Et lite stykke Borgen - et dårlig stykke ironi

NRK melder at den obskure journalisten Erling Borgen har vunnet prisen Fangenes testamente. Dette er en pris som visstnok deles ut av Aktive Fredsreiser i samarbeid med Institutt for fredsforskning. I begrunnelsen heter det at "han gjennom sin journalistiske dokumentasjon av konflikter og mellommenneskelige forhold i flere verdensdeler har bidratt til en økt forståelse av betingelsene for fredsskapende prosesser"

Siden det ikke er 1.april og NRK ikke har for vane å være ironisk, så må man faktisk regne med at nyheten medfører riktighet. Kapitalismus så ingen grunn til å kommentere Borgens "Et lite stykket Norge", da den må ha vært norsk rekord i makkverk. Michael Moore er ihvertfall av og til morsom (med vekt på av og til).

Borgen har bidratt til lite annet enn ren anti-amerikanisme, hans gjentatte krakilske utspill hylles riktignok som kritisk tenkning fra store deler av venstresiden, men Erling Borgens gjenntatte utspill er i likhet med dokumentaren hans noe substansløst vrøvl, og lite annet enn forsøk på å gjøre innbilte paradokser til dype poeng.

Kapitalismus ser frem til neste Borgen utspill...

En taxisjåfør i Oslo...

For en tid tilbake på en av mine mange turer til tigerstaden, ankom jeg byen sent og skulle til en venn bosatt på bislett. Jeg hadde planer om å ta trikken, men siden det var sent bestemte jeg meg for å ta en taxi. Jeg hilste pent på taxisjåføren og fortalte navnet på gaten jeg skulle til. Sjåføren så ut til å være fra øst-afrika (skulle jeg tippet ville jeg sagt Somalia) og snakket gebrokent norsk, men i likhet med de fleste taxisjåfører jeg har sittet på med i Oslo (de fleste av utenlandsk opprinnelse) gav han et veldig sympatisk inntrykk.

Adressen jeg skulle til var like ved nye bislettstadioen, som jeg anser for å være relativt sentralt og godt kjent. Likevel hadde sjåføren store problemer med å finne frem. Jeg merket jeg begynte å bli småirritert, men skulle ikke nå noe, så jeg roet meg raskt. Jeg fikk en kartbok av sjåføren fant frem veien til adressen, og et par minutter senere ankom vi destinasjonen.
På slutten merket jeg at jeg ikke i det hele tatt var irritert, snarere imponert.

Det høres kanskje ulogisk ut, og siden Kapitalismus er gjennomført rasjonell så er en god forklaring på sin plass.

Det rettes tilstadighet kritikk mot innvandrere for at de ikke gidder å jobbe, late, ekstremister, muslimer eller hva det måtte være. Dette er noe innvandrere eller personer som har et bestemt utseende alt for ofte må leve med. Den personen jeg møtte denne kvelden var tydeligvis ikke kjent i oslo, snakket dårlig norsk og hadde således ikke de beste forutsetningene for å ta en jobb som taxisjåfør. Ingen var sannsynligvis mer klar over dette enn vedkommende selv.

Likevel valgte taxisjåføren det ubehaget det medførte å kjøre taxi når han verken kjente oslo eller ikke kunne språket særlig godt. Så fremfor å bli irritert så ble jeg imponert over et menneske som kommer fra et annet land og istedenfor sosialhjelp velger en jobb, hvor høylytte klager meget vel kan bli resultatet, med påfølgende ubehag om eget utseende etc.

Når mennesker ikke alltid velger minste motstandsvei (som i dette tilfelle sannsynligvis vil være sosialhjelp), men velger mulighetene fremfor begrensningene da blir jeg imponert. Dessverre er det alt for få slike historier i media, der elendigheten florerer og ofte (med rette, for all del) kombineres med ”av utenlandsk opprinnelse”

Men den kvelden ble Kapitalismus imponert over en taxisjåfør i Oslo som verken kunne språket eller visste veien, men som hadde karakter og vilje få andre Kapitalismus har møtt.

Etter Kapitalismus mening illustrerer dette at forskjellen mellom suksessfulle mennesker og ikke fullt så suksessfulle mennesker ikke måles i kunnskap, ei heller i styrke. Det er snarere et spørsmål om vilje!

Hvor står bloggerne politisk? Alpeluen har laget en foreløpig oversikt basert på Political Compass

Min gode venn Alpeluen har, basert på nettstedet Political Compass, laget en foreløpig oversikt over hvor på den politiske skalaen bloggerne plasserer seg.

Har du tatt testen oppfordrer jeg deg til å gå inn på Alpeluens blogg og meddele resultatet (Det kan du gjøre ved følge linken oversikt). Er du blogger og ikke tatt testen bør du ta testen og meddele resultatet til Alpeluen.

