2008 har vært et bemerkelsesverdig år - kanskje det mest bemerkelsesverdige siden murens fall i 1989. La meg få ønske godt nytt år ved å komme med tre korte betraktninger om året som har gått og enda viktigere om året som kommer!
BARACK OBAMA
Jeg tror det er få, om noen, som er i stand til å fullstendig forstå betydningen av forvandlingen i USA med Barack Hussein Obama som president. Det skal bli usedvanlig spennende å følge Obamas første år - selv kommer jeg til å være på plass i D.C når han taes i ed 20 januar!
THE END OF CAPITALISM?
Siste halvdel av 2008 har utvilsomt dreid seg om den finansielle krisen som har preget verdensøkonomien. Når ikke økonomiprofessor og nobelprisvinner Paul Krugman sier han forstår hele krisen (uten sammenligning forøvrig), er det neppe noe stort slag for egoet å innrømme at ikke jeg heller evner å forklare den økomomiske krisen i sin helhet. Forståelsen av krisens årsaker og påfølgende løsninger fremstår for meg som klart ideologisk, langt inn i fagmiljøet.
Men hvor mye har egentlig endret seg? Å snakke om kapitalismens slutt - er bare tøv. Den utøylede rovkapitalismen - som meste av alt er konstruksjoner av stråmenn, og da følgelig få som noen gang har diskutert er heller ikke veldig relevant i denne diskusjonen.
Det er nok likevel min antagelse at diskusjonen "stat vs privat" har, eller ihvertfall vil helle mer i retning av statlige løsninger, som følge av offentlighetens forståelse av krisens årsaker og påfølgende løsninger. Jeg sa ikke at jeg liker det, men jeg tror det kommer som en konsekvens. Og det er ikke nødvendigvis bare negativt.
Eller sagt på annen måte. Heller enn å snakke om større eller mindre stat - så bør mantraet være en bedre stat. At staten drives mer effektivt, kommer opp med gode løsninger og tjenester for de borgerne som betaler for dem gjennom skatt, så kan man vanskelig være motstander av det.
Men det er, til tross for finansielle problemer, veldig lite som tyder på at markedsøkonomien som grunnleggende system er truet, og det skal vi jo være glade for, ihvertfall er jeg det!
LIVERPOOL GULL?
Kanskje enda viktigere enn verdens økonomiske utsikter er fotballutsiktene. Og også for første gang siden 1989/1990 ser det lyst ut med tanke på et Liverpoolgull. Det er i likhet med 2008 som sådan bemerkelsesverdig, ettersom de har rotet vekk mange poeng hjemme mot lag de skal feie banen med. I tillegg har Torres vært mye skadet. Men dette til tross, så leder Liverpool Premier League ved inngangen til 2009. Så kanskje er 2009 året hvor tittelen kommer hjem til Merseyside igjen - det er ihvertfall lov til å klinge seg til HÅPET!
Med ønske om et riktig godt nytt år!
Ses igjen i 2009!
Wednesday, December 31, 2008
Tuesday, December 30, 2008
Sex, løgn og umoral
Fra 1.januar blir kjøp og salg av seksuelle tjenester forbudt. Dette er en tåpelig, umoralsk og staten burde i 2009 holde seg for god til å mene noe om voksne menneskers frivillige sexliv, likefullt vil loven som umyndiggjør myndige, oppgående og intelligente mennesker tre ikraft over nyttår.
Jeg vil i den forbindelse få anbefale Ole Martin Moens innlegg Prostituerte og frisører på Fritanke og Jørn Kyle Finnesands Sexkjøpende kvinneundertrykkere? på Minerva.
Begge innlegg på hver sin måte glitrende eksempler på absurditeten i overformynderi som staten introduserer 1.januar.
OPPDATERT 1. JANUAR
Nå er altså forbudsloven innført. VG melder om at "Oslos horestrøk er ikke til å kjenne igjen etter at det ble forbudt å kjøpe sex".
Det var vel få som trodde at det ikke vil få en symbolsk og umiddelbar renoverende effekt. Spørsmålet er hvilke langvarige effekter forbudet vil få, og som vanlig så er det få politikere som er interessert i å høre på hva de prostituerte selv mener.
Jeg vil i den forbindelse få anbefale Ole Martin Moens innlegg Prostituerte og frisører på Fritanke og Jørn Kyle Finnesands Sexkjøpende kvinneundertrykkere? på Minerva.
Begge innlegg på hver sin måte glitrende eksempler på absurditeten i overformynderi som staten introduserer 1.januar.
OPPDATERT 1. JANUAR
Nå er altså forbudsloven innført. VG melder om at "Oslos horestrøk er ikke til å kjenne igjen etter at det ble forbudt å kjøpe sex".
Det var vel få som trodde at det ikke vil få en symbolsk og umiddelbar renoverende effekt. Spørsmålet er hvilke langvarige effekter forbudet vil få, og som vanlig så er det få politikere som er interessert i å høre på hva de prostituerte selv mener.
Saturday, December 27, 2008
For mye penger i amerikansk politikk? Ikke etter min mening
Dagbladet (via USA Today og Bloomberg) melder at det samlede beløpet Obama brukte på presidentkampanjen for 2008 utgjorde tilsammen mer enn 5,2 milliarder kroner. En ufattelig stor sum ikke sant?
Kanskje ikke ved nærmere analyse.
Hvis vi ser beløpet i relative tall, så kan vi regne ut et måltall basert på pengestøtte per innbygger. Det går som følger:
5 200 000 000 (Obamas valgkampanje) kroner delt på 300 000 000 (amerikanske innbyggere) tilsvarerer 17,3 kroner per innbyggere, eller med dagens kurs omtrent 2,5 dollar per innbyggere. Hele presidentkampanjen kostet tilsammen 12 milliarder - omtrent 6 dollar per innbygger.
For å sammenligne med Norge så måtte vi brukt ca 180 millioner kroner for å matche amerikanerne basert på penger per innbygger. Med følgende regnestykke som premiss:
6 dollar (ca 40 kroner) multiplisert med 4, 5 millioner innbygger er lik 180 millioner kroner.
Jeg er usikker på hva de samlede utgifter for alle partiene i Norge er på en valgkamp, men jeg tror ikke det er så langt ifra den overnevnte sum. Ap har sammen med fagforeningene sannsynligvis mer penger å bruke enn alle de andre partiene tilsammen, og det skulle ikke forundre meg om de greier å matche Obama i penger pr. innbygger også. Men det kan jeg jo i første omgang å overlate til Dagbladet, eller andre deler av den kritiske norske dagspresse å finne ut av :)
Et annet spørsmål er om amerikanerne og Obama i særdeleshet brukte for mye penger på den politiske kampanjen? Jeg synes ikke det. Dette dreide seg om det viktigste vervet i verden, at kandidatene da brukte mye penger og evnet å samle inn mye penger kan like gjerne tolkes som et uttrykk for et svært levende demokrati, som er opptatt av politiske spørsmål. Jeg synes ikke 5-6 dollar per innbygger er for mye å bruke på hjørnesteinen i det demokratiske systemet, de politiske kampanjer.
Det er selvfølgelig ikke totalt likegyldig hvordan pengene samles inn, i betydning hvem som gir donasjoner, og påfølgende hvilke uformelle (eller som i Norge formelle) bindinger som knyttes til pengebidragene. Det er ikke noe entydig eller evigvarende svar på det spørsmålet - men etter min mening så burde man i stor grad overlate disse vurderingene til folket. Jeg tror velgerne er utmerket istand til å bedømme disse forholdene, det skader heller ikke med et overvåken presse. I så måte var jeg veldig uenig med McCain, som sammen med Feingold, var arkitekten bak et lovforslag som begrenser borgeres rett til å gi pengebidrag til politikere og videre hvordan disse pengene brukes. Men det er i dette tilfelle en helt annen debatt.
Jeg tror norske partier og politikere har mye å lære av måten amerikanske kampanjer evner å samle inn penger på. Heller enn å rope på begrensninger burde vi se mulighetene - Kan det ikke like gjerne tenkes at større pengeinnsamlinger kan bidra til å vitalisere den politiske diskusjonen og således styrke demokratiet?
Personlig tror jeg mer på det enn det motsatte.
Kanskje ikke ved nærmere analyse.
Hvis vi ser beløpet i relative tall, så kan vi regne ut et måltall basert på pengestøtte per innbygger. Det går som følger:
5 200 000 000 (Obamas valgkampanje) kroner delt på 300 000 000 (amerikanske innbyggere) tilsvarerer 17,3 kroner per innbyggere, eller med dagens kurs omtrent 2,5 dollar per innbyggere. Hele presidentkampanjen kostet tilsammen 12 milliarder - omtrent 6 dollar per innbygger.
For å sammenligne med Norge så måtte vi brukt ca 180 millioner kroner for å matche amerikanerne basert på penger per innbygger. Med følgende regnestykke som premiss:
6 dollar (ca 40 kroner) multiplisert med 4, 5 millioner innbygger er lik 180 millioner kroner.
Jeg er usikker på hva de samlede utgifter for alle partiene i Norge er på en valgkamp, men jeg tror ikke det er så langt ifra den overnevnte sum. Ap har sammen med fagforeningene sannsynligvis mer penger å bruke enn alle de andre partiene tilsammen, og det skulle ikke forundre meg om de greier å matche Obama i penger pr. innbygger også. Men det kan jeg jo i første omgang å overlate til Dagbladet, eller andre deler av den kritiske norske dagspresse å finne ut av :)
Et annet spørsmål er om amerikanerne og Obama i særdeleshet brukte for mye penger på den politiske kampanjen? Jeg synes ikke det. Dette dreide seg om det viktigste vervet i verden, at kandidatene da brukte mye penger og evnet å samle inn mye penger kan like gjerne tolkes som et uttrykk for et svært levende demokrati, som er opptatt av politiske spørsmål. Jeg synes ikke 5-6 dollar per innbygger er for mye å bruke på hjørnesteinen i det demokratiske systemet, de politiske kampanjer.
Det er selvfølgelig ikke totalt likegyldig hvordan pengene samles inn, i betydning hvem som gir donasjoner, og påfølgende hvilke uformelle (eller som i Norge formelle) bindinger som knyttes til pengebidragene. Det er ikke noe entydig eller evigvarende svar på det spørsmålet - men etter min mening så burde man i stor grad overlate disse vurderingene til folket. Jeg tror velgerne er utmerket istand til å bedømme disse forholdene, det skader heller ikke med et overvåken presse. I så måte var jeg veldig uenig med McCain, som sammen med Feingold, var arkitekten bak et lovforslag som begrenser borgeres rett til å gi pengebidrag til politikere og videre hvordan disse pengene brukes. Men det er i dette tilfelle en helt annen debatt.
Jeg tror norske partier og politikere har mye å lære av måten amerikanske kampanjer evner å samle inn penger på. Heller enn å rope på begrensninger burde vi se mulighetene - Kan det ikke like gjerne tenkes at større pengeinnsamlinger kan bidra til å vitalisere den politiske diskusjonen og således styrke demokratiet?
Personlig tror jeg mer på det enn det motsatte.
Thursday, December 25, 2008
Et annerledes julebudskap: Richard Dawkins i samtale med Bill Maher
Ateistene Dawkins og Maher snakker julen ut...
Wednesday, December 24, 2008
En tvilsom avgjørelse i Treholtsaken
Av samme grunn som de to foregående postene måtte denne posten om Arne Treholt fra tirsdag 16 desember slettes. Under følger kommentaren, som også er publisert på Minerva.
Mandagens (15. des) store mediehendelse var utvilsomt Justismordkommisjonens avvisning (med dissens) av Arne Treholts begjæring om ny sak. Kommisjonens vurderinger, også flertallet, er sterkt kritisk til en rekke forhold ved dommen, men (flertallet) konkluderer med at disse alene og etter en konkret helhetsvurdering ikke er nok for å gjenoppta saken. Det er en skuffende avgjørelse, og uavhengig om man mener Treholt er skyldig eller ikke, så kunne en ny behandling i det minste ha gitt Treholt en rettferdig rettssak, noe han neppe fikk, eller kunne få i 1985.
En av de klassiske debattene i norsk akademisk historie er 60-tallsdebatten mellom Jens Arup Seip og Johs Andenæs omkring jussens relative uavhengighet fra politikken. Jens Arup Seip mente at jussen inneholdt vesentlige elementer av politikk. Han hevdet sågar i 1965 at Høyesterett "i ekstrem grad" har "vært et politisk organ" (Lov og Rett 1965 s 1). I diskusjon med Seip tok Johs Andenæs avstand fra at domstolene skal ha politisk makt i betydning partipolitisk. "Sier man at en domstol har truffet en politisk avgjørelse, eller tatt politiske hensyn, tror jeg ikke det er tvil om at folk flest vil forstå det slik at retten har tatt et annet standpunkt enn det juridisk korrekte" uttalte Andenæs. (Lov og Rett 1965 s 22).
