Om den svenske regjeringen, (U)moral og TV- Lisens

Den svenske regjering og den nye statsminister Fredrik Reinfeldt kan neppe sies å ha fått en drømmestart. I helgen trakk handelsminister Maria Borelius og tirsdag valgte kulturminister Cecilie Stegö Chilö, tidligere sjef for svenske Timbro, å trekke seg.

Det virker på Kapitalismus som om Statsminister Reinfeldt har gjort en usedvanlig dårlig jobb med sitt forarbeid til regjeringskabalen. Og la det være sagt med engang Kapitalismus ser ingen ting i veien med, snarere tvert imot, at pressen har et kritisk blikk på makthaverne. For det er ikke helt uvesentlig hvordan Statsråder oppfører seg privat, det går selvsagt en grense en eller annen plass for hva som er relevant og hva som ikke er det. I tilfelle Borelius så var det etter undertegnedes mening ingen tvil om at hennes påviselig tvilsomme forretninger, vitner om dårlig dømmekraft og i alle tilfeller svekket tillit. Hun måtte gå.

 

Men Chilö sin avgang er jeg mer skeptisk til. Ok, hun har ikke betalt TV-lisens. Det har heller ikke Kapitalismus, han har heller ingen planer om det, selv om han skulle skaffe seg et TV-apparat.

OK, den lovgivende forsamling har vedtatt at det skal være TV lisens, og en kan ikke finne på å ikke godta de pålegg som en ikke liker. Greit, Kapitalismus skal betale lisens om, dvs når, han får tv-apparat. Men tilbake til saken, burde Chilö trekke seg som følger av å ikke ha betalt lisens? 

Nja, realpolitisk, etter den oppmerksomhet saken har fått for regjeringen, med negative fortegn så hadde hun ikke noe valg. 

Moralsk så er vel dette et grensetilfelle. Som jeg nevnte i teksten før, en eller annen plass går grensen mellom hva som er relevant privat oppførsel og hva som ikke er det. Legger vi til svart arbeid i regnskapet, så var kanskje avgangen i moralsk forstand berettiget.

At Arbeidsmarkedsminister Sven Otto Littorin og finansminister Anders Borg har innrømmet hasj- eller marihuanarøyking, burde definitivt være langt innenfor grensen. Kapitalismus har aldri røket hasj, ei heller sigarett, men han har mange venner som har gjort det, og som langt fra diskvalifiseres som statsråd av den grunn. Hasj burde selvsagt blitt legalisert fort som faen, og det blir etter K sin mening for dumt at det tillegges vekt på hvem som har røket hasj og ikke gjort, da det ikke har noen relevans for verken dømmekraft eller politisk troverdighet (Med mindre de nevnte personer alltid har prediket hvor gale det er med hasj, dvs avsløre dobbeltmoral, litt sånn som republikanske kongressmedlemmer og demokrater for den saks skyld, som knuller horer privat og fordømmer prostitusjon offentlig). 

Videre burde selvsagt tidligere statsminister Göran Persson etter alle skandalene med de svenske sosialdemokrater, hvor blant annet SSU-ordförande, den svenske AUF lederen, Anna Sjødin er dømt for rasistiske uttalelser m.m, holde kjeften sin godt klappet igjen. 

Tilslutt. 

TV Lisens er vedtatt av den lovgivende forsamling og det er i grunnen alt som trengs når det gjelder dens legitimitet. Når det er sagt er TV- Lisens selvsagt moralsk forkastelig, og det faktum at du tvinges til å betale for en kanal du ikke nødvendigvis ønsker å se på, og videre den kanalen eies av Regjeringen (altså en ordning som hører hjemme i Nord – Korea) burde selvsagt, unnskyld uttrykket, avskaffes fort som faen. Les forresten gode kommentarer hos Johan Norberg og Johnny Munkhammar, samt Jan Arild Snoen på Minerva.

Nei til tvangsekteskap – nei til høyere aldersgrense

Arbeid og inkluderingsdepartementet har sendt ut på høring forslag til ny utlendingslov, hvor aldersgrense på 21 år og tilknytningskrav til Norge er alternativer som vurderes innført. Den noe kontroversielle organisasjonen Human Right Service og deres meget dyktige talskvinne, Hege Storhaug kommenterer på sin hjemmeside at det burde være aldersgrense og at den burde være på 24 år, etter modell fra Danmark.  

Kapitalismus er selvsagt mot enhver form for statlig tvang som har utgangspunktet skyldig til det motsatte er bevist. Tvangsekteskap er ganske sannsynlig et stort problem i Norge, men nøyaktig hvor stort er vanskeligere å si. Ganske enkelt fordi det er vanskelig å vite om noen er truet\ tvunget, lagt utilbørlig press på, eller om ekteskapet er inngått med viten og vilje, og videre er et uttrykk for den enkeltes vilje.

