TV2 og Tabloid har bestemt seg for å invitere (og ved å betale reisen hans) den kontroversielle historikeren David Irving til programmet og det har naturlig nok skapt reaksjoner. Ja, hvorfor ellers skulle TV2 invitere ham?
Umiddelbart så vil mange, meg selv inkludert, stille vesentlig spørsmål med den redaksjonelle vurderingen til TV2.
Dog er det journalistiske vurderinger som taler for. Alt oppstyret rundt Irving gjør det journalistisk interessant å høre hva denne karakteren egentlig har å si. Dette er ikke uvesentlig.
Og man kan jo undres over hvoridt klovnene i SOS Rasisme og Blitz ville laget kvalm dersom Mullah Krekar kommer på tv? Dvs jeg kan ikke huske at de løftet en finger? Ei heller ved andre anledninger når muslimske fundamentalister har ønsket å uttrykke sine rabiate synspunkter.
Jeg har likevel forståelse for at enhver journalist ønsker å få Mullah Krekar i tale - ikke fordi denne obskure personen har så mye intellektuelt oppegående å si, men fordi det er mye oppstyr rundt denne personen i seg selv.
Så ja i et journalistisk perspektiv er David Irving absolutt svært interessant å få i tale.
Legg også merke til en annen ting. Trusselen mot ytringsfriheten kommer ikke fra David Irving og hans tilbakestående kupaner. Derimot er det på nytt pøblene i Blitz og klovnene i SOS Rasisme som ønsker å gå til angrep på ytringsfriheten "ved å tråle østlandet rundt for å finne hans skjulested". Måtte Gud forby at David Irving og hans likesinnende noengang får utøvende makt eller innflytelse, samtidig er jeg glad for at ikke det er SOS Rasisme som definerer ytringsfriheten i dette landet. Liker heller ikke særlig tanken på at sammensuriumet av SOS Rasisme og venstreradikale skulle få noen vesentlig Innflytelse - i så måte kunne det være fristenende å avslutte med en stor takk til Haakon Lie for hans knallharde anti-kommunisme, dog må vi huske på at målet aldri rettferdiggjør midlene verken i tilfelle Haakon Lie (anti-kommunisme) eller David Irvings (anti-rasisme).
Jeg kommer selvfølgelig til å få med meg TV2s sending og håper i forkant at Trude Teige har gjort jobben - og ikke fremstår som et mikrofonstativ.
Se også andre kommentarer:
Daniel Torkildsen
Blaatt.com
Tuesday, May 26, 2009
The Fountainhead by Ayn Rand: The Simpsons Version.
En glimrende illustrasjon på forskjellen mellom høyre og venstresidens syn på skolen.
Der Høyre er opptatt at alle skal få utvikle sine talenter mest mulig - er venstresiden opptatt av at ingen skal bli for flinke - det skaper jo tross alt forskjeller...
"Mediocrity rules!"
Monday, May 25, 2009
FRPs landsmøte - en oppsummering
Lesere av denne blogg vil neppe kunne beskylde meg for å omtale "fremskrittsbevegelsen" (FRP) i særs positive ordlag. Det er mange grunner til det, noen av grunnene kom godt til uttrykk under det meget vellykkede (sett fra deres ståsted) landsmøte på Gardermoen i helgen.
Men la det ikke være noen tvil - jeg er tilhenger av at Høyre skal gå i regjering med Frp dersom det er parlamentarisk grunnlag for det, av den grunn jeg tror fordelene er større enn ulempene sett fra et liberal-konservativt ståsted.
Siv Jensens tale fredag var en imponerende affære. Det er ingen tvil om at FRP-formannen, unnskyld lederen, er en utmerket taler, og beviste det tilgangs fredag-ettermiddag, hvorav særlig fokuset på kvinner kom overraskende, og var helt sikkert en planlagt provokasjon på venstrefeministenes manglende evne til å gjennomføre egen retorikk. Gjennomgående relaterte talen godt til sånne som meg, som er opptatt av mindre statlig byråkrati, mer frihet og mer ansvar for den enkelte borger. Men og det er alltid et men med FRP.
Hva er politikken til FRP?
Mye har vært sagt og mye mer kommer etterhvert som valgdatoen nærmere seg med hensyn til fenomenet FRP. La meg uttrykke meg på følgende måte.
FRP på sitt beste, slik som vedtaket om aktiv dødshjelp, er liberalt i tråd med konvensjonell forståelse av begrepet. Problemet med FRP er slik jeg ser det, partiets stadige ønsker om å øke de offentlige utgiftene, slik Carl Ivar Hagens skissering av fremtidige pensjoner (penga finnes retorikken, hvilket deles av Rødt og Torstein Dahle), samt større bevilgninger til alle mulige formål (helse, justis, militær, samferdsel, eldreomsorg m.m)
I forhandlingene med Bondevik 2 var det svært sjeldent FRP prioriterte skattelettelser for å si det forsiktig. Hvor FRP virkelig skal gå inn for å kutte utover byråkrati og landbruk (som er vel og bra, men ikke på langt nær nok for å finansiere alle påplusningene) er for meg uklart. Fordelene for Høyre med å samarbeide med FRP på lokaltnivå er at FRP har måttet si som Høyre - mer igjen for pengene, fremfor å skrike om mer penger med henvisning til oljeformuen. Noe lignende må være Høyres oppgave dersom partiet skal i regjering med FRP.
FRPs liberalisme og toleranse
Jeg tror ikke at FRPs innvandringspolitikk eller retorikk kommer til å bli en avgjørende hindring i forhold til å få en ny H/FRP regjering. Men det betyr ikke at vi ikke er mange som oppfatter FRPs retorikk i disse spørsmålene som ytterst problematisk. Som nevnt før i denne blogg, jeg undervurderer ikke utfordringen fra den politiske islamismen, samtidig som Norge er, uansett hvor mange som skulle ønske annerledes, et pluralistisk samfunn. Det betyr at vi er nødt til å kunne utvise stor toleranse for mangfold, det innebærer også varsomhet i måten man deltar på i den offentlige debatten, ihvertfall burde så være tilfelle, noe FRP sjeldent ser ut til å bry seg om (og hvorfor skulle de - all den tid de tjener stort på å gjøre det motsatte).
Oppsummering.
FRP sier de er klar for regjering og jeg tror det er riktig, akkurat hvilken konkret politikk som vil ligge til grunn for en slik regjering er mer usikkert. Men jeg tror og håper at med Høyres hjelp så vil en slik regjering innebære mer personlig frihet, mer ansvar, mindre byråkrati og ikke minst troen på at den enkelte borger er bedre istand enn staten til å bruke egne penger slik vi selv finner det fornuftig - med andre ord - skattelettelser (og ja Stoltenberg - også til de som har mest fra før)!
Men la det ikke være noen tvil - jeg er tilhenger av at Høyre skal gå i regjering med Frp dersom det er parlamentarisk grunnlag for det, av den grunn jeg tror fordelene er større enn ulempene sett fra et liberal-konservativt ståsted.
Siv Jensens tale fredag var en imponerende affære. Det er ingen tvil om at FRP-formannen, unnskyld lederen, er en utmerket taler, og beviste det tilgangs fredag-ettermiddag, hvorav særlig fokuset på kvinner kom overraskende, og var helt sikkert en planlagt provokasjon på venstrefeministenes manglende evne til å gjennomføre egen retorikk. Gjennomgående relaterte talen godt til sånne som meg, som er opptatt av mindre statlig byråkrati, mer frihet og mer ansvar for den enkelte borger. Men og det er alltid et men med FRP.
Hva er politikken til FRP?
Mye har vært sagt og mye mer kommer etterhvert som valgdatoen nærmere seg med hensyn til fenomenet FRP. La meg uttrykke meg på følgende måte.
