Sunday, August 03, 2008

En hyllest til polfarer og Rex Inspirator Rolf Bae. R.I.P 1975-2008

(Foto fra ekspedisjonen til sydpolen)

En av Norges beste fjellklatrere Rolf Bae ble bekreftet omkommet for noen timer siden, etter å ha blitt tatt i et isras på vei ned fra K2. En liten illustrasjon på hans stilling i Norsk offentlighet vises gjennom at saken er hovedoppslag på hjemmesiden til de store norske mediene.

En kan jo bare forestille seg hvor vondt konen Cecilie Skog, som selv deltok i ekspedisjonen, nå må ha det. Samtidig som det er flott å lese hennes beskrivelser direkte fra turen, hvor optimistiske og glade gjengen er på VG-blogg, så er det vondt å tenkte på hvordan Skog og resten av vennene nå har det.

Kan hende er det vel pretensiøst å kalle Bae for en ekte norsk helt, ihvertfall er jeg usikker på hvorvidt han selv ville vært komfortabel med en slik merkelapp. Jeg fikk dessverre aldri møtt Bae, men har fulgt hans ekspedisjoner med stor interesse via mediene. Her har Bae fremstått som utrolig sympatisk, livsglad og jordnær. Det er på den bakgrunn jeg er usikker på om Bae ville vært særlig glad for å bli omtalt som helt.

Men selv vil jeg ikke nøle med å beskrive Rolf Bae som noe av det beste Norge hadde å by på. Hans kjærlighet til naturen, til opplevelsen, til livet og det å leve ut sine drømmer er vanskelig å beskrive med ord, om det i det hele tatt er mulig. Hans unike evne til å popularisere og la oss andre få ta del i opplevelsene har garantert inspirert en hel ungdomsgenerasjon. Til tross for at Bae bare ble 33 år så fylte han livet med innhold, livsglede og opplevelser - og i mangel på bedre ord - livskvalitet, på en måte som de aller færreste nordmenn noengang vil få oppleve gjennom hele sitt lange liv.

Dette er nok svært fattig trøst for hans nærmeste familie og venner, som selvfølgelig lider et stort savn. Men forhåpentligvis så vil det med tiden kun ble en liten trøst for familien og venner å dele og tenke tilbake på de minner som Rolf Bae gjennom sin inspirasjonsfullte måte brake med seg.

Man skal selvfølgelig være svært varsom med å uttale seg om folk som man kun har opplevd gjennom media, og ikke kjenner personlig. Men jeg drister meg påstanden om at Rolf Bae ikke er personen som ville ha angret på sine valg. For Rolf Bae var ekspedisjonslivet en livsstil. Og han var selvfølgelig klar over risikoen i likhet med sine kolleger og sin kone. Uansett hvor godt en forbereder seg, så kan man aldri gardere seg 100% mot riskene, sånn er det bare. Risikoen er tross alt en del av opplevelsen, ikke at det gjør det noe mindre trist.

Alle mennesker dør, ikke alle kan si som Rolf Bae at de virkelig levde!

Idag er det mange som gråter en tåre for en av de beste Norge hadde å by på. Kapitalismus er en av dem.

2 comments:

Anonymous said...

Deler din oppfatning av Rolf Bae som en kjernekar som sammen med Cecilie Skog definitivt inspirerte mange med sin livsstil, som man fikk et innblikk i via ulike dokumentarer både på Tv2 og NRK og media generelt.

Og jeg kan definitivt skrive under på dette med at ikke alle kan si at man faktisk lever. Det blir ofte bare med drømmene..dagene går og plutselig er det for seint. Det faktum at Rolf Bae levde ut drømmene sine og ofte var i situasjoner og på steder hvor han virkelig ville være, håper jeg lindrer sorgen til hans nærmeste. For han var faktisk utrolig heldig i livet. Ufattelig synd at det skulle ende i en alder av bare 33. Men det var et velfylt liv. Ønsker all mulig styrke til Cecilie Skog, og måtte hun stå på videre. Hun er et kjempeforbilde.

Hyllest til Rolf og Cecilie!

..Fra ei jente som nok bare lar ting bli med tanken.

Eirik Løkke said...

Husk det er aldri forsent å forfølge sine drømmer!