Change we can believe in!

Etter å ha tilbringet dagene i D.C med (for) mange hardcore republicans, har jeg ankommet Minneapolis og min 3.mening Eric Johnson, som jeg skal bo hos under Konventet. Han og familien er definitivt ingen stor tilhenger av det republikanske partiet. Er godt å få noen motforestillinger. Ellers er sikkerhetsopplegg enormt her i St.Paul/Minneapolis området i forbindelse med møte. Er særs spent på hvilken akkreditering jeg kan få. Gjennom Aric traff jeg tidligere leder i Young Republicans Nicolee Ambrose, hun skulle se hva kunne gjøre med credentials. Skulle jeg ikke få tilgang til main venture er jeg uansett invitert på mange events rundt landsmøte med toppfolk, dog er håpet selvfølgelig å få hovedtilgang.

Angående kandidatvalget til McCain som visepresident, Sarah Palin så har jeg kommentert det på Minerva under bloggposten Change we can believe in!

Kommentarene ”inside the Beltway” etter John McCains utnevnelse av Sarah Palin som visepresidentkandidat var svært positive. Selv så jeg annonseringen på Capitol Hill sammen med en rekke republikanerne. Tilbakemeldingen i DC er at utnevnelsen av Palin gir en ytterligere inspirasjon til McCain-kampanjen, som neste uke vil få sin etterlengtede kroningsferd under det republikanske landsmøte som starter mandag.

Det er forsiktig sagt en interessant opplevelse å lese norske nettaviser fra Washington D.C, hvor kommentarene mildt sagt divergerer fra amerikansk opinion. Ole Moens kommentar i Aftenposten om at en desperat McCain skyter seg selv i foten, er kanskje det beste, eller skulle jeg si verste eksempelet. Selvfølgelig er den 44 år gamle 5 barnsmoren et relativt ubeskrevet blad på nasjonalt nivå, men hennes rykte er særdeles godt og blant republikanerne er hun ekstremt godt likt. Hun vil definitivt bringe ut ”the base”. Til forskjell fra Ole Moen så synes jeg valget vitner om selvsikkerhet og nytenkning, slettes ikke desperasjon.

Hvem er Sarah Palin?

Palin har gjort en kometkarriere, på få år har hun gått fra å være involvert i bystyret i Wasilla (1992-1996) til å bli ordfører i samme by fra 1996 til 2002, hvorpå hun ble valgt til guvernør i Alaska etter å ha utfordret sittende guvernør, republikaneren Frank Murkowski. Palin har fått rykte på seg som en tøff reformator, en ”crusader” som hun ble kalt på Fox News, hvor hun har gått i full konfrontasjon med så vel folk i sitt eget parti som demokrater. Hennes vellykkede oppgjør med et korrupt system, har gjort henne svært populær i det republikanske partiet og ikke minst i hennes egen stat Alaska.

I motsetning til visepresident Joe Biden, kan Sarah Palin med stor troverdighet snakke om forandring, ettersom hun definitivt ikke er en del av ”the beltway”. Hennes ungdommelighet og ikke minst hennes dokumenterte evne til å røske opp i politisk tvilsomme praksiser som hennes forgjengere sto for, har skapt et klart inntrykk av at Sarah Palin er dama som kan bidra til ”change we can believe in”.

Kommentatorer har pekt på at hun mangler erfaring. Hun mangler utenrikspolitisk erfaring, men det er neppe noe stort problem når McCain er presidentkandidat. Når det gjelder erfaring så er det selvsagt avhengig av hvordan man ser på situasjonen. I betydningen ”executive experience”, det vil si være ansvarlig for budsjett, ha ansvaret for å iverksette og gjennomføre, har Palin faktisk mest erfaring av alle, til tross for at hun er yngst. Det er overraskende mange i Norge som synes å glemme dette, men blant republikanerne hvor erfaring er meget viktig, anerkjennes Palin som en med god erfaring tross ung alder.

Hva mener Palin?

