You`ll Never Walk Alone!!!! F.A. CUP winners 2006

Siden Kapitalismus lærte å gå, har det igrunnen bare vært en ting som har betydd noe i livet. En virkelig lidelse i begrepets rette forstand: Fotball, og nærmere bestemt Liverpool F.C

Med Bill Shankly sine ord:

"Fotball er ikke et spm om liv eller død. Det er langt viktigere enn som så"

Etter Champions League finalen i Istanbul ifjor trodde jeg for det første ikke det jeg så, for det andre at ingenting kun overgå det å komme tilbake fra 0-3 til 3-3 mot Milan begivenheten tatt i betraktning. Det tror jeg fremdeles er vanskelig å overgå, men i h... hvor nærme ettermiddagens F.A. Cup finale kommer på listen.

Fra å ligge under 0-2 til å komme tilbake til 2-2, for så å ligge under 2-3, med halve laget i kramper og tilsynelatende helt sluttkjørt, uten evne til å sette trykk på West Ham, greide Liverpools absolutte nr.1 Steven GERRARD, på overtid å knalle inn et skudd fra over 30 meter.

Det var et slags dejavu fra C.L finalen fra ifjor, min første tanke var at dette ikke var sant. Den neste tanken husker jeg ikke, for jeg var mildt sagt i ekstase. Det er slike ting som rett og slett ikke kan beskrives med ord, det må oppleves.

Ekstraomg. holdt på å utvikle seg til parodi, da begge lags-spillere var så utmattet at det var rett før Maradona i sin nåværende forfatning hadde styrket lagene.

Det er alltid vanskelig å vurdere mulighetene foran en straffespark konkurranse, på mange måter er det ren bingo. Jeg hadde en god følelse, og jeg tror Liverpool hadde en psykisk fordel ettersom de hadde kommet tilbake fra underlegenhet.

Jeg var også spent på keeper Reina, som hadde stått en forferdelig kamp, men nå hadde sjansen til å revansjere seg. En keeper har alle muligheter på strafferspark, siden det ikke er forventet at keeperen skal redde. Reina tok 3 av 4 straffespark og når Didi hamann, Steven Gerrard og Johnny Riise satte ballen imål, så betydde det at Liverpool var F.A cup mestre 2006.

Var det fortjent? Tja det kunne godt begge veier, LFC fikk ukorrekt annulert et mål, West Ham hadde større sjanser, men lagene var jevngode.

Liverpools fortjenste slik jeg ser det ligger i at de slo tegneserielaget Chelsea i semifinalen etter glitrende spill, og at de evner å vinne på en ikke veldig god dag spillemessig, mest takket være Jernviljen til Steven Gerrard, og maratonevnene til Momo Sissoko.

Kapitalismus gratulerer og hilser alle Liverpool fans verden over!

You`ll never walk alone!