FRP på sitt beste, slik som vedtaket om aktiv dødshjelp, er liberalt i tråd med konvensjonell forståelse av begrepet. Problemet med FRP er slik jeg ser det, partiets stadige ønsker om å øke de offentlige utgiftene, slik Carl Ivar Hagens skissering av fremtidige pensjoner (penga finnes retorikken, hvilket deles av Rødt og Torstein Dahle), samt større bevilgninger til alle mulige formål (helse, justis, militær, samferdsel, eldreomsorg m.m)
I forhandlingene med Bondevik 2 var det svært sjeldent FRP prioriterte skattelettelser for å si det forsiktig. Hvor FRP virkelig skal gå inn for å kutte utover byråkrati og landbruk (som er vel og bra, men ikke på langt nær nok for å finansiere alle påplusningene) er for meg uklart. Fordelene for Høyre med å samarbeide med FRP på lokaltnivå er at FRP har måttet si som Høyre - mer igjen for pengene, fremfor å skrike om mer penger med henvisning til oljeformuen. Noe lignende må være Høyres oppgave dersom partiet skal i regjering med FRP.
FRPs liberalisme og toleranse
Jeg tror ikke at FRPs innvandringspolitikk eller retorikk kommer til å bli en avgjørende hindring i forhold til å få en ny H/FRP regjering. Men det betyr ikke at vi ikke er mange som oppfatter FRPs retorikk i disse spørsmålene som ytterst problematisk. Som nevnt før i denne blogg, jeg undervurderer ikke utfordringen fra den politiske islamismen, samtidig som Norge er, uansett hvor mange som skulle ønske annerledes, et pluralistisk samfunn. Det betyr at vi er nødt til å kunne utvise stor toleranse for mangfold, det innebærer også varsomhet i måten man deltar på i den offentlige debatten, ihvertfall burde så være tilfelle, noe FRP sjeldent ser ut til å bry seg om (og hvorfor skulle de - all den tid de tjener stort på å gjøre det motsatte).
Oppsummering.
FRP sier de er klar for regjering og jeg tror det er riktig, akkurat hvilken konkret politikk som vil ligge til grunn for en slik regjering er mer usikkert. Men jeg tror og håper at med Høyres hjelp så vil en slik regjering innebære mer personlig frihet, mer ansvar, mindre byråkrati og ikke minst troen på at den enkelte borger er bedre istand enn staten til å bruke egne penger slik vi selv finner det fornuftig - med andre ord - skattelettelser (og ja Stoltenberg - også til de som har mest fra før)!
Wednesday, May 20, 2009
Thomas Nordseth-Tiller (1980-2009)
Det finnes de opplevelser i livet som i sin natur er så tragiske at de er svært vanskelig å uttrykke med ord. Bortgangen av Thomas Nordseth-Tiller er av en slik karakter, død i forrige uke bare 28 år gammel og gravlagt onsdag 20 mai.
Men la meg gjøre et forsøk.
Thomas Nordseth-Tiller, er bedre kjent som manusforfatteren til tidenens norske filmsuksess, Max Manus. Jeg kjente ikke Thomas veldig godt, men hadde den store glede av å tilbringe et par dager med ham i forbindelse med Studentersamfunnet i Bergen sitt møte om(og med) Gunnar "Kjakan" Sønsteby 18 november, hvor vi også hadde en innledning og klipp fra Max Manus, nøyaktig en måned før premieren, ved nettopp avdøde Thomas Nordseth-Tiller.
Mitt inntrykk av Thomas var utelukkende positivt. Jordnær, imøtekommende - og i mangel på bedre ord - behagelig å ha med å gjøre. En liten detalj fra det nevnte møte tegner som god illustrasjon på disse beskrivelsene. Selve møte var på Juridisk fakultet, hvor hvert eneste sete var opptatt (ca 400) og etter at Thomas hadde holdt sin innledning, la jeg merke til at vi ikke hadde reservert noe sete til han, jeg vet ikke (jeg tror det ikke) om det var noen andre som la merke til det, men Thomas, uten å gjøre noe poeng ut av det verken da eller siden - satte seg bare i trappen og fulgte Kjakans innledning, tilsynelatende like fornøyd.
Thomas på Samfunnet i Bergen
Undertegnede i bakgrunn. Foto: Samfunnet
Det hevdes, mulig med rette, at det er slike små om enn kanskje sære ting, man legger merke til. Jeg nevner det fordi jeg ikke alltid har hatt like hyggelig opplevelser med innledere i samfunnet (hvis hadde betydelig mindre grunn enn Thomas til oppføre seg med stjernenykker), men Thomas sin fremtoning var tvers igjennom sympatisk.
Vi avsluttet kvelden med øl, hygge og sosialt samvær på logen i Bergen, hvor jeg fikk den store gleden av å høre mer utfyllende om filmprosjektet, samt (naturlig nok) hyggelige konversasjoner om blant annet filmatiske temaer. Jeg har i etterkant av bekjentskapet hatt gleden av å chatte med ham på Facebook ved diverse anledninger, samt gratulere ham med suksessen. Jeg forsto at var syk for noen måneder siden, men var ikke klar over at det var så alvorlig.
Jeg tror ikke jeg skal forsøke å si noe om hvilket talent norsk film har mistet, det synes åpenbart, da Thomas sin eneste film ble tidenes norske filmsuksess. Det som er helt sikkert er at familien og hans gode venner har mistet et fantastisk varmt mennesket. Mine tanker går til hans nærmeste. Det finnes neppe noen ord som fullt ut kan gi noen god trøst i en sådan stund, men mulig det ligger en trøst i minne om det Thomas fikk utrettet og den omsorgen han så ut til å vise overfor sine nærmeste.
Jeg håper det.
Jeg vil alltid være takknemlig for mitt korte møte med Thomas og måtte han få hvile i fred!
Oppdatert:
Statsminister Jens Stoltenberg gav i formiddag velfortjent hyllest under en samling med tidligere motstandsmennesker.
Men la meg gjøre et forsøk.
Thomas Nordseth-Tiller, er bedre kjent som manusforfatteren til tidenens norske filmsuksess, Max Manus. Jeg kjente ikke Thomas veldig godt, men hadde den store glede av å tilbringe et par dager med ham i forbindelse med Studentersamfunnet i Bergen sitt møte om(og med) Gunnar "Kjakan" Sønsteby 18 november, hvor vi også hadde en innledning og klipp fra Max Manus, nøyaktig en måned før premieren, ved nettopp avdøde Thomas Nordseth-Tiller.
Mitt inntrykk av Thomas var utelukkende positivt. Jordnær, imøtekommende - og i mangel på bedre ord - behagelig å ha med å gjøre. En liten detalj fra det nevnte møte tegner som god illustrasjon på disse beskrivelsene. Selve møte var på Juridisk fakultet, hvor hvert eneste sete var opptatt (ca 400) og etter at Thomas hadde holdt sin innledning, la jeg merke til at vi ikke hadde reservert noe sete til han, jeg vet ikke (jeg tror det ikke) om det var noen andre som la merke til det, men Thomas, uten å gjøre noe poeng ut av det verken da eller siden - satte seg bare i trappen og fulgte Kjakans innledning, tilsynelatende like fornøyd.
Thomas på Samfunnet i BergenUndertegnede i bakgrunn. Foto: Samfunnet
Det hevdes, mulig med rette, at det er slike små om enn kanskje sære ting, man legger merke til. Jeg nevner det fordi jeg ikke alltid har hatt like hyggelig opplevelser med innledere i samfunnet (hvis hadde betydelig mindre grunn enn Thomas til oppføre seg med stjernenykker), men Thomas sin fremtoning var tvers igjennom sympatisk.