Sarah Palin har inntatt konservativ standpunkter til mange spørsmål. Hun er motstander av abort, homofile ekteskap (også partnerskap), hun er livslang medlem av NRA og varm tilhenger av retten til å bære våpen. Personlig er jeg uenig i alle disse standpunktene, men de er populære blant basen i det republikanske partiet - GOP og gjør at Palin blir tatt veldig godt imot blant disse. Hennes motstand mot abort gjør at mange Hillary-velgere nok vil være skeptisk til henne, men samtidig er hun en kvinne som mange kan kjenne seg igjen i, og Palin vil ganske sikkert gjør det mer sannsynlig at McCain tiltrekker seg flere kvinnelig velgere.

På det økonomiske området ble jeg fortalt at hun har inntatt gode standpunkt, som i dette tilfelle vil si fiskalt konservativ og tilhenger av frihandel.

McCain har gjort et meget spennende valg, og hennes tale i Ohio vitnet om store talegaver. Inntrykket jeg sitter med etter å ha snakket med republikanere som har truffet henne og som kjenner henne bedre enn de fleste, er at Sarah Palin er en svært god kandidat, og mine republikanske venner har stor tro på at når hun blir presentert for amerikanske velgere så vil de like det de ser. I så fall kan Palin, selv om visepresidenter sjelden har avgjørende betydning for utfallet av valgkampen, bidra til å vippe flertallet til McCain. Det skal i hvert fall bli ekstremt interessant å følge Palin etter hvert som valgkampen glir fremover.

Live from Washington D.C

Skulle selvfolgelig ha oppdatert mer paa bloggen under min reise i USA og saerlig fra D.C. For politisk interesserte (eller NEARDS om du vil) saa er denne byen en sann oase.

Sammen med Martin Skarra aka Den sunne fornuft har jeg saa langt besokt Supreme Court, White House, Capitol Hill (hvor denne bloggpost skrives fra), National Archives (Grunnloven, uavhengighetserklaeringen + masse, masse mer) og sett D.C fra toppen av Washington Monument.

Vi bor hos Aric Nesbitt, han jobber som Staff for kongressmann Tim Walberg, republikaner fra Michigan. Jeg motte Aric da han studerte paa NHH, og vi ble ganske gode venner. Aric hadde presentasjon for Studentersamfunnet i Bergen i 04 paa valgdagen da Bush (til stor skuffelse for publikum) ble gjenvalgt. I tillegg til at Aric er utrolig hyggelig, er han ogsaa veldig kunnskapsrik og har et enormt nettverk av personer vi kan treffe. For aa ikke glemme at han er hardcore Republican.

Kollektivet som meg og Martin har gleden av aa vaere paa besok hos, er ogsaa ganske Republican. Saa det er mye Fox News og Obamavitser. Men imotsetning til hva norsk presse skal faa det norske folk til aa tro, saa er Republicans ganske normale folk, opptatt og interessert i samme ting som andre folk, dog er de litt mer skeptisk til statlig styring (men ikke noe galt idet). En annen ting er at de har en haerlig selvironi.

Gaarsdagen, dvs onsdagen, var en virkelig produktiv dag. Da fikk vi mote Grover Norquist og hans "Leave us alone Coalition", paa dette mote var det representanter baade fra White House, McCain campaign, Young Repulicans, pluss mange andre org. Vi traff ogsaa svigerdatteren til den danske statsminister Anders Fogh Rasmussen paa mote. Jeg ble bedt om aa addressere Coalition for aa snakke litt om The Conservative movement in Norway and our situation. Noe som selvsagt var en sann glede.

Videre traff vi The Club for Growth, som utelukkende jobber for economic freedom, vi traff Lene Johansen, som jobber for The Competetive Enterprise Institute, og avsluttet dagen med aa treffe CATO Institute, for aa hore deres ideer om hvordan Statens innflytelse over amerikanske borgere kan reduseres. Alt i alt var det en ganske saa produktiv dag sammen med The Vast Rightwing Conspiracy.

Jeg kommer selvsagt tilbake til alle disse organisasjonene med mer analyse i naermeste fremtid. Men naa skal jeg og Martin om ikke saa altfor lenge treffe Center for Strategic and International Studies, etterpaa skal vi ha lunsj med Nicolee Ambrose, tidligere leder av Young Republicans.

