tilfelle da flere aksjonister møtte opp utenfor Dreams for å trakassere dem som våget å utfordre ”moralpolitiets” standarder.
SVs gruppeleder i Bergen og sjefsmoralist, Oddny Miljeteig, avviste i BT kategorisk ”at personer selv skulle kunne velge om de ville gå på strippeklubb”. Kvinnegruppen Ottar lover å ta i bruk ”alle midler” for å stoppe klubben. Respekten for annerledeshet synes like fremmed for moralpolitiet i Bergen, som det er for moralpolitiet på Grønland.

Å møte jentene som opptrådte på ”Dreams”, for å høre om deres situasjon, var helt uaktuelt for Ottar. Å høre sterke, selvstendige kvinner, som ikke er ofre, men etter eget utsagn føler seg privilegert, er naturligvis av liten interesse for Ottar. Ingen grunn for moralpolitiet til å få utfordret egne forstokkede synspunkter.

Jeg har intet sterkt behov for å forsvare stripping/strippeklubber i sin alminnelighet. Men jeg har et sterkt behov for å forsvare folks rett til å være – og velge annerledes enn majoriteten. Lakmustesten er ikke om andre personer misliker atferden, men hvorvidt den må på noen som helst meningsfull måte kan sies å være til skade for andre personer. Reaksjonene mot moralpolitiet på Grønland har vært sterke, jeg venter i spenning på at Statsråd Lysbakken også skal fordømme moralpolitiet i Bergen.

Henry Louis Mencken definerte for litt over 100 år siden hva det ville si å være puritanere, en definisjon som uten problemer kan overføres på moralpolitiet både i Oslo og Bergen; ”The haunting fear that somebody, somewhere may be happy” .

Blogget på Minerva.

Hvorfor får ikke regjeringen Mullah Krekar ut?

La det være helt klart. Angrepet på Mullah Kreakar natt til igår er uakseptabelt. I henhold til det liberale demokrati, som mullahen selv tar avstand fra, så nyter han godt av rettsstatens beskyttelse. Og heldigvis for det. Det illustrerer at vi er en sivilisasjon som vektlegger humanisme. Dette til tross, grunnlaget for utvisningen av Mullah Krekar er ikke forandret.

Regjeringen hevder at de mangler en adekvat avtale som garanterer for Mullah Krekars rettigheter med Irak. Det kan meget godt hende, men det unnskylder ikke hvorfor ingenting blir gjort med dette. Det er for meg komplett utforstålig. Dette er hva UD burde ha gjort for lenge siden:
1. Tar kontakt med Iraks UD og utenriksministeren i Irak (som skulle være et kompetent organ), få en skriftlig garanti fra dem om at Mullah Krekar ikke blir torturert eller vil få dødsstraff. 2. Sender han ut av landet ASAP.

Man kan jo undre seg over hvorfor ikke UD har gjort dette allerede. Hva i all verden er det Gahr Støre venter på. Enten så har han ikke prøvd å få en garanti eller så stoler han ikke på garantien. Hvis sistnevnte er tilfelle, så lurer jeg på hva som skal til for at Gahr Støre skal tro på Irakiske garantier?

For meg virker dette å være mangel på vilje heller enn mangel på juridisk grunnlag, og det nærmer seg en komplett skandale, at Mullah Krekar fremdeles er i landet.

Er vi villig til å akseptere tap i en krig?

Nok en norsk soldat er drept i tjeneste i Afghanistan. Men Claes Joachim Olsson blir neppe siste falne i Afghanistan, og skal oppdraget ha noen mulighet til å lykkes er det viktig at falne soldater ikke får innvirkning på politikken. Faktum er at om Stanley McCrystals nye strategi implementeres, så vil det medføre økt risiko for vestlige tap, dette fordi McCrystal anbefaler mer integrasjon med lokalbefolkningen, noe som unektelig vil medføre større sårbarhet.

Dagens falne soldat til tross, jeg mener Norge burde stilt opp solidarisk med NATO, og fjernet begrensningene på sine styrker. Hensynet til utviklingen i Afghanistan, hensynet til våre allierte og dypest sett hensynet til norsk sikkerhetspolitikk, burde veie tyngre enn hensynet til SV.

Dagens hendelse aktualiserer det mer fundamentale spørsmål om vi som nasjon er villig til å akseptere tap som en del av krigens natur - noe som forøvrig ikke er en diskusjon som bare pågår i Norge - men som synes å prege hele den vestlige verden, og jeg er ikke spesielt beroliget over hva opinionen synes å mene. Som en del russiske aviser (noe også flere islamister har peket på), hoverende kommenterte i forbindelse med den russiske aggresjonen mot Georgia, vestlig opinion tillater ikke mange falne, så det var ingen grunn for Russland å frykte noen innblanding fra vesten. De synes å ha et litt annet syn på dette i Russland.

Å akseptere tap som en del av krigens natur er helt essensielt - og dersom ikke dagens falne norske soldat skal ha dødd forgjeves, så er dette en sannhet vi som nasjon er nødt til å ta innover oss.