Vi avsluttet kvelden med øl, hygge og sosialt samvær på logen i Bergen, hvor jeg fikk den store gleden av å høre mer utfyllende om filmprosjektet, samt (naturlig nok) hyggelige konversasjoner om blant annet filmatiske temaer. Jeg har i etterkant av bekjentskapet hatt gleden av å chatte med ham på Facebook ved diverse anledninger, samt gratulere ham med suksessen. Jeg forsto at var syk for noen måneder siden, men var ikke klar over at det var så alvorlig.
Jeg tror ikke jeg skal forsøke å si noe om hvilket talent norsk film har mistet, det synes åpenbart, da Thomas sin eneste film ble tidenes norske filmsuksess. Det som er helt sikkert er at familien og hans gode venner har mistet et fantastisk varmt mennesket. Mine tanker går til hans nærmeste. Det finnes neppe noen ord som fullt ut kan gi noen god trøst i en sådan stund, men mulig det ligger en trøst i minne om det Thomas fikk utrettet og den omsorgen han så ut til å vise overfor sine nærmeste.
Jeg håper det.
Jeg vil alltid være takknemlig for mitt korte møte med Thomas og måtte han få hvile i fred!
Oppdatert:
Statsminister Jens Stoltenberg gav i formiddag velfortjent hyllest under en samling med tidligere motstandsmennesker.
Tuesday, May 19, 2009
Ikke så lett med "change" på Cuba
"I USA ber en svart mann om Change – og blir valgt til president. På Cuba ber en svart mann om Change – og blir begravd i et fengsel"
Armando Valladares, cubansk menneskerettighetsforkjemper til Minerva.
Armando Valladares, cubansk menneskerettighetsforkjemper til Minerva.
Friday, May 15, 2009
Kristin Halvorsen, finanskrisen og fakta
Ingen land bekjemper finanskrisen så effektivt som Norge uttaler Kristin Halvorsen - mens hun legger frem revidert nasjonalbudsjett. Hun har til og med fått et oppslag i International Herald Tribune om det.
Det er langt på vei riktig at Norge sine finansielle reserver i form av oljefondet har gjort Norge istand til å møte finanskrisen mer effektivt. Men dette skyldes ikke SV-politikk. Tvert imot.
Den såkalte nordiske modellen har blitt utviklet over tid i Norge i skjæringspunktet mellom Ap og borgerlige regjeringer, og kjennetegnes mest av alt av sin åpne økonomi. SV har faktisk aldri sittet i regjering og vedtatt noe som helst politikk før 2005.
Faktisk var det først på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet at den nordiske modellen begynte å få internasjonal oppmerksomhet, da etter at de nordiske landene deregulert og ispedd modellen en god dose markedsliberalisme.
SV var motstander av handlingsregelen, ethvert forslag som har tatt til ordet for økt oljeutvinning. Og alltid ville bruke mer penger (på alle gode formål) enn nær sagt alle de andre partiene.
Det er forsåvidt bra for landet at vi har en finansminister som har abdisert på vegne av SVs politiske standpunkter tilfordel for byråkratene og "Jens Stoltenbergerne" i finansdepartementet. Det er bra for landet.
Men noe SV-politikk er det ikke! Og heldigvis for det!
Det er langt på vei riktig at Norge sine finansielle reserver i form av oljefondet har gjort Norge istand til å møte finanskrisen mer effektivt. Men dette skyldes ikke SV-politikk. Tvert imot.
Den såkalte nordiske modellen har blitt utviklet over tid i Norge i skjæringspunktet mellom Ap og borgerlige regjeringer, og kjennetegnes mest av alt av sin åpne økonomi. SV har faktisk aldri sittet i regjering og vedtatt noe som helst politikk før 2005.
Faktisk var det først på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet at den nordiske modellen begynte å få internasjonal oppmerksomhet, da etter at de nordiske landene deregulert og ispedd modellen en god dose markedsliberalisme.
SV var motstander av handlingsregelen, ethvert forslag som har tatt til ordet for økt oljeutvinning. Og alltid ville bruke mer penger (på alle gode formål) enn nær sagt alle de andre partiene.
Det er forsåvidt bra for landet at vi har en finansminister som har abdisert på vegne av SVs politiske standpunkter tilfordel for byråkratene og "Jens Stoltenbergerne" i finansdepartementet. Det er bra for landet.
Men noe SV-politikk er det ikke! Og heldigvis for det!
Wednesday, May 13, 2009
Jens Stoltenberg tøvet på LO-kongress.
Jens Stoltenberg innledet i formiddag på LO-kongressen (viktig å holde seg inne med pengebingen). Det kom mye rart fra sosialøkonom Stoltenberg, særlig hans angrep på Høyres vedtak om økt adgang til midlertidige ansettelser, som han "anså som det stikk motsatte av slagordet trygghet og optimisme". Den samme Stoltenberg uttalte etterpå viktigheten av at de som ble ledige, raskt kunne komme tilbake i jobb, slik at ledigheten ikke bet seg fast på høyt nivå.
Jeg vet ikke om det er på faglig grunnlag Stoltenberg ser disse to uttalelsene som diktomiske - eller om det er fordi han snakker til LO - jeg mistenker det siste.
Fordi det hersker ingen tvil om at hvis valget er mellom ingen jobb (eller "arb.markedtiltak") eller midlertidig jobb, så vil de aller fleste velge midlertidig jobb, både fordi det er en vei inn til fastere ansettelse, samtidig som det er svært viktig for dem som mister jobben å komme tilbake til arbeid.
Og sett fra arbeidsgiverne sine synspunkter, ettersom den situasjonen mange småbedrifter nå befinner seg i, så vegrer de seg for nyansettelser og det med god grunn, ettersom nyansettelse medfører en stor risiko. En midlertidige ansettelse minsker risikoen og gjør det lettere for arbeidstagere å skaffe seg jobb.
Konsekvensen av veldig sterkt stillingsvern har vi sett blant annet i Frankrike - hvor over 20 % av ungdommer under 25 år er uten arbeid og andelen unge muslimske innbyggere er enda større. Denne situasjonen har oppstått fordi disse gruppene ikke får anledning til å prøve seg i arbeidslivet, da arbeidsgiverne er livredde for feilansettelser. Like ille er det ikke i Norge, men Stoltenbergs tilnærming er ingen oppskrift for å hjelpe folk til nye jobber - snarere tvert imot.
Men det gleder helt sikkert fagforeningspampene på LO - de sitter jo trygt!
Jeg vet ikke om det er på faglig grunnlag Stoltenberg ser disse to uttalelsene som diktomiske - eller om det er fordi han snakker til LO - jeg mistenker det siste.
Fordi det hersker ingen tvil om at hvis valget er mellom ingen jobb (eller "arb.markedtiltak") eller midlertidig jobb, så vil de aller fleste velge midlertidig jobb, både fordi det er en vei inn til fastere ansettelse, samtidig som det er svært viktig for dem som mister jobben å komme tilbake til arbeid.
Og sett fra arbeidsgiverne sine synspunkter, ettersom den situasjonen mange småbedrifter nå befinner seg i, så vegrer de seg for nyansettelser og det med god grunn, ettersom nyansettelse medfører en stor risiko. En midlertidige ansettelse minsker risikoen og gjør det lettere for arbeidstagere å skaffe seg jobb.
Konsekvensen av veldig sterkt stillingsvern har vi sett blant annet i Frankrike - hvor over 20 % av ungdommer under 25 år er uten arbeid og andelen unge muslimske innbyggere er enda større. Denne situasjonen har oppstått fordi disse gruppene ikke får anledning til å prøve seg i arbeidslivet, da arbeidsgiverne er livredde for feilansettelser. Like ille er det ikke i Norge, men Stoltenbergs tilnærming er ingen oppskrift for å hjelpe folk til nye jobber - snarere tvert imot.
Men det gleder helt sikkert fagforeningspampene på LO - de sitter jo trygt!