Kapitalismus sitt utgangspunkt er frivillig til det motsatte er bevist. Enhver handling et menneske gjør, alene eller i relasjon med andre, må i utgangspunktet ses på som et uttrykk for den enkeltes faktiske vilje slik den kommer til uttrykk. Dette gjelder narko, prostitusjon – og ja, giftemål. Det er Kapitalismus sin krystallklare grunnregel, at til tross for om noen eller mange, hvilket er grunn til å tro er tilfelle, opplever tvang, så kan ikke det rettferdiggjøre å begrense retten til de som ønsker å gifte seg frivillig. Derfor er aldersgrensen på 18 år, hvilket er den aldersgrensen som er satt, med utgangspunkt i myndighetsalder, en grense som burde være ledestjernen også generelt.

Kapitalismus ser ikke noe problemer med verken større innvandring eller flere muslimer, snarere tvert imot, Kapitalismus ønsker å gjøre det lettere for innvandrere å komme til Norge. Kan hende medfører dette store utfordringer, men de må løses på andre måter enn å nekte folk som ønsker å komme til dette landet innreise. Alle som har lest og som leser denne blogg vil vite at Kapitalismus ALLTID har grunnleggende rettigheter som utgangspunkt, videre kan vel undertegnede neppe beskyldes for å være naiv overfor den trussel den totalitære delen av islam representerer. Den utfordring skal vi som bekjenner oss til de liberale verdiene møte bastant!

Glem ikke at det er en klassisk liberal verdi å være tilhenger av fri bevegelse, også når det gjelder spørsmålet om ekteskapsaldersgrense.

Legalize it now…

Kudos til Unge Venstre som går inn for å liberalisere narkotikaloven.

Norsk narkotikapolitikk kan neppe karakteriseres som annet enn en fullstendig fiasko, og ethvert fornuftig forslag som går i retning av å forbedre situasjonen bør derfor omfavnes. Spørsmålet om legalisering av narkotika har, som de fleste andre samfunnsspørsmål, to ulike innfallsvinkler; Det noe abstrakte ”samfunnet” og det noe mer konkrete ”individ”. Kapitalismus mener grunnleggende sett at enhver har rett til å selge og kjøpe heroin, ja sågar ødelegge seg selv på stoff. Det er et grunnleggende og konsekvent liberalt standpunkt. Men ok, la nå det ligge.

La meg angripe problemstillingen gjennom den kanskje mer interessante tilnærmingen der abstraksjonen ”samfunnet” står i fokus. Jeg mener det er gode grunner til å hevde at samfunnet som helhet også er tjent med legalisering av narkotika. (Vi snakker her om de ”tunge” stoffene, at marihuhana, cannabis og hasj ikke er legalisert er usedvanlig tullete). Norsk narkotikapolitikk er symbolpolitikk på sitt verste. Hele politikken bygger på antagelsen om at dersom narkotika hadde vært tillat så hadde betydelig flere ungdommer begynt å misbruke narkotika. Dette tror ikke jeg på, men det er nå engang denne antagelsen som ligger til grunn for politikken.

Konsekvensen av denne politikken er enorme problemer med overdose, vinningskriminalitet og profitt for organisert kriminalitet. Alle disse tre problemene ville vært betydelig mindre dersom vi legaliserte heroin, alternativt delte ut heroin på resept til tunge misbrukere. Da ville misbrukere sluppet å drive vinningskriminalitet, det ville vært færre overdoser og liten profitt for organisert kriminalitet, hvilket ville vært en stor fordel for samfunnet (denne abstraksjonen som vi hele tiden bekjenner oss til), i tillegg til at det ville gjort livet enklere for den enkelte misbrukere.

Ville en legalisering medført at flere unge begynte med narko? Muligens marginalt, men jeg tror rett og slett ikke at de fleste ungdommer drømmer om et liv i narkohelvete, noen kan hende, ville benyttet muligheten til å prøve siden det var tillatt, som ikke ville prøvet dersom det var ulovlig, men jeg tror legalisering ville påvirket etterspørselen marginalt. Og selv om noen flere skulle begynt å bruke narkotika ville jeg vært tilhenger av legalisering ut fra samfunnshensyn.

Dersom vi forsetter ”samfunnet som helhet perspektivet” ville det vært fornuftig av staten å fokusere på hjelpetiltak, fremfor straffeforfølgning, slik at når en misbruker var motivert for å slutte så ville staten stille opp med hjelp på timen. En slik annerledes tilnærming til narkopolitikken er ikke bare viktig, den er helt nødvendig for å bedre situasjonen. Tror Kapitalismus at narkoproblemet noen gang forsvinner? Nei definitivt ikke, men det er intet argument for å ikke gjøre situasjonen bedre for samfunnet og for den enkelte.

I så måte skal Unge Venstre og Lars Henrik Michelsen ha all ære for å insistere på å bringe frem denne (dessverre) politisk überkontroversielle saken i det offentlige ordskifte. Måtte bare fornuften seire tilslutt!

Kapitalismus - en shortskledd liberalist med hang til nykonservatismen?

Det er alltid vanskelig å vurdere seg selv. Selvinnsikt er, ihverfall burde være en dydens egenskap. Jeg innrømmer gjerne at jeg skulle praktisert enda mer selvinnsikt. Min gode venn og leder i Unge Høyre Torbjørn R. Isaksen (i bloggverden kjent som lilleblå), har beskrevet Kapitalismus som"Den shortskledte liberalisten med en hang til nykonservatismen"

Tja, ikke direkte feil beskrivelse, men etterhvert har denne sannheten store modifikasjoner.

