Charles Krauthammer støtter McCain.
En mer krakilsk Andrew Sullivan gjør det ikke.
Friday, October 31, 2008
Kan McCain fremdeles vinne?
Jeg må ærlig innrømme at jeg har vanskelig for å se hvordan John McCain skal kunne bli USAs 44 president. Det kan virke som om Kevin Lampe, amerikansk politisk konsulent, som besøkte Civita i august, hadde helt rett i sine prediksjoner for valget. Lampe hjalp til med Obamas tale til det Demokratiske Konventet i 2004.
Meningsmålinger er riktignok meningsmålinger, men absolutt alle viser at Obama leder. Også i de viktige vippestatene. Veldig mye skal gå galt for Obama dersom han ikke skal lykkes nå.
Større velgerbevegelser og politiske mirakler har skjedd tidligere, likefullt så tror jeg Obama vil vinne, faktisk tror jeg han vil vinne relativt komfortabelt også.
Men om ikke annet så blir det spennende å se om det blir spennedende. Det er tross alt et spenningsmoment :)
Det skal også bli spennende å se hvor mange som kommer på Studentersamfunnets Valgvake tirsdag, hvor jeg skal kommentere underveis.
Jeg tror aldri jeg har opplevd makan til interesse. Skal du komme - husk å være tidlig ute!
Meningsmålinger er riktignok meningsmålinger, men absolutt alle viser at Obama leder. Også i de viktige vippestatene. Veldig mye skal gå galt for Obama dersom han ikke skal lykkes nå.
Større velgerbevegelser og politiske mirakler har skjedd tidligere, likefullt så tror jeg Obama vil vinne, faktisk tror jeg han vil vinne relativt komfortabelt også.
Men om ikke annet så blir det spennende å se om det blir spennedende. Det er tross alt et spenningsmoment :)
Det skal også bli spennende å se hvor mange som kommer på Studentersamfunnets Valgvake tirsdag, hvor jeg skal kommentere underveis.
Jeg tror aldri jeg har opplevd makan til interesse. Skal du komme - husk å være tidlig ute!
Tuesday, October 28, 2008
PÅ NRKS SVEIP FOR Å SNAKKE OM USA-VALGET
Monday, October 27, 2008
Mer fokus på USA
Den observante leser vil kanskje ha merket at bloggen den siste tiden har i overkant - ihvertfall har det blitt viet betydelig oppmerksomhet til USA den senere tiden. Og mer skal det bli!
Denne uken frem til valget tirsdag 4.november skal Studentersamfunnet i Bergen ha fokus på USA, en uke jeg er med å bidra til.
I dagens utgave av NRK Hordaland fikk jeg anledning sammen med leder av Studentersamfunnet å få snakke om uken (ca fra 8 min og utover).
Det fantastiske programmet inkluderer:
Mandag 27 oktober kommer Ole Moen for å snakke om annerledeslandet USA
Tirsdag 28 oktober kommer Bjørn Hansen for å snakke om valget
Onsdag 29 oktober kommer Herman Willis for å kåsere om USA
Torsdag 30 oktober kommer ambassadør Benson K. Whitney for å snakke om forholdet USA og Norge, samt betydningen av det amerikanske valget for resten av verden.
Tirsdag 4 november VALGVAKE på USF RØKERIET!
Sove kan du gjøre når du blir gammel... :)
Denne uken frem til valget tirsdag 4.november skal Studentersamfunnet i Bergen ha fokus på USA, en uke jeg er med å bidra til.
I dagens utgave av NRK Hordaland fikk jeg anledning sammen med leder av Studentersamfunnet å få snakke om uken (ca fra 8 min og utover).
Det fantastiske programmet inkluderer:
Mandag 27 oktober kommer Ole Moen for å snakke om annerledeslandet USA
Tirsdag 28 oktober kommer Bjørn Hansen for å snakke om valget
Onsdag 29 oktober kommer Herman Willis for å kåsere om USA
Torsdag 30 oktober kommer ambassadør Benson K. Whitney for å snakke om forholdet USA og Norge, samt betydningen av det amerikanske valget for resten av verden.
Tirsdag 4 november VALGVAKE på USF RØKERIET!
Sove kan du gjøre når du blir gammel... :)
Wednesday, October 22, 2008
McCain eller Obama? Tvilen melder seg!
Slike uttalelser får meg ihvertfall ikke til å BLI MINDRE tilhenger av Obama.
Oppdatert 23.10
The Economist forteller hva John McCain BURDE fokusere på!
Oppdatert 23.10
The Economist forteller hva John McCain BURDE fokusere på!
Stemmer meningsmålingene?
- Og taper Obama støtte fordi han er svart?
Det amerikanske valget er fulle av meningsmålinger. Det interessante spørsmålet er om vi kan stole på meningsmålingene. Særlig har den såkalte Bradleyeffekten blitt omdiskutert, et fenomen som beskriver at personer sier i meningsmålinger at de vil stemme på en svart kandidat, men på valgdagen gjør noe annet.