Bergen bør innføre rushtidsavgift

Bergen, Norges vakreste by, bør innføre rushtidsavgift. Argumentene finner du på Minerva.

1 år siden Obamas inauguration.

For ganske nøyaktig et år siden befant jeg meg på The national Mall, i Washington D.C. for å overvære den historiske innsettelsen av President Barack Obama. (Her kan du se en videorapport) Uten tvil var det en svært inspirende opplevelse. Det enorme folkehavet som inntog The Mall denne tirsdagen overgikk alt hva jeg tidligere hadde opplevd, og til tross for den fysiske påkjenningen det var å stå i ro i 8 timer i minus 6 grader, så var det følelsen av historie som preget sinnet denne dagen. Og ja - noen tårer måtte tørkes vekk under seansen.

I dag er det nøyaktig et år siden, og mye har skjedd siden den gang. I natt fulgte jeg opptellingen av Senatorvalget i Massachussetts (også kjent som Taxachussetts) mellom Martha Coakly (D) og Scott Brown (R), hvor sistnevnte vant, hva som for en tid tilbake syntes noe nær en umulighet. Dette er alvorlig av flere grunner. Husk Massachussetts er det "liberale" USA og demokratenes høyborg, og kampen sto om hvem som skulle etterfølge yngstebror Kennedy (Ted) som delstatens Senator i Kongressen. Når Obama overtok for et år siden snakket mange om et varig stemningsskifte i USA fra republikansk dominans til ny demokratisk æra. Det har vi fått mange signaler på, særlig guvernørvalgene i New Jersey og Virginia, er en sannhet med modifikasjoner. Det er veldig interessant at Obama selv engasjerte seg i kampen for Coakly uten at det gjorde utslag.

Ellers anbefales Jan Arild Snoens kommentar på Minerva.

Faktum er at Obama som person er betydelig mer populær enn hva hans politikk er - noe som ganske nøyaktig oppsummerer min holdning til han også.

Hans største utfordring er å manøvrere inn mot sentrum og gjøre alvor av sine lovnader om samarbeid på tvers av partigrensene. USAs største utfordring er å få på plass tiltak mot budsjettunderskuddet, hvilket etter min mening innebærer reelle kutt i offentlig utgifter.

Fedrepermisjon - et spørsmål om valgfrihet?

Linda Cathrine Hofstad Helleland, representant for Høyredamene, vil fjerne Statens tvang i form av egen fedrekvote på 10 uker, til fordel for en ordning hvor familiene selv får organisere egen permisjonen. Dette har falt en del sosialdemokrater tungt for brystet, mange av dem hevder Høyredamene vil "frata" mennene 10 ukers permisjon, noe som er det rene tøv. I henhold til forslaget fra Linda Cathrine, så kan gjerne menn ta ut 20 uker permisjon - såfremt de velger det selv, og ikke fordi det blir bestemt av det kongelige norske Arbeiderparti.

Det er godt mulig at det finnes argumenter for at man skal organisere fedrepermisjon i egen kvote og således bruke mild tvang. Historiske sammenhenger (kvinner på kjøkkenbenken), strukturelle årsaker (som lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, noe som gjør at mange familier taper penger på å ha pappa i permisjon) og hensynet til fremtidig karriere (man kan miste muligheter ved å være i permisjon og at en del arbeidsgivere kan tenkes å legge press på fedre for ikke å benytte seg av permisjon) er alle relevante innvendinger, eller argumenter for at den offentlige støtten bør innrettes slik at den skaper incentiver for å motvirke de overnevnte faktorer. Staten kan selvfølgelige ikke pålegge familiene å organisere permisjon på en bestemt måte, men de kan derimot innrette offentlig støtteordninger på en bestemt måte.

Når jeg likevel går mot tvungen fedrekvote, så er det fordi jeg ikke finner de overnevnte innsigelser sterke nok. Å gjøre kjønnsdimensjonen til en den eneste faktorenvsynes jeg ikke noe om. Mitt hovedpoeng er likefullt at de sosialdemokrater som skriker høyest om denne saken bør anerkjenne at det dreier seg om tvang - og heller argumentere langs de linjer som agiterer for hvorfor mild tvang i denne saken er nødvendig.

Afghanistan og Haiti på en mandag

De fleste har fått med seg jordskjelvet i Haiti, og de påfølgende dramatiske konsekvenser. Få land var verre stilt enn nettopp Haiti til å takle en katastrofe av denne dimensjonen. Fattigdom, dårlig infrastruktur og mangler preger øysamfunnet i Karibien. Konsekvensen er noe nær fullt anarki, hvor matvarer plyndres og den sterkestes rett hersker. Myndighetene på Haiti virker å abdisert med hensyn til å håndheve lov og orden.

For at det meget vanskelig hjelpearbeidet skal fungere effektivit, og være noe i nærheten av rettferdig, må hjelpen kunne følges effektivt av et legitmt voldsapparat. Nettopp derfor er det helt nødvendig at soldater fra USA kommer inn på Haiti. Dette har falt Venezuela-leder Hugo Chavez tungt for brystet - Hvorfor sende 3.000 soldater dersom ikke det er til krig? Det virker som om de (USA min.anm) okkuperer Haiti militært og utnytter tragedien, fremholder Chavez. Som også får støtte av Nicaraguas president Daniel Ortega har "oppfordret" USA til å avslutte "okkupasjonen".