Dess flere bloggere i utvalget dess bedre og mer nøyaktig i forhold til populasjonen (altså bloggere til sammen) blir testen.

Skryt til Alpeluen for godt initiativ! Link gjerne til Alpeluens oversikt på egen blogg.

Kapitalismus venter spent på et slags endelig resultatet.

Det er ikke Viggo Johansen… Det er taxisjåføren til Viggo Johansen

Verdens kanskje best medieselskap BBC begikk lørdag generaltabben, når de ved en feiltakelse intervjuet taxisjåføren til en dataekspert i den tro at taxisjåføren var eksperten.
Vedkommende hadde virkelig ikke peiling, men prøvde noe desperat å svare etter beste evne på det som utvilsomt må ha fortonet seg som nokså intrikate spørsmål (På den annen side, alt er lett når du kan det). Kapitalismus er i det konspiratoriske hjørnet og har kommet til å tenke på at det kanskje ikke bare er BBC som forveksler eksperter.

Er det mulig at vedkommende som leder Redaksjon 1 ikke er Viggo Johansen, men taxisjåføren. Mer talentløs programleder enn vedkommende som leder dette program skal du lete lenge etter. Programlederen prøver i likhet med taxisjåføren på BBC å lede debatter etter beste evne, men i likhet med taxisjåføren hos BBC har RED 1 programlederen virkelig ikke peiling.

Har NRK forvekslet Viggo Johansen med taxisjåføren til Viggo Johansen?

You`ll Never Walk Alone!!!! F.A. CUP winners 2006

Siden Kapitalismus lærte å gå, har det igrunnen bare vært en ting som har betydd noe i livet. En virkelig lidelse i begrepets rette forstand: Fotball, og nærmere bestemt Liverpool F.C

Med Bill Shankly sine ord:

"Fotball er ikke et spm om liv eller død. Det er langt viktigere enn som så"

Etter Champions League finalen i Istanbul ifjor trodde jeg for det første ikke det jeg så, for det andre at ingenting kun overgå det å komme tilbake fra 0-3 til 3-3 mot Milan begivenheten tatt i betraktning. Det tror jeg fremdeles er vanskelig å overgå, men i h... hvor nærme ettermiddagens F.A. Cup finale kommer på listen.

Fra å ligge under 0-2 til å komme tilbake til 2-2, for så å ligge under 2-3, med halve laget i kramper og tilsynelatende helt sluttkjørt, uten evne til å sette trykk på West Ham, greide Liverpools absolutte nr.1 Steven GERRARD, på overtid å knalle inn et skudd fra over 30 meter.

Det var et slags dejavu fra C.L finalen fra ifjor, min første tanke var at dette ikke var sant. Den neste tanken husker jeg ikke, for jeg var mildt sagt i ekstase. Det er slike ting som rett og slett ikke kan beskrives med ord, det må oppleves.

Ekstraomg. holdt på å utvikle seg til parodi, da begge lags-spillere var så utmattet at det var rett før Maradona i sin nåværende forfatning hadde styrket lagene.

Det er alltid vanskelig å vurdere mulighetene foran en straffespark konkurranse, på mange måter er det ren bingo. Jeg hadde en god følelse, og jeg tror Liverpool hadde en psykisk fordel ettersom de hadde kommet tilbake fra underlegenhet.

Jeg var også spent på keeper Reina, som hadde stått en forferdelig kamp, men nå hadde sjansen til å revansjere seg. En keeper har alle muligheter på strafferspark, siden det ikke er forventet at keeperen skal redde. Reina tok 3 av 4 straffespark og når Didi hamann, Steven Gerrard og Johnny Riise satte ballen imål, så betydde det at Liverpool var F.A cup mestre 2006.

Var det fortjent? Tja det kunne godt begge veier, LFC fikk ukorrekt annulert et mål, West Ham hadde større sjanser, men lagene var jevngode.

Liverpools fortjenste slik jeg ser det ligger i at de slo tegneserielaget Chelsea i semifinalen etter glitrende spill, og at de evner å vinne på en ikke veldig god dag spillemessig, mest takket være Jernviljen til Steven Gerrard, og maratonevnene til Momo Sissoko.

Kapitalismus gratulerer og hilser alle Liverpool fans verden over!

You`ll never walk alone!

Regjeringens nye Forbudsminister: Karita Bekkemellem Orheim

Noe overraskende har jeg konstatert at ingen(blå)bloggere har tatt seg bryet med å kommentere Karitas ønske om å forby meglerprovisjon ved salg av eiendom i VG 2. mai.

Forslaget er til de grader latterlig så det er forståelig at ingen bloggere har giddet å ofre utspillet en tanke. Men med tanke på at Karita i Aftenposten for to uker siden avslørte at hun seriøst vurderer å forby telefonsalg(!), så kan en begynne å lure på hva som egentlig foregår i departementet!