Det er bare å konstatere at UHL tiden har satt sine spor.

Ikke engang en grunnleggende anti-materialist som Kapitalismus kan unngå "de ungkonservatives sosialiserig", hvor normer og sedvane med utgangspunkt i gruppetenkningens strukturelle og brutale overgrep knuser et stakkars individs evne og mulighet til å tenke selv. Hvorpå man raskt lærer at man ikke møter opp hvor som helst kun iført shorts.

Min mor, vil garantert skrive under på at dette var et skritt i riktig retning. I forkant av Stortingsjobben i sommer var jeg sågar med min mor (hun betalte :) for å fornye garderobeskapet, og det slo meg at fine klær (altså alt annet enn shorts) slettes ikke var å forakte.

Mulig dette har å gjøre med det å føle seg vel. Ikke vet jeg, men Kapitalismus anno 2006 er ihvertfall mer (etter konvensjonelle standarder å vurdere) velstelt enn, la oss si 2003 utgaven.

Kapitalismus om Nykonservativismen

Henrik Thune, NUPI forsker (og i flg Torbjørn R.Isaksen Ap mann), publiserte tirsdag debattinnlegget ”Nykonservatisme på norsk”, der sentrale aktører i det offentlige ordskifte blir knyttet opp mot den mye omtalte bevegelsen som går under betegnelsen ”Neo- Conservative”.

Det er ytterst problematisk å beskrive denne bevegelsen, da den er langt fra homogen, men ved å se nærmere på ukeavisen The Weekly Standard og tankesmien New American Century kan en finne mye av tankegodset som preger deltakerne. Av sentrale neokonservative kommentatorer kan Washington Posts Charles Krauthammar og Robert Kagan anbefales.

Henrik Thune prøver i sitt debattinnlegg å knytte norske stemmer opp mot sine påståtte amerikanse frender. Hans hovedpoeng er følgende: ”Det går en småilter intellektuell vekkelse over landet. En vekkelse som søker en mer hardhendt og skråsikker vestlig verdipolitikk”

Eksponentene for denne retning er Nina Witoszek, Hege Storhaug, Hans Rustad, Knut Olav Åmås (og Steinar Lem…). Thune har definitivt rett i at de overnevnte personer er hardtslående polemikere, han har også rett i at disse gir uttrykk for en betydelig verdiorientering – og med noen modifikasjoner et brennende forsvar for det åpne, liberale samfunn.

De overnevnte personer har klare intellektuelle likhetstrekk med personer som går under betegnelsen neokonservative i USA. Først og fremst gjennom å insistere på universalisme, i betydningen det liberale demokratiets overlegenhet i forhold til alle andre styringsformer. I det ligger også det ufravikelige kravet om individuelle rettigheters gyldighet – på tvers av kulturer. Thune velger å kalle det ”skråsikker vestlig verdipolitikk”. Gjerne det. Skjønt en av de sentrale trekkene ved den neokonservative bevegelse er nettopp insisteringen på at dette ikke er vestlige verdier, men universelle.

Det leder meg over på en annen feilslutning Thune foretar og jeg siterer: ”SLIK JEG ser det, er den nykonservative tendensen en forståelig, men høyst overdrevet reaksjon på minst to forhold. For det første er det en nasjonalkulturell reaksjon på økt globalisering og folkevandring mellom ulike regioner”.

En nasjonalkulturell reaksjon? Jeg er uenig, med unntak av Hege Storhaug, så har ikke innvandringen i seg selv, eller det multikulturelle samfunn som sådan blitt betegnet som noe problem, snarere tvert imot. Poenget er å forsvare de universelle liberale prinsippene, som danner forutsetningen for et velfungerende multikulturelt samfunn.

Thune har mer rett i sin andre årsaksforklaring: ”For det andre dreier det seg om en intellektuell reaksjon på den såkalte kulturrelativismen på 1990-tallet, som innimellom gikk langt i retning av å unnskylde urett og umoral ved å peke på kultur og religion”

Det er nettopp denne relativismen som er hovedfienden til personene Thune omtaler som neokonservative. Og i motsetning til hva Thune ser ut til å hevde er relativismen langt fra forsvunnet, selv om den har tatt andre former, som f.eks det evinnelige maset om ”nyanser, og atter nyanser”. Problemet med relativismen, unnskyld nyansene, er at man står i fare for å glemme essensen, nemlig den moralske forskjellen mellom det gode og det onde.

Hva så med Kapitalismus? Nykonservativ?

Jo, i det store og det hele så vil jeg kalle meg selv Nykonservativ. I den forstand at jeg ser nykonservatismen som en insistering på det liberale demokratiets overlegenhet, troen på frie valg og ikke minst menneskerettighetenes universalitet. Jeg er hellig overbevist om det liberale demokratiets fortreffelighet, villig til å bruke fysisk makt for å utbre det - så lenge fysisk makt er underlagt moralsk rett.