Man kan jo undre seg over hvilken verden de to nevnte ledere befinne seg i, videre kan man spørre seg hva de selv har bidratt med? Kanskje kunne Venezuela bidratt med egne styrker for å opprettholde lov og orden. Men for noen virker det viktigere å fremme anti-amerikanisme enn å hjelpe. I så måte kan man spørre hvem som virkelig utnytter situasjonen i Haiti.

Afghanistan
Kom katastrofen i Haiti uventet, var det vel mindre uventet at Taliban skulle lansere en motoffensiv mot NATO og Karzai. Angrepet viser at Taliban fremdeles utgjør en militær trussel - og dersom (det kan finnes gode grunner til at vi bør overlate Afghanistan til seg selv) FN og NATO virkelig ønsker å utvikle landet i retning av et land som i større grad preges av rettsstat og demokrati, så kan jeg ikke skjønne annet enn at den militære innsatsen må kraftig intensiveres.

Noen endelig løsning i Afghanistan kan selvfølgelig bare være politisk - og hvorvidt Karzai sammen med de herskende klasser i Afghanistan er i stand til å levere her, er jeg mer i tvil om.

Offentlig pisking?

Min første tanke da jeg leste om forslaget fra professor Espen Schaanning om at straffedømte bør kunne velge offentlig pisking som alternativ til fengselsstraff, var at media blandet Schaanning med Vidar Kleppe. Bortsett fra at Kleppe nok aldri ville ha foreslått at straffedømte selv skulle kunne velge sin egen straff. De fleste, meg selv inkludert, forbinder pisking med land som Iran og Saudi- Arabia, regimer som knapt burde fungere som forbilde på noenting som helst.

Riktignok er det en vesentlig forskjell å bli pisket for brudd på kleskodeks og sømmelighet, slik det noe særegne "fashionpolice" Iran har ansvaret for å håndheve, og det å bli idømt piskeslag for grov voldtekt. Det viktige spørsmålet er naturligvis om korporativ straff som sådan er en akseptabel reaksjon i bestemte tilfeller. Det mest grunnleggende spørsmål er om en slik straff kan tenkes å ha noen som helst preventiv virkning (dog er spørsmålet om retrobusjon, om det er fortjent eller ikke, heller enn virkningen, også verdt å adressere), dernest om en slik reaksjon overhode er innenfor, om ikke human tankegang, så akseptabel tankegang.

Spør deg selv følgende: Er 20 piskeslag for hard straff for en person som har utsatt en annen person for grov voldtekt, virkelig for hardt idømt?

Jeg tror en vesentlig andel av den norske befolkning faktisk ikke mener det. Det er godt mulig at slike spørsmål langt på vei er meningsløse, ihvertfall vil en vesentlig del av den norske intelligensiaen mene det (ikke at det er et godt argument mot). Likefullt påhviler det den norske stat å sanksjonere lovbrudd.

Piskeslag er muligens feil medisin - skjønt det er absolutt verdt å ta debatten.

Riktig å publisere Muhammedkarikaturene

Ytringsfrihet innebærer retten til å si det noen misliker. Det gjelder også når noen krenker det andre måtte mene er hellig. I februar er det fire år siden jeg startet å blogge. Den utløsende faktoren den gang, var nettopp karikaturstriden, hvorpå jeg bestemte meg for å publisere profeten samtidig som jeg irriterte meg kraftig over feigheten som gjennomsyret norsk presse. Det var direkte pinlig å se på.

NRK nektet, til tross for at det var åpenbare nyhetskriterier som tilsa det, å offentliggjøre karikaturene. Vi fikk da en debatt i regi NRK, som nektet å vise bakgrunnen for hele debatten! NRK opererte da altså ikke etter journalistiske kriterier, men fryktkriterier. Norsk og internasjonal presss lot seg skremme til taushet, Boris Johnson daværende redaktør for Spectator var den eneste som sa det mange tenkte - "eneste grunnen til at vi ikke trykker den er fordi vi er redde". Johnson var ihvertfall ærlig.

Fire år senere er debatten under oppseiling på nytt. Denne gangen har Minerva publisert karikaturen, delvis med begrunnelse for ikke å gi etter for frykt. Flere vil forhåpentligvis følge etter. Det er godt mulig noen redaktører presterer å finne begrunnelser for IKKE å trykke tegningene, de om det.

Etter min mening er nyhetsrelevansen åpenbar - Kurt Westergaard ble angrepet på grunnlag av en tegning - er det ikke da grunnlag (etter nyhetskriterier) for å vise denne tegningen - og la folk flest få bedømme om dette er noen en fortjener å bli drept for? Det er ihvertfall min mening, derfor publiserer jeg tegningen på nytt. Vurder selv.

OPPDATERT 8 JANUAR: Aftenposten følger etter.

Med ønske om godt nyttår til alle terrorister

Terrorist Blows Himself Up While Firing Morters - Watch more Funny Videos