Vi har ogsaa hatt gleden av aa henge litt med norske studiner i D.C - hvilket ikke er fullt saa rightwing som meg og Martin, men nobodys perfect :)

Lordag er det Minneapolis, og mandag begynner Republican Convention!

Stay tuned for more updates!

Valget i USA og svertekampanjer

Som jeg nevnte i min siste bloggpost har norsk presse store problemer med å kunne forklare hvordan fenomenet Barack Obama kunne ligge bak John McCain på meningsmålingene. Det kan naturligvis bare være at "The big mean Republican machine" driver svertekampanje mot Obama og nå visepresident Joe Biden.

Men spørsmålet er vel heller om det er norsk presse som driver svertekampanje mot McCain og republikanerne. Aftenposten.no og journalist Mari Åsland har under tittelen Svertekampanje mot Obama en del svært tvilsomme påstander.

I en reklame på Youtube fra McCain-kampanjen sier Biden at han mener Obama ikke er klar for å bli president, og at han (Biden min anm.) ville følt seg beæret ved å stille opp i valget med eller mot John McCain, fordi han tror landet vil tjene på det. En kommentar som Åsland mener åpenbart er tatt ut av sin sammenheng. Jeg er svært usikker hvilken research (om noen i det hele tatt) journalistene i aftenposten.no faktisk gjør, men man burde kunne forlange at journalisten når hun hevder at saken åpenbart er tatt ut av sin sammenheng, at journalisten er istand til å opplyse hvilken sammenheng sitat ble uttalt.

Det tok min gode venn Martin Skarra nøyaktig 2 minutter å finne ut hvilken sammenheng Joe Biden uttalte dette. Det var på Daily Show med John Stewart, og for de som ønsker å se klippet, så er det rimelig opplagt at videoen til John McCain viser at sitatet slett ikke er tatt ut av sammenheng.

Eksempelet er dessverre ikke enestående og føyer seg inn i rekken av totalt misledende informasjon som norsk presse presenterer om USA. Jeg undres om det er bevisst eller bare sløv journalistikk.

Mon tro om Aftenposten gidder å rette opp saken (til opplysning sendte Martin epost til Aftenposten for å orientere de om "saken") eller om de vil forsette sin svertekampanje mot John McCain og GOP.

OPPDATERT
Dagbladet har fått med seg saken, hvor sitat er hentet fra og i den rette konteksten. Ikke verst - til å være Dagbladet.

Welcome to Vermont – Hello Boston!

De siste to dagene har jeg befunnet meg i rurale og meget vakre omgivelser i Andover, Vermont. Her har jeg bodd hos min meget amerikanske venninne Susannah (i positiv betydning) i noe som må være noe av det nærmeste man kommer en typisk ”smalltown America”.

Vermont er en stat som bygger mye av økonomien sin på turisme, og mange av husene i nærområdet til min amerikanske venninne er landssted, altså ikke et fastboende. Vermont er også en stat som merker den økonomiske krisen meget godt, iflg Susannah var tallet som gikk på Food Stamps rundt 15 %, og flere har mer enn en jobb. Dette er forhold som gjør at Barack Obama og Demokratene kommer til å vinne staten i november. Jeg hadde forresten gleden av å treffe kampanjen til Obama i Burlington, og de følte seg også sikker på at Obama vinner Vermont.

Fredag tok jeg turen til Hanover, New Hampshire, hjembyen til Ivy League institusjonen Dartmouth. Man kunne tydelig se at et nytt semester var i emning. New Hampshire, staten med slagordet ”Live free or die” og som kanskje er mest kjent for sin betydning i primaries – i hvertfall for de av oss som er politisk interessert, er mindre berørt av den økonomiske krisen enn Vermont. Og i Hanover kunne jeg se flere som gikk med McCain effekter. Det er nok mest sannsynlig at Obama også tar New Hampshire, men McCain er meget populær i staten og det er en stat som ikke Demokratene skal ta for gitt, selv om alle New England statene pleier å stemme demokratisk.

Fra Hanover gikk turen til Boston, Taxachusetts, unnskyld Massachusetts hvor blant annet omvisning på Harvard står på programmet. I Boston treffer jeg Martin Skarra som sammen med en rekke norske studenter har tilbrakt hele sommeren på Gründerskole. Noe som synes å ha vært en stor suksess.