Jeg sier ikke at Vesten burde intervenere i Zimbabwe, Nord Korea eller f.eks Burma – i hvert fall ikke med det første. Det jeg sier er at disse regimene i moralsk forstand er onde, og det bør være maktpåliggende for enhver norsk regjering å arbeide for å forandre disse regimene i retning av liberale demokrati, om ikke med militære midler, så i hvert fall med andre midler. Det som i bunn og grunn gjør Kapitalismus til nykonservativ er ganske enkelt å hevde at de vestlige regimene er overlegen Nord-Korea. 

Interessant nok er det ikke holdningene Henrik Thune har problemer med: ”Mitt problem med nykonservatismen har nemlig ikke først og fremst å gjøre med holdningene. Det har å gjøre med den virkelighetsbeskrivelsen holdningene refererer til”

Jeg diskuterer gjerne virkelighetsbeskrivelsen med Thune, så lenge vi kan være enig om holdningene - at Norge faktisk er bedre enn Nord-Korea.

MINERVA med nye nettsider!

Det liberal/konservative tidsskriftet Minerva som under Nikolai Astrup og Torbjørn R. Isaksens kyndige ledelse har utviklet seg til å bli en intellektuell bastion på den norske høyreside, får nye nettsider. Dvs de har allerede fått nye nettsider.

Resultatet er intet mindre enn imponerende!

Revitaliseringen av Minerva er et meget viktig bidrag med tanke på å holde idèdebatten levende på den norske høyreside. Samtidig er Minerva i likhet med Morgenbladet og Samtiden et substansielt tilbud, uavhengig av politisk ståsted, til dem som trakter etter hjerneføde. Minerva (i bildet) var den romerske gudinne for visdom og således et utmerket navnevalg for et skrift som bærer med seg betydelig intellektuell prestisje i tråd med Lars Roar Langslets intensjon. Torbjørn og Nikolai, basert på resultatet, må sies å forvalte denne arven på en høyst respektabel måte.

Les forøvrig Torbjørns egne kommentarer til Minervas nye nettsider.

Intelligent design på moten

Som leder i Studentersamfunne i Bergen innledet Kapitalismus et samarbeid med den kristne organisasjonen Origo om felles arrangementer som angår tro og vitenskap. Deriblant debatt om Intelligent design (ID) versus darwinisme med Paul Nelson og Bernt Walter, professor i biologi ved UiB. Nelson har vært på Norgesturne og tiltrukket seg betydelig oppmerksomhet.

De som kjenner Kapitalismus vil vite at han er ateist av overbevisning og har lite til overs for ID bevegelsen, og som det så syrlig heter hos oss ateister: "Relgion is a major weapon in the war against reality" Likevel har Kapitalismus alltid tilstrebet overbærenhet for andre synspunkter, selv ID. I tillegg til at tematikken ID og Darwinisme er kommersiell og det er noe man av og til ikke skal undervurdere. Samme resonnement fulgte nåværende debattleder i Studentersamfunnet og godt er det.

Debatten ble arrangert torsdag kveld og var over all forventning(!). Bernt Walter er en fantastisk dyktig pedagog og reflekterer særs bra over grunnleggende vitenskapelig utfordringer uten å henfalle til å latterliggjøre sin motpart. Det påvirket de over 250 publikummerne (enda flere fikk ikke komme inn) som var tilstede, hvilket de fleste virket å være kritisk til ID. Noe også kommentarene fra salen bar preg av, men ingen henfalt til direkte latterliggjøring.

Kapitalismus er ingen biologiekspert, og hadde delvise problemer med å følge de faglige innleggene, og som konsekvens må innrømme at det er problematisk å avvise ID på "egen faglig basis".

Dog et lite unntak.  

Kjernen i vitenskap er å kunne formulere hypoteser (teorier) som man kan teste eller i tråd med Poppers kritiske rasjonalisme, falsifisere. Dette kan ikke ID bevegelsen gjøre per dags dato og det er vel lite trolig at de noen kan komme med en testbar hypotese, således vil ”teorien” aldri kunne bli vitenskap, men utelukkende forholde seg til tro ( evt overtro).

Argument mange ID tilhengere bruker for å støtte "teorien" er å henvise til ”kompleksiteten” - "det" (naturen, mennesket etc) er for ”kompleks” til at vi kan forklare dette på darwinistisk vis. Det er etter min mening en grunnleggende feilslutning. Bidraget fra Darwin (i bildet under) var ikke hans konklusjon (jf Origins of species), men hans utvikling av vitenskapelig metodologi, hypotesetesting som fremgangsmåte.

Det betyr at det er mye som i dag ikke kan forklares (nettopp derfor vi trenger forskning), deriblant en del kompleksitet kring DNA etc, men gjennom vitenskapelig metode, hypotesetesting og falsifisering kan vi stadig lære mer og om ikke gjøre verden mindre kompleks så i hvert fall finne ut mer om det som vi i dag ikke forstår. Det er på dette område evolusjonsteoretikerne skiller seg fra ID bevegelsen, og det er metodologien som gjør ”darwinisme” til vitenskap og ID til kvasivitenskap eller religion om du vil.  

Men i politisk forstand er det viktig å ta denne bevegelsen på alvor, argumentere mot dem, insistere på vitenskapelighet og underkastelse av fornuft.