Michael Barone har en glimrende og opplysende kommentar om meningsmålinger som sådan og mer partikulært om rasespørsmålet i Wallstreet Journal.
It's not clear that race was the issue. Recently pollster Lance Tarrance and political consultant Sal Russo, who worked for Bradley's opponent George Deukmejian, have written (Mr. Tarrance in RealClearPolitics.com, and Mr. Russo on this page) that their polls got the election right and that public pollsters failed to take into account a successful Republican absentee voter drive. Blair Levin, a Democrat who worked for Bradley, has argued in the same vein in the New York Times. In Virginia, Douglas Wilder was running around 50% in the polls and his Republican opponent Marshall Coleman was well behind; yet Mr. Wilder won with 50.1% of the vote.
These may have been cases of the common phenomenon of the better-known candidate getting about the same percentage from voters as he did in polls, and the lesser-known candidate doing better with voters than he had in the polls. Some significant percentage of voters will pull the lever for the Republican (or the Democratic) candidate even if they didn't know his name or much about him when they entered the voting booth. In any case, Harvard researcher Daniel Hopkins, after examining dozens of races involving black candidates, reported this year, at a meeting of the Society of Political Methodology, that he'd found no examples of the "Bradley Effect" since 1996.
Les også Sal Russos kommentar Tom Bradley Didn't Lose Because of Race.
Det beste svaret på hvorvidt meningsmålingene faktisk stemmer får vi 4 november.
Det amerikanske valget er fulle av meningsmålinger. Det interessante spørsmålet er om vi kan stole på meningsmålingene. Særlig har den såkalte Bradleyeffekten blitt omdiskutert, et fenomen som beskriver at personer sier i meningsmålinger at de vil stemme på en svart kandidat, men på valgdagen gjør noe annet.
Michael Barone har en glimrende og opplysende kommentar om meningsmålinger som sådan og mer partikulært om rasespørsmålet i Wallstreet Journal.
It's not clear that race was the issue. Recently pollster Lance Tarrance and political consultant Sal Russo, who worked for Bradley's opponent George Deukmejian, have written (Mr. Tarrance in RealClearPolitics.com, and Mr. Russo on this page) that their polls got the election right and that public pollsters failed to take into account a successful Republican absentee voter drive. Blair Levin, a Democrat who worked for Bradley, has argued in the same vein in the New York Times. In Virginia, Douglas Wilder was running around 50% in the polls and his Republican opponent Marshall Coleman was well behind; yet Mr. Wilder won with 50.1% of the vote.
These may have been cases of the common phenomenon of the better-known candidate getting about the same percentage from voters as he did in polls, and the lesser-known candidate doing better with voters than he had in the polls. Some significant percentage of voters will pull the lever for the Republican (or the Democratic) candidate even if they didn't know his name or much about him when they entered the voting booth. In any case, Harvard researcher Daniel Hopkins, after examining dozens of races involving black candidates, reported this year, at a meeting of the Society of Political Methodology, that he'd found no examples of the "Bradley Effect" since 1996.
Les også Sal Russos kommentar Tom Bradley Didn't Lose Because of Race.
Det beste svaret på hvorvidt meningsmålingene faktisk stemmer får vi 4 november.
Prostitusjon igjen
Jeg har tidligere blogget om prostitusjonsdebatten, og er fremdeles en sterk tilhenger av full legalisering. Av mange grunner. Siste ukes debatt i Unge Venstre og Unge Høyre har gjort debatt litt aktuell igjen.
Jeg har følgende kommentar på Minerva.
Legaliser Prostitusjon!
Unge Venstre og Unge Høyre har den siste uken diskutert hva som i mainstream Norge oppfattes som et veldig ytterliggående forslag, nemlig legalisering av prostitusjon. Ikke overraskende vedtok Unge Høyre å forkaste forslaget, mens Unge Venstre på sitt landsmøte uttrykte støtte til forslaget om å legalisere bordeller/prostitusjon. Det lyder kanskje ikke særlig musikalsk i konservative ører, men utover paternalistiske hensyn, har jeg problemer med å se gode argumenter for å forby voksne samtykkende mennesker å inngå frivillige avtaler, også når spørsmålet gjelder sex.
Det er i hovedsak to grunner til at jeg mener kjøp og salg av seksuelle tjenester burde tillates. For det første er distinksjonen mellom hva som bør være ulovlig og hva som er umoralsk utrolig viktig, og prostitusjonsspørsmålet er kanskje det beste (evt. det verste) eksempelet på at folk ikke evner å skille dette prinsippet.
For det andre er det et godt prinsipp at staten ikke skal blande seg bort i privatlivet til folk så lenge de ikke utøver skade på andre. Det er interessant å se den kollektive fordømmelse av Tyrkia da regjeringspartiet foreslo å kriminalisere utroskap, med henvisning til at staten ikke burde blande seg inn i menneskers privatliv. Hvorfor ikke anvende samme prinsipp på bordelldebatten?