Etter min mening er det umulig å vurdere Treholt-saken uavhengig av den politiske konteksten. Den kalde krigens bakteppe gjorde det svært vanskelig, om ikke umulig for Treholt å få en rettferdig rettssak. Jeg tror rett og slett ikke på at det var tilfeldig at meddommere i lagmannsretten hadde partimedlemskap i Høyre. Daværende statsminister Kåre Willoch uttalte til Dagsrevyen mandag at situasjonen den gang var meget farlig, og således måtte ses i lys av den kalde krigen. Det er jo selvfølgelig forståelig at saken tillegges en politisk dimensjon, men Willochs uttalelser svekker jo ikke akkurat påstanden om at Treholt aldri kunne få en fullt ut rettferdige rettssak.
Det er flere ting ved rettsprosessen som er særs tvilsomme. Plassen tillater meg ikke å gå særlig detalj, men la meg kort nevne de viktigste detaljene som samlet sett illustrerer en svært kritikkverdig rettsprosess:
Mandagens (15. des) store mediehendelse var utvilsomt Justismordkommisjonens avvisning (med dissens) av Arne Treholts begjæring om ny sak. Kommisjonens vurderinger, også flertallet, er sterkt kritisk til en rekke forhold ved dommen, men (flertallet) konkluderer med at disse alene og etter en konkret helhetsvurdering ikke er nok for å gjenoppta saken. Det er en skuffende avgjørelse, og uavhengig om man mener Treholt er skyldig eller ikke, så kunne en ny behandling i det minste ha gitt Treholt en rettferdig rettssak, noe han neppe fikk, eller kunne få i 1985.
En av de klassiske debattene i norsk akademisk historie er 60-tallsdebatten mellom Jens Arup Seip og Johs Andenæs omkring jussens relative uavhengighet fra politikken. Jens Arup Seip mente at jussen inneholdt vesentlige elementer av politikk. Han hevdet sågar i 1965 at Høyesterett "i ekstrem grad" har "vært et politisk organ" (Lov og Rett 1965 s 1). I diskusjon med Seip tok Johs Andenæs avstand fra at domstolene skal ha politisk makt i betydning partipolitisk. "Sier man at en domstol har truffet en politisk avgjørelse, eller tatt politiske hensyn, tror jeg ikke det er tvil om at folk flest vil forstå det slik at retten har tatt et annet standpunkt enn det juridisk korrekte" uttalte Andenæs. (Lov og Rett 1965 s 22).
Etter min mening er det umulig å vurdere Treholt-saken uavhengig av den politiske konteksten. Den kalde krigens bakteppe gjorde det svært vanskelig, om ikke umulig for Treholt å få en rettferdig rettssak. Jeg tror rett og slett ikke på at det var tilfeldig at meddommere i lagmannsretten hadde partimedlemskap i Høyre. Daværende statsminister Kåre Willoch uttalte til Dagsrevyen mandag at situasjonen den gang var meget farlig, og således måtte ses i lys av den kalde krigen. Det er jo selvfølgelig forståelig at saken tillegges en politisk dimensjon, men Willochs uttalelser svekker jo ikke akkurat påstanden om at Treholt aldri kunne få en fullt ut rettferdige rettssak.
Det er flere ting ved rettsprosessen som er særs tvilsomme. Plassen tillater meg ikke å gå særlig detalj, men la meg kort nevne de viktigste detaljene som samlet sett illustrerer en svært kritikkverdig rettsprosess:
- Valg av meddommere er allerede nevnt.
- Forhåndsdømmingen foretatt av det norske Storting, hvor Treholt ble fradømt statspensjon før det forelå dom i saken, mot to stemmer (den ene var Georg Apenes).
- Det omstridte pengebeviset, hvor sentrale sakkyndige har hevdet at det er fysisk umulig å få så mange penger inn i en konvolutt som premissene for dommen tilsier. Avdøde forsvarer Arne Haugestad mente pengebeviset måtte ha vært konstruert. At sakkyndige, som professor Hådem, følte seg presset til å forandre synspunkter (VG Helg 13 des.) styrker indikasjonen om manipulering.
- Tvil omkring hvorvidt originaldommen mot Treholt er endret i ettertid og hvorvidt det eksisterer lydbåndopptak fra rettssalen.
Flere av disse faktorene er også kritisert i Kommisjonens vurdering av saken. At flertallet likevel konkluderer med at disse innsigelsene samlet sett ikke hadde avgjørende betydning for de bevisgrunnlaget i saken, synes merkelig, all den tid uskyldighetspresumpsjonen ligger til grunn, og at ingen skal dømmes dersom rimelig tvil foreligger. I likhet med mindretallet i kommisjonen, Svein Magnusson, mener jeg det er åpenbart at det foreligger rimelig tvil. Magnusson skriver i sin kommentar:
"Skyldspørsmålet er kun prøvet en gang. Lagmannsrettens bevisresultat synes dessuten svakt fundert. Retten forutsetter det som skal bevises; – har Treholt hatt § 90-dokumenter i sin besittelse, er dokumentene også overlevert. Oppsummert mener mindretallet at det kan påvises en rekke svakheter i hele beviskjeden. Svakhetene relaterer seg til vesentlige faktorer i bevisbildet, og er av en slik styrke at de samlet sett innebærer at det foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig. Det foreligger derfor etter mindretallets mening grunnlag for gjenåpning".
Det skal selvfølgelig nevnes at saken har fått en grundig gjennomgang, og blitt behandlet i flere instanser, men det i seg selv garanterer åpenbart ikke en rettferdig prosess. Det synes nå tvilsomt om Arne Treholt noen gang vil få en rettferdig behandling i det norske rettssystem.
Det er trist ikke bare for Treholt, men også for den norske rettsstat!
I Ghana
Fra torsdag 4. desember til Tirsdag 9. desember var Kapitalismus befinne i Ghana for å følge president og parlamentsvalget søndag 7 desember. Dette innlegget måtte slettes pågrunn av software problemer/html koder. Under følger innelegget slik det ble publisert torsdag 4 desember.
Se også min kommentar på Minerva.
Fra torsdag 4 desember til Tirsdag 9 desember vil Kapitalismus befinne seg i Ghana for å følge president og parlamentsvalget søndag 7 desember.
Dette vil være mitt første besøk i Afrika og følgelig full av forventninger!
Når dette skrives har jeg nettopp landet i hovedstaden Accra, sjekket inn på hotellet og skal øyeblikk i seng, ettersom programmet begynner kl.07.00 fredag morgen.
Min tur til Ghana er i regi Høyre, og med meg har jeg Øystein Søreide, Thomas Berg-Olsen og Beate Lindgård (Strengt tatt er det vel dem som har med meg – turen er en vinnerpremie for Unge Høyres Elitekurs som jeg vant for snart 2 år siden, og som jeg ikke har hatt mulighet til å benytte meg av tidligere).
Sammen skal vi i Høyres delegasjon besøke vårt søsterparti NPP – som i dag har makten (president John Kuffour) og som ligger rimelig godt til med tanke på å vinne nok en periode. Ghana har for alle praktiske formål et to- partisystem. Hvor NPP er et liberal-konservativt parti, mens hovedmostanderne er NDC og er et sosialdemokratisk parti. Jeg skal komme tilbake til det politiske systemet, partier og personer etter hvert.
Det er selvfølgelig veldig spennende å være i Afrika for første gang – mitt bestemte inntrykk – basert på det jeg har lest og ikke minst snakket med venner/bekjente så er betydelig mer Afrikakyndig enn meg selv, er at Ghana er veldig godt valg i så måte. Man merker også veldig godt valgstemningen her, og at folk er opptatt av at valget, uavhengig av vinner, skal gjennomføres skikkelig. Ghana er et land som på mange måter har vært et fyrtårn i Afrika, både hva gjelder økonomisk og politisk utvikling. Ringvirkningene av valget I Ghana vil derfor ha stor betydning for resten av regionen.
Det skal selvfølgelig blir svært spennende å møte personer, kandidater, delta på valgmøter og oppleve afrikansk politikk! Jeg kan ikke love oppdateringer hver dag, men jeg lover å en grundig redegjørelse når jeg er tilbake i Norge på onsdag, og forhåpentligvis også en god del kommentarer sett fra en vestlig liberaler, etter hvert som opplevelsene skrider frem.
Ghanaweb er en glimrende side dersom du er interessert å følge valget.
Sommerlig hilsen fra Kapitalismus i Accra!
Se også min kommentar på Minerva.
Fra torsdag 4 desember til Tirsdag 9 desember vil Kapitalismus befinne seg i Ghana for å følge president og parlamentsvalget søndag 7 desember.
Dette vil være mitt første besøk i Afrika og følgelig full av forventninger!
Når dette skrives har jeg nettopp landet i hovedstaden Accra, sjekket inn på hotellet og skal øyeblikk i seng, ettersom programmet begynner kl.07.00 fredag morgen.
Min tur til Ghana er i regi Høyre, og med meg har jeg Øystein Søreide, Thomas Berg-Olsen og Beate Lindgård (Strengt tatt er det vel dem som har med meg – turen er en vinnerpremie for Unge Høyres Elitekurs som jeg vant for snart 2 år siden, og som jeg ikke har hatt mulighet til å benytte meg av tidligere).
Sammen skal vi i Høyres delegasjon besøke vårt søsterparti NPP – som i dag har makten (president John Kuffour) og som ligger rimelig godt til med tanke på å vinne nok en periode. Ghana har for alle praktiske formål et to- partisystem. Hvor NPP er et liberal-konservativt parti, mens hovedmostanderne er NDC og er et sosialdemokratisk parti. Jeg skal komme tilbake til det politiske systemet, partier og personer etter hvert.
Det er selvfølgelig veldig spennende å være i Afrika for første gang – mitt bestemte inntrykk – basert på det jeg har lest og ikke minst snakket med venner/bekjente så er betydelig mer Afrikakyndig enn meg selv, er at Ghana er veldig godt valg i så måte. Man merker også veldig godt valgstemningen her, og at folk er opptatt av at valget, uavhengig av vinner, skal gjennomføres skikkelig. Ghana er et land som på mange måter har vært et fyrtårn i Afrika, både hva gjelder økonomisk og politisk utvikling. Ringvirkningene av valget I Ghana vil derfor ha stor betydning for resten av regionen.
Det skal selvfølgelig blir svært spennende å møte personer, kandidater, delta på valgmøter og oppleve afrikansk politikk! Jeg kan ikke love oppdateringer hver dag, men jeg lover å en grundig redegjørelse når jeg er tilbake i Norge på onsdag, og forhåpentligvis også en god del kommentarer sett fra en vestlig liberaler, etter hvert som opplevelsene skrider frem.
Ghanaweb er en glimrende side dersom du er interessert å følge valget.
Sommerlig hilsen fra Kapitalismus i Accra!
Et møte med Kjakan
Pågrunn av diverse uforklarlige softwareproblemer måtte jeg slette diverse innlegg under følger kommentaren min om møte med Kjakan - oppdatert med noen få kommentarer om filmen Max Manus.
For en tid tilbake (18 november) hadde jeg den store glede av å tilbringe en kveld med Norges største krigshelt Gunnar Kjakan Sønsteby i forbindelse med at jeg var arrangementsansvarlig for Studentersamfunnet i Bergen sitt møte med samme navn.
For en tid tilbake (18 november) hadde jeg den store glede av å tilbringe en kveld med Norges største krigshelt Gunnar Kjakan Sønsteby i forbindelse med at jeg var arrangementsansvarlig for Studentersamfunnet i Bergen sitt møte med samme navn.
På møte deltok også Manusforfatter til den aktuelle kinofilmen Max Manus, Thomas Nordseth-Tiller, en ung og svært lovende manusforfatter og ikke minst svært hyggelig person. Ikke uventet var Store auditorium på jussen stappfull denne kvelden – over 350 personer (heldigvis hadde vi ikke branninspeksjon) hadde latt eksamen være eksamen og regn være regn og tatt turen på Studentersamfunnet denne tirsdagskvelden.
Det er vanskelig, selv for (noen ganger i overkant) selvsikre personer som Kapitalismus liker å karakterisere seg selv som, å unnlate å bli en smule preget av stundens alvor når man skal treffe Norges største og mest dekorerte krigshelt. Misforstå meg rett, møte gikk fint det, og Sønsteby er på alle måter en hederskar. Særlig fordi han får deg til å føle deg vel når du er i hans omgangskrets. Han er forbløffende sprek til å være 90 år, og ikke minst svært oppegående intellektuelt. At han er utdannet ved Harvard Business School (1946), understreker at vi har å gjøre med en eksepsjonell norsk personlighet.
Når Sønsteby møtte Knut Joner, som spiller Kjakan i Max Manus, for første gang, så utbrøt han: ”Du ser jo ut som en ubetydelig tulling – du ser ut akkurat som meg”. Man skal ikke tilbringe mye tid med krigshelten for å oppdage hans kjappe replikk og gode humor. Som når han ble bedt om å kommentere Thomas Nordseth-Tillers (av Thomas selv), ”Altså vi drakk ikke så mye, ei heller bannet vi så mye – men FAEN heller det får gå”
I selve foredraget gikk Kjakan inn på hvordan han arbeidet, planla og gjennomførte aksjoner. Rett og slett hvordan de arbeidet. Hvordan unge gutter gikk fra å kunne ingenting om sabotasje til å bli svært dyktige. Dette er noe Max Manus filmen selvfølgelig adresserer. Litt mer på gyngende grunn var Kjakan da han uttrykte sin støtte til Irak-krigen og Afghanistan politikken, uten at han ble heftet av den grunn. Jeg overdriver ikke når jeg sier at dette var et av de hyggeligste møtene jeg har hatt i Samfunnet – og de har det vært mange av (passerer vel snart 70 møter)!
Selve Max Manusfilmen var akkurat så bra som jeg trodde den skulle være - filmen gir et autentisk innblikk i hvordan det faktisk var, eller med Kjakan sine ord "så nærme virkeligheten som det er mulig å komme"! Filmen er allerede blitt mer enn en film. Den er et fenomen, et monumentalt definerende verk, som kommer til å prege norsk kulturhistorie. Med andre du går glipp av noe mer enn en film ved å ikke se den.
Erling Fossen har prøvd å dra opp en debatt kring motstandskampen i Norge. Det er mest av alt en pinlig opplevelse fra en person som ikke helt vet hva han snakker om. Det er selvfølgelig kritiske merknader å ta tak i når det gjelder motstandskampen i Norge, dette var tross alt unge gutter – selvfølgelig gjorde de feil. Det er også god grunn til å se kritisk på måten det norske krigsoppgjøret ble gjennomført på. Men å bruke tid på, med Apenes karakteristikker, en så massivt udugelig og bornert person som Erling Fossen, det er det liten grunn til.
Samfunnsredaktør i Minerva, Nils August Andresen gir en glitrende kommentar (Intellektuell selvmordsaksjon) kring Fossens famøse utspill. Det kan jo tenkes at årsaken til at Max Manus og Gunnar Kjakan Sønsteby omtales og fremstilles som helter - er at de i alle konvensjonelle betydninger av ordet – faktisk er helter!
Sunday, December 21, 2008
Kinas vei ut av fattigdommen
"For å si det som sant er - vi ville tjene litt penger"
Eier av Kinas aller første privateide bedrift, hvis moralske utgangspunkt ble starten på tidenes raskeste fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst, etter omleggingen til et mer markedsøkonomisk system.
Noen ganger kan det enkle faktum at noen ønsker å tjene noen penger være begynnelsen på noe stort!
Eier av Kinas aller første privateide bedrift, hvis moralske utgangspunkt ble starten på tidenes raskeste fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst, etter omleggingen til et mer markedsøkonomisk system.
Noen ganger kan det enkle faktum at noen ønsker å tjene noen penger være begynnelsen på noe stort!
Friday, December 19, 2008
Fred Thompson on the Economy
"Trying to fix problems caused by excess consumption with more spending is like telling a fat guy that the way to lose weight is to eat more donuts"
I`M WITH FRED
- Secure our borders!
- Kill the Terrorists!
- Punch the Hippies!
Monday, December 01, 2008
Legalize it now! (2)
Bjarne Haakon Hansen varsler både i VG og Dagbladet at han vil vurdere å dele ut heroin på statens regning. Det er en fornuftig vending.
Som jeg har skrevet tidligere på den blogg, så er jeg tilhenger av omfattende reformer innen norsk narkotikapolitikk. Jeg har lenge hatt den tro at dersom man stanger hode i asfalten så vil man til slutt finne ut at det gjør vondt. Det kan se ut som om Helseministeren sagt men sikkert er i ferd med å oppdage dette. Alle ære til ham for det!
La oss håpe han får regjeringen med på prøveordninger!
Oppdatert 02.12.2008
Minervaredaktør Torbjørn Røe Isaken støtter Bjarne Haakon Hansen!
Det samme gjør min favorittblogger Vox Populi (Knut Johannesen)
Som jeg har skrevet tidligere på den blogg, så er jeg tilhenger av omfattende reformer innen norsk narkotikapolitikk. Jeg har lenge hatt den tro at dersom man stanger hode i asfalten så vil man til slutt finne ut at det gjør vondt. Det kan se ut som om Helseministeren sagt men sikkert er i ferd med å oppdage dette. Alle ære til ham for det!
La oss håpe han får regjeringen med på prøveordninger!
Oppdatert 02.12.2008
Minervaredaktør Torbjørn Røe Isaken støtter Bjarne Haakon Hansen!
Det samme gjør min favorittblogger Vox Populi (Knut Johannesen)
Monday, November 24, 2008
Endelig Liverpool gull?
Av forskjellige grunner har jeg ikke kommentert Liverpool og engelsk fotball så langt denne sesongen. En av grunnene er at jeg ikke har vært noen stor optimist på Liverpools vegne forut for ligastarten, det var i mine øyne liten grunn til champagnestemning. Til tross for min normalt sett ukuelige optimise - så er jeg fremdeles skeptisk til at Liverpool skal ta gullet hjem denne sesongen. Jeg har blitt skuffa litt for mange ganger tidligere og kampen lørdag mot Fulham var ikke oppløftende.
Det er selvfølgelig gledelig å se at min tidligere lagkamerat Brede Hangeland imponerer i Premier League - men med all respekt for Fulham, dette er et lag Liverpool skal kjøre over - selv uten Steven Gerrard. Lørdagens kamp er en av grunnene til at jeg er og har vært mindre optimistisk enn hva jeg var ifjor. Misforstå rett, jeg er svært fornøyd med poenghøstingen så langt, med et par unntak. Seirene mot Man United og Chelsea var av den himmelske karakteren - og bar bud om at noe stort kan være på gang. Men kan det holde helt inn?
For å være helt ærlig - jeg ville ikke satset alle sparepengene mine på Liverpoolgull. Til det er laget sannsynligvis ikke godt nok.
Sentrallinjen er god, Agger/Carragher, Mascherano/Alonoso, Gerrard/Torres. Men spillerkjøpene i sommer har med unntak av Riera ikke slått til. Robbie Keane var antageligvis ikke det vi trengte - men jeg skal gi han noe mer tid.
Degen og Dossena er rett og slett langt fra gode nok. Arbeloa begynner å vise gode takter, Kuyt jobber alltid knallhardt og Babel har potensiale, men resten av stallen er ikke bra nok. Vi trenger mer fart på sidene både defensivt og offensivt. Pennant har visstnok for dårlige holdninger, ei heller har han prestert så bra som en kunne forvente.
Rafael Benitez er en suveren trener og jeg ville ikke byttet han mot noen. Liverpool er et bedre sammensveiset lag enn på lenge, spillerne utfyller hverandre bra, og ikke minst er Steven Gerrard et unikum. Samlet sett kan det tenkes at det er godt nok til å vinne ligaen.
Jeg tror det som sagt ikke, men det skal ihvertfall ikke stå på støtten!
You`ll never walk alone!
Det er selvfølgelig gledelig å se at min tidligere lagkamerat Brede Hangeland imponerer i Premier League - men med all respekt for Fulham, dette er et lag Liverpool skal kjøre over - selv uten Steven Gerrard. Lørdagens kamp er en av grunnene til at jeg er og har vært mindre optimistisk enn hva jeg var ifjor. Misforstå rett, jeg er svært fornøyd med poenghøstingen så langt, med et par unntak. Seirene mot Man United og Chelsea var av den himmelske karakteren - og bar bud om at noe stort kan være på gang. Men kan det holde helt inn?
For å være helt ærlig - jeg ville ikke satset alle sparepengene mine på Liverpoolgull. Til det er laget sannsynligvis ikke godt nok.
Sentrallinjen er god, Agger/Carragher, Mascherano/Alonoso, Gerrard/Torres. Men spillerkjøpene i sommer har med unntak av Riera ikke slått til. Robbie Keane var antageligvis ikke det vi trengte - men jeg skal gi han noe mer tid.
Degen og Dossena er rett og slett langt fra gode nok. Arbeloa begynner å vise gode takter, Kuyt jobber alltid knallhardt og Babel har potensiale, men resten av stallen er ikke bra nok. Vi trenger mer fart på sidene både defensivt og offensivt. Pennant har visstnok for dårlige holdninger, ei heller har han prestert så bra som en kunne forvente.
Rafael Benitez er en suveren trener og jeg ville ikke byttet han mot noen. Liverpool er et bedre sammensveiset lag enn på lenge, spillerne utfyller hverandre bra, og ikke minst er Steven Gerrard et unikum. Samlet sett kan det tenkes at det er godt nok til å vinne ligaen.
Jeg tror det som sagt ikke, men det skal ihvertfall ikke stå på støtten!
You`ll never walk alone!
Friday, November 21, 2008
Patetiske Mauseth
Jeg er usikker om jeg skal bruke uttrykket komisk eller pinlig, mulig begge deler best beskriver Gørild Mauseth sin patetiske reaksjon mot NRK og nå også TV2 fordi disse kanalene i ulike sammenhenger har visst sexklipp fra filmen Brent Frost.
At hun forsøker å fremstille seg selv som offer er bare patetisk. Som skuespiller i en film som er fritt tilgjengelig for alle som ønsker å se den - at noen kanaler da velger å vise den kanskje mest partikulære delen av filmen burde knapt overraske. Det er ikke så ofte man som skuespiller klager over at det vises filmklipp man selv er med i.
Det er mulig det er en ny (eller skulle jeg si gammel og velkjent) strategi for å få mer oppmeksomhet. Ikke vet jeg, men det skulle i så fall ikke forundre meg om det lykkes!
God helg!
Oppdatert Lørdag
Ikke overraskende kan Dagblad Nett bekrefte at Mauseth sin oppførsel har ført til stikk motsatt effekt.
At hun forsøker å fremstille seg selv som offer er bare patetisk. Som skuespiller i en film som er fritt tilgjengelig for alle som ønsker å se den - at noen kanaler da velger å vise den kanskje mest partikulære delen av filmen burde knapt overraske. Det er ikke så ofte man som skuespiller klager over at det vises filmklipp man selv er med i.
Det er mulig det er en ny (eller skulle jeg si gammel og velkjent) strategi for å få mer oppmeksomhet. Ikke vet jeg, men det skulle i så fall ikke forundre meg om det lykkes!
God helg!
Oppdatert Lørdag
Ikke overraskende kan Dagblad Nett bekrefte at Mauseth sin oppførsel har ført til stikk motsatt effekt.
Wednesday, November 19, 2008
Russland og Rasisme
For en tid tilbake ble jeg stoppet av en meget søt ung pike som arbeidet for Amnesty. Hun spurte om jeg ville støtte et prosjekt i Russland, med den begrunnelse at det var et problem i Nord-Russland, hvorpå det refleksmessig kvakk ut av meg - "Du unnskyld - hele jævla Russland er et problem"!
En ting er den bekymringsfulle russiske utviklingen fra murens fall, til et katotisk (især økonomisk) men dog påbegynnede demokrati i 90-årene preget av større pluralisme, til Putins maktsamling og nyautoritære retning efter Milleniumsskifte. Men kanskje det mest bekymringsfulle er russiske holdninger til nye landsmenn. Når jeg i siste post kommenterte rasismen i USA, så stilte jeg meg tvilende til en del av påstandene om økende rasisme i statene. Av flere grunner har jeg ikke så store problemer med å tro at fremmedfientligheten er en stor utfordring, eller skulle jeg si PROBLEM i Russland - et land som forøvrig er veldig avhengig av innvandring som følge av lav fertilitetsrate og rask demografisk nedgang.
Det rapporteres om økende rasistisk vold og drap, og det er lite som tyder på bedringer.
NRK Søndagsrevyen 16.11 hadde også et tankevekkende innslag om fremmedfrykten i det tidligere Gardarriket.
Som sagt tidligere, hele j... Russland er et problem - spørsmålet er hva som er løsningen!
En ting er den bekymringsfulle russiske utviklingen fra murens fall, til et katotisk (især økonomisk) men dog påbegynnede demokrati i 90-årene preget av større pluralisme, til Putins maktsamling og nyautoritære retning efter Milleniumsskifte. Men kanskje det mest bekymringsfulle er russiske holdninger til nye landsmenn. Når jeg i siste post kommenterte rasismen i USA, så stilte jeg meg tvilende til en del av påstandene om økende rasisme i statene. Av flere grunner har jeg ikke så store problemer med å tro at fremmedfientligheten er en stor utfordring, eller skulle jeg si PROBLEM i Russland - et land som forøvrig er veldig avhengig av innvandring som følge av lav fertilitetsrate og rask demografisk nedgang.
Det rapporteres om økende rasistisk vold og drap, og det er lite som tyder på bedringer.
NRK Søndagsrevyen 16.11 hadde også et tankevekkende innslag om fremmedfrykten i det tidligere Gardarriket.
Som sagt tidligere, hele j... Russland er et problem - spørsmålet er hva som er løsningen!
Sunday, November 16, 2008
Øker virkelig rasismen i USA?
VG NETT, ved journalist Ingunn Andersen, skriver at rasismen i USA viser seg fra nye skremmende sider etter valget at Barack Obama. Det er selvfølgelig ingen grunn til å tvile på faktum i de eksemplene som VG refererer, men hvorvidt dette er nye/økende sider skulle jeg like å få bedre dokumentert.
Det er lite i VGs artikkel som underbygger påstanden substansielt. At det er registrert flere trusler mot Obama enn noen tidligere president kan ha vel så mye med nøyere registrering av rasistiskrelatert aktivitet, i tillegg til at den helt eksepsjonelle oppmerksomheten som Obama og hans kampanje har skapt, kan ha bidratt til at flere forstyrrede mennesker har sett det opportunt å komme med trusler.
Men, jeg vil ikke innlede noe tullete meta-debatt om rasisme mot VG NETT. De hendelser som rapporteres er stygge nok, og personlig får jeg vondt langt inn i sjelen av å lese hvilken ondskapsfull oppførsel, presumtivt diganosefrie mennesker kan tillate seg selv. Rasismen og alt som omsvermer dens stygge vesen er så grunnleggende anti-intellektuell, anti-human og i mangel på bedre ord - tøvete. Selve ideen om at menneskelig utseende er essensielt for en persons karakter burde strengt tatt falle på sin egen urimelighet.
Det gjør den åpenbart ikke - det er VG NETT (økende rasisme eller ikke) med flere et sterkt vitnesbyrd på. Akkurat hvordan man best - som samfunn og enkeltmenneske - reduserer denne vederstyggeligheten er jeg ikke sikker på. Men et vedvarende kraftig forsvar for de liberale-humanistiske verdiene ved alle høvelige anledninger er hvertfall en del av løsningen.
Og vil jeg tillegge - det faktum at Obama er valgt til president - er i seg selv en klar demonstrasjon på at hudfarge ikke er til hinder for å bli valgt til det viktigste embete i verden.
Akkurat det innbyr til "håp vi kan tru på"!
Det er lite i VGs artikkel som underbygger påstanden substansielt. At det er registrert flere trusler mot Obama enn noen tidligere president kan ha vel så mye med nøyere registrering av rasistiskrelatert aktivitet, i tillegg til at den helt eksepsjonelle oppmerksomheten som Obama og hans kampanje har skapt, kan ha bidratt til at flere forstyrrede mennesker har sett det opportunt å komme med trusler.
Men, jeg vil ikke innlede noe tullete meta-debatt om rasisme mot VG NETT. De hendelser som rapporteres er stygge nok, og personlig får jeg vondt langt inn i sjelen av å lese hvilken ondskapsfull oppførsel, presumtivt diganosefrie mennesker kan tillate seg selv. Rasismen og alt som omsvermer dens stygge vesen er så grunnleggende anti-intellektuell, anti-human og i mangel på bedre ord - tøvete. Selve ideen om at menneskelig utseende er essensielt for en persons karakter burde strengt tatt falle på sin egen urimelighet.
Det gjør den åpenbart ikke - det er VG NETT (økende rasisme eller ikke) med flere et sterkt vitnesbyrd på. Akkurat hvordan man best - som samfunn og enkeltmenneske - reduserer denne vederstyggeligheten er jeg ikke sikker på. Men et vedvarende kraftig forsvar for de liberale-humanistiske verdiene ved alle høvelige anledninger er hvertfall en del av løsningen.
Og vil jeg tillegge - det faktum at Obama er valgt til president - er i seg selv en klar demonstrasjon på at hudfarge ikke er til hinder for å bli valgt til det viktigste embete i verden.
Akkurat det innbyr til "håp vi kan tru på"!
Friday, November 14, 2008
Jonas Gahr Støre i Bergen
Norges svar på Barack Obama, Utenriksminister Jonas Gahr Støre var tirsdag i Bergen og Studentersamfunnet for å innlede om menneskerettigheter og signere boken sin, "Å gjøre en forskjell".
Gahr Støre besøkte også min gamle arbeidsgiver (var samfunnsredaktør fra 2002-2003) Studentradioen i Bergen. Ikke uventet trakk Gahr Støre fullt hus, og dessverre måtte de fleste som møtte opp på Studentsenteret se foredraget fra utsiden på storskjerm(Du kan se foredraget her). Kort oppsummert så var det vanskelig å finne noen som var motstander av menneskerettighetene. Gahr Støre var i likhet med publikum for det gode og mot vonde.
En liten sekvens fortjener dog litt mer oppmerksomhet.
Gahr Støre ble utfordret på hvorfor han ikke hadde tatt opp Guantanamo med USAs utenriksminster Rice, og ble synlig irritert på både fokus og spørsmålsstiller fra Bergen Venstre. Støre understreket at han hadde tatt dette opp med Rice - og det samme hadde vissnok justisminister Storberget.
Er det noen jeg IKKE tror ble særlig overbevist over at Guantanamo burde stenges er det de to forhenværende Amerikanske justisministrene John Ashcroft og Albert Gonzales...
Gahr Støre besøkte også min gamle arbeidsgiver (var samfunnsredaktør fra 2002-2003) Studentradioen i Bergen. Ikke uventet trakk Gahr Støre fullt hus, og dessverre måtte de fleste som møtte opp på Studentsenteret se foredraget fra utsiden på storskjerm(Du kan se foredraget her). Kort oppsummert så var det vanskelig å finne noen som var motstander av menneskerettighetene. Gahr Støre var i likhet med publikum for det gode og mot vonde.
En liten sekvens fortjener dog litt mer oppmerksomhet.
Gahr Støre ble utfordret på hvorfor han ikke hadde tatt opp Guantanamo med USAs utenriksminster Rice, og ble synlig irritert på både fokus og spørsmålsstiller fra Bergen Venstre. Støre understreket at han hadde tatt dette opp med Rice - og det samme hadde vissnok justisminister Storberget.
Er det noen jeg IKKE tror ble særlig overbevist over at Guantanamo burde stenges er det de to forhenværende Amerikanske justisministrene John Ashcroft og Albert Gonzales...
Tuesday, November 11, 2008
Barack Obama and the Little Drummer Boy
Julen nærmer seg - det samme gjør presidentskifte i USA. Her i herlig fusjon.
Friday, November 07, 2008
Obama vil kunne innfri forventningene
Den laaaange valgkampen kulminerte med en svært ventet Barack Obama seier natt til onsdag norsk tid. Det er lenge siden jeg på personlig plan har opplevd noe lignende med hensyn til interesse, entusiasme, mediepågang, foredrag jeg har holdt, for ikke å glemme tiden som har gått til å følge valgkampen i media. De siste månedene har rett og slett min verden i likhet med mange andres dreiet seg om det amerikanske valget.
Ikke engang jeg hadde trodd da jeg foreslo (nærmest insisterte) for Studentersamfunnet, en USA-uke med påfølgende valgvake, at interessen skulle bli så himmelfallende. Over 500 solgte billetter, og mange hundre måtte avvises, BA, BT, lokaltv, NRK Hordaland, Radio Norge m. flere dekket valgvaken fra USF Verftet frem til avslutningen 05.00.
99 % av deltakerne ble meget fornøyd, og leserne av denne blogg vil neppe bli overrasket når jeg skriver at jeg ikke ble veldig skuffet selv.
Måten Obama har inspirert store befolkningsgrupper til folkelig deltakelse på er i mangel på bedre ord – fantastisk. Det er ingen tvil om at han har store forventninger, overgangen fra tidens mest upopulære president til presidenten med de største forventningene blir stor, men jeg tror en god del eksperter overdriver forventningspresset. For Obama har først og fremst skapt forventninger om en alternativ stil, selvfølgelig teller politiske resultater, men først og fremst vil Obama i kraft av sitt nærvær vitne om forandring fra president Bush. Her har Obama allerede skapt forandring.
At han tar over i en urolig tid, med store utfordringer kan være en fordel, jeg tror mange av dem som har stemt på han vil gi han en stor ”margin of appriciation” (handlingsrom), og mange av dem forstår at det finnes grenser for hva selv Obama kan oppnå på kort tid. Han har tross alt vært meget restriktiv med lovnader om konkrete politiske resultater, til tross for at han ble rådet til å smøre på med valgflesk.
Jeg ser med spenning frem til å følge Obama og USA. Jeg vil nok på mange områder være uenig med Obama, jeg tror på lavere skatter også ”for de rike”, og jeg tror på kutt i goder til middelklassen som en viktig måte å balansere budsjettet på – men om ikke annet har vi nå fått en intellektuell med store lederegenskaper i Det Hvite Hus og ikke minst gode rådgivere. Det vil gjøre det enklere å være uenig.
Det virkelig spennende vil være å se hvor Republikanerne går videre om det er Sarah Palin og det kristne høyre som vil utgjøre spydspissen av partiet eller om ”small-government conservative leaning libertarians” i større grad vil kunne prege fremtiden for GOP. Selv håper jeg naturligvis på det siste og håper også å kunne bidra til at så skjer.
Tuesday, November 04, 2008
Celebrate Democray!
Demokrati forutsetter folkelig deltakelse - i så måte er dagens amerikanske valg en kuliminasjon av entusiasme, interesse og ganske så overvelde dekning. Med et ord: Folkelig deltakelse i praksis.
Dagens valg manifisterer USA på sitt beste - måtte den beste kandidat vinne!
NB!
Jeg blir å finne på Studentersamfunnets valgvake på Verftet hvor jeg skal innlede og kommentere.
Mellom 18.40 og 19.00 skal jeg direkte på Vestlandsrevyen - man kan trygt si at jeg har fått mine 15 minutes of fame gjennom dette valget!
Etterhvert som valget er over og jeg kommer til hektene igjen skal jeg selvfølgelig kommentere andre forhold enn amerikanske på bloggen - hvor enn trivielle de måtte være i forhold :)
Dagens valg manifisterer USA på sitt beste - måtte den beste kandidat vinne!
NB!
Jeg blir å finne på Studentersamfunnets valgvake på Verftet hvor jeg skal innlede og kommentere.
Mellom 18.40 og 19.00 skal jeg direkte på Vestlandsrevyen - man kan trygt si at jeg har fått mine 15 minutes of fame gjennom dette valget!
Etterhvert som valget er over og jeg kommer til hektene igjen skal jeg selvfølgelig kommentere andre forhold enn amerikanske på bloggen - hvor enn trivielle de måtte være i forhold :)
Saturday, November 01, 2008
Friday, October 31, 2008
Kan McCain fremdeles vinne?
Jeg må ærlig innrømme at jeg har vanskelig for å se hvordan John McCain skal kunne bli USAs 44 president. Det kan virke som om Kevin Lampe, amerikansk politisk konsulent, som besøkte Civita i august, hadde helt rett i sine prediksjoner for valget. Lampe hjalp til med Obamas tale til det Demokratiske Konventet i 2004.
Meningsmålinger er riktignok meningsmålinger, men absolutt alle viser at Obama leder. Også i de viktige vippestatene. Veldig mye skal gå galt for Obama dersom han ikke skal lykkes nå.
Større velgerbevegelser og politiske mirakler har skjedd tidligere, likefullt så tror jeg Obama vil vinne, faktisk tror jeg han vil vinne relativt komfortabelt også.
Men om ikke annet så blir det spennende å se om det blir spennedende. Det er tross alt et spenningsmoment :)
Det skal også bli spennende å se hvor mange som kommer på Studentersamfunnets Valgvake tirsdag, hvor jeg skal kommentere underveis.
Jeg tror aldri jeg har opplevd makan til interesse. Skal du komme - husk å være tidlig ute!
Meningsmålinger er riktignok meningsmålinger, men absolutt alle viser at Obama leder. Også i de viktige vippestatene. Veldig mye skal gå galt for Obama dersom han ikke skal lykkes nå.
Større velgerbevegelser og politiske mirakler har skjedd tidligere, likefullt så tror jeg Obama vil vinne, faktisk tror jeg han vil vinne relativt komfortabelt også.
Men om ikke annet så blir det spennende å se om det blir spennedende. Det er tross alt et spenningsmoment :)
Det skal også bli spennende å se hvor mange som kommer på Studentersamfunnets Valgvake tirsdag, hvor jeg skal kommentere underveis.
Jeg tror aldri jeg har opplevd makan til interesse. Skal du komme - husk å være tidlig ute!
Tuesday, October 28, 2008
PÅ NRKS SVEIP FOR Å SNAKKE OM USA-VALGET
Monday, October 27, 2008
Mer fokus på USA
Den observante leser vil kanskje ha merket at bloggen den siste tiden har i overkant - ihvertfall har det blitt viet betydelig oppmerksomhet til USA den senere tiden. Og mer skal det bli!
Denne uken frem til valget tirsdag 4.november skal Studentersamfunnet i Bergen ha fokus på USA, en uke jeg er med å bidra til.
I dagens utgave av NRK Hordaland fikk jeg anledning sammen med leder av Studentersamfunnet å få snakke om uken (ca fra 8 min og utover).
Det fantastiske programmet inkluderer:
Mandag 27 oktober kommer Ole Moen for å snakke om annerledeslandet USA
Tirsdag 28 oktober kommer Bjørn Hansen for å snakke om valget
Onsdag 29 oktober kommer Herman Willis for å kåsere om USA
Torsdag 30 oktober kommer ambassadør Benson K. Whitney for å snakke om forholdet USA og Norge, samt betydningen av det amerikanske valget for resten av verden.
Tirsdag 4 november VALGVAKE på USF RØKERIET!
Sove kan du gjøre når du blir gammel... :)
Denne uken frem til valget tirsdag 4.november skal Studentersamfunnet i Bergen ha fokus på USA, en uke jeg er med å bidra til.
I dagens utgave av NRK Hordaland fikk jeg anledning sammen med leder av Studentersamfunnet å få snakke om uken (ca fra 8 min og utover).
Det fantastiske programmet inkluderer:
Mandag 27 oktober kommer Ole Moen for å snakke om annerledeslandet USA
Tirsdag 28 oktober kommer Bjørn Hansen for å snakke om valget
Onsdag 29 oktober kommer Herman Willis for å kåsere om USA
Torsdag 30 oktober kommer ambassadør Benson K. Whitney for å snakke om forholdet USA og Norge, samt betydningen av det amerikanske valget for resten av verden.
Tirsdag 4 november VALGVAKE på USF RØKERIET!
Sove kan du gjøre når du blir gammel... :)
Wednesday, October 22, 2008
McCain eller Obama? Tvilen melder seg!
Slike uttalelser får meg ihvertfall ikke til å BLI MINDRE tilhenger av Obama.
Oppdatert 23.10
The Economist forteller hva John McCain BURDE fokusere på!
Oppdatert 23.10
The Economist forteller hva John McCain BURDE fokusere på!
Stemmer meningsmålingene?
- Og taper Obama støtte fordi han er svart?
Det amerikanske valget er fulle av meningsmålinger. Det interessante spørsmålet er om vi kan stole på meningsmålingene. Særlig har den såkalte Bradleyeffekten blitt omdiskutert, et fenomen som beskriver at personer sier i meningsmålinger at de vil stemme på en svart kandidat, men på valgdagen gjør noe annet.
Michael Barone har en glimrende og opplysende kommentar om meningsmålinger som sådan og mer partikulært om rasespørsmålet i Wallstreet Journal.
It's not clear that race was the issue. Recently pollster Lance Tarrance and political consultant Sal Russo, who worked for Bradley's opponent George Deukmejian, have written (Mr. Tarrance in RealClearPolitics.com, and Mr. Russo on this page) that their polls got the election right and that public pollsters failed to take into account a successful Republican absentee voter drive. Blair Levin, a Democrat who worked for Bradley, has argued in the same vein in the New York Times. In Virginia, Douglas Wilder was running around 50% in the polls and his Republican opponent Marshall Coleman was well behind; yet Mr. Wilder won with 50.1% of the vote.
These may have been cases of the common phenomenon of the better-known candidate getting about the same percentage from voters as he did in polls, and the lesser-known candidate doing better with voters than he had in the polls. Some significant percentage of voters will pull the lever for the Republican (or the Democratic) candidate even if they didn't know his name or much about him when they entered the voting booth. In any case, Harvard researcher Daniel Hopkins, after examining dozens of races involving black candidates, reported this year, at a meeting of the Society of Political Methodology, that he'd found no examples of the "Bradley Effect" since 1996.
Les også Sal Russos kommentar Tom Bradley Didn't Lose Because of Race.
Det beste svaret på hvorvidt meningsmålingene faktisk stemmer får vi 4 november.
Det amerikanske valget er fulle av meningsmålinger. Det interessante spørsmålet er om vi kan stole på meningsmålingene. Særlig har den såkalte Bradleyeffekten blitt omdiskutert, et fenomen som beskriver at personer sier i meningsmålinger at de vil stemme på en svart kandidat, men på valgdagen gjør noe annet.
Michael Barone har en glimrende og opplysende kommentar om meningsmålinger som sådan og mer partikulært om rasespørsmålet i Wallstreet Journal.
It's not clear that race was the issue. Recently pollster Lance Tarrance and political consultant Sal Russo, who worked for Bradley's opponent George Deukmejian, have written (Mr. Tarrance in RealClearPolitics.com, and Mr. Russo on this page) that their polls got the election right and that public pollsters failed to take into account a successful Republican absentee voter drive. Blair Levin, a Democrat who worked for Bradley, has argued in the same vein in the New York Times. In Virginia, Douglas Wilder was running around 50% in the polls and his Republican opponent Marshall Coleman was well behind; yet Mr. Wilder won with 50.1% of the vote.
These may have been cases of the common phenomenon of the better-known candidate getting about the same percentage from voters as he did in polls, and the lesser-known candidate doing better with voters than he had in the polls. Some significant percentage of voters will pull the lever for the Republican (or the Democratic) candidate even if they didn't know his name or much about him when they entered the voting booth. In any case, Harvard researcher Daniel Hopkins, after examining dozens of races involving black candidates, reported this year, at a meeting of the Society of Political Methodology, that he'd found no examples of the "Bradley Effect" since 1996.
Les også Sal Russos kommentar Tom Bradley Didn't Lose Because of Race.
Det beste svaret på hvorvidt meningsmålingene faktisk stemmer får vi 4 november.
Prostitusjon igjen
Jeg har tidligere blogget om prostitusjonsdebatten, og er fremdeles en sterk tilhenger av full legalisering. Av mange grunner. Siste ukes debatt i Unge Venstre og Unge Høyre har gjort debatt litt aktuell igjen.
Jeg har følgende kommentar på Minerva.
Legaliser Prostitusjon!
Unge Venstre og Unge Høyre har den siste uken diskutert hva som i mainstream Norge oppfattes som et veldig ytterliggående forslag, nemlig legalisering av prostitusjon. Ikke overraskende vedtok Unge Høyre å forkaste forslaget, mens Unge Venstre på sitt landsmøte uttrykte støtte til forslaget om å legalisere bordeller/prostitusjon. Det lyder kanskje ikke særlig musikalsk i konservative ører, men utover paternalistiske hensyn, har jeg problemer med å se gode argumenter for å forby voksne samtykkende mennesker å inngå frivillige avtaler, også når spørsmålet gjelder sex.
Det er i hovedsak to grunner til at jeg mener kjøp og salg av seksuelle tjenester burde tillates. For det første er distinksjonen mellom hva som bør være ulovlig og hva som er umoralsk utrolig viktig, og prostitusjonsspørsmålet er kanskje det beste (evt. det verste) eksempelet på at folk ikke evner å skille dette prinsippet.
For det andre er det et godt prinsipp at staten ikke skal blande seg bort i privatlivet til folk så lenge de ikke utøver skade på andre. Det er interessant å se den kollektive fordømmelse av Tyrkia da regjeringspartiet foreslo å kriminalisere utroskap, med henvisning til at staten ikke burde blande seg inn i menneskers privatliv. Hvorfor ikke anvende samme prinsipp på bordelldebatten?
Innvendingene, som også ligger til grunn for regjeringens ønske om å kriminalisere prostitusjon er (1) Det påståtte realpolitiske argument om at sexindustrien domineres av menneskehandel, og (2) Det mer eksistensialistiske argument om at (kvinne) kroppen ikke er noen handelsvare. Begge argumentene har klare svakheter.
For la oss ikke kimse av begrepsbruken her. Det motstanderne av legalisering agiterer for er å nekte voksne mennesker retten til selv å bestemme over egen kropp. Prostitusjon dreier seg ikke om å selge kroppen (slavehandel). Prostitusjon dreier seg om retten til selge og kjøpe seksuelle tjenester, hvilket er en vare, har vært en vare og vil fortsette å være en vare. Spørsmålet er om det skal være en lovlig vare.
Det er helt sikkert riktig at sexindustrien bærer preg av uønskede elementer som trafficking, tvang og vold. Og selvfølgelig bør det være, og de facto er, meget strenge straffer mot all form for menneskehandel, tvang og vold. Men jeg har til gode å lese noen som på en logisk måte kan forklare hvorfor denne atferden skulle være relevant overfor mennesker som frivillig, uten noen former for tvang eller vold, velger å kjøpe eller selge seksuelle tjenester. Ved å gjøre dette ulovlig, så forandrer det jo ikke sakens natur for dem som driver med traffecking, tvang og vold – dette er jo og bør være ulovlig. Derimot rammer man den frivillige samtykkende delen av bransjen, og gjør det mer sannsynlig at flere prostituerte havner i organisert kriminalitet.
Konklusjonen er derfor åpenbar fra min side. Kjøp og salg av seksuelle tjenester bør overlates til den privates sfære, og følgelig bli et forhold mellom den enkeltes og vedkommendes samvittighet. Politikerne og loven bør konsentrere seg om å ta dem som utøver tvang og vold.
NB! Les den Norske bloggeren Alpeluens innlegg fra 2 år siden om hvorfor prostitusjon burde legaliseres. Jeg har til dags dato ikke sett et bedre skrevet innlegg til støtte for legalisering av prostitusjon.
Jeg har følgende kommentar på Minerva.
Legaliser Prostitusjon!
Unge Venstre og Unge Høyre har den siste uken diskutert hva som i mainstream Norge oppfattes som et veldig ytterliggående forslag, nemlig legalisering av prostitusjon. Ikke overraskende vedtok Unge Høyre å forkaste forslaget, mens Unge Venstre på sitt landsmøte uttrykte støtte til forslaget om å legalisere bordeller/prostitusjon. Det lyder kanskje ikke særlig musikalsk i konservative ører, men utover paternalistiske hensyn, har jeg problemer med å se gode argumenter for å forby voksne samtykkende mennesker å inngå frivillige avtaler, også når spørsmålet gjelder sex.
Det er i hovedsak to grunner til at jeg mener kjøp og salg av seksuelle tjenester burde tillates. For det første er distinksjonen mellom hva som bør være ulovlig og hva som er umoralsk utrolig viktig, og prostitusjonsspørsmålet er kanskje det beste (evt. det verste) eksempelet på at folk ikke evner å skille dette prinsippet.
For det andre er det et godt prinsipp at staten ikke skal blande seg bort i privatlivet til folk så lenge de ikke utøver skade på andre. Det er interessant å se den kollektive fordømmelse av Tyrkia da regjeringspartiet foreslo å kriminalisere utroskap, med henvisning til at staten ikke burde blande seg inn i menneskers privatliv. Hvorfor ikke anvende samme prinsipp på bordelldebatten?
Innvendingene, som også ligger til grunn for regjeringens ønske om å kriminalisere prostitusjon er (1) Det påståtte realpolitiske argument om at sexindustrien domineres av menneskehandel, og (2) Det mer eksistensialistiske argument om at (kvinne) kroppen ikke er noen handelsvare. Begge argumentene har klare svakheter.
For la oss ikke kimse av begrepsbruken her. Det motstanderne av legalisering agiterer for er å nekte voksne mennesker retten til selv å bestemme over egen kropp. Prostitusjon dreier seg ikke om å selge kroppen (slavehandel). Prostitusjon dreier seg om retten til selge og kjøpe seksuelle tjenester, hvilket er en vare, har vært en vare og vil fortsette å være en vare. Spørsmålet er om det skal være en lovlig vare.
Det er helt sikkert riktig at sexindustrien bærer preg av uønskede elementer som trafficking, tvang og vold. Og selvfølgelig bør det være, og de facto er, meget strenge straffer mot all form for menneskehandel, tvang og vold. Men jeg har til gode å lese noen som på en logisk måte kan forklare hvorfor denne atferden skulle være relevant overfor mennesker som frivillig, uten noen former for tvang eller vold, velger å kjøpe eller selge seksuelle tjenester. Ved å gjøre dette ulovlig, så forandrer det jo ikke sakens natur for dem som driver med traffecking, tvang og vold – dette er jo og bør være ulovlig. Derimot rammer man den frivillige samtykkende delen av bransjen, og gjør det mer sannsynlig at flere prostituerte havner i organisert kriminalitet.
Konklusjonen er derfor åpenbar fra min side. Kjøp og salg av seksuelle tjenester bør overlates til den privates sfære, og følgelig bli et forhold mellom den enkeltes og vedkommendes samvittighet. Politikerne og loven bør konsentrere seg om å ta dem som utøver tvang og vold.
NB! Les den Norske bloggeren Alpeluens innlegg fra 2 år siden om hvorfor prostitusjon burde legaliseres. Jeg har til dags dato ikke sett et bedre skrevet innlegg til støtte for legalisering av prostitusjon.
Monday, October 20, 2008
The case for President Barack Obama
Det er utvilsomt utfordrende å kommentere presidentkandidat Barack Obama, da det aller meste synes å være skrevet om han. Aldri før i amerikansk historie har noen presidentkandidat fått så mye (positiv) omtale i mediene som senatoren fra Illinois. Få vil bestride Barack Obamas evner som inspirator, kritikerne som for det meste befinner seg på amerikansk (og norsk) høyreside, har pekt på manglende politisk substans eller at han ikke er den politiske reformatoren han gir seg ut for å være. (F. eks David Freddosos The Case against Barack Obama) Selv om min sympati har ligget hos McCain, synes jeg kritikken er urettferdig. En av de tingene som har imponert meg mest med Obama er hans vektlegging av politiske saker. At han i tillegg besitter unike talegaver burde knapt holdes imot han.
Hvis man vil bedømme politikeren og personen Barack Obama, er boken The Audacity of Hope et godt startpunkt. Boken er et politisk mesterverk både pågrunn av innholdet, men også pågrunn av bokens evne til å formidle politikk. Man kan være uenig, i hvert fall er jeg det, på en del politiske standpunkter, men måten Obama tilnærmer seg politiske spørsmål og ikke minst viljen til å diskutere kontroverser på en ærlig og uredd måte, overgår det meste av hva amerikansk politikk har å by på. Den intellektuelle åpenheten som preger boken er noe politikken trenger mer av, og som definitivt appellerer til mitt ønske om dyktige og kunnskapsrike politikere.