For som Norges kanskje fremste vitenskapsmann gjennom tidene Fritjof Nansen formulerte det:

"Man wants to know, and when man no longer wants to know he will no longer be a man"

Eg hoggar stein difor er eg!

Kapitalismus er en fast leser av tidsskriftet Samtiden, som under forrige redaktør, Knut Olav Åmås utviklet seg til å realisere skriftets målsetning om å være et allment kulturelt bidrag (i betydelig monn) i det offentlige ordsskifte. Samtiden har fått ny redaktør tidligere kulturredaktør i Dagsavisen Cathrine Sandnes. og det er mye positivt å si om det første nummeret, både hva gjelder layout og substans.

Sandnes ser ut til å ha et ønske om å politisere tidsskriftet, ingenting i veien med det, men første nummer bærer utvilsomt preg av overdreven "industrirunking".

Både på valg av skribenter og tema kan vi spore en nostalgisme til den tid da menn var menn, kvinner var kvinner og eneste formen for akseptabelt arbeid var hogging av stein.

Romantiseringen av den klassiske industriarbeider er ikke bare et uttrykk for xenofobi, den er på alle mulige måter ulogisk. Faktum er at avindustrialiseringen har øket velferden, mulighetene - ja på mange måter realisert sosialdemokratiets historiske misjon om sosial mobilitet.

Aldri før i historien har foreldrenes økonomiske situasjon spilt en så liten rolle for mulighetene til den oppvoksende generasjon.

En skal ikke undervurdere betydningen industriarbeideren spilte som identitetsskaper og fundament for fellesskap, særlig i samfunn bygget på tungindustri. Mange av disse stedene sliter med ettervirkningene av eller den pågående "globaliseringsprosess" hvor fraflytting, utkonkurrering og oppløsning av lokalsamfunn for mange er virkeligheten.

En skal passe seg for å ikke undervurdere disse forhold. Likevel, dette er prosesser vi kan kjenne igjen, enten det gjelder opprøret mot den industrielle revolusjons maskiner som truet steinhuggerne med arbeidsledighet, eller norske ishakkeres fortvilelse over å bli overflødige som følge av at kjøleskapet ble et allment gode.

Godt mulig noen fremdeles beklager seg over den industrielle revolusjons inntog, kjøleskapet, og la meg legge til fargetv, kabeltv og ikke minst internett. Jeg gjør det ikke.

Frode Gryttens (selv en fraflytter, som nyter cafe latte livet i Bergen...) patetiske jamring over tilfellet Odda er på mange måter symptomatisk for tematikken i Cathrine Sandnes første nummer som redaktør i Samtiden. Legger vi til tidligere industriminister Finn Lieds syting over at "Jens Stoltenberg har gått på UiO og lært at markedet løser alle problemer"(!) så bærer skriftet preg av en overdreven industrifetisjering, hvilket med fordel kunne vært nedtonet.

Faktum er at avindustrialiseringen og den prosess\fenonmen som er dens årsak "nyliberalismen" eller globalisering om du vil, er en stor fordel for oss alle. Ved å ha et kontinuerlig fokus på arbeidsdeling, spesialisering og teknologi så er vi stand til å produsere stadig mer, til flere, på kortere tid. Som konsekvens får vi mer fritid og mer interessante yrker (ihvertfall de fleste). Kunnskapssamfunnet som mer og mer tar over for industrisamfunnet er i den store sammenheng et utelukkende gode for Norge, vi er allerede globaliseringens vinnere og ved vektlegge kunnskap enda mer kan vi forsette å holde oss i toppen.

Som Kåre Verpe, Infodirektør i NHO, skriver i Samtiden: "Industriarbeider tilhørte en spesiell historisk epoke, på samme måte som den hjemmeværende kvinne, det finnes ingen grunn til å savne noen av dem"

La avindustrialiseringen forsette, lenge leve Kunnskapssamfunnet!

Samtidens positive overraskelse var uten tvil statsminister Jens Stoltenbergs fremtidsoptimisme, og gjentagelse av Unge Høyres budskap de siste fem årene om at verden går i riktig retning og at mer frihandel og globalisering vil føre stadige flere ut av fattigdom.

Mulig vår kjære statsminister skulle blitt tilbedt medlemskap i UHL..

Samtiden anbefales på det varmeste til tross for at kapitalismus er grunnleggende uenig med hovedinnholdet.

Ny politikk eller bare retorikk?

Kapitalismus gleder seg selvsagt over borgerlig valgseier i Sverige. Likevel er det med en viss bismak jeg registrerer maktskifte i broderlandet. For den borgerlige alliansen og særlig Moderaterna har beveget seg kraftig mot sentrum under den kommende statstminister Fredrik Reinfeldts ledelse. Langt på vei har den Borgerlige allians lovet å fortsette den sosialdemokratiske velferdspolitikken (og vel så det).  