Monday, May 11, 2009
Et svært vellykket landsmøte.
Det er ingen tvil om at vi i Høyre har gitt oss selv et fjell å bestige - men som kjent så er det i motbakke det går oppover! Jeg tror kanskje ikke Høyre kommer over 20 %, men jeg har et godt håp om å komme i nærheten.
Årets landsmøte fortonet seg svært annerledes enn de tidligere tre landsmøtene jeg har deltatt på som delegat, da jeg denne gangen var ansatt (Kampanjerådgiver med ansvar for sosiale medier), med påfølgede flust av oppgaver som skulle løses, hvorav hovedansvaret var på den interaktive delen av landsmøte. Dette ble særlig utfordrende på fredagen, da hotellets nettkapasitet var fullstendig sprengt, til STOR frustrasjon for de av oss som var helt avhengig av tilgang. Men dette bedret seg heldigvis og mitt inntrykk, basert på de tilbakemeldinger (vi får nøyaktige tall senere idag på hvor mange som fulgte på de ulike stedene) er at dette landsmøte er tidenes mest interaktive.
Se blant annet innslag fra Aftenposten TV.
På Høyres youtubekanal finner du en fin samling av Landsmøtetaler og intervjuer.
Her er en flott bildeoversikt fra landsmøtesalen.
Politikken
Hva gjelder de politiske spørsmålene så gjorde Erna Solberg det som var helt nødvendig, nemlig å slå fast at Høyre garanterer at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. Det betyr at Høyre kan gå i regjering med Frp eller vi kan gå i regjering med Krf/V. Noen større avklaring var det simpelten ikke mulig å gi. Nå er det opp til Venstre og Krf å klargjøre hva de ønsker å gjøre.
Utspillene om Høyre "gikk langt til høyre" var knapt overraskende - men likefullt det rene sprøyt. Høyre vedtok tradisjonelle (altså svært moderate uttalelser) liberalkonservative standpunkter.
I spørsmålet om hvor mye skatt staten skal grafse til seg, synes jeg landsmøte var veldig tamme.
Forresten - legg merke til hvordan den politiske diskursen så til de grader er influrert av tanken om at utgangspunktet er at fruktene av ditt arbeid tilhører staten, hvorpå finansministeren "aller nådigst" kan utdele "skattelettelser". Mitt utgangspunkt er at fruktene av ditt eget arbeid tilhører deg, ikke dermed sagt at vi ikke trenger å innkreve skatt for å finansiere viktige samfunnsinstitusjoner (jeg har ihvertfall ikke noe godt alternativ), men burde det ikke være de som ønsker å innkreve mer skatt, som mener at staten evner å bruke pengene bedre enn den enkelte, som har bevisbyrden? Jeg mener det.
Nuvel. Skolepolitikken var betydelig bedre. Kunne selvsagt tenkt meg at man gikk inn for at skolene kunne ta ut utbytte og at man innførte det selvsagte krav om minimumskunnskap for å avansere, men jevnt over er skolepolitikken til Høyre svært bra og en sak vi har ekstrem stor troverdighet på. Jeg ville fokusert maksimalt på budskapet om lavere skatt og bedre skole, fremfor å rote det til med altfor mange uklare budskap.
Tilbakemeldingene og mediaoppslagene etter landsmøte tyder på at dette landsmøte gikk så bra som det kunne gå for Høyre, og det er selvfølgelig svært gledelig.
Jeg setter pengene på regjeringsskifte!
Oppdatert 12 mai.
Les Jan Arild Snoens glimrende politiske oppsummering av Høyres landsmøte på Minerva.
Årets landsmøte fortonet seg svært annerledes enn de tidligere tre landsmøtene jeg har deltatt på som delegat, da jeg denne gangen var ansatt (Kampanjerådgiver med ansvar for sosiale medier), med påfølgede flust av oppgaver som skulle løses, hvorav hovedansvaret var på den interaktive delen av landsmøte. Dette ble særlig utfordrende på fredagen, da hotellets nettkapasitet var fullstendig sprengt, til STOR frustrasjon for de av oss som var helt avhengig av tilgang. Men dette bedret seg heldigvis og mitt inntrykk, basert på de tilbakemeldinger (vi får nøyaktige tall senere idag på hvor mange som fulgte på de ulike stedene) er at dette landsmøte er tidenes mest interaktive.
Se blant annet innslag fra Aftenposten TV.
På Høyres youtubekanal finner du en fin samling av Landsmøtetaler og intervjuer.
Her er en flott bildeoversikt fra landsmøtesalen.
Politikken
Hva gjelder de politiske spørsmålene så gjorde Erna Solberg det som var helt nødvendig, nemlig å slå fast at Høyre garanterer at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. Det betyr at Høyre kan gå i regjering med Frp eller vi kan gå i regjering med Krf/V. Noen større avklaring var det simpelten ikke mulig å gi. Nå er det opp til Venstre og Krf å klargjøre hva de ønsker å gjøre.
Utspillene om Høyre "gikk langt til høyre" var knapt overraskende - men likefullt det rene sprøyt. Høyre vedtok tradisjonelle (altså svært moderate uttalelser) liberalkonservative standpunkter.
I spørsmålet om hvor mye skatt staten skal grafse til seg, synes jeg landsmøte var veldig tamme.
Forresten - legg merke til hvordan den politiske diskursen så til de grader er influrert av tanken om at utgangspunktet er at fruktene av ditt arbeid tilhører staten, hvorpå finansministeren "aller nådigst" kan utdele "skattelettelser". Mitt utgangspunkt er at fruktene av ditt eget arbeid tilhører deg, ikke dermed sagt at vi ikke trenger å innkreve skatt for å finansiere viktige samfunnsinstitusjoner (jeg har ihvertfall ikke noe godt alternativ), men burde det ikke være de som ønsker å innkreve mer skatt, som mener at staten evner å bruke pengene bedre enn den enkelte, som har bevisbyrden? Jeg mener det.
Nuvel. Skolepolitikken var betydelig bedre. Kunne selvsagt tenkt meg at man gikk inn for at skolene kunne ta ut utbytte og at man innførte det selvsagte krav om minimumskunnskap for å avansere, men jevnt over er skolepolitikken til Høyre svært bra og en sak vi har ekstrem stor troverdighet på. Jeg ville fokusert maksimalt på budskapet om lavere skatt og bedre skole, fremfor å rote det til med altfor mange uklare budskap.
Tilbakemeldingene og mediaoppslagene etter landsmøte tyder på at dette landsmøte gikk så bra som det kunne gå for Høyre, og det er selvfølgelig svært gledelig.
Jeg setter pengene på regjeringsskifte!
Oppdatert 12 mai.
Les Jan Arild Snoens glimrende politiske oppsummering av Høyres landsmøte på Minerva.
Thursday, May 07, 2009
Høyre 2.0 - Slik følger du Høyres landsmøte på nett!
Jeg vil kommende helg være svært opptatt med Høyres Landsmøte. Sove får man gjøre når man blir gammel... :)
Monday, May 04, 2009
Bloggtreff med Høyre og Erna Solberg
Imorgen Tirsdag arrangerer Høyre bloggtreff med Erna Solberg. KL.18.00 fra Høyres Hus.
Det kan du følge direkte på nettet ved å klikke på denne linken. Da kan du også komme med innspill, kommentarer eller spørsmål via liveblogging fra møte som du også finner ved å følge linken.
Vel møtt!
Det kan du følge direkte på nettet ved å klikke på denne linken. Da kan du også komme med innspill, kommentarer eller spørsmål via liveblogging fra møte som du også finner ved å følge linken.
Vel møtt!
Sunday, May 03, 2009
Oppdrag Demokrati
Julen 2004, nærmere bestemt 23-28 desember hadde jeg gleden av å være valgobservatør under det som ble kalt den oransjerevolusjonen - et folkelig opprør mot valgjuks og nepotisme som preget landet i tida etter Sovjetunionens fall. Å være sammen med snaut 10 000 andre valgobservatører for å bidra (om enn så lite) til å sikre Ukrainas transformasjon til demokrati, er kanskje noe av det mest meningsfulle jeg noengang har fått anledning til å være med på.
På freedomsquare julen 2004 under oransjerevolusjonenI så måte var det en sann glede å komme tilbake til Kiev å bevitne den enorme utviklingen som har funnet sted – og da tenker jeg først og fremst fasademessig. Andelen gamle nedslitte mastodonter var kraftig redusert til fordel for mer fargesprakende og moderne design. Det er tydelig at veldig mye har skjedd på veldig kort tid. Ikke dermed sagt at landet er blitt et stabilt demokrati. Den politiske situasjonen er særs ustabil, hvor det er vanskelig å få på plass noen varige koalisjoner. All korrupsjon, til tross for at Jusjenko har gjort en stor innsats, er heller ikke borte. Men folk er ikke redde for å si sin mening, det er en fungerende og langt på vei balanserende sivil sektor, i tillegg til fripresse (se f.eks Kyiv Post). Tatt i betraktning alle problemene som Ukraina fremdeles har (de rammes veldig hardt av finanskrisen) så er landet på rett vei.
Pavel Chuduk (t.v) og Christian Holm
Pavel Chuduk (t.v) og Christian HolmHvite-Russland
Det samme kan dog ikke sies om situasjonen i Hvite-Russland, Europas siste diktatur, hvilket var foranledningen for min reise til Kiev. Sammen med Riksdagsmedlem Christian Holm (utenrikskomiteen) for Moderaterna og Evelina Lorentzon, Jarl Hjalmarson stiftelsen, så deltok jeg som innleder på et seminar for den hvite- russiske opposisjonen. Det var Evelina og Moderaterna sitt prosjekt og jeg takker så mye for at jeg fikk anledning til å bidra som representant for Høyre.
Innledning for hvite-russisk opposisjon på Hotel National i KievTusen takk til Christian, Evelina og Jarl Hjalmarson stiftelsen for et særs profesjonelt og meget hyggelig samvær. Hotellet var bra, maten var stort sett bra (min relative særhet på dette feltet, og særlig hva gjelder tradisjonell østeuropeisk mat – frityrsteikt fisk og kålsuppe er for å si det forsiktige ikke blant mine favoritter) og Kiev viste seg fra sin beste side.
Saturday, May 02, 2009
Tuesday, April 28, 2009
Nina Karin Monsen fortjener ingen pris
Institusjonen Fritt Ords pristildeling til Nina Karin Monsen har ikke overraskende skapt debatt. Selv er jeg, imotsetning til mitt sedvanlige selvsikre jeg, litt usikker på hva jeg mener om saken. Man må iallefall holde tungen rett i munnen når man sorterer de ulike aspektene ved denne saken.
Når det gjelder Nina Karin Monsen så har jeg egentlig aldri helt forstått hva som er hennes prosjekt - i den grad hun har noen. Jeg hørte på henne for noen år siden på Studentersamfunnet i Bergen, da hun snakket om "Skam". Det er kanskje det mest sammenhengende vrøvlet jeg noensinne har hørt. Totalt uten substans og komplett umulig å skjønne hva hun egentlig prøvde å si.
For noen år siden publiserte Monsen en kronikk i Aftenposten om Den Prostituertes skam - igjen var det svært vanskelig å forstå hva hun egentlig prøver å formidle. Les selv her.
Bloggeren Hjorthen (en av de morsomste og beste bloggerne i Norge) traff virkelig spikeren på hode med sin fantastiske kronikkparodi - Filosofen og kronikkskribentens skam!
Det er uklart for meg hvorvidt dette har vært en av årsakene til at Fritt Ord har valgt å tildele henne en pris, eller om det ikke har hatt noen nevneverdig negativ betydning. Mulig det bare var dårlige kandidater til årets pris, ikke vet jeg.
Homohets
Nina Karin Monsen har noen bedre poenger når det gjelder motstanden mot den nye ekteskapsloven, også her rabler hun mye tøv. Men innimellom alt tøvet, så finnes det et korn av legitime poenger. Blant annet at staten ved den nye ekteskapsloven tar mer hensyn til voksne enn barn, og at staten nå har fratatt barns rett til begge foreldre. Jeg er ikke så sikker på om jeg er enig i det, men det er ihvertfall et legitimt standpunkt. Problemet er at hun ikke stopper her, men fortsetter sine mer eller mindre gjennomtenkte (Fritt ord kaller dem reflekterte) utspill mot homofile, og sammenligner deres ønske om barn med nazistisk tenkning om rasehygiene m.m.
Dette er en form for vulgærretorikk som knapt burde belønnes med noen pris. At hun har fått tåle mye motbør og personlig kostnader for den type utspill burde knapt overraske, at Fritt Ord legger vekt på at hun har måtte tåle personlig omkostninger for sine ytringer. Selvfølgelig er det over streken å påpeke at det har også Tore Tvedt måtte tåle - uten at han har blitt belønnet med noen pris av den grunn.
Spørsmålet er om han kan tildele noen en ytringsfrihets pris uten å legitimere innholdet på samme tid? Det er mulig man kan det, men det er svært vanskelig å foreta den distinksjonen jf Tore Tvedt sammenligningen. Mulig det er enklere/bedre kriterie å si at noen pågrunn av sine meningers innhold, uansett deres bruk av ytringsfrihet og påfølgende omkostninger som persona non grata, ikke vil kunne motta noen pris som følge av direkte/indirekte legitimering av personens meninger.
Om ikke Fritt Ord juryen selv vil innrømme det, så tror jeg de opererer etter dette kriteriet - og det er etter min mening helt greit.
Nina Karin Monsen var åpenbart innenfor grensen av hva Fritt Ord følte de kunne godta av meninger, og siden hennes meninger har medført personlige omkostninger så er det tydeligvis nok for juryen til å tildele henne en pris.
Jeg ville nok av de overnevnte grunner ikke tildelt henne noen pris. Nina Karin Monsen har mest av alt fremstått som en byorginal, et komisk innslag på kultur/debattsidene. Og selv om de mer prinsippielle sidene ved den nye ekteskapsloven absolutt kunne fortjent mer debatt, så kunne det fint latt seg gjøre uten å belønne Nina Karin Monsen med noen pris.
Jeg håper for all del at hun ikke får noen martyrstatus når hun mottar prisen, og at færrest mulig gidder å møte opp for å gi henne oppmerksomhet.
Når det gjelder Nina Karin Monsen så har jeg egentlig aldri helt forstått hva som er hennes prosjekt - i den grad hun har noen. Jeg hørte på henne for noen år siden på Studentersamfunnet i Bergen, da hun snakket om "Skam". Det er kanskje det mest sammenhengende vrøvlet jeg noensinne har hørt. Totalt uten substans og komplett umulig å skjønne hva hun egentlig prøvde å si.
For noen år siden publiserte Monsen en kronikk i Aftenposten om Den Prostituertes skam - igjen var det svært vanskelig å forstå hva hun egentlig prøver å formidle. Les selv her.
Bloggeren Hjorthen (en av de morsomste og beste bloggerne i Norge) traff virkelig spikeren på hode med sin fantastiske kronikkparodi - Filosofen og kronikkskribentens skam!
Det er uklart for meg hvorvidt dette har vært en av årsakene til at Fritt Ord har valgt å tildele henne en pris, eller om det ikke har hatt noen nevneverdig negativ betydning. Mulig det bare var dårlige kandidater til årets pris, ikke vet jeg.
Homohets
Nina Karin Monsen har noen bedre poenger når det gjelder motstanden mot den nye ekteskapsloven, også her rabler hun mye tøv. Men innimellom alt tøvet, så finnes det et korn av legitime poenger. Blant annet at staten ved den nye ekteskapsloven tar mer hensyn til voksne enn barn, og at staten nå har fratatt barns rett til begge foreldre. Jeg er ikke så sikker på om jeg er enig i det, men det er ihvertfall et legitimt standpunkt. Problemet er at hun ikke stopper her, men fortsetter sine mer eller mindre gjennomtenkte (Fritt ord kaller dem reflekterte) utspill mot homofile, og sammenligner deres ønske om barn med nazistisk tenkning om rasehygiene m.m.
Dette er en form for vulgærretorikk som knapt burde belønnes med noen pris. At hun har fått tåle mye motbør og personlig kostnader for den type utspill burde knapt overraske, at Fritt Ord legger vekt på at hun har måtte tåle personlig omkostninger for sine ytringer. Selvfølgelig er det over streken å påpeke at det har også Tore Tvedt måtte tåle - uten at han har blitt belønnet med noen pris av den grunn.
Spørsmålet er om han kan tildele noen en ytringsfrihets pris uten å legitimere innholdet på samme tid? Det er mulig man kan det, men det er svært vanskelig å foreta den distinksjonen jf Tore Tvedt sammenligningen. Mulig det er enklere/bedre kriterie å si at noen pågrunn av sine meningers innhold, uansett deres bruk av ytringsfrihet og påfølgende omkostninger som persona non grata, ikke vil kunne motta noen pris som følge av direkte/indirekte legitimering av personens meninger.
Om ikke Fritt Ord juryen selv vil innrømme det, så tror jeg de opererer etter dette kriteriet - og det er etter min mening helt greit.
Nina Karin Monsen var åpenbart innenfor grensen av hva Fritt Ord følte de kunne godta av meninger, og siden hennes meninger har medført personlige omkostninger så er det tydeligvis nok for juryen til å tildele henne en pris.
Jeg ville nok av de overnevnte grunner ikke tildelt henne noen pris. Nina Karin Monsen har mest av alt fremstått som en byorginal, et komisk innslag på kultur/debattsidene. Og selv om de mer prinsippielle sidene ved den nye ekteskapsloven absolutt kunne fortjent mer debatt, så kunne det fint latt seg gjøre uten å belønne Nina Karin Monsen med noen pris.
Jeg håper for all del at hun ikke får noen martyrstatus når hun mottar prisen, og at færrest mulig gidder å møte opp for å gi henne oppmerksomhet.
Thursday, April 23, 2009
Er Brustad machocist?
Hvor skal man begynne begynne? Hva skal man si?
Jeg tror aldri jeg har vært vitne til liknende medieshow som Kjell Inge Røkke leverte onsdags formiddag. Det aller meste er allerede skrevet i denne saken, jeg skal bare få knytte noen kommentarer til kommentarene.
Det var ganske tydelig at Røkke var forbanna. Veldig tydelig. Og spesielt på Brustad, og i den grad opplysningene medfører riktighet så bør Brustads politiske fremtid være stein dø. Nesten enda mer spesielt enn Røkkes performance, var Brustads kommentar i etterkant. Næringsministeren ble bortimot voldtatt offentlig - og svarte at dette "var å anse som konstruktivt..." Det høres unektelig ut som om Brustad bærer i seg aldri så lite machocisme.
Røkke og omdømme
Jeg er usikker på hvor mye av Røkkes fremtoning som var oppriktig - personlig tror jeg det var en hel del. Ikke dermed sagt at ikke det var en god del forberedt kynisme og strategi i fremstillingen. Det er heller ingen tvil om at Røkkes image er skadet etter denne saken, samtidig tror jeg imotsetning til mange av disse såkalte PR-ekspertene at Røkke styrket sitt omdømme blant det norske folk etter opptreden, selv om flere medier etter beste evne forsøker å bruke PR-eksperter for å gjøre deres karakteristikker av Røkke til selvoppfyllende - jeg tror ikke de lykkes.
Jeg tror mye av omdømme til Røkke knyttes til hva som objektivt sett viser seg å være riktig iforhold til prissetting, gjeld og juridisk grunnlag. Røkke har til de grader bundet seg til masten, tiden vil seg om grunnlaget holder vann.
Hva gjelder de andre og langt på vei viktigere spørsmålene - de industrielle og politiske så er vel denne saken et skoleeksempel på hvorfor staten ikke bør involvere seg i næringslivet, både av hensyn til inkompetanse og rolleblanding.
Det er kort tid igjen til valget, det er sannsynligvis den eneste grunnen til at Sylvia Brustad fremdeles er statsråd. Forøvrig ville den mest fornuftige næringspolitikken være å legge ned hele næringsdepartementet slik at vi hadde sluppet mer av den "aktive næringspolitikken".
Jeg tror aldri jeg har vært vitne til liknende medieshow som Kjell Inge Røkke leverte onsdags formiddag. Det aller meste er allerede skrevet i denne saken, jeg skal bare få knytte noen kommentarer til kommentarene.
Det var ganske tydelig at Røkke var forbanna. Veldig tydelig. Og spesielt på Brustad, og i den grad opplysningene medfører riktighet så bør Brustads politiske fremtid være stein dø. Nesten enda mer spesielt enn Røkkes performance, var Brustads kommentar i etterkant. Næringsministeren ble bortimot voldtatt offentlig - og svarte at dette "var å anse som konstruktivt..." Det høres unektelig ut som om Brustad bærer i seg aldri så lite machocisme.
Røkke og omdømme
Jeg er usikker på hvor mye av Røkkes fremtoning som var oppriktig - personlig tror jeg det var en hel del. Ikke dermed sagt at ikke det var en god del forberedt kynisme og strategi i fremstillingen. Det er heller ingen tvil om at Røkkes image er skadet etter denne saken, samtidig tror jeg imotsetning til mange av disse såkalte PR-ekspertene at Røkke styrket sitt omdømme blant det norske folk etter opptreden, selv om flere medier etter beste evne forsøker å bruke PR-eksperter for å gjøre deres karakteristikker av Røkke til selvoppfyllende - jeg tror ikke de lykkes.
Jeg tror mye av omdømme til Røkke knyttes til hva som objektivt sett viser seg å være riktig iforhold til prissetting, gjeld og juridisk grunnlag. Røkke har til de grader bundet seg til masten, tiden vil seg om grunnlaget holder vann.
Hva gjelder de andre og langt på vei viktigere spørsmålene - de industrielle og politiske så er vel denne saken et skoleeksempel på hvorfor staten ikke bør involvere seg i næringslivet, både av hensyn til inkompetanse og rolleblanding.
Det er kort tid igjen til valget, det er sannsynligvis den eneste grunnen til at Sylvia Brustad fremdeles er statsråd. Forøvrig ville den mest fornuftige næringspolitikken være å legge ned hele næringsdepartementet slik at vi hadde sluppet mer av den "aktive næringspolitikken".
Tuesday, April 21, 2009
Hyggelig hilsen fra APs landsmøte :)
Hvorvidt det var gleden over vedtaket om utsettelse av oljeboring i Lofoten som utløste hilsetrangen vites ikke, mulig det var en freudiansk glipp fra "Fru kulturminister" Til Gro Harlem FØRER, unnskyld Brundtland...Anyway, til lykke med 70-årsdagen og landsmøte.
Monday, April 20, 2009
Martin Wolfs viktigste oppsummering av finanskrisen
"no profit-seeking private institution can remain too big to fail. That is not capitalism, but socialism. That is one of the points on which the right and the left agree. They are right. Bankruptcy – and so losses for unsecured creditors – must be a part of any durable solution. Without that change, the resolution of this crisis can only be the harbinger of the next"
Martin Wolf i Financial Times (via Johan Norberg).
Martin Wolf i Financial Times (via Johan Norberg).
Thursday, April 16, 2009
Obamas Cubapolitikk et skritt i riktig retning
Barack Obama varslet mandag endringer i USAs politikk overfor Cuba ved å gjøre det enklere for amerikanere (med tilknytning til øyen) å reise og sende penger til Cuba. Det er et stort skritt i riktig retning.
I den grad målsetningen for tidligere amerikanske administrasjoner har vært et regimeskifte på Cuba har den amerikanske blokaden virket mot sin hensikt. Heller enn å svekke Castroregimet har handelshindringene bidratt til å styrke regimet på bekostning av borgerne (Det er forøvrig komisk å høre Castroklakørene i Norge skylde på handelshindringer når det gjelder årsaken til Cubas elendighet – det tilhører sjeldenhetene at den ekstreme venstresiden omfavner frihandel. Mer om det en annen gang).
Jeg har i grunnen aldri skjønt rasjonale bak amerikanernes boikott av Cuba. Selvfølgelig er blokaden i vesentlig grad symbolsk, og det er mulig amerikanske politikere finner mening i å sende ”tøffe signaler” til Castroregimet, men politiske resultater kan boikotten vanskelig sies å ha generert. For i likhet med andre diktatur er det folket som taper, mens regime styrker seg. Likheten med Burma (som jeg har blogget om før) er slående.
Skal man forandre uønskede regimer (og det finnes det jo gode grunner for) er det for det første en avgjørende faktor at folket faktisk ønsker forandringer. Det er det all grunn til å tro at cubanere flest ønsker. Videre er det helt avgjørende å styrke det cubanske sivile samfunn, slik at regimets grep økonomisk, informasjonsmessig og politisk svekkes. Det gjør man ikke ved å boikotte samfunnet; tvert imot burde man få inn så mye informasjon, varer, tjenester og kapital som overhodet mulig. Slik og bare slik vil man kunne bygge og organisere en levedyktig opposisjon med folkelig legitimitet.
Cuba og cubanere skulle ha de beste forutsetninger for å begynne en transformasjon fra en sosialistisk planøkonomi til en demokratisk markedsøkonomi. Befolkningen høyt utdannet og hardtarbeidende. Forhåpentligvis vil President Obamas endringer være første skritt på veien til et friere og mer demokratisk Cuba. Landets hardt prøvede befolkning fortjener intet mindre.
Publisert på Minerva
Jeg har i grunnen aldri skjønt rasjonale bak amerikanernes boikott av Cuba. Selvfølgelig er blokaden i vesentlig grad symbolsk, og det er mulig amerikanske politikere finner mening i å sende ”tøffe signaler” til Castroregimet, men politiske resultater kan boikotten vanskelig sies å ha generert. For i likhet med andre diktatur er det folket som taper, mens regime styrker seg. Likheten med Burma (som jeg har blogget om før) er slående.
Skal man forandre uønskede regimer (og det finnes det jo gode grunner for) er det for det første en avgjørende faktor at folket faktisk ønsker forandringer. Det er det all grunn til å tro at cubanere flest ønsker. Videre er det helt avgjørende å styrke det cubanske sivile samfunn, slik at regimets grep økonomisk, informasjonsmessig og politisk svekkes. Det gjør man ikke ved å boikotte samfunnet; tvert imot burde man få inn så mye informasjon, varer, tjenester og kapital som overhodet mulig. Slik og bare slik vil man kunne bygge og organisere en levedyktig opposisjon med folkelig legitimitet.
Cuba og cubanere skulle ha de beste forutsetninger for å begynne en transformasjon fra en sosialistisk planøkonomi til en demokratisk markedsøkonomi. Befolkningen høyt utdannet og hardtarbeidende. Forhåpentligvis vil President Obamas endringer være første skritt på veien til et friere og mer demokratisk Cuba. Landets hardt prøvede befolkning fortjener intet mindre.
Publisert på Minerva
Tuesday, April 14, 2009
Fantastisk påsketur på Hardangervidda 2009
Fredag 10. april ca kvart over fem på ettermiddagen nådde jeg Vassdalen innerst i Røldal og hadde nok engang brukt påsken på å krysse Hardangervidda. Turen startet tirsdag 7. april fra Finse, 14 mil nordøst for Røldal. Opprinnelig var planen å gå til Haukeliseter, men diverse omstendigheter førte til at Røldal noen mil vest ble siste destinasjon. En stor takk til gode venner som bidro til at turen ble en rikere opplevelse!
Å krysse Hardangervidda på ski (og til fots på sommeren) er en meget spesiell opplevelse og er en av de tingene man absolutt bør gjøre i løpet av livet sitt. Jeg har gjort det ved flere anledninger, ikke alle har vært like suksessfulle, sågar har jeg måttet avbryte turer pågrunn av uheldige omstendigheter. I 2003 gikk jeg fra Finse til Rjukan (ca 18 mil) og endte opp med å bli snøblind. Det var slett ingen god opplevelse, like fullt har turene på Hardangervidda enten jeg har benyttet telt eller turisthytter, blitt et årlig høydepunkt. Det er mental balsam, hvor man (i hvert fall gjør jeg det) evner å friggjøre seg fra alt man skulle ha gjort, til fordel for forblåste vidder.
Turisthyttene og merking i form av kvister fra hytte til hytte, gjør det svært brukervennlig å benytte seg av Hardangervidda, selv for personer med begrenset kart og kompass erfaring. Følelsen man får av å gå 6-7 timer på ski til dagen er selvfølgelig vanskelig å beskrive, men inntrykkene som sitter igjen er uforglemmelig. Årets tur på godt og vondt (mest godt) var intet unntak!
Forberedelser er naturligvis svært viktige, utstyret må være i orden, samtidig er det en stor fordel å pakke minimalistisk. Det er kanskje dette som skiller de erfarne fra de mindre erfarne, for man skal tross alt dra med seg sekken 3 mil til dagen i varierende løype og værforhold. Sistnevnte er opplagt en stor x-faktor. Man kan vanskelig gjøre noe med været, men man kan forberede seg på vanskelig vær. Videre følgere det selvsagt andre utfordringer. Utstyr er allerede nevnt. Min gode venn Petter hadde mot mitt råd, valgt å ta med reservestaver, det skal jeg være særs glad for ettersom jeg knakk mine staver andre dagen og nøt godt av reservestaver (som for øvrig ble ødelagt siste dag…).
Samme dag på vei fra Dyranut til Sandhaug opplevde vi å få et forferdelig uvær med snø og stivkulling rett i fleisen, hvor vi så vidt hadde sikt. Dette var på kanten av det forsvarlige, attpåtil kladdet skiene mine noe for jævlig (unnskyld uttrykket). Noe som gjorde at det var som å gå på truger i nesten 3 mil. Det er kanskje den mest utfordrende skituren jeg har hatt. Petter (som gikk sammen med en annen, slik at vi aldri gikk alene) valgte å grave seg ned i tide og ble hentet av skuter på kvelden. Opplevelsen av å komme frem etter en slik påkjenning, etterfulgt av en treretters middag på turisthytte med noe attåt er rett og slett ubeskrivelig! Det var nesten (les: nesten) verdt opplevelsen alene.
Været og utstyret var en ting, mine største demoner var gnagsår på plasser du helst ikke vil ha det. Og disse verket så ille at jeg neste dag hadde bestemt meg for å avbryte turen halvveis. Men det er noe med egoet, kall det gjerne stoltheten/prestisjen (andre ord er stahet/dumskap) som gjorde at jeg endte med å gå videre sør. Smertefullt ja – men med Lance Armstrong sine ord – smerte er midlertidig - ære varer evig. I hvert fall hvis du ikke er dopet.
Å krysse Hardangervidda på ski (og til fots på sommeren) er en meget spesiell opplevelse og er en av de tingene man absolutt bør gjøre i løpet av livet sitt. Jeg har gjort det ved flere anledninger, ikke alle har vært like suksessfulle, sågar har jeg måttet avbryte turer pågrunn av uheldige omstendigheter. I 2003 gikk jeg fra Finse til Rjukan (ca 18 mil) og endte opp med å bli snøblind. Det var slett ingen god opplevelse, like fullt har turene på Hardangervidda enten jeg har benyttet telt eller turisthytter, blitt et årlig høydepunkt. Det er mental balsam, hvor man (i hvert fall gjør jeg det) evner å friggjøre seg fra alt man skulle ha gjort, til fordel for forblåste vidder.
Turisthyttene og merking i form av kvister fra hytte til hytte, gjør det svært brukervennlig å benytte seg av Hardangervidda, selv for personer med begrenset kart og kompass erfaring. Følelsen man får av å gå 6-7 timer på ski til dagen er selvfølgelig vanskelig å beskrive, men inntrykkene som sitter igjen er uforglemmelig. Årets tur på godt og vondt (mest godt) var intet unntak!
Forberedelser er naturligvis svært viktige, utstyret må være i orden, samtidig er det en stor fordel å pakke minimalistisk. Det er kanskje dette som skiller de erfarne fra de mindre erfarne, for man skal tross alt dra med seg sekken 3 mil til dagen i varierende løype og værforhold. Sistnevnte er opplagt en stor x-faktor. Man kan vanskelig gjøre noe med været, men man kan forberede seg på vanskelig vær. Videre følgere det selvsagt andre utfordringer. Utstyr er allerede nevnt. Min gode venn Petter hadde mot mitt råd, valgt å ta med reservestaver, det skal jeg være særs glad for ettersom jeg knakk mine staver andre dagen og nøt godt av reservestaver (som for øvrig ble ødelagt siste dag…).
Samme dag på vei fra Dyranut til Sandhaug opplevde vi å få et forferdelig uvær med snø og stivkulling rett i fleisen, hvor vi så vidt hadde sikt. Dette var på kanten av det forsvarlige, attpåtil kladdet skiene mine noe for jævlig (unnskyld uttrykket). Noe som gjorde at det var som å gå på truger i nesten 3 mil. Det er kanskje den mest utfordrende skituren jeg har hatt. Petter (som gikk sammen med en annen, slik at vi aldri gikk alene) valgte å grave seg ned i tide og ble hentet av skuter på kvelden. Opplevelsen av å komme frem etter en slik påkjenning, etterfulgt av en treretters middag på turisthytte med noe attåt er rett og slett ubeskrivelig! Det var nesten (les: nesten) verdt opplevelsen alene.
Været og utstyret var en ting, mine største demoner var gnagsår på plasser du helst ikke vil ha det. Og disse verket så ille at jeg neste dag hadde bestemt meg for å avbryte turen halvveis. Men det er noe med egoet, kall det gjerne stoltheten/prestisjen (andre ord er stahet/dumskap) som gjorde at jeg endte med å gå videre sør. Smertefullt ja – men med Lance Armstrong sine ord – smerte er midlertidig - ære varer evig. I hvert fall hvis du ikke er dopet.
Og det er magisk hva litt bandasje, compeed og sportstape kan bidra med. Det hjalp i hvert fall meg de to siste dagene slik at jeg kunne komme om ikke helskinnet, så i hvert fall frem til Røldal langfredag. Man trenger ikke mye fantasi for å skjønne at det var en herlig følelse. Riktignok dyktig sliten og nummen i hele kroppen, men like fullt er det en fantastisk følelse å vite at man er ferdig med å krysse norges største nasjonalpark.
I ettertid sitter man igjen med gode minner og ikke minst vissheten om at dette var ei siste gang at hardangervidda ble krysset for mitt vedkommende.
I ettertid sitter man igjen med gode minner og ikke minst vissheten om at dette var ei siste gang at hardangervidda ble krysset for mitt vedkommende.
Monday, April 06, 2009
NATO, Fogh Rasmussen og Påske
Denne helgen ble Anders Fogh Rasmussen valgt til ny generalsekretær i NATO under organisasjonens 60 års-jubileum. Jeg synes valget er meget bra, og har ved tidligere anledninger uttrykt min begeistring for den tidligere danske statsministeren. En mer spennende diskusjonen er fremtiden til NATO og hvilken, om noen rolle NATO burde ha i globale spørsmål.
Jeg er ikke så sikker på om NATO er svaret i det 21.århundre, og skal komme utfyllende tilbake over påske.
Men nå om 8 timer setter jeg meg på toget fra Oslo til Finse for å gå på ski over Hardangervidda. Fra Finse til Haukeli ca 14o km. Ingenting er som en påske på vidda :)
God ferie!
Jeg er ikke så sikker på om NATO er svaret i det 21.århundre, og skal komme utfyllende tilbake over påske.
Men nå om 8 timer setter jeg meg på toget fra Oslo til Finse for å gå på ski over Hardangervidda. Fra Finse til Haukeli ca 14o km. Ingenting er som en påske på vidda :)
God ferie!
Wednesday, April 01, 2009
Høyre åpner pengesekken. Nå skal det brukes oljepenger
Høyre er lei av å bli kalt gjerrige. Og det er åpenbart at ansvarlighetslinjen hva gjelder bruk av oljepenger heller ikke har gitt resultater på meningsmålingene, bare se på FRP.
Derfor skal Høyre nå gå vekk fra ansvarlighetslinjen og begynne å bruke penger. MYE PENGER. Dette bekrefter sentrale kilder i partiet. - Vi gjør det ikke spesielt bra på meningsmålingene om dagen. Derfor er det på tide å ta nye grep. Å bruke mye mer penger på alle gode formål er noe vi tror kan bidra til å snu de negative meningsmålingene, sier en høyt plassert kilde i partiet til Aftenposten (ikke på nett).
Ikke bare skal Høyre bruke mer penger, partiet skal ta opp lån fra utlandet, med sikkerhet i fremtidige oljeinntekter for å få rask tilgang til mye kaptial, slik at alle god formål som trenger offentlige bevilgninger får penger. Det skal selvfølgelig ikke stå på penger!
Høyres nye slagordet frem mot valget er "Når oljepengene i kisten klinger - meningsmålinger over 30 % springer"
Først over påske vil vi se hvorvidt effekten av Høyres nye slagplan vil gi de ønskede effekter. Kan hende Høyre for å bygge troverdighet må åpne pengesekken enda mer for å krype oppover på meningsmålingene.
Derfor skal Høyre nå gå vekk fra ansvarlighetslinjen og begynne å bruke penger. MYE PENGER. Dette bekrefter sentrale kilder i partiet. - Vi gjør det ikke spesielt bra på meningsmålingene om dagen. Derfor er det på tide å ta nye grep. Å bruke mye mer penger på alle gode formål er noe vi tror kan bidra til å snu de negative meningsmålingene, sier en høyt plassert kilde i partiet til Aftenposten (ikke på nett).
Ikke bare skal Høyre bruke mer penger, partiet skal ta opp lån fra utlandet, med sikkerhet i fremtidige oljeinntekter for å få rask tilgang til mye kaptial, slik at alle god formål som trenger offentlige bevilgninger får penger. Det skal selvfølgelig ikke stå på penger!
Høyres nye slagordet frem mot valget er "Når oljepengene i kisten klinger - meningsmålinger over 30 % springer"
Først over påske vil vi se hvorvidt effekten av Høyres nye slagplan vil gi de ønskede effekter. Kan hende Høyre for å bygge troverdighet må åpne pengesekken enda mer for å krype oppover på meningsmålingene.
Subscribe to:
Posts (Atom)