Obamas manglende erfaring brukes som et argument mot Obama. Man vet selvfølgelig aldri hvordan en person vil kunne utføre et arbeid på forhånd, men argumentet om at Obama mangler erfaring er for meg ikke særlig avgjørende. (Palins største hemsko er ikke mangel på erfaring, men at hun virker kunnskapsløs). Obamas kunnskaper om utenrikspolitikk, lederegenskaper, hans intellektuelle åpenhet er alle sterke karaktertrekk som gjør han mer enn klar for jobben som Amerikas neste president. Der George Bush fremstår som svært inkompetent, fremstår Barack Obama som svært kompetent.
Man kan som sagt være uenig på noen områder, men faktisk så var jeg overrasket hvor enig jeg var i mange av Obamas resonnementer. Hans vekt på frie markeder, verdien av å klare seg selv, prestasjonslønn for lærere, anerkjennelsen av Reagan, i tillegg til en del andre ting som ville vært ansett som ekstrem høyrepolitikk i Norge. Å presentere Obama som en politiker tilhørende det ekstreme venstre er bare sludder. Man skal selvsagt se på hva personer gjør (dvs stemmer), og ikke bare hva de sier. Men stemmegivningen til Obama illustrerer først og fremst at han i liten grad har gått mot sitt eget parti. Den sier ikke nødvendigvis så mye om hvilken politikk Obama kommer til å føre i det hvite hus.
På områder som frihandel, krigen i Irak og bruken av offentlige utgifter er jeg langt fra overbevist om at Obama er best for USA, men han bruker mange sider i boken sin på å diskutere sitt forhold til f. eks handel, hvor han konkluderer med at fordelene langt overstiger ulempene. Selvfølgelig er Obama også en politiker – en svært dyktig sådan, med et enda mer imponerende kampanjemaskin. I likhet med alle som stiller som kandidater må budskap og standpunkt mer eller mindre tilpasses velgerne. Likevel, også her har Obama vært imponerende konsistent.
Det har knapt vært noen hemmelighet at jeg har støttet John McCains kandidatur. Men jeg synes "The Straighttalk Express" under valgkampen, i hvert fall har kampanjen hans vært så negativ og skitten at jeg har fått kraftig avsmak. Hadde jeg hatt stemmerett så ville jeg stemt på McCain, men en stor del av meg ville nok håpet på Obama. Barack Obama har mye å bevise, men jeg tror Obama ikke bare er klar for å bli president – jeg tror også han har potensial til å bli en av de store!
Uten sammenligning forøvrig har også Fareed Zakaria, Francis Fukuyama og Colin Powell uttrykt sin støtte til Obama.
Jeg er rimelig sikker på at The Economist kommer til å gjøre det samme.
NB! "Rørlegger Joe" er fremdeles på McCains side :)
Hvis man vil bedømme politikeren og personen Barack Obama, er boken The Audacity of Hope et godt startpunkt. Boken er et politisk mesterverk både pågrunn av innholdet, men også pågrunn av bokens evne til å formidle politikk. Man kan være uenig, i hvert fall er jeg det, på en del politiske standpunkter, men måten Obama tilnærmer seg politiske spørsmål og ikke minst viljen til å diskutere kontroverser på en ærlig og uredd måte, overgår det meste av hva amerikansk politikk har å by på. Den intellektuelle åpenheten som preger boken er noe politikken trenger mer av, og som definitivt appellerer til mitt ønske om dyktige og kunnskapsrike politikere.
Obamas manglende erfaring brukes som et argument mot Obama. Man vet selvfølgelig aldri hvordan en person vil kunne utføre et arbeid på forhånd, men argumentet om at Obama mangler erfaring er for meg ikke særlig avgjørende. (Palins største hemsko er ikke mangel på erfaring, men at hun virker kunnskapsløs). Obamas kunnskaper om utenrikspolitikk, lederegenskaper, hans intellektuelle åpenhet er alle sterke karaktertrekk som gjør han mer enn klar for jobben som Amerikas neste president. Der George Bush fremstår som svært inkompetent, fremstår Barack Obama som svært kompetent.
Man kan som sagt være uenig på noen områder, men faktisk så var jeg overrasket hvor enig jeg var i mange av Obamas resonnementer. Hans vekt på frie markeder, verdien av å klare seg selv, prestasjonslønn for lærere, anerkjennelsen av Reagan, i tillegg til en del andre ting som ville vært ansett som ekstrem høyrepolitikk i Norge. Å presentere Obama som en politiker tilhørende det ekstreme venstre er bare sludder. Man skal selvsagt se på hva personer gjør (dvs stemmer), og ikke bare hva de sier. Men stemmegivningen til Obama illustrerer først og fremst at han i liten grad har gått mot sitt eget parti. Den sier ikke nødvendigvis så mye om hvilken politikk Obama kommer til å føre i det hvite hus.
På områder som frihandel, krigen i Irak og bruken av offentlige utgifter er jeg langt fra overbevist om at Obama er best for USA, men han bruker mange sider i boken sin på å diskutere sitt forhold til f. eks handel, hvor han konkluderer med at fordelene langt overstiger ulempene. Selvfølgelig er Obama også en politiker – en svært dyktig sådan, med et enda mer imponerende kampanjemaskin. I likhet med alle som stiller som kandidater må budskap og standpunkt mer eller mindre tilpasses velgerne. Likevel, også her har Obama vært imponerende konsistent.
Det har knapt vært noen hemmelighet at jeg har støttet John McCains kandidatur. Men jeg synes "The Straighttalk Express" under valgkampen, i hvert fall har kampanjen hans vært så negativ og skitten at jeg har fått kraftig avsmak. Hadde jeg hatt stemmerett så ville jeg stemt på McCain, men en stor del av meg ville nok håpet på Obama. Barack Obama har mye å bevise, men jeg tror Obama ikke bare er klar for å bli president – jeg tror også han har potensial til å bli en av de store!
Uten sammenligning forøvrig har også Fareed Zakaria, Francis Fukuyama og Colin Powell uttrykt sin støtte til Obama.
Jeg er rimelig sikker på at The Economist kommer til å gjøre det samme.
NB! "Rørlegger Joe" er fremdeles på McCains side :)
Sunday, October 19, 2008
Jørg Haider og det europeiske fremmedhatet
Man skal være forsiktig med å glede seg over menneskers død, så også Jørg Haiders bortgang.
Men personlig er jeg enda mindre glad i hykleri. Jørg Haider gav sammen med Le Pen den europeiske fremmedfientligheten et ansikt, i den forstand at de maktet å samle millinoer av mennesker bak sitt budskap om hat. Haider greide sågar å føre sitt parti til regjeringsmakt i Østerrike, hvilket utvilsomt er en skamplett for landet.
Langt viktigere, eller får jeg bruke uttrykket langt verre enn Haiders død, er det faktum at hans mangeårig fremmedfientlige preken har båret resultater. Haider er borte, men hans hatske budskap lever videre hos altfor mange mennesker. Noe begravelsen hans er et tydelig eksempel på.
Haider var en dyktig demagog, uten tvil var han som person medvirkende til at budskapet fikk så stor oppslutning. Men dessverre forsvinner ikke hatet med Haider. Hadde så vært tilfelle skulle jeg gjerne gledet meg mer over hans død.
Den flotte ideen om Europa og europeisk pluralistisk samling er uten tvil forpestet av folk som Haider og Le Pen. Det er liten tvil om at de av oss som ønsker et mangfoldig og åpent Europa har en massiv oppgave foran oss med tanke på å motvirke de krefter Haider var en protagonist for.
Vi er kvitt Jørg Haider, men det vil ta lang tid før vi er kvitt giften han brukte sitt liv på å spre.
Men personlig er jeg enda mindre glad i hykleri. Jørg Haider gav sammen med Le Pen den europeiske fremmedfientligheten et ansikt, i den forstand at de maktet å samle millinoer av mennesker bak sitt budskap om hat. Haider greide sågar å føre sitt parti til regjeringsmakt i Østerrike, hvilket utvilsomt er en skamplett for landet.
Langt viktigere, eller får jeg bruke uttrykket langt verre enn Haiders død, er det faktum at hans mangeårig fremmedfientlige preken har båret resultater. Haider er borte, men hans hatske budskap lever videre hos altfor mange mennesker. Noe begravelsen hans er et tydelig eksempel på.
Haider var en dyktig demagog, uten tvil var han som person medvirkende til at budskapet fikk så stor oppslutning. Men dessverre forsvinner ikke hatet med Haider. Hadde så vært tilfelle skulle jeg gjerne gledet meg mer over hans død.
Den flotte ideen om Europa og europeisk pluralistisk samling er uten tvil forpestet av folk som Haider og Le Pen. Det er liten tvil om at de av oss som ønsker et mangfoldig og åpent Europa har en massiv oppgave foran oss med tanke på å motvirke de krefter Haider var en protagonist for.
Vi er kvitt Jørg Haider, men det vil ta lang tid før vi er kvitt giften han brukte sitt liv på å spre.
Saturday, October 18, 2008
"Tjen Folket"
Hvis du har virkelig lite å gjøre i neste uke så kan "Tjen Folkets" åpne møte om krisen i kapitalismen være et alternativ.
Ha i mente at dette er en gruppe som mener de fem store er:
Marx
Engels
Lenin
Stalin
Mao
Joda, dette kan bli riktig så festlig...
Ha i mente at dette er en gruppe som mener de fem store er:
Marx
Engels
Lenin
Stalin
Mao
Joda, dette kan bli riktig så festlig...
Friday, October 17, 2008
Obama vs McCain i standup-politics
Tuesday, October 14, 2008
Hitchens kaller Sarah Palin "a disgrace"
En av mine definitive, eller kanskje den absolutte favoritten innen sjangeren spaltister, Christopher Hitchens, fyrer løs i sin faste Slatespalte mot Sarah Palin:
"The most insulting thing that a politician can do is to compel you to ask yourself: "What does he take me for?" Precisely this question is provoked by the selection of Gov. Sarah Palin. I wrote not long ago that it was not right to condescend to her just because of her provincial roots or her piety, let alone her slight flirtatiousness, but really her conduct since then has been a national disgrace. It turns out that none of her early claims to political courage was founded in fact, and it further turns out that some of the untested rumors about her—her vindictiveness in local quarrels, her bizarre religious and political affiliations—were very well-founded, indeed. Moreover, given the nasty and lowly task of stirring up the whack-job fringe of the party's right wing and of recycling patent falsehoods about Obama's position on Afghanistan, she has drawn upon the only talent that she apparently possesses"
Den tidligere trotskisten og lidenskapelig tilhengeren av Irakrigen (og kampen mot islamsk terror) Hitchens har en gjennomgående polariserende stil, men imotsetning til f. eks folk som Ann Coulter, så virker Hitchens oppriktig i sine meninger. Han sier nok ting for å provosere, men ikke bare for å provosere.
"Hitch" nærmest personifiserer den klassiske intellektuelle som er i opposisjon til alt og alle. Særlig var hans opptreden på Fox News og Hannity and Colmes "en højdare". Han var invitert til å debattere Pastor Jerry Falwell bortgang, og det eneste Hitchens beklaget i den forbindelse var at det faktisk ikke eksisterte et helvete som kunne ønske Falwell velkommen...
Hva gjelder Hitchens omtale av McCainkampanjen og Sarah Palin så er det bare å innrømme at han har en del poenger, om enn, noe utagerende ordbruk.
"The most insulting thing that a politician can do is to compel you to ask yourself: "What does he take me for?" Precisely this question is provoked by the selection of Gov. Sarah Palin. I wrote not long ago that it was not right to condescend to her just because of her provincial roots or her piety, let alone her slight flirtatiousness, but really her conduct since then has been a national disgrace. It turns out that none of her early claims to political courage was founded in fact, and it further turns out that some of the untested rumors about her—her vindictiveness in local quarrels, her bizarre religious and political affiliations—were very well-founded, indeed. Moreover, given the nasty and lowly task of stirring up the whack-job fringe of the party's right wing and of recycling patent falsehoods about Obama's position on Afghanistan, she has drawn upon the only talent that she apparently possesses"
Den tidligere trotskisten og lidenskapelig tilhengeren av Irakrigen (og kampen mot islamsk terror) Hitchens har en gjennomgående polariserende stil, men imotsetning til f. eks folk som Ann Coulter, så virker Hitchens oppriktig i sine meninger. Han sier nok ting for å provosere, men ikke bare for å provosere.
"Hitch" nærmest personifiserer den klassiske intellektuelle som er i opposisjon til alt og alle. Særlig var hans opptreden på Fox News og Hannity and Colmes "en højdare". Han var invitert til å debattere Pastor Jerry Falwell bortgang, og det eneste Hitchens beklaget i den forbindelse var at det faktisk ikke eksisterte et helvete som kunne ønske Falwell velkommen...
Hva gjelder Hitchens omtale av McCainkampanjen og Sarah Palin så er det bare å innrømme at han har en del poenger, om enn, noe utagerende ordbruk.
Friday, October 10, 2008
Saera Khan og pressens rolle
Ap-politiker Saera Khan er i hardt vær om dagen. Og selv om førstesidene kan fortone seg som ganske harde for den unge Ap-politikeren så skulle det med respekt å melde bare mangle at ikke avisene fokuserer mye på det faktum at en Stortingspolitiker har brukt hundretusenvis av kroner på spåkoner betalt av skattebetalere, for så å lyve om det (selv om det selvfølgelig kan være at hun har kjæreste i britiske forsvaret, som ingen kan vite hvem er)!