Innvendingene, som også ligger til grunn for regjeringens ønske om å kriminalisere prostitusjon er (1) Det påståtte realpolitiske argument om at sexindustrien domineres av menneskehandel, og (2) Det mer eksistensialistiske argument om at (kvinne) kroppen ikke er noen handelsvare. Begge argumentene har klare svakheter.
For la oss ikke kimse av begrepsbruken her. Det motstanderne av legalisering agiterer for er å nekte voksne mennesker retten til selv å bestemme over egen kropp. Prostitusjon dreier seg ikke om å selge kroppen (slavehandel). Prostitusjon dreier seg om retten til selge og kjøpe seksuelle tjenester, hvilket er en vare, har vært en vare og vil fortsette å være en vare. Spørsmålet er om det skal være en lovlig vare.
Det er helt sikkert riktig at sexindustrien bærer preg av uønskede elementer som trafficking, tvang og vold. Og selvfølgelig bør det være, og de facto er, meget strenge straffer mot all form for menneskehandel, tvang og vold. Men jeg har til gode å lese noen som på en logisk måte kan forklare hvorfor denne atferden skulle være relevant overfor mennesker som frivillig, uten noen former for tvang eller vold, velger å kjøpe eller selge seksuelle tjenester. Ved å gjøre dette ulovlig, så forandrer det jo ikke sakens natur for dem som driver med traffecking, tvang og vold – dette er jo og bør være ulovlig. Derimot rammer man den frivillige samtykkende delen av bransjen, og gjør det mer sannsynlig at flere prostituerte havner i organisert kriminalitet.
Konklusjonen er derfor åpenbar fra min side. Kjøp og salg av seksuelle tjenester bør overlates til den privates sfære, og følgelig bli et forhold mellom den enkeltes og vedkommendes samvittighet. Politikerne og loven bør konsentrere seg om å ta dem som utøver tvang og vold.
NB! Les den Norske bloggeren Alpeluens innlegg fra 2 år siden om hvorfor prostitusjon burde legaliseres. Jeg har til dags dato ikke sett et bedre skrevet innlegg til støtte for legalisering av prostitusjon.
Jeg har følgende kommentar på Minerva.
Legaliser Prostitusjon!
Unge Venstre og Unge Høyre har den siste uken diskutert hva som i mainstream Norge oppfattes som et veldig ytterliggående forslag, nemlig legalisering av prostitusjon. Ikke overraskende vedtok Unge Høyre å forkaste forslaget, mens Unge Venstre på sitt landsmøte uttrykte støtte til forslaget om å legalisere bordeller/prostitusjon. Det lyder kanskje ikke særlig musikalsk i konservative ører, men utover paternalistiske hensyn, har jeg problemer med å se gode argumenter for å forby voksne samtykkende mennesker å inngå frivillige avtaler, også når spørsmålet gjelder sex.
Det er i hovedsak to grunner til at jeg mener kjøp og salg av seksuelle tjenester burde tillates. For det første er distinksjonen mellom hva som bør være ulovlig og hva som er umoralsk utrolig viktig, og prostitusjonsspørsmålet er kanskje det beste (evt. det verste) eksempelet på at folk ikke evner å skille dette prinsippet.
For det andre er det et godt prinsipp at staten ikke skal blande seg bort i privatlivet til folk så lenge de ikke utøver skade på andre. Det er interessant å se den kollektive fordømmelse av Tyrkia da regjeringspartiet foreslo å kriminalisere utroskap, med henvisning til at staten ikke burde blande seg inn i menneskers privatliv. Hvorfor ikke anvende samme prinsipp på bordelldebatten?
Innvendingene, som også ligger til grunn for regjeringens ønske om å kriminalisere prostitusjon er (1) Det påståtte realpolitiske argument om at sexindustrien domineres av menneskehandel, og (2) Det mer eksistensialistiske argument om at (kvinne) kroppen ikke er noen handelsvare. Begge argumentene har klare svakheter.
For la oss ikke kimse av begrepsbruken her. Det motstanderne av legalisering agiterer for er å nekte voksne mennesker retten til selv å bestemme over egen kropp. Prostitusjon dreier seg ikke om å selge kroppen (slavehandel). Prostitusjon dreier seg om retten til selge og kjøpe seksuelle tjenester, hvilket er en vare, har vært en vare og vil fortsette å være en vare. Spørsmålet er om det skal være en lovlig vare.
Det er helt sikkert riktig at sexindustrien bærer preg av uønskede elementer som trafficking, tvang og vold. Og selvfølgelig bør det være, og de facto er, meget strenge straffer mot all form for menneskehandel, tvang og vold. Men jeg har til gode å lese noen som på en logisk måte kan forklare hvorfor denne atferden skulle være relevant overfor mennesker som frivillig, uten noen former for tvang eller vold, velger å kjøpe eller selge seksuelle tjenester. Ved å gjøre dette ulovlig, så forandrer det jo ikke sakens natur for dem som driver med traffecking, tvang og vold – dette er jo og bør være ulovlig. Derimot rammer man den frivillige samtykkende delen av bransjen, og gjør det mer sannsynlig at flere prostituerte havner i organisert kriminalitet.