Ellers viser noen målinger at McCain nå leder uten at norsk presse synes å kunne forklare det, da utenom at Republikanerne er onde og driver skitten valgkamp – intet nytt under solen altså.

Diskusjonen i USA går nå selvfølgelig på hvem som blir visepresident. Det er spennende tider vi lever i og Kapitalismus vil selvfølgelig kommentere mer etter hvert som USA- turen skrider fremover.

Ørnen har landet!

Etter å ha svart nei på spørsmålet om hvorvidt jeg var innblandet i nazisme i perioden 1933-1945 (og ble trodd) var Ramada hotell på JFK Airport første stopp for Kapitalismus på denne USA-turen. Ettersom New York er 6 timer bak Norge, vil til og med personer med begrensede matematikk kunnskaper (ja til og med personer som gikk offentlig skole) regne seg frem til at når klokken er 21 i NYC så er den 03.oo i Norge. Kl.21 ankom en særdeles trøtt Kapitalismus, og jeg hadde det travelt med å komme i seng, særlig fordi jeg måtte opp 05.00 NYC tid neste morgen. Dette fordi Burlington, Vermont var hoveddestinasjonen tirsdag 20 august og flyet gikk fra JFK kl.08.05 a.m.

I Burlington, Vermont møtte jeg min gode venninne Susannah, som bor veldig ruralt (hvor jeg nå sitter å skriver denne bloggpost) 3 timer fra Burlington, en plass som nærmest føles som en hytte, omringet som den er av trær og ødemark, for ikke å snakke om bjørner og elger (I shit you not!). Det er vanskelig å uttrykke hvor utrolig vakkert og fine omgivelser der er her.

Jeg skal selvfølgelig blogge mer om politikk, planer og personer etterhvert som turen skrider fremover. Skal også få lagt ut en del bilder.

La meg få avslutte posten med et tips. Min gode venn Markus Johansen har bodd i USA i store deler av sommeren, en del av opplevelsene hans kan du lese på bloggen hans.

On my way to the USA

Imorgen tirsdag, reiser Kapitalismus til USA for å treffe folk og fe "over there".

Selvfølgelig vil mye dreie seg om valgkamp. Men før den tid vil jeg ha vært innom både Vermont og Boston. Skal ta en rundtur på Harvard, tror jeg kan føle meg hjemme der (drømmer stadig om et år eller to på eliteinstitusjonen).

I Boston treffer jeg Den sunne fornuft, også kjent som Martin Skarra. Han har gått på Gründerskole i byen og er da selvføgelig å regne for lokalkjent.

Søndag 24 aug drar vi til D.C, hvor vi skal besøke en venn av meg som arbeider i kongressen. Frem til fredagen tar vi sikte på å besøke kongress, think-thanks, White House, samt andre involvert i politikk og spin i D.C. Deriblant onsdagsmøte med Grover Norquist.

30 aug drar vi til Minnesota hvor vi skal overvære det Republikanske Landsmøte frem til 4 sept. Vi jobber enda med akkreditering, men uansett vil mange evenementer være åpne. Ettersom jeg har familie i Minneapolis så passer det ypperlig å kombinere familiebesøk med politikk.

Fikk et oppslag i dagens Bergensavis - fikk også forespørsel fra Dagsnytt Atten om å være med i sending i morgen, men er da uheldigvis på flyet. Men det er da kjekt å være ettertraktet.

Vil skrive litt for Minerva på turen, og prøve å oppdatere ofte fra turen i USA.

Takk skal du ha

"Takk skal du ha" gjengen som i sin tid laget underholdning for Bergen Student TV.

De har samlet alle klippene sine på takkskalduha.com

Vel verdt en sjekk :)

Tig(g)erstaden

Et av de største liberale credoer er at man ikke kan forby det man ikke liker. Det er forresten også et konservativt credo. Likevel har stemmer på høyresiden, deriblant sympatiske Erling Lae, tatt til ordet for å forby tigging og kaste ut utenlandske tiggere fra hovedstaden. Hvor ble det av argumentet om at man ikke kan forby alt man ikke liker?

Det er forståelig at mange misliker at paradegaten overflommes av tiggere, prostituerte og uteliggere. (Hvem liker det egentlig?) Det er sågar et problem for turistnæringen og handelsstanden at disse inntrykkene er det første som møter turister. Men hvor langt skal politikere gå i å bestemme hvordan en by skal se ut? Er det i det hele tatt en politisk oppgave å detaljstyre estetikken? Jeg er ikke uten videre villig til å svare ja på det.

En del ting kan man gjør noe med. Tiggere og prostituerte som oppfører seg aggressivt på grensen/over grensen til det voldelige, må man selvsagt kunne fjerne, men da ikke på grunn av at de driver med tigging eller prostitusjon, men pågrunn av at de oppfører seg aggressivt. Det er en viktig distinksjon.

Noen har også hevdet at man må kunne fjerne utenlandske tiggere fordi de bryter vilkårene for opphold. Men en slik tilnærming svarer ikke på spørsmålet om tigging burde anses som brudd på oppholdstillatelsen i seg selv. Jeg kan ikke se noen gode grunner til at man skal diskriminere mellom norske og utenlandske borgere.

Spørsmålet er om problemet kan adresseres uten forbud og tvang. En mulig løsning, kall det gjerne en mellomløsning, er å dele ut konsesjoner, tillatte prostitusjon/tigging i visse deler av hovedstaden – et red-light district om du vil. Det vil være en mellomløsning, men vil også ha i seg stor grad av forbud, da man vil nekte bestemte mennesker og aktiviteter på Karl Johan, og skal ikke hovedgaten være for alle?

Et siste alternativ, og kanskje det beste, er å ta det liberale (konservative) credo på alvor, om at vi ikke kan forby alt vi ikke liker. Det medfører at man rett og slett bare må akseptere situasjonen, uansett hvor mye man misliker den. Som nevnt skal ingen måte finne seg i aggressiv oppførsel, men å måtte forholde seg til tiggere og prostituerte som sådan bør være en overkommelig oppgave. Tross alt eksisterer tiggere fordi det er penger å hente. Mulig at det blir vesentlig færre av dem dersom man slutter å gi dem penger.

Tiggerdebatten i Oslo har vist hvor påfallende lett det er for sentrale politikere på høyresiden å se splinten i sosialdemokratenes øyne, men ikke bjelken i sitt eget. I hvert fall blir det vanskeligere å ta Høyres angrep på Ap alvorlig når man beskylder dem for å ville forby alt man ikke liker.

Også publisert på Minerva

Georgia i våre hjerter

For ganske nøyaktig et år siden besøkte jeg det vakre Georgia i forbindelse med et samarbeidsprosjekt Unge Høyre har med sine frender i Georgia - New Rights. I en uke sto organisasjonsutvikling, kampanjevirksomhet samt tale og debattskolering på programmet.

Men vi selvsagt også muligheten til utflukter rundt omkring i dette vakre landet. Fra Tblisi kjørte vi gjennom landet til vi kom til Batumi ved svartehavet på grensen til Tyrkia. Overalt hvor man reiste, og uansett hvem man møtte så bar landet preg av stor gjestfrihet og stolte tradisjoner.

Det er derfor fryktelig trist å lese om situasjonen for den georgiske befolkning etter at konflikten med Russland nå har blitt særdeles varm. Jeg har vært i kontakt med mine georgiske venner og de har det bra, men er naturlig nok bekymret for fremtiden, ettersom Russland bomber mål langt inn på georgisk territorium i strid med all internasjonal rett og enda viktigere i strid med all moral. Bombingen av Georgia er kun et uttrykk for russisk markeringsbehov. Man kan bli forbanna av mindre.

Den svenske utenriksministeren Carl Bildt stiller også spørsmålstegn ved de russiske motivene.

Når det er sagt, så var en av lærdommene mine fra Georgia, at deres president Sakhasvilli, slett ikke var den vestlige reformatoren jeg hadde fått inntrykk av gjennom BBC og CNN, men tvert imot en meget autoritær og maktglad person. Sakhasvilli har en tendens til å trekke frem Russland kortet ved jevne mellomrom, og særlig når han har behov for å avlede oppmerksomheten fra innenrikspolitikk. Innledningen på Ossetiakonflikten var et eksempel på dette. Han feilberegnet kraftig reaksjonene fra Russland, som enda lider av posttraumatiske lidelser etter Sovjetsammenbruddet og er ikke interessert i at vestlig innflytelse skal komme inn under hva de definerer som russisk interessefelt. Russlands begrunnelse om å beskytte russiske borgere er jo bare fullstendig latterlig.

Man kan ihvertfall forstå hvorfor de baltiske landene hadde det, unnskyld uttrykket, jævlig travelt med å komme inn under den vestlige allianse EU og NATO. Og man forstår utmerket godt hvorfor Ukraina og Georgia ønsker det samme.

Minnene fra besøket i Georgia er særs gode. Gjestfriheten, de vakre bygningene, gamlebyen hvor Knut Hamsun en tid bodde, og ikke minst de imøtekommende og hyggelig menneskene. Det er på tide å stå opp imot et autoritært og ekspansivt Russland, Georgia trenger all den hjelp landet kan få!

Tblisi i 2007

Unge Høyre og våre georgiske venner utenfor partihovedkontoret i Tblisi

En hyllest til polfarer og Rex Inspirator Rolf Bae. R.I.P 1975-2008

(Foto fra ekspedisjonen til sydpolen)

En av Norges beste fjellklatrere Rolf Bae ble bekreftet omkommet for noen timer siden, etter å ha blitt tatt i et isras på vei ned fra K2. En liten illustrasjon på hans stilling i Norsk offentlighet vises gjennom at saken er hovedoppslag på hjemmesiden til de store norske mediene.

En kan jo bare forestille seg hvor vondt konen Cecilie Skog, som selv deltok i ekspedisjonen, nå må ha det. Samtidig som det er flott å lese hennes beskrivelser direkte fra turen, hvor optimistiske og glade gjengen er på VG-blogg, så er det vondt å tenkte på hvordan Skog og resten av vennene nå har det.

Kan hende er det vel pretensiøst å kalle Bae for en ekte norsk helt, ihvertfall er jeg usikker på hvorvidt han selv ville vært komfortabel med en slik merkelapp. Jeg fikk dessverre aldri møtt Bae, men har fulgt hans ekspedisjoner med stor interesse via mediene. Her har Bae fremstått som utrolig sympatisk, livsglad og jordnær. Det er på den bakgrunn jeg er usikker på om Bae ville vært særlig glad for å bli omtalt som helt.

Men selv vil jeg ikke nøle med å beskrive Rolf Bae som noe av det beste Norge hadde å by på. Hans kjærlighet til naturen, til opplevelsen, til livet og det å leve ut sine drømmer er vanskelig å beskrive med ord, om det i det hele tatt er mulig. Hans unike evne til å popularisere og la oss andre få ta del i opplevelsene har garantert inspirert en hel ungdomsgenerasjon. Til tross for at Bae bare ble 33 år så fylte han livet med innhold, livsglede og opplevelser - og i mangel på bedre ord - livskvalitet, på en måte som de aller færreste nordmenn noengang vil få oppleve gjennom hele sitt lange liv.

Dette er nok svært fattig trøst for hans nærmeste familie og venner, som selvfølgelig lider et stort savn. Men forhåpentligvis så vil det med tiden kun ble en liten trøst for familien og venner å dele og tenke tilbake på de minner som Rolf Bae gjennom sin inspirasjonsfullte måte brake med seg.

Man skal selvfølgelig være svært varsom med å uttale seg om folk som man kun har opplevd gjennom media, og ikke kjenner personlig. Men jeg drister meg påstanden om at Rolf Bae ikke er personen som ville ha angret på sine valg. For Rolf Bae var ekspedisjonslivet en livsstil. Og han var selvfølgelig klar over risikoen i likhet med sine kolleger og sin kone. Uansett hvor godt en forbereder seg, så kan man aldri gardere seg 100% mot riskene, sånn er det bare. Risikoen er tross alt en del av opplevelsen, ikke at det gjør det noe mindre trist.

Alle mennesker dør, ikke alle kan si som Rolf Bae at de virkelig levde!

Idag er det mange som gråter en tåre for en av de beste Norge hadde å by på. Kapitalismus er en av dem.