(Jeg tuller ikke, det er helt sant sjekk linken).

Men, på den annen side, det er nå engang denne type utspill som gjør det kjekt å være (blå)blogger.

Det virker som om Karita ikke har forstått intensjonen bak begrepet ”forbrukerminister” (et annet spm er om Norge virkelig trenger en egen forbrukerministerpost). Å være forbrukerminister innebærer (i det minste burde innebære) å legge forholdene til rette for at forbrukerne gjennom valg, ikke politikere ved vedtak, skal prinsipielt erkjennes retten til å ta den endelige beslutningen på vegne av seg selv.

Siden dette prinsipp er diametralt motsatte av Aps verdisyn kan det se ut som om hun misforsto hvilken statsrådspost hun skulle bekle. Mulig hun trodde hun ble spurt om å være FORBUDSMINISTER, ikke FORBRUKERMINISTER?

Dersom jeg et øyeblikk skal ta selve utspillet alvorlig (det hender jo man skal ta ting alvorlig, selv fra Karita) kan følgende argumentasjon legges til grunn for hvorfor utspillet er usedvanlig lite gjennomtenkt.

Prisen på boliger bestemmes utelukkende etter tilbud og etterspørsel. I dagens situasjon presses prisen opp pågrunn av at flere ønsker å kjøpe enn selge. For selgerne er det om å gjøre å få høyest pris, for kjøperne er det om å gjøre å få billigst mulig pris til best mulig kvalitet. For selger spiller det liten rolle om megler får provisjon av salg eller arbeider på time basis, så lenge selger får høyest mulig pris.

Et eksempel: Dersom jeg har en bolig med taksert verdi på kroner 1.5 million ønsker jeg naturlig nok å selge denne dyrest mulig. Jeg sier derfor til megler: ”Du får 10% av sum som overgår taksertverdi” Dersom megler greier å selge boligen for 2.5 million vil megler få kroner 100 000 i provisjon, mens jeg får 900 000 mer for boligen enn hva taksert verdi skulle tilsi. Altså er vi begge fornøyd, i tillegg til kjøper som er så fornøyd med boligen at vedkommende er villig til å gi 2.5 million for den.

For meg spiller det ingen rolle om megler brukte en halvtime, eller 100 timer på jobben. For meg som selger spilte det en rolle hvor mye boligen ble solgt for. I dette tilfelle vil alle være fornøyd, selger, megler og kjøper. Altså, alle involverte. Da bortsett fra FORBUDSMINISTER Karita Bekkemellem Orheim.

Kapitalismus venter spent på neste utspill fra Forbruker, unnskyld Forbudsministeren…

Min 1.Mai parole: "Ronald Reagan. The man who won the war"

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive om 1.mai, men ok siden det faktisk er 1.mai og temaet er aktuelt, så la gå.

Først av alt parolen for dagen:

"Ronald Reagan. The man who won the war"

Hvorfor Reagan og nærmere bestemt hvorfor Reagan akkurat 1.mai?

Svaret er åpenbart, eller det burde være åpenbart. Det finnes ingen større arbeiderhelt enn nettopp Ronald Reagan. Om ikke historiens viktigste, så ihvertfall den mest betydningsfulle forsvarer av det liberale credo; Frihet!

Takket være Reagans og hans politikk, har millioner av mennesker, og millioner av "arbeidere" fått muligheter som initiativtakerne til 1.mai bare kunne drømme om!

En av de største mytene, som garantert kommer til å bli gjentatt til det kjedsommelig i løpet av 1.mai, er troen på at det var reguleringer, "arbeiderrettigheter" og fagforeninger (for ikke si fagforeningspamper), med andre ord det norske sosialdemokrati, som skapte velferdssamfunnet. Hvilket er en myte, dog en seiglivet myte.

Det eneste måten å øke et lands og et folks velstand er å skape mer verdi, dvs skape økonomisk vekst. Det var ikke velferdsstaten som skapte velferdsstaten slik venstresiden innbiller seg. Velferdsstaten ble skapt som følge av statens mulighet til å hente inn overskudd fra det private næringsliv for å finansiere alle disse "rettighetene"

Med andre ord, Velferdsstaten skapte ikke velferdsstaten, det var det den økonomiske veksten som gjorde. Og hvor mange kommer til å snakke om dette 1 mai? Sannsynligvis ingen.

Men Reagan snakket om det. Gikk til og med til valg på det, og viktigst av alt; han gjennomførte det som president! Reagan startet den økonomiske gjenreisningen av USA med de legendariske ordene:

If not us, Who?
If not now, When?
Derfor Reagan 1.mai. Gratulerer med dagen!