The Simpsons og Amerikansk politikk

I disse amerikanske valgkamptider er Familien Simpson ofte en god referanse til aktuelle politiske problemstillinger i USA, evt syrlige bemerkninger om du vil. La meg få nevne to som jeg husker i farten:

I den ene episoden laget Bart og Lisa episoder til "The Itchy and Scratchy show" men var for unge for å motta lønn, så de oppførte Grampa Simpson (Abraham J. Simpson) som rettmessige mottager av lønnen, hvorpå Grandpa Simpson kommenterer:

So thats the connection, at first I thought that the Democrats were back in power, since I got money for doing nothing..."

Den andre episoden jeg husker i farten dreier seg om den notoriske kriminelle Sideshow Bob (Robert Underdunk Terwilliger) som i det han blir tauet vekk av politiet skriker:

"I`ll be back soon! You cannot keep the Democrats out of power forever!

How I just love The Simpsons :)

Herlich Wilkommen in die Alpen!

Noen ganger lurer på hva man har gjort for å fortjene noe så godt som jeg opplevde i helgen (fra torsdag). For første gang som jeg kan huske bodde jeg på 5 stjerners hotell. Er sannelig ikke sikker på hvem som setter disse stjernene, hvor uhildet de er eller hvor kvalitetssikret bedømmingen er.

Spiller i dette henseende ingen rolle, Centrum Spa Hotell, Sölden i de østerrikiske alper var bare helt ekstraordinært. Når i tillegg været var knall sol, ingen sky, og fantastisk utsikt på 3500 meters høyde, så er det rett og slett vanskelig å beskrive hvor magnifikt det var. Jeg tror det bare rett og slett må oppleves.

Av den grunn har jeg ikke fått kommentert så mye om ting og tang som jeg hadde håpet, men lover å komme sterkere igjen fremover.

Sölden på 3500 meters høyde.

David Brooks om John McCain

Spaltist i New York Times David Brooks (tidligere medarbeider i Wallstreet Journal), pleier å ha særdeles interessante observasjoner i sine ukentlige kommentarer i New York Times. Brooks, som selv er en "moderat/fiscal Conservative", har befriende nok ikke tatt noen posisjon i "The culture war" og roser like godt høyresiden som venstresiden, og vice versa hva gjelder kritikk.

Tirsdagskommentaren "The Voters Revolt" var intet unntak. Særlig hans beskrivelse av hvordan republikanske velgere er på siden av det republikanske establisementet hva gjelder holdninger og John McCain:

“I’m here to tell you, if either of these two guys get the nomination, it’s going to destroy the Republican Party,” Rush Limbaugh said recently on his radio show. “It’s going to change it forever, be the end of it.”

Nå har vel aldri Rush Limbaugh vært kilden til god kunnskap, men likefullt en betydelsesfull meningsdanner. Men som Brooks helt riktig påpeker dissonansen mellom leder og velger har inntruffet:

Yet a funny thing has happened this primary season. Conservative voters have not followed their conservative leaders. Conservative voters are much more diverse than the image you’d get from conservative officialdom.

In South Carolina, 34 percent of the Republican voters called themselves “very conservative,” but another 34 percent called themselves only “somewhat conservative” and another 24 percent called themselves “moderate.” Only 28 percent of the primary voters there said that abortion should be “always illegal.” This, I repeat, was in South Carolina, one of the most right-wing places in the country.

The lesson is not that the conservative establishment is headed for the ash heap. The lesson is that the Republican Party, even in its shrunken state, is diverse. Regular Republican voters don’t seem to mind independent thinking. There’s room for moderates as well as orthodox conservatives. Limbaugh, Grover Norquist and James Dobson have influence, but they are not arbiters of conservative doctrine.

I Norge er jo republikanerne synonymt med skrekkens menn, og således er det vanskelig å forstå for norske journalister, ihvertfall vanskelig å formidle at den konservative bevegelse i USA er så mangfoldig.

McCains egen form for Konservative agitasjon evner å kombinere tradisjon med inkludering, og ikke bare gjennom retorikk, men i praktisk handling. Her fra hans tale i South Carolina:

“We want government to do its job, not your job; to do it better and to do it with less of your money; to defend our nation’s security wisely and effectively, because the cost of our defense is so dear to us; to respect our values because they are the true source of our strength; to enforce the rule of law that is the first defense of freedom; to keep the promises it makes to us and not make promises it will not keep.”

McCain er faktisk personen som kan transformere og samle "The conservative moment" slik at Republikanerne faktisk har en god sjanse til å vinne i november. Det er ihvertfall lov å håpe!

Den syrisk fødte amerikaneren Wafa Sultan snakker ut

I 2006 ble Wafa Sultan i Time Magazine inkludert i en liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden "whose power, talent or moral example is transforming the world."