Saera Khan er absolutt ei veldig trivelig jente, jeg hadde selv gleden av å være vertskap for henne under en debatt i regi Studentersamfunnet i Bergen i 2002 og hun ga et godt inntrykk på alle måter. Selvfølgelig er det lov å gjøre feil. Men å bruke hundretusenvis av skattebetaleres kroner på galninger, unnskyld klarsynte, for så å lyve om sakens natur, gjør at man naturligvis er politisk død. Saera Khan hadde ikke noe annet valg enn å trekke seg.
Det var forsåvidt "betryggende" å høre at Hill Marta Solberg kunne forsikre pressen om at galningene, unnskyld spåkonene ikke hadde påvirket politikken (selv om man noen ganger kan lure), bortsett fra denne "god dag man økseskaft" kommentaren fra Hill Marta Solberg, så ser hun ut til å takle denne uheldig situasjonen meget godt, og forhåpentligvis så har Saera Khan folk rundt seg som kan støtte hun og ta vare på henne i denne vanskelig situasjonen.
Men selv om situasjonen utvilsomt er vanskelig for Saera Khan så betyr jo ikke det at pressen skal stoppe å gjøre jobben sin. Og en sak av denne karakter fortjener selvsagt all den oppmerksomhet den har fått. Det blir derfor intet annet enn patetisk når venstrepolitiker Frode Valland melder seg ut av politikken i protest (!) mot behandlingen Saera Khan har fått av pressen.
Valland sier følgende til VG nett:
"Jeg ønsker ikke å engasjere meg når terskelen for feiltrinn er så lav. Jeg har også fått en fartsbot. Når en person som Saera Khan stikker seg så positivt fram, er dette en demonstrasjon og en protest fra min side"
Det virker ikke som Valland har forstått sakens natur. Å bruke hundretusenvis av kroner på å ringe galninger betalt av skattebetalere, for så å lyve om det, så er det noe helt annet enn en fartsbot. Det er rett og slett misbruk av offentlig midler, etterfulgt av løgn, da er det pressens fordømte plikt å skrive om det.
Valland bommer også grovt i sin neste uttalelse:
"Jeg gir min uforbeholdne støtte til Saera, som bruker livet sitt i et lavtlønnet yrke som politiker. Med hennes personlighet, kunnskap og kontakter kunne hun tjent mange ganger mer det hun gjør i dag ved å jobbe mindre idealistisk"
Hvem som helst kan gå på skattelistene å sjekke hva Khan tjener. En Stortingsrepresentant tjener omkring 700 000, og for unge politikere som Khan er dette slett ikke noen lav lønn. Når hun i tillegg bruker lignende summer på å ringe galninger på skattebetalernes regninger og lyver om det så virker det ikke som om Valland helt har forståelse av verken politikere eller pressens oppgave.
Det er neppe noe stort tap for verken Venstre eller norsk politikk at denne "aktivisten" forsvinner fra norsk politikk.
Saera Khan er absolutt ei veldig trivelig jente, jeg hadde selv gleden av å være vertskap for henne under en debatt i regi Studentersamfunnet i Bergen i 2002 og hun ga et godt inntrykk på alle måter. Selvfølgelig er det lov å gjøre feil. Men å bruke hundretusenvis av skattebetaleres kroner på galninger, unnskyld klarsynte, for så å lyve om sakens natur, gjør at man naturligvis er politisk død. Saera Khan hadde ikke noe annet valg enn å trekke seg.
Det var forsåvidt "betryggende" å høre at Hill Marta Solberg kunne forsikre pressen om at galningene, unnskyld spåkonene ikke hadde påvirket politikken (selv om man noen ganger kan lure), bortsett fra denne "god dag man økseskaft" kommentaren fra Hill Marta Solberg, så ser hun ut til å takle denne uheldig situasjonen meget godt, og forhåpentligvis så har Saera Khan folk rundt seg som kan støtte hun og ta vare på henne i denne vanskelig situasjonen.
Men selv om situasjonen utvilsomt er vanskelig for Saera Khan så betyr jo ikke det at pressen skal stoppe å gjøre jobben sin. Og en sak av denne karakter fortjener selvsagt all den oppmerksomhet den har fått. Det blir derfor intet annet enn patetisk når venstrepolitiker Frode Valland melder seg ut av politikken i protest (!) mot behandlingen Saera Khan har fått av pressen.
Valland sier følgende til VG nett:
"Jeg ønsker ikke å engasjere meg når terskelen for feiltrinn er så lav. Jeg har også fått en fartsbot. Når en person som Saera Khan stikker seg så positivt fram, er dette en demonstrasjon og en protest fra min side"
Det virker ikke som Valland har forstått sakens natur. Å bruke hundretusenvis av kroner på å ringe galninger betalt av skattebetalere, for så å lyve om det, så er det noe helt annet enn en fartsbot. Det er rett og slett misbruk av offentlig midler, etterfulgt av løgn, da er det pressens fordømte plikt å skrive om det.
Valland bommer også grovt i sin neste uttalelse:
"Jeg gir min uforbeholdne støtte til Saera, som bruker livet sitt i et lavtlønnet yrke som politiker. Med hennes personlighet, kunnskap og kontakter kunne hun tjent mange ganger mer det hun gjør i dag ved å jobbe mindre idealistisk"
Hvem som helst kan gå på skattelistene å sjekke hva Khan tjener. En Stortingsrepresentant tjener omkring 700 000, og for unge politikere som Khan er dette slett ikke noen lav lønn. Når hun i tillegg bruker lignende summer på å ringe galninger på skattebetalernes regninger og lyver om det så virker det ikke som om Valland helt har forståelse av verken politikere eller pressens oppgave.
Det er neppe noe stort tap for verken Venstre eller norsk politikk at denne "aktivisten" forsvinner fra norsk politikk.
Tuesday, October 07, 2008
Kan reguleringer hindre neste krise?
Nei, sier Johan Norberg.
"Speculators and investment banks have shown that it is difficult to keep a cool head when there are large sums of money at stake. But the same goes for politicians and regulators. And the only thing more dangerous than financial crises may be our way of responding to them"
Les hele innlegget i The Australian Business.
"Speculators and investment banks have shown that it is difficult to keep a cool head when there are large sums of money at stake. But the same goes for politicians and regulators. And the only thing more dangerous than financial crises may be our way of responding to them"
Les hele innlegget i The Australian Business.
Sunday, October 05, 2008
Friday, October 03, 2008
Biden vs Palin - en oppsummerende kommentar
Aldri før i USAs historie har det vært knyttet så stor spenning til en visepresidentdebatt, som debatten mellom Joe Biden og Sarah Palin, som nå nettopp er avsluttet.
At Joe Biden gav et mer solid inntrykk var både forventet - og riktig etter min mening. Forvetningene til Palin var svært lave etter siste tids mediaopptredener. Nettopp de lave forventningene var også det som gjorde at Palin kom veldig bra fra denne debatten.
Begge kandidatene og Palin i særdeleshet hjalp sine respektive presidentkandidater i betydning at de ikke sa noe som skadet dem.
Biden maktet å holde seg i skinnnet og falt ikke hen til å bli nedlatende eller arrogant. Biden kan utenrikspolitikk og viste det til det fulle. Sarah Palin manglet en del på substans. Noe annet hadde vært svært overraskende. Hun tok en del igjen i form. Og jeg tror hun resonnerer veldig, veldig bra hos gjennomsnittlige amerikanere og kvinner spesielt, med sine kvikke, morsomme og positive bemerkninger.
Jeg tror det spesielle med denne debatten er at den kommer til å bli glemt veldig raskt, både pågrunn av at ingenting spesielt ble sagt og fordi fokus er på finanskrisen og kongressens behandling av denne.
Akkurat det tror jeg Sarah Palin og John McCain er mest glad for.
At Joe Biden gav et mer solid inntrykk var både forventet - og riktig etter min mening. Forvetningene til Palin var svært lave etter siste tids mediaopptredener. Nettopp de lave forventningene var også det som gjorde at Palin kom veldig bra fra denne debatten.
Begge kandidatene og Palin i særdeleshet hjalp sine respektive presidentkandidater i betydning at de ikke sa noe som skadet dem.
Biden maktet å holde seg i skinnnet og falt ikke hen til å bli nedlatende eller arrogant. Biden kan utenrikspolitikk og viste det til det fulle. Sarah Palin manglet en del på substans. Noe annet hadde vært svært overraskende. Hun tok en del igjen i form. Og jeg tror hun resonnerer veldig, veldig bra hos gjennomsnittlige amerikanere og kvinner spesielt, med sine kvikke, morsomme og positive bemerkninger.
Jeg tror det spesielle med denne debatten er at den kommer til å bli glemt veldig raskt, både pågrunn av at ingenting spesielt ble sagt og fordi fokus er på finanskrisen og kongressens behandling av denne.
Akkurat det tror jeg Sarah Palin og John McCain er mest glad for.
Wednesday, October 01, 2008
Bailout motstanderne
Undertegnede har skrevet en artikkel om Club for growth for Minerva etter mitt møte med Andy Roth under min USA reise.
Interessant lesing om jeg får si det selv :)
Interessant lesing om jeg får si det selv :)
Monday, September 29, 2008
Obama på Face the Nation
Barack Obama i sitt første tv-intervju etter torsdagens jevne tv-debatt.
Det er tydelig at Sarah Palins tv-opptredener om dagen ikke vekker like stor begeistring. Desto tydeligere er det at Barack Obama er særs fornøyd med akkurat det. Når han ble spurt om Sarah Palin på Face the Nation svarte han rolig:
"I will let the american people decide that"
Det skal bli fryktelig spennende å se Sarah Palin møte Joe Biden til debatt torsdag - natt til fredag norsk tid. Tiltross for min støtte til McCain/Palin så er det vanskelig å ikke bli uroet over den mangel på kunnskap og klønete opptreden som Palin har illustrert den siste uken.
Torsdag bør hun vise prov på bedring!
Det er tydelig at Sarah Palins tv-opptredener om dagen ikke vekker like stor begeistring. Desto tydeligere er det at Barack Obama er særs fornøyd med akkurat det. Når han ble spurt om Sarah Palin på Face the Nation svarte han rolig:
"I will let the american people decide that"
Det skal bli fryktelig spennende å se Sarah Palin møte Joe Biden til debatt torsdag - natt til fredag norsk tid. Tiltross for min støtte til McCain/Palin så er det vanskelig å ikke bli uroet over den mangel på kunnskap og klønete opptreden som Palin har illustrert den siste uken.
Torsdag bør hun vise prov på bedring!
Sunday, September 28, 2008
Monday, September 22, 2008
To big to fail
John Maynard Keynes skal engang ha uttalt at hvis du skylder banken en million, så har du et stort problem. Skylder du derimot banken 100 millioner, så har banken et problem. Sitat treffer meget godt som beskrivelse på den nåværende finanskrisen, hvor flere tunge finansinstitusjoner er truet av konkurs. Den konvensjonelle visdom ser ut til å være at Bush-administrasjonen gjør rett i å redde de største og tyngste selskapene (AIG, Freddie Mac, Fanny Mae). Men hvilket signal sender man til markedet og investorer, dersom man ikke lar investorene ta all risiko ved investeringene, og hvor skal man sette grensen for hvilke selskaper som skal reddes?
Veldig mye er sagt og skrevet om den pågående finansielle krisen, dens årsaker og konsekvenser. Steven Levitt, mannen bak Freakonomics, har på sin blogg en utmerket gjestekommentar av Douglas W. Diamond og Anil K. Kashyap. Tidligere sjeføkonom i IMF og Harvardprofessor Kenneth Rogoff har også en svært leservennlig kommentar på Guardian.
Mine ryggmarksreflekser tilsier at en burde være svært kritisk overfor Bush-administrasjonens redningsplan, ettersom den innebærer å bruke skattebetalernes penger på å redde vannstyrte selskaper. Men man skal passe seg for å bli mer katolsk enn paven, gjennom å ri ideologiske kjepphester, fremfor å se fornuftig økonomiske løsninger. Heller enn å være skråsikker la meg drøfte et par relevante spørsmål med hensyn til de politiske implikasjoner denne finanskrisen kan tenkes å innebære.
Det påstås, blant annet fra sjeføkonom Martin Wolf i Financial Times, at reguleringene har vært for svake. Altså må det sterkere regulering til. Mon det. De siste årene har Wall Street gått med astronomiske overskudd, og finanssektoren bidrag til den økonomiske veksten har vært betydelig. Det interessante tankeeksperimentet er å forsøke å si noe om hvordan de siste årenes utvikling hadde vært med sterkere statlig regulering. Det påfølgende spørsmål som Espen Henriksen diskuterer i fredagsutgaven av Dagens Næringsliv, er hvordan evt. politiske reguleringer vil påvirke økonomien fremover. Det er en reell fare, skriver Henriksen, at politiske reguleringer i kjølvannet av krisen viser seg å være minst like farlig som uroen selv.
En av de viktigste årsakene til krisen er overdreven risikovillighet, eller svært dårlig risikovurdering om du vil. Er det mulig å løse denne krisen gjennom statlige garantier/overtagelser uten å sende signal til fremtidige investorer om dårlig risikovurdering ei heller i fremtiden vil bli tilstrekkelig straffet? Å bruke skattebetalernes penger på å redde selskaper hvor investorene har foretatt dårlig risikovurdering klinger dårlig i mine ører. Enda verre er det hvis denne praksisen fremstår som tilfeldig – hvorfor redde AIG og ikke Lehman Brothers? Argumentet om at AIGs fall ville medføre en betydelig risiko for kollaps, mens Lehman Brothers ikke ville gjøre det, er kanskje riktig, men jeg er svært skeptisk når staten gjennom skattebetalernes penger skal foreta disse vurderingene, heller enn å overlate ansvaret til investorene. Dessuten er det kun en påstand at AIGs fall ville medført total kollaps.
Kan hende vi trenger sterkere reguleringer med finansmarkedet. Men i så fall hvilke reguleringer? Er det mulige å innføre reguleringer som både ivaretar effektiviteten, veksten og samtidig garanterer oss mot dårlige risikovurderinger og påfølgende kriser? Sannsynligvis ikke. Det er vel sannsynligvis slik at jo større risiko folk tillates, dess større vil oppturene – og da naturligvis nedturene også være.
Spørsmålet om regulering eller mangel på sådan vil selvfølgelig komme i kjølvannet av denne krisen. For diskusjonens skyld hadde det vært en stor fordel om deltakerne var mer konkret. Jeg er rimelig overbevist om at dette ikke er den siste ”krisen” jeg vil oppleve i mitt liv, oppturer og nedturer hører med i livet. Kapitalisme uten konkurser, er som kristendom uten helvete, begge deler er uløselig knyttet sammen.
Publisert på Minerva
Veldig mye er sagt og skrevet om den pågående finansielle krisen, dens årsaker og konsekvenser. Steven Levitt, mannen bak Freakonomics, har på sin blogg en utmerket gjestekommentar av Douglas W. Diamond og Anil K. Kashyap. Tidligere sjeføkonom i IMF og Harvardprofessor Kenneth Rogoff har også en svært leservennlig kommentar på Guardian.
Mine ryggmarksreflekser tilsier at en burde være svært kritisk overfor Bush-administrasjonens redningsplan, ettersom den innebærer å bruke skattebetalernes penger på å redde vannstyrte selskaper. Men man skal passe seg for å bli mer katolsk enn paven, gjennom å ri ideologiske kjepphester, fremfor å se fornuftig økonomiske løsninger. Heller enn å være skråsikker la meg drøfte et par relevante spørsmål med hensyn til de politiske implikasjoner denne finanskrisen kan tenkes å innebære.
Det påstås, blant annet fra sjeføkonom Martin Wolf i Financial Times, at reguleringene har vært for svake. Altså må det sterkere regulering til. Mon det. De siste årene har Wall Street gått med astronomiske overskudd, og finanssektoren bidrag til den økonomiske veksten har vært betydelig. Det interessante tankeeksperimentet er å forsøke å si noe om hvordan de siste årenes utvikling hadde vært med sterkere statlig regulering. Det påfølgende spørsmål som Espen Henriksen diskuterer i fredagsutgaven av Dagens Næringsliv, er hvordan evt. politiske reguleringer vil påvirke økonomien fremover. Det er en reell fare, skriver Henriksen, at politiske reguleringer i kjølvannet av krisen viser seg å være minst like farlig som uroen selv.
En av de viktigste årsakene til krisen er overdreven risikovillighet, eller svært dårlig risikovurdering om du vil. Er det mulig å løse denne krisen gjennom statlige garantier/overtagelser uten å sende signal til fremtidige investorer om dårlig risikovurdering ei heller i fremtiden vil bli tilstrekkelig straffet? Å bruke skattebetalernes penger på å redde selskaper hvor investorene har foretatt dårlig risikovurdering klinger dårlig i mine ører. Enda verre er det hvis denne praksisen fremstår som tilfeldig – hvorfor redde AIG og ikke Lehman Brothers? Argumentet om at AIGs fall ville medføre en betydelig risiko for kollaps, mens Lehman Brothers ikke ville gjøre det, er kanskje riktig, men jeg er svært skeptisk når staten gjennom skattebetalernes penger skal foreta disse vurderingene, heller enn å overlate ansvaret til investorene. Dessuten er det kun en påstand at AIGs fall ville medført total kollaps.
Kan hende vi trenger sterkere reguleringer med finansmarkedet. Men i så fall hvilke reguleringer? Er det mulige å innføre reguleringer som både ivaretar effektiviteten, veksten og samtidig garanterer oss mot dårlige risikovurderinger og påfølgende kriser? Sannsynligvis ikke. Det er vel sannsynligvis slik at jo større risiko folk tillates, dess større vil oppturene – og da naturligvis nedturene også være.
Spørsmålet om regulering eller mangel på sådan vil selvfølgelig komme i kjølvannet av denne krisen. For diskusjonens skyld hadde det vært en stor fordel om deltakerne var mer konkret. Jeg er rimelig overbevist om at dette ikke er den siste ”krisen” jeg vil oppleve i mitt liv, oppturer og nedturer hører med i livet. Kapitalisme uten konkurser, er som kristendom uten helvete, begge deler er uløselig knyttet sammen.
Publisert på Minerva
Friday, September 19, 2008
En positiv ting med finanskrisen sett fra Harvard
Min absolutte favorittøkonom, Harvardprofessor Greg Mankiw, ønsker å takke sine venner på Wallstreet:
Today is the first day of Harvard's academic year, and the first day of a new year of ec 10. I will give the introductory lecture at noon.
I would like to thank all my friends on Wall Street for doing so much to spark interest in economic issues. You have gone beyond the call of duty, and your timing could not have been better.
Det er vel det som må kalles evne til å se "the bright side of life" :)
En alternativ vurdering er den enes død - den andres brød!
God Helg!
Today is the first day of Harvard's academic year, and the first day of a new year of ec 10. I will give the introductory lecture at noon.
I would like to thank all my friends on Wall Street for doing so much to spark interest in economic issues. You have gone beyond the call of duty, and your timing could not have been better.
Det er vel det som må kalles evne til å se "the bright side of life" :)
En alternativ vurdering er den enes død - den andres brød!
God Helg!
Tuesday, September 16, 2008
5 grunner til at McCain ligger foran Obama
Det kan synes uforståelig for nordmenn at (den onde) republikaneren John McCain ligger foran (frelseren) Barack Obama på meningsmålingene. Særlig rart er dette ikke med tanke på at nordmenn flest leser norsk presse.
Nettstedet Politico har i en kommentar kommet opp med 5 grunner/trender til at McCain ligger foran på meningsmålingene.
1. McCain as a 'change agent'
2. The center shifts: Independents move to McCain
3. The economic gap narrows
4. Palin narrows the enthusiasm gap
5. Democrats voter ID edge dulls
Les hele kommentaren her.
Nettstedet Politico har i en kommentar kommet opp med 5 grunner/trender til at McCain ligger foran på meningsmålingene.
1. McCain as a 'change agent'
2. The center shifts: Independents move to McCain
3. The economic gap narrows
4. Palin narrows the enthusiasm gap
5. Democrats voter ID edge dulls
Les hele kommentaren her.
Sunday, September 14, 2008
På skytebanen
Av åpenbare grunner er det enklere å få tak i våpen i USA enn hva tilfelle er i Norge. Det måtte selvsagt utnyttes - Her med Smith and Wesson, Magnum 357.
Friday, September 12, 2008
Hva er forskjellen på Sarah Palin og Islamister?
- Lipstick!
Via Salon.
Sarah Palin har vært under nøye granskning og harde angrep fra amerikansk (og norsk presse som gjentar dem gjerne). Det ser ikke ut til å hjelpe - angrepene preller av, og foreløpig ser det ut til at McCain har gjort et genialt valg som visepresident. Palin er svært populær.
Jeg må innrømme at jeg syntes sammenligningen Palin og Islamister var rasende festlig. Selvsagt usaklig - men svært morsom. Det er knapt noen hemmelighet at sosial konservative meninger som religionspromotering i det offentlige rom, abort og anti-seksualundervisning ikke resonnerer særlig godt med meg.
Likevel har jeg sans for dama. Det er et eller annet med dama, hennes thatcheritt style, hennes vitalitet og ikke minst hennes anti-government, anti-spending og pro-taxcut som gjør at jeg er mer fornøyd, enn misfornøyd med valget av Sarah Palin.
ABC hadde det første større intervjuet med Sarah Palin i samtale med en særdeles arrogant Charlie Gibson. Jeg synes hun greide seg bra. Bedøm selv - her, her og her.
Gleder meg allerede til visepresidentdebatten!
Barack Obama varsler at han skal kjøre en tøffere linje mot McCain. Etter grisestuntet bør han passe seg med utfall mot Palin.
Via Salon.
Sarah Palin har vært under nøye granskning og harde angrep fra amerikansk (og norsk presse som gjentar dem gjerne). Det ser ikke ut til å hjelpe - angrepene preller av, og foreløpig ser det ut til at McCain har gjort et genialt valg som visepresident. Palin er svært populær.
Jeg må innrømme at jeg syntes sammenligningen Palin og Islamister var rasende festlig. Selvsagt usaklig - men svært morsom. Det er knapt noen hemmelighet at sosial konservative meninger som religionspromotering i det offentlige rom, abort og anti-seksualundervisning ikke resonnerer særlig godt med meg.
Likevel har jeg sans for dama. Det er et eller annet med dama, hennes thatcheritt style, hennes vitalitet og ikke minst hennes anti-government, anti-spending og pro-taxcut som gjør at jeg er mer fornøyd, enn misfornøyd med valget av Sarah Palin.
ABC hadde det første større intervjuet med Sarah Palin i samtale med en særdeles arrogant Charlie Gibson. Jeg synes hun greide seg bra. Bedøm selv - her, her og her.
Gleder meg allerede til visepresidentdebatten!
Barack Obama varsler at han skal kjøre en tøffere linje mot McCain. Etter grisestuntet bør han passe seg med utfall mot Palin.
Wednesday, September 10, 2008
En oppsummering fra USA
Etter 18 dager i "det lovede land", landet Kapitalismus i Bergen søndag kveld. Riktignok svært trøtt etter 20 timer med reise, samt noe "jetlaget". Men full av fantastiske inntrykk. På alle måter.
Nesten like bra som meg :)
Martin, vår gode venn Aric Nesbitt som jobber på Capitol Hill og meg selv på kontoret til Kongressmann Tim Walberg.
Det er i grunnen dumt at de som er best egnet til å styre USA er opptatt med å klippe håret til folk eller kjøre taxi. Nå fikk jeg ikke klippet håret mens jeg var i USA, men fikk kjørt en del taxi. Og hørt mange spennende historier og politiske synspunkter fra syriske, somaliske, ivorianere, nigerianere, mexicanere - med det felles at de alle ønsket å bli amerikanere. Og integreringspolitikk er kanskje noe av den største forskjellen en merker mellom USA og Norge. Selvrespekten - respekten for å greie seg selv står enormt sterkt blant immigrantene i USA, ja det er vel kanskje noe det nærmeste man kommer en folkesjel i USA.
Et annet positivt særtrekk ved amerikanere er deres utrolige gjestfrihet (Noe som gjorde min tur mye billigere) og deres ønske om å stille opp for å hjelpe. Jeg er dem alle evig takknemlig.
En ekstra stor takk til Martin Skarra for perfekt reisekamerat. Trist at familiære forhold gjorde at han ikke fikk oppleve Minneapolis/St.Paul. Stor takk også til våre norske venner Marte og Constanse, som studerer i D.C.
Marte har forøvrig en meget god og lesverdig blogg, av særlig interesse for politisk interesserte mennesker.
Leserne av Kapitalismus kan knapt ha unngått min interesse for politikk generelt og amerikansk politikk spesielt. Derfor gikk også mye av turen min med til å treffe institusjoner og personer som driver med politikk.
En del av disse opplevelsene har jeg formidlet her på denne blogg og en del også på Minerva.
En av de største personlighetene jeg møtte i USA var uten tvil Grover Norquist, en venn av Ronald Reagan, og en de sterkeste talerørene for begrenset stat og promotering av frihet.
Både Minerva og Dagbladnett har trykket intervjuet mitt med Grover Norquist.
Det er vanskelig å forklare lesere hvor stort og hvilken opplevelse deltagelse på Republican Convention faktisk er. Det er kanskje enda vanskeligere å forklare hvor ENORMT populær Sarah Palin er blant konservative og Republikanere.
Tusen takk til alle som har gitt tilbakemelding på Facebook, epost, og sms!
Det skal bli svært spennende å følge valget i USA fremover - jeg kan love mange kommentarer og flere forsøk på analyser (heller enn overfladisk dagbokaktig publikasjoner) frem mot november.
Her er noen bilder fra turen:
Meg og Martin foran Capitol Hill, Kongressen
Tilgangen på våpen er selvfølgelig mye større i USA og Virginia.
Det måtte selvfølgelig utnyttes. Her Martin som skyter med assault rifle.
Treffer bra gjør han også :)
Nesten like bra som meg :)
Martin, vår gode venn Aric Nesbitt som jobber på Capitol Hill og meg selv på kontoret til Kongressmann Tim Walberg.
Subscribe to:
Posts (Atom)