Konklusjonen er derfor åpenbar fra min side. Kjøp og salg av seksuelle tjenester bør overlates til den privates sfære, og følgelig bli et forhold mellom den enkeltes og vedkommendes samvittighet. Politikerne og loven bør konsentrere seg om å ta dem som utøver tvang og vold.
NB! Les den Norske bloggeren Alpeluens innlegg fra 2 år siden om hvorfor prostitusjon burde legaliseres. Jeg har til dags dato ikke sett et bedre skrevet innlegg til støtte for legalisering av prostitusjon.
Monday, October 20, 2008
The case for President Barack Obama
Det er utvilsomt utfordrende å kommentere presidentkandidat Barack Obama, da det aller meste synes å være skrevet om han. Aldri før i amerikansk historie har noen presidentkandidat fått så mye (positiv) omtale i mediene som senatoren fra Illinois. Få vil bestride Barack Obamas evner som inspirator, kritikerne som for det meste befinner seg på amerikansk (og norsk) høyreside, har pekt på manglende politisk substans eller at han ikke er den politiske reformatoren han gir seg ut for å være. (F. eks David Freddosos The Case against Barack Obama) Selv om min sympati har ligget hos McCain, synes jeg kritikken er urettferdig. En av de tingene som har imponert meg mest med Obama er hans vektlegging av politiske saker. At han i tillegg besitter unike talegaver burde knapt holdes imot han.
Hvis man vil bedømme politikeren og personen Barack Obama, er boken The Audacity of Hope et godt startpunkt. Boken er et politisk mesterverk både pågrunn av innholdet, men også pågrunn av bokens evne til å formidle politikk. Man kan være uenig, i hvert fall er jeg det, på en del politiske standpunkter, men måten Obama tilnærmer seg politiske spørsmål og ikke minst viljen til å diskutere kontroverser på en ærlig og uredd måte, overgår det meste av hva amerikansk politikk har å by på. Den intellektuelle åpenheten som preger boken er noe politikken trenger mer av, og som definitivt appellerer til mitt ønske om dyktige og kunnskapsrike politikere.
Obamas manglende erfaring brukes som et argument mot Obama. Man vet selvfølgelig aldri hvordan en person vil kunne utføre et arbeid på forhånd, men argumentet om at Obama mangler erfaring er for meg ikke særlig avgjørende. (Palins største hemsko er ikke mangel på erfaring, men at hun virker kunnskapsløs). Obamas kunnskaper om utenrikspolitikk, lederegenskaper, hans intellektuelle åpenhet er alle sterke karaktertrekk som gjør han mer enn klar for jobben som Amerikas neste president. Der George Bush fremstår som svært inkompetent, fremstår Barack Obama som svært kompetent.
Man kan som sagt være uenig på noen områder, men faktisk så var jeg overrasket hvor enig jeg var i mange av Obamas resonnementer. Hans vekt på frie markeder, verdien av å klare seg selv, prestasjonslønn for lærere, anerkjennelsen av Reagan, i tillegg til en del andre ting som ville vært ansett som ekstrem høyrepolitikk i Norge. Å presentere Obama som en politiker tilhørende det ekstreme venstre er bare sludder. Man skal selvsagt se på hva personer gjør (dvs stemmer), og ikke bare hva de sier. Men stemmegivningen til Obama illustrerer først og fremst at han i liten grad har gått mot sitt eget parti. Den sier ikke nødvendigvis så mye om hvilken politikk Obama kommer til å føre i det hvite hus.
På områder som frihandel, krigen i Irak og bruken av offentlige utgifter er jeg langt fra overbevist om at Obama er best for USA, men han bruker mange sider i boken sin på å diskutere sitt forhold til f. eks handel, hvor han konkluderer med at fordelene langt overstiger ulempene. Selvfølgelig er Obama også en politiker – en svært dyktig sådan, med et enda mer imponerende kampanjemaskin. I likhet med alle som stiller som kandidater må budskap og standpunkt mer eller mindre tilpasses velgerne. Likevel, også her har Obama vært imponerende konsistent.
Det har knapt vært noen hemmelighet at jeg har støttet John McCains kandidatur. Men jeg synes "The Straighttalk Express" under valgkampen, i hvert fall har kampanjen hans vært så negativ og skitten at jeg har fått kraftig avsmak. Hadde jeg hatt stemmerett så ville jeg stemt på McCain, men en stor del av meg ville nok håpet på Obama. Barack Obama har mye å bevise, men jeg tror Obama ikke bare er klar for å bli president – jeg tror også han har potensial til å bli en av de store!
Uten sammenligning forøvrig har også Fareed Zakaria, Francis Fukuyama og Colin Powell uttrykt sin støtte til Obama.
Jeg er rimelig sikker på at The Economist kommer til å gjøre det samme.
NB! "Rørlegger Joe" er fremdeles på McCains side :)
Hvis man vil bedømme politikeren og personen Barack Obama, er boken The Audacity of Hope et godt startpunkt. Boken er et politisk mesterverk både pågrunn av innholdet, men også pågrunn av bokens evne til å formidle politikk. Man kan være uenig, i hvert fall er jeg det, på en del politiske standpunkter, men måten Obama tilnærmer seg politiske spørsmål og ikke minst viljen til å diskutere kontroverser på en ærlig og uredd måte, overgår det meste av hva amerikansk politikk har å by på. Den intellektuelle åpenheten som preger boken er noe politikken trenger mer av, og som definitivt appellerer til mitt ønske om dyktige og kunnskapsrike politikere.
Obamas manglende erfaring brukes som et argument mot Obama. Man vet selvfølgelig aldri hvordan en person vil kunne utføre et arbeid på forhånd, men argumentet om at Obama mangler erfaring er for meg ikke særlig avgjørende. (Palins største hemsko er ikke mangel på erfaring, men at hun virker kunnskapsløs). Obamas kunnskaper om utenrikspolitikk, lederegenskaper, hans intellektuelle åpenhet er alle sterke karaktertrekk som gjør han mer enn klar for jobben som Amerikas neste president. Der George Bush fremstår som svært inkompetent, fremstår Barack Obama som svært kompetent.
Man kan som sagt være uenig på noen områder, men faktisk så var jeg overrasket hvor enig jeg var i mange av Obamas resonnementer. Hans vekt på frie markeder, verdien av å klare seg selv, prestasjonslønn for lærere, anerkjennelsen av Reagan, i tillegg til en del andre ting som ville vært ansett som ekstrem høyrepolitikk i Norge. Å presentere Obama som en politiker tilhørende det ekstreme venstre er bare sludder. Man skal selvsagt se på hva personer gjør (dvs stemmer), og ikke bare hva de sier. Men stemmegivningen til Obama illustrerer først og fremst at han i liten grad har gått mot sitt eget parti. Den sier ikke nødvendigvis så mye om hvilken politikk Obama kommer til å føre i det hvite hus.
På områder som frihandel, krigen i Irak og bruken av offentlige utgifter er jeg langt fra overbevist om at Obama er best for USA, men han bruker mange sider i boken sin på å diskutere sitt forhold til f. eks handel, hvor han konkluderer med at fordelene langt overstiger ulempene. Selvfølgelig er Obama også en politiker – en svært dyktig sådan, med et enda mer imponerende kampanjemaskin. I likhet med alle som stiller som kandidater må budskap og standpunkt mer eller mindre tilpasses velgerne. Likevel, også her har Obama vært imponerende konsistent.
Det har knapt vært noen hemmelighet at jeg har støttet John McCains kandidatur. Men jeg synes "The Straighttalk Express" under valgkampen, i hvert fall har kampanjen hans vært så negativ og skitten at jeg har fått kraftig avsmak. Hadde jeg hatt stemmerett så ville jeg stemt på McCain, men en stor del av meg ville nok håpet på Obama. Barack Obama har mye å bevise, men jeg tror Obama ikke bare er klar for å bli president – jeg tror også han har potensial til å bli en av de store!
Uten sammenligning forøvrig har også Fareed Zakaria, Francis Fukuyama og Colin Powell uttrykt sin støtte til Obama.
Jeg er rimelig sikker på at The Economist kommer til å gjøre det samme.
NB! "Rørlegger Joe" er fremdeles på McCains side :)
Sunday, October 19, 2008
Jørg Haider og det europeiske fremmedhatet
Man skal være forsiktig med å glede seg over menneskers død, så også Jørg Haiders bortgang.
Men personlig er jeg enda mindre glad i hykleri. Jørg Haider gav sammen med Le Pen den europeiske fremmedfientligheten et ansikt, i den forstand at de maktet å samle millinoer av mennesker bak sitt budskap om hat. Haider greide sågar å føre sitt parti til regjeringsmakt i Østerrike, hvilket utvilsomt er en skamplett for landet.
Langt viktigere, eller får jeg bruke uttrykket langt verre enn Haiders død, er det faktum at hans mangeårig fremmedfientlige preken har båret resultater. Haider er borte, men hans hatske budskap lever videre hos altfor mange mennesker. Noe begravelsen hans er et tydelig eksempel på.
Haider var en dyktig demagog, uten tvil var han som person medvirkende til at budskapet fikk så stor oppslutning. Men dessverre forsvinner ikke hatet med Haider. Hadde så vært tilfelle skulle jeg gjerne gledet meg mer over hans død.
Den flotte ideen om Europa og europeisk pluralistisk samling er uten tvil forpestet av folk som Haider og Le Pen. Det er liten tvil om at de av oss som ønsker et mangfoldig og åpent Europa har en massiv oppgave foran oss med tanke på å motvirke de krefter Haider var en protagonist for.
Vi er kvitt Jørg Haider, men det vil ta lang tid før vi er kvitt giften han brukte sitt liv på å spre.
Men personlig er jeg enda mindre glad i hykleri. Jørg Haider gav sammen med Le Pen den europeiske fremmedfientligheten et ansikt, i den forstand at de maktet å samle millinoer av mennesker bak sitt budskap om hat. Haider greide sågar å føre sitt parti til regjeringsmakt i Østerrike, hvilket utvilsomt er en skamplett for landet.
Langt viktigere, eller får jeg bruke uttrykket langt verre enn Haiders død, er det faktum at hans mangeårig fremmedfientlige preken har båret resultater. Haider er borte, men hans hatske budskap lever videre hos altfor mange mennesker. Noe begravelsen hans er et tydelig eksempel på.
Haider var en dyktig demagog, uten tvil var han som person medvirkende til at budskapet fikk så stor oppslutning. Men dessverre forsvinner ikke hatet med Haider. Hadde så vært tilfelle skulle jeg gjerne gledet meg mer over hans død.
Den flotte ideen om Europa og europeisk pluralistisk samling er uten tvil forpestet av folk som Haider og Le Pen. Det er liten tvil om at de av oss som ønsker et mangfoldig og åpent Europa har en massiv oppgave foran oss med tanke på å motvirke de krefter Haider var en protagonist for.
Vi er kvitt Jørg Haider, men det vil ta lang tid før vi er kvitt giften han brukte sitt liv på å spre.
Saturday, October 18, 2008
"Tjen Folket"
Hvis du har virkelig lite å gjøre i neste uke så kan "Tjen Folkets" åpne møte om krisen i kapitalismen være et alternativ.
Ha i mente at dette er en gruppe som mener de fem store er:
Marx
Engels
Lenin
Stalin
Mao
Joda, dette kan bli riktig så festlig...
Ha i mente at dette er en gruppe som mener de fem store er:
Marx
Engels
Lenin
Stalin
Mao
Joda, dette kan bli riktig så festlig...
Friday, October 17, 2008
Obama vs McCain i standup-politics
Tuesday, October 14, 2008
Hitchens kaller Sarah Palin "a disgrace"
En av mine definitive, eller kanskje den absolutte favoritten innen sjangeren spaltister, Christopher Hitchens, fyrer løs i sin faste Slatespalte mot Sarah Palin:
"The most insulting thing that a politician can do is to compel you to ask yourself: "What does he take me for?" Precisely this question is provoked by the selection of Gov. Sarah Palin. I wrote not long ago that it was not right to condescend to her just because of her provincial roots or her piety, let alone her slight flirtatiousness, but really her conduct since then has been a national disgrace. It turns out that none of her early claims to political courage was founded in fact, and it further turns out that some of the untested rumors about her—her vindictiveness in local quarrels, her bizarre religious and political affiliations—were very well-founded, indeed. Moreover, given the nasty and lowly task of stirring up the whack-job fringe of the party's right wing and of recycling patent falsehoods about Obama's position on Afghanistan, she has drawn upon the only talent that she apparently possesses"
Den tidligere trotskisten og lidenskapelig tilhengeren av Irakrigen (og kampen mot islamsk terror) Hitchens har en gjennomgående polariserende stil, men imotsetning til f. eks folk som Ann Coulter, så virker Hitchens oppriktig i sine meninger. Han sier nok ting for å provosere, men ikke bare for å provosere.
"Hitch" nærmest personifiserer den klassiske intellektuelle som er i opposisjon til alt og alle. Særlig var hans opptreden på Fox News og Hannity and Colmes "en højdare". Han var invitert til å debattere Pastor Jerry Falwell bortgang, og det eneste Hitchens beklaget i den forbindelse var at det faktisk ikke eksisterte et helvete som kunne ønske Falwell velkommen...
Hva gjelder Hitchens omtale av McCainkampanjen og Sarah Palin så er det bare å innrømme at han har en del poenger, om enn, noe utagerende ordbruk.
"The most insulting thing that a politician can do is to compel you to ask yourself: "What does he take me for?" Precisely this question is provoked by the selection of Gov. Sarah Palin. I wrote not long ago that it was not right to condescend to her just because of her provincial roots or her piety, let alone her slight flirtatiousness, but really her conduct since then has been a national disgrace. It turns out that none of her early claims to political courage was founded in fact, and it further turns out that some of the untested rumors about her—her vindictiveness in local quarrels, her bizarre religious and political affiliations—were very well-founded, indeed. Moreover, given the nasty and lowly task of stirring up the whack-job fringe of the party's right wing and of recycling patent falsehoods about Obama's position on Afghanistan, she has drawn upon the only talent that she apparently possesses"
Den tidligere trotskisten og lidenskapelig tilhengeren av Irakrigen (og kampen mot islamsk terror) Hitchens har en gjennomgående polariserende stil, men imotsetning til f. eks folk som Ann Coulter, så virker Hitchens oppriktig i sine meninger. Han sier nok ting for å provosere, men ikke bare for å provosere.
"Hitch" nærmest personifiserer den klassiske intellektuelle som er i opposisjon til alt og alle. Særlig var hans opptreden på Fox News og Hannity and Colmes "en højdare". Han var invitert til å debattere Pastor Jerry Falwell bortgang, og det eneste Hitchens beklaget i den forbindelse var at det faktisk ikke eksisterte et helvete som kunne ønske Falwell velkommen...
Hva gjelder Hitchens omtale av McCainkampanjen og Sarah Palin så er det bare å innrømme at han har en del poenger, om enn, noe utagerende ordbruk.
Friday, October 10, 2008
Saera Khan og pressens rolle
Ap-politiker Saera Khan er i hardt vær om dagen. Og selv om førstesidene kan fortone seg som ganske harde for den unge Ap-politikeren så skulle det med respekt å melde bare mangle at ikke avisene fokuserer mye på det faktum at en Stortingspolitiker har brukt hundretusenvis av kroner på spåkoner betalt av skattebetalere, for så å lyve om det (selv om det selvfølgelig kan være at hun har kjæreste i britiske forsvaret, som ingen kan vite hvem er)!
Saera Khan er absolutt ei veldig trivelig jente, jeg hadde selv gleden av å være vertskap for henne under en debatt i regi Studentersamfunnet i Bergen i 2002 og hun ga et godt inntrykk på alle måter. Selvfølgelig er det lov å gjøre feil. Men å bruke hundretusenvis av skattebetaleres kroner på galninger, unnskyld klarsynte, for så å lyve om sakens natur, gjør at man naturligvis er politisk død. Saera Khan hadde ikke noe annet valg enn å trekke seg.
Det var forsåvidt "betryggende" å høre at Hill Marta Solberg kunne forsikre pressen om at galningene, unnskyld spåkonene ikke hadde påvirket politikken (selv om man noen ganger kan lure), bortsett fra denne "god dag man økseskaft" kommentaren fra Hill Marta Solberg, så ser hun ut til å takle denne uheldig situasjonen meget godt, og forhåpentligvis så har Saera Khan folk rundt seg som kan støtte hun og ta vare på henne i denne vanskelig situasjonen.
Men selv om situasjonen utvilsomt er vanskelig for Saera Khan så betyr jo ikke det at pressen skal stoppe å gjøre jobben sin. Og en sak av denne karakter fortjener selvsagt all den oppmerksomhet den har fått. Det blir derfor intet annet enn patetisk når venstrepolitiker Frode Valland melder seg ut av politikken i protest (!) mot behandlingen Saera Khan har fått av pressen.
Valland sier følgende til VG nett:
"Jeg ønsker ikke å engasjere meg når terskelen for feiltrinn er så lav. Jeg har også fått en fartsbot. Når en person som Saera Khan stikker seg så positivt fram, er dette en demonstrasjon og en protest fra min side"
Det virker ikke som Valland har forstått sakens natur. Å bruke hundretusenvis av kroner på å ringe galninger betalt av skattebetalere, for så å lyve om det, så er det noe helt annet enn en fartsbot. Det er rett og slett misbruk av offentlig midler, etterfulgt av løgn, da er det pressens fordømte plikt å skrive om det.
Valland bommer også grovt i sin neste uttalelse:
"Jeg gir min uforbeholdne støtte til Saera, som bruker livet sitt i et lavtlønnet yrke som politiker. Med hennes personlighet, kunnskap og kontakter kunne hun tjent mange ganger mer det hun gjør i dag ved å jobbe mindre idealistisk"
Hvem som helst kan gå på skattelistene å sjekke hva Khan tjener. En Stortingsrepresentant tjener omkring 700 000, og for unge politikere som Khan er dette slett ikke noen lav lønn. Når hun i tillegg bruker lignende summer på å ringe galninger på skattebetalernes regninger og lyver om det så virker det ikke som om Valland helt har forståelse av verken politikere eller pressens oppgave.
Det er neppe noe stort tap for verken Venstre eller norsk politikk at denne "aktivisten" forsvinner fra norsk politikk.
Saera Khan er absolutt ei veldig trivelig jente, jeg hadde selv gleden av å være vertskap for henne under en debatt i regi Studentersamfunnet i Bergen i 2002 og hun ga et godt inntrykk på alle måter. Selvfølgelig er det lov å gjøre feil. Men å bruke hundretusenvis av skattebetaleres kroner på galninger, unnskyld klarsynte, for så å lyve om sakens natur, gjør at man naturligvis er politisk død. Saera Khan hadde ikke noe annet valg enn å trekke seg.
Det var forsåvidt "betryggende" å høre at Hill Marta Solberg kunne forsikre pressen om at galningene, unnskyld spåkonene ikke hadde påvirket politikken (selv om man noen ganger kan lure), bortsett fra denne "god dag man økseskaft" kommentaren fra Hill Marta Solberg, så ser hun ut til å takle denne uheldig situasjonen meget godt, og forhåpentligvis så har Saera Khan folk rundt seg som kan støtte hun og ta vare på henne i denne vanskelig situasjonen.
Men selv om situasjonen utvilsomt er vanskelig for Saera Khan så betyr jo ikke det at pressen skal stoppe å gjøre jobben sin. Og en sak av denne karakter fortjener selvsagt all den oppmerksomhet den har fått. Det blir derfor intet annet enn patetisk når venstrepolitiker Frode Valland melder seg ut av politikken i protest (!) mot behandlingen Saera Khan har fått av pressen.
Valland sier følgende til VG nett:
"Jeg ønsker ikke å engasjere meg når terskelen for feiltrinn er så lav. Jeg har også fått en fartsbot. Når en person som Saera Khan stikker seg så positivt fram, er dette en demonstrasjon og en protest fra min side"
Det virker ikke som Valland har forstått sakens natur. Å bruke hundretusenvis av kroner på å ringe galninger betalt av skattebetalere, for så å lyve om det, så er det noe helt annet enn en fartsbot. Det er rett og slett misbruk av offentlig midler, etterfulgt av løgn, da er det pressens fordømte plikt å skrive om det.
Valland bommer også grovt i sin neste uttalelse:
"Jeg gir min uforbeholdne støtte til Saera, som bruker livet sitt i et lavtlønnet yrke som politiker. Med hennes personlighet, kunnskap og kontakter kunne hun tjent mange ganger mer det hun gjør i dag ved å jobbe mindre idealistisk"
Hvem som helst kan gå på skattelistene å sjekke hva Khan tjener. En Stortingsrepresentant tjener omkring 700 000, og for unge politikere som Khan er dette slett ikke noen lav lønn. Når hun i tillegg bruker lignende summer på å ringe galninger på skattebetalernes regninger og lyver om det så virker det ikke som om Valland helt har forståelse av verken politikere eller pressens oppgave.
Det er neppe noe stort tap for verken Venstre eller norsk politikk at denne "aktivisten" forsvinner fra norsk politikk.
Tuesday, October 07, 2008
Kan reguleringer hindre neste krise?
Nei, sier Johan Norberg.
"Speculators and investment banks have shown that it is difficult to keep a cool head when there are large sums of money at stake. But the same goes for politicians and regulators. And the only thing more dangerous than financial crises may be our way of responding to them"
Les hele innlegget i The Australian Business.
"Speculators and investment banks have shown that it is difficult to keep a cool head when there are large sums of money at stake. But the same goes for politicians and regulators. And the only thing more dangerous than financial crises may be our way of responding to them"
Les hele innlegget i The Australian Business.
Sunday, October 05, 2008
Friday, October 03, 2008
Biden vs Palin - en oppsummerende kommentar
Aldri før i USAs historie har det vært knyttet så stor spenning til en visepresidentdebatt, som debatten mellom Joe Biden og Sarah Palin, som nå nettopp er avsluttet.
At Joe Biden gav et mer solid inntrykk var både forventet - og riktig etter min mening. Forvetningene til Palin var svært lave etter siste tids mediaopptredener. Nettopp de lave forventningene var også det som gjorde at Palin kom veldig bra fra denne debatten.
Begge kandidatene og Palin i særdeleshet hjalp sine respektive presidentkandidater i betydning at de ikke sa noe som skadet dem.
Biden maktet å holde seg i skinnnet og falt ikke hen til å bli nedlatende eller arrogant. Biden kan utenrikspolitikk og viste det til det fulle. Sarah Palin manglet en del på substans. Noe annet hadde vært svært overraskende. Hun tok en del igjen i form. Og jeg tror hun resonnerer veldig, veldig bra hos gjennomsnittlige amerikanere og kvinner spesielt, med sine kvikke, morsomme og positive bemerkninger.
Jeg tror det spesielle med denne debatten er at den kommer til å bli glemt veldig raskt, både pågrunn av at ingenting spesielt ble sagt og fordi fokus er på finanskrisen og kongressens behandling av denne.
Akkurat det tror jeg Sarah Palin og John McCain er mest glad for.
At Joe Biden gav et mer solid inntrykk var både forventet - og riktig etter min mening. Forvetningene til Palin var svært lave etter siste tids mediaopptredener. Nettopp de lave forventningene var også det som gjorde at Palin kom veldig bra fra denne debatten.
Begge kandidatene og Palin i særdeleshet hjalp sine respektive presidentkandidater i betydning at de ikke sa noe som skadet dem.
Biden maktet å holde seg i skinnnet og falt ikke hen til å bli nedlatende eller arrogant. Biden kan utenrikspolitikk og viste det til det fulle. Sarah Palin manglet en del på substans. Noe annet hadde vært svært overraskende. Hun tok en del igjen i form. Og jeg tror hun resonnerer veldig, veldig bra hos gjennomsnittlige amerikanere og kvinner spesielt, med sine kvikke, morsomme og positive bemerkninger.
Jeg tror det spesielle med denne debatten er at den kommer til å bli glemt veldig raskt, både pågrunn av at ingenting spesielt ble sagt og fordi fokus er på finanskrisen og kongressens behandling av denne.
Akkurat det tror jeg Sarah Palin og John McCain er mest glad for.
Wednesday, October 01, 2008
Bailout motstanderne
Undertegnede har skrevet en artikkel om Club for growth for Minerva etter mitt møte med Andy Roth under min USA reise.
Interessant lesing om jeg får si det selv :)
Interessant lesing om jeg får si det selv :)
Subscribe to:
Posts (Atom)