Time hevdet at "Sultan's influence flows from her willingness to express openly critical views on Islamic extremism that are widely shared but rarely aired by other Muslims."

I dette intervjuet kan du høre en modig kvinne, mer opptatt av å fremføre essenser enn nyanser. Den intelligente leser får selv vurdere hvorvidt Wafa Sultan sine uttalelser er holdbare generaliseringer.

Tusen takk til Sondre R. for tips!

Forgive me father for I have sinned

Livets vann også kjent som Coca-cola, har for Kapitalismus vært en viktig del av livet. Derfor var det unektelig en meget stort unntak som forekom onsdag 16 januar da jeg med viten og vilje, helte ut en hel colaflaske for å fylle den med vann. Bakgrunnen for dette var at det ikke var en eneste vann eller farris flaske i automaten da jeg skulle trene - og akkurat når du er på trening så er vann langt å foretrekke, så da var eneste plausible løsning å begå colasynden.

Lommemannen

"Lommemannen" er tatt. Ihvertfall hvis vi skal tro mediene og politiet. Og det kan jo være at vi skal. Likefullt liker jeg svært dårlig den enorme forhåndsdømmingen som skjer i disse dager. Mediene (det er knapt vits å legge inn linker, gå på et hvilket som helt norsk avis og overskriftene vil strømme imot deg) overgår hverandre i overskrifter om den såkalte lommemannen, ingen har såvidt jeg kan se, stilt noen spørsmål med hvorvidt rett mann faktisk er pågrepet. Jeg i likhet med alle andre som leser medier vil ha en svært stor tilbøyelighet til å tro det. Og i det ligger også faremomentet, hvis bevisene ikke skulle vise seg å holde mål eller være av tvilsom karakter - da vil likefullt den negative pressedekningen og forhåndsdømmingen spille en vesentlig rolle. Vi trenger ikke flere justismord i dette landet.

To merknader.
1. Ikke på noen måte bør det overstående tolkes dithen at jeg ikke anser overgrepene som svært alvorlige - det er de, desto viktigere å få tak i rett person.
2. Av punkt 1 bør det være rimelig greit å lese at ingen ting i dette innlegg bør tolkes som et forsvar av Tor Erling Staff, fyren er helt sikkert en grei advokat, men jeg har problemer med å ta han alvorlig.

Som sagt, jeg tror også vedkommende som er tatt er skyldig. Men meningen er svært lite kvalifisert. Og som nevnt, mediene har tidligere vært med på å fremprovosere justismord, vi trenger ikke flere av dem. Det vi trenger er noen som tar seg bryet med å se gjennom saken kritisk.

Om Ron Paul

Noen har etterlyst mer om Ron Paul. Her er kommentar fra dagens Washington Post.

MAC IS BACK!

Selv om jeg selvsagt burde vært i sengen, så er det vanskelig, dvs umulig å ikke bruke natten på å følge Maverick McCain som tar New Hampshire med storm!

"I rather win a war than a presidential election"
John McCain - the next president of the United States of America!

John McCain for president

- Derfor støtter jeg John McCains presidentkandidatur. 

I skrivende øyeblikk kan John McCain vinne New Hampshire primary eller han kan komme inn som nr 2 og mest sannsynlig være ute av dansen i kampen om å bli USAs neste president.

Jeg håper på det første og det er ingen jeg mer ønsker som Amerikas neste president enn ”The straight talk express” fra Arizona. Det er mange grunner til det.

Først og fremst er det karakteren hans. I mange tilfeller så er begreper som All american hero svært overdreven. Når det gjelder McCain så er det ikke det. Hans personlig historie som krigsfange i Vietnam, hans kamp mot kreft og ikke minst hans mot til å alltid stå på prinsippene ”when the going gets tough” og budskapet ikke nødvendigvis er populært - står det utrolig respekt av. 

McCain er en god konservativ, med vekt på å redusere offentlige utgifter, lavere skatter, sørge for et sterkt Forsvar, og er grunnleggende positiv til frihandel. I tillegg snakker han positivt om immigranter (også de illegale), er prinsippfast motstander av tortur og innstilt på å involvere USA i kampen mot klimaendringene. Dette er standpunkt som i all hovedsak appellerer, selv om det er ikke så mye standpunktene, som karakteren, som tiltrekker ved McCain. Han er ikke den råeste taleren, beste debattanten eller personen med det smukkeste utseende. Men han har motet og kunnskapen som skal til for å bli den neste ”Leader of the free world”. Det er derfor ingen tvil om at JOHN MCCAIN er Kapitalismus sin kandidat for presidentvalget i 2008.

Måtte han lykkes!

Huckabee vs Romney

Fra ABC News debatten natt til søndag.

Mitt Romney: Let me talk about my positions.
Mike Huckabee: Which one....

Kick it in the side, Huck, kick it in the side...

Ensidige fremstillinger av muslimer

Ved første øyekast kan det være vanskelig å se likheten mellom Tempelridder Arn Magnusson og attentatet på Benazir Bhutto.

Ikke desto mindre er det en vesentlig likhet, nemlig den endimensjonale fremstillingen av muslimer.

Arn Magnusson ble ”født” etter en selsom TV- opplevelse (CNN) Jan Guillou fikk mens han ventet på et hotellrom i tidligere Sovjet. I løpet av en hel ettermiddag ble muslimer konsekvent satt i sammenheng med negative nyheter. Brenning av biler, voldelig sammenstøtt, skuddsalver etc. Ikke en eneste gang viste man TV-bilder hvor muslimer ble sett i normale sammenhenger, rolige samtaler, ved middagsbordet eller andre former for mellommennskelige relasjoner. Guillous tanker gikk umiddelbart til fremstillingen av saraserne under korstogene, og bestemte seg for å skape karakteren Arn Magnusson, som i disse dager er kinoaktuell. (Bøkene er selvsagt å foretrekke).

Den observante leser vil allerede nå kunne se hvor jeg vil hen med sammenligningen av Arn og attentatet på Benazir Bhutto, eller rettere sagt TV-dekningen av attentatet og hendelsene i etterkant. Voldelig opptøyer, brenning av busser og sykler, hyling og skriking er konsekvent de bilder vi får fra Pakistan. Ikke sjeldent tar jeg meg selv i å bli fryktelig nedlatende overfor disse menneskene som vises på skjermen. ”Bhutto har blitt drept, jeg tror jeg tenner på en buss” appellerer ikke akkurat til mitt rasjonale om hva som høver seg å gjøre i en sånn situasjon, selv om jeg vet inderlig godt at det kun er en lite fragment (og meget situasjonsbestemt) av den pakistanske virkeligheten som vises på skjermen.

Hvordan påvirker disse bildene, som dag ut og dag inn presenteres? Jeg vet ikke, men det er naivt å tro at det ikke påvirker vårt bilde av den muslimske verden i negativ retning. TV-sendinger har åpenbart en subtil virkning, og når samme entydige bilde presenteres, så former det bevisst eller ubevisst også et inntrykk hos mottakeren. Det krever en stor porsjon selvrefleksivitet for å evne og sette inntrykkene inn i sammenheng. Selvsagt må mediene dekke disse nyhetene, og det er vanskelig å se umiddelbart hvordan dette kunne ha blitt gjort annerledes. Men effekten forblir den samme, nyhetene former en spesiell forståelse av det pakistanske og muslimske samfunn, som ikke nødvendigvis er heldig. Men heller ikke nødvendigvis bare feilaktig.

For hva hvis religionen (eller kulturen om du vil) islam virkelig er problemet, hva hvis generaliseringene som kommer fra tv-bildene dreier seg mer om essenser enn nyanser hva gjelder mennesker som på en eller annen måte kaller seg muslimer. Flere fremtredende debattanter har hevdet så. Mitt poeng er at når Ayaan Hirsi Ali, Chris Hitchens, Lars Gule eller andre oppegående kritikere av islam uttaler seg, så kommer det ikke på bakgrunn av ensidige nyhetsbilder, men av meget grundige tilnærminger, som ”folk flest” ikke tar seg bryet med å sjekke. Det betyr ikke at fordommer eller forutinntatte holdninger ikke kan stemme, bare at ensidige nyhetsbilder knapt er grunnlag for å uttale seg generelt, hvilket dessverre langt på vei er tilfelle.

Som Ayaan Hirsi Ali så utmerket har sagt det ”Human Beings are equal; cultures are not”

Jeg har i likhet med Hirsi Ali som utgangspunkt at det liberale demokratiet, med dens liberale rettighetstankegang, er universell (selv om deres utbredelse er størst i vesten) og at alle kulturer skal måles i forhold til dette utgangspunkt. Det burde ikke være noe kontroversielt utgangspunkt. Den reelle debatten burde være hvordan, eller i det hele tatt hvorvidt islam kan forenes med det liberale demokrati.

Benazir Bhutto mente det:

In the West, there is often talk about the "Muslim street." The street most often seen here on television is the street of fanaticism whipped into a frenzy. But there is another Muslim street. It is a silent street of women who suffer discrimination in every aspect of life. It is a silent street of students who are not educated. It is a silent street of businessmen and businesswomen who are not allowed to compete freely. It is a silent street of human rights activists who are jailed, political parties that are decimated, and political leaders who are either prisoners or exiles. It is the street of the people constrained by the totalitarian powers of the state. It is the street of the future in the chains of present-day intolerance, ignorance and dictatorship. And it is the street far more likely to explode than the street of the religious extremists.

La oss håpe hun har rett. Med ønske om godt nyttår!

Blogget på minerva