Det skal derfor bli uhyre interessant å se hvilken politikk det Borgerlige flertall de facto vil føre under Reinfeldts ledelse. Reinfeldt gav ut som leder av MUF (Moderaternas Ungdomsforbund) boken ”Det sovande folket”, hvor han hevdet at velferdsstaten er en fiksjon. Slike uttalelser gir håp. Håp om at en stemme på borgerlige partier gir borgerlig politikk. Selvsagt har Kapitalismus forståelse for at ethvert troverdig regjeringsalternativ må fremstå med en realistisk politikk, forhåpentligvis vil den nye regjeringen, om ikke greie 100-200 milliarder i skattelette, så muligens 50-100… milliarder altså.

Enn annen særs gledelig ting ved svensk politikk er Centern, som i motsetning til sitt xenofobiske og alt mer innesluttede norske søsterparti (SS- Sosialistisk Senterparti), har røttene trygt plantet i borgerlig fremtidsrettet politikk, der verdier som desentralisering, eiendomsrett og entrepeunerskap er credo par excellence.

Kapitalismus gratulerer Sverige, og venter i spenning på fortsettelsen!

Studentersamfunnet i Bergen "The place to be"

Kapitalismus har i løpet av sitt 5-årige Bergensopphold tilbrakt betydelig tid i regi Studentersamfunnet i Bergen. Som menig medlem fra 2002-2004, Som øverste leder i 2005. Nå som leder av Studentersamfunnets råd. I løpet av denne tiden har Kapitalismus rukket å lede mer enn 55 møter, samt deltatt på mange flere.

Studentersamfunnet i Bergen er en institusjon i byen. De siste semestrene har organisasjonen arrangert mer enn 3 møter ukentlig, med en gjennomsnittlig tilskuerskare på omkring 70. Årets program har tradisjonen tro satt søkelyset på ulike og særs interessante temaer.

Møter som allerede er avholdt har vært debatten mellom Bent Sofus Tranøy og Kristin Clemet om Markedet, Jan Otto Johansens foredrag om Ideen Europa, Bernt Hagtvedt om Albert Speer og NHH professor Rögnvaldur Hannesson i debatt med Ap og LO om aktiv næringspolitikk for å nevne noen.

Men årets semester er bare så vidt i gang.

”The best is still to come”

På tirsdag er det slippfest for tidsskriftet Replikk med tema reiseskildringer. Torsdag er det debatt om hvordan en skal kritisere Israel. Andre høydepunkt er møte om film(geniet vil noen si) skaperen David Lynch, Sadisten Marquis De Sade, Paternalisme og debatt mellom Siv Jensen og Victor Norman om bruk av oljepenger.

La meg også få nevne at Shirin Ebadi kommer og debatten om Fukuyamas tese om historiens slutt.

Er du i Bergen og ønsker å ta del i det åndsvitenskapelig sentrum er det Akademiske Kvarter og Studentersamfunnet i Bergen ”the place to be”.

Kapitalismus kommer. Kommer du?

Maggie Thatchers største suksess trekker seg

Politiske analytikere har noe humoristisk karakterisert Tony Blair og New Labour som Thatchers største suksess. I og med at Tony Blair på alle vesentlige områder forsatte politikken til the ”Iron Lady”. For Kapitalismus vil verdens mest fornuftige sosialdemokrat Tony Blair for alltid være et politisk forbilde av dimensjoner. Blair varslet i går at han trekker seg innen et år. Mitt førsteinntrykk av Tony Blair var langt fra positivt. Silkeglatt, populistisk og overfladisk. Særlig når Prinsesse Diana døde husker jeg hvordan Blair til de grader så ut til å slå politisk mynt på begivenheten gjennom sin glatte og overdimensjonerte empati. Inntrykket av den politiske ”wonderboyen” sto seg lenge. 

Med årene har dette forandret seg til det stikk motsatte. Når USA ble angrepet av militant islam 11.september 2001 kjente Tony Blair sin besøkelsestid. Når Europa (”Old Europe”) sto handlingslammet tilbake overfor tyrannen Saddam Hussein viste Blair handlekraft. 

Når pasifisme og antiamerikanisme spredte seg som en infeksjonssykdom over kontinentet valgte Tony Blair å følge sin overbevisning. For dette Tony Blair takker jeg deg av hele mitt hjerte. Det var noe av det modigste en britisk politiker noen gang har gjort, og en må tilbake til godeste Winston Churchills oppgjør med nazismen for å finne dens like! 

Det var langt fra selvsagt at Blair skulle følge USA i kampen mot Saddamregime. Blair sto veldig nærme Bill Clinton, og med Bush i det Hvite Hus var det mange som mente at ”The special relationship” ville avta. Tony Blair ville nærmest blitt en folkehelt i Storbritannia og Europa dersom han hadde ”våget å trosse Bush og USA” som det så poetisk heter. Dette gjorde ikke Blair. Til tross for at han visste hvor upopulær han kunne komme til å bli, gjorde Blair ”the most admireble a politican can do” han sto på prinsippene sine og insisterte på det liberale demokratis universalitet.

Blairs retoriske\ oratoriske evner er fullt på høyde med Bill Clinton og Ronald Reagan. Når han samtidig greier å kombinere dette med ekte lidenskap\ overbevisning på en særs troverdig måte, f.eks talen til kongressen i juli 2003, da er og blir Tony Blair i Kapitalismus sine øyne en politiker par execellence.

Takk for at du fulgte overbevisningen Tony! Takk for at du bidro til å kaste Saddamregime Tony! 

”Members of Congress, if this seems a long way from the threat of terror and weapons of mass destruction, it is only to say again that the world security cannot be protected without the world's heart being one. So America must listen as well as lead. But, members of Congress, don't ever apologize for your values”

Tony Blair i US Congress 2003

"Jeg har ikke akkurat tenkt så langt" forslagene til Frp forsetter!

I sommer foreslo FRP- politiker Odd Djøseland homofrie strender, akkurat hvordan dette skulle tenkes gjennomført hadde godeste Djøseland ikke noe godt svar på. Eller med hans ord: ”Jeg har ikke akkurat tenkt så langt”, hvilket på mange måter oppsummerer FRPs politikk.

Hva innvandringspolitisk talsmann i FRP Per Willy Amundsen (i bildet) har tenkt på når han i Nettavisen foreslår at innvandrere aldri skal kunne få statsborgerskap vites ikke, men særlig langt kan det ikke være.

Eller?

Det kan jo tenkes at forslaget er veldig gjennomtenkt og at man på nytt appellerer til fremmedfiendtlige (eller idiotsegmentet) grupperinger. Skjønt, Amundsen virker jo ikke å være den skarpeste kniven i skuffen. Uansett årsak er forslaget hinsides enhver fornuft og ikke minst moralsk forkastelig.

Hva med å gi forslaget tilbakevirkende kraft? Alle nordmenn som har forferdre (hvilket vil si omtrent alle) kan risikere å miste statsborgerskapet. Dette gjelder selvsagt også Kong Harald, hvilket er barn av to utenlandsk fødte foreldre.

FRPs kultursyn, hvilket følger av forslaget, er så tilbakestående at det mangler adekvate begrep. Ideen om statsborgerskap knyttet opp mot kulturell homogenitet (hva nå enn det er) er avleggs, og ikke aktuelt i en globalisert verden. Dessuten er det ingen kultur som forblir upåvirket av andre kulturer, ei heller den norske. Munch, Ibsen hentet alle sin inspirasjon utenfor Norge, dagens samtidskunstnere og kulturpersonligheter gjør det samme.

Når blir en nordmann norsk? Når en har fått statsborgerskap? Når han eller hun har gått skitur uten å falle? Burde i så fall John Carew aldri tillattes å spille fotball på det norske landslaget? Og hva adopterte barn? Hva med mennesker som er født i utlandet, men arbeidet og bodd i Norge over 20 år?

Kapitalismus er selv 1\4 polakk...

Forslaget i den grad det skal taes alvorlig føyer seg inn i rekken av ”Jeg har ikke akkurat tenkt så langt…”

NB! Også kommentert på Vox populi og Odd Sevje.

Dilemmaer

Kapitalismus besøkte i helgen for første gang Molde i anledning Høyres kommunalkonferanse. På lørdagskvelden var det festmiddag, vel i hvert fall middag.

Middagen startet kl.20.00 og allerede da var dilemma nr.1 et faktum. Ungaren- Norge begynte også kl.20.00. Festmiddag eller fotball? Det ble festmiddag, dog ankom jeg gildet 20 min forsinket, da jeg så det første kvarteret av kampen, før jeg bestemte meg for at selvsagt måtte jeg få med meg middagen. Dessuten er jo slike begivenheter nettverksbygging par excellence, så jo da middag måtte det bli. (En liten digresjon. Under landsmøtemiddagen til Høyre i 2005, sovnet Kapitalismus kl. 18.00 og våknet ikke opp før 01.30, middagen begynte 19.30…)

Kapitalismus ankom festlokalet, Bjørnsonsalen på Rica Seilet hotell, hvor selvsagt (nesten) alle plassene var opptatt, hvor skulle en sette seg? Jo da, det var en ledig plass blant den eldre garde av hordalendingene. Sulten ventet Kapitalismus på menyen.

Kapitalismus har en virkelig stor last i livet, Kapitalismus spiser ikke fisk, så da passet det bra at Toastmasteren annonserte at til hovedrett skulle det serveres Ovnsbakt laks(!)

Svarte helvete!

En ting er at det er usunt å ikke spise fisk, en annen og i dette henseende betydelig verre, å ikke spise fisk er mangel på etikette. I denne sammenheng er det tross alt viktig. Det her kunne potensielt bli en meget pinlig affære (Mulig jeg overdriver nå, men det føltes i hvert fall slik akkurat da). Jeg måtte på en eller annen måte komme meg ut av denne situasjonen. Min første tanke var å si at jeg var dårlig, da kunne jeg forlate bordet og samtidig få med meg 2.omg av fotballkampen. Det ble det ikke til. Neste tanke. Jeg kunne jo innrømme at jeg simpelthen ikke spiste fisk. Nei, det er flaut, det går ikke.

Omsider ble fisken servert. Hva nå lilla jag?

Om jeg fikk muligheten uten at noen la merke til det, så skulle jeg ta fisken i servietten for så å hive den på golvet. Det ble for komplisert og om oppdaget ekstremt pinlig. Ved å skjære fisken i flere deler så det i hvert fall ut som om jeg var interessert i å spise, og ikke minst ved å putte noen poteter i munnen og tygge laaangsomt så kunne jeg på et vis dekke over min fiskefobi.

Jeg kom egentlig aldri ut av denne situasjonen, men påpekte overfor mine bordkavalerer at jeg var veldig mett, derfor så mye igjen på tallerkenen, og etter hvert kom servitøren og fjernet laksen like hel som den ble servert. Puh!

Og det tilsynelatende uten å avsløre alvorlige mangler på etikette. Nå var det bare å se frem imot desserten, resten av kvelden, og ikke minst den påfølgende frokosten hvilket på alle måter tilfredstilte forventningene.

Moralen?

Vel som Kapitalismus alltid har sagt:

”Fisk er fisk og kjøtt er mat”

Kapitalismus vil avskaffe kontantstøtten

Kapitalismus har aldri vært noen lidenskapelig tilhenger av kontantstøtten. Om ikke snarere tvert imot, så har Kapitalismus alltid synes det er mer fornuftige måter å bruke milliardene som går til kontantstøtte på. F.eks forskning og utvikling. 

Med tiden har jeg ikke blitt mer positivt innstilt på kontantstøtte ordningen. Det er mange grunner til dette.

Kapitalismus vil absolutt ikke nekte noen foreldre å tilbringe mer tid med sine barn i alderen 1-3 år (4 år og oppover gjelder ikke kontantstøtte) Men at det skal være en statlig oppgave å betale for dette, er Kapitalismus slett ikke overbevist om. At staten bruker penger på å støtte barnehager kan også synes problematisk fra et liberalt ståsted. Men når vi først har velferdsstaten, er det ingen tvil om at det er mer fornuftig å bruke penger på barnehage enn på foreldre som er hjemme med ungene. Et godt barnehagetilbud bidrar til å frigjøre arbeidskraft, samt det tilbyr barn gode oppvekst vilkår. At det er samfunnsmessig mer fornuftig å bruke skattepengene på barnehage fremfor kontantstøtte er åpenbart. Det er så mye mer fornuftig at det såkalte valgfrihetsargumentet (iden grad valgfrihet kan anvendes på denne måten) faller bort. 

På samme måte som ingen ville funnet på å bruke valgfrihetsargumentet på folk skulle gå på skole eller ikke (ja da det er tillatt med hjemmelæring, men utdanning skal alle barn få, enten de vil eller ikke), så bør selvsagt det offentlig få lov til å prioritere midler på noe som er viktigere enn annet.

En må dessuten være fullstendig blind på det ene øyet og ute av stand til å se med det andre for å ikke innse at kontantstøtten hemmer integrering. Og det i en tid da det motsatte burde være vesentlig.

Det er svært sjeldent Kapitalismus er enig med Karita ”veggimellom” Orheim, men det er en første for alt…

Rave Party ala Islam

Mulig noen skulle finne denne videoen støtende, men det får dere bare leve med.

Kapitalismus finner den hysterisk morsom! (Takk til Gaute)

Clemet vs Tranøy. Oppsummering.

Kapitalismus hadde den store glede av å være moderator i debatten mellom Bent Sofus Tranøy og Kristin Clemet på NHH mandag kveld. De fleste leserne av denne blogg vil nok uten problemer kunne plassere Kapitalismus sitt synspunkt i denne diskusjonen, men forhåpentligvis merket ingen andre det.

Kapitalismus skal ikke utrope noen vinner, men si litt om sin opplevelse av debatten. Foran et publikum på snaut 100 mennesker startet Tranøy sitt innlegg med å fortelle om bakgrunnen for boken og sin hovedkritikk av overdreven markedstro. Dette gjorde han ved bruk av gode anekdoter, men evnet i liten grad å peke på alternative løsninger. Noe Tranøy også var klar på.

Clemet viste i sitt innlegg at hun hadde lest boken til Tranøy godt og kom med sine hovedinnvendinger. I flg Clemet er Tranøys kritikk i overkant karrikert (stråmannpreget).

For hvem er det som står for disse markedsfundamentalistiske dogmene Tranøy referer til? Clemet kjenner ingen, det gjør heller ikke Kapitalismus. Videre kritiserte Clemet boken for å være lite vitenskapelig, og at boken mangler et grunnleggende alternativ til markedsløsninger. Dette var ikke Tranøy uenig i, men mente at det må være lov til å kritisere, peke på problemer uten ALLTID å måtte ha fiks ferdige løsninger.

Dette siste poeng oppsummerer på mange måter debatten. Clemet kunne si seg enig i mange av Tranøys anekdoter, men når alternativene ikke synes bedre er det lite fornuftig å endre systemet. Det er vel ikke overraskedende at Kapitalismus er enig med Clemet her.

Bent Sofus Tranøy er en veldig hyggelig og omgjengelig person. Det teller positivt. Videre er Tranøy intellektuelt åpen og han evner å gi en utfordring til de av oss som støtter markedsløsninger. Boken anbefales! Les den.

Markedet er ikke perfekt (optimalt), det vil det aldri bli. All den tid mennesker ikke er perfekte, vil aldri de valgene menneskene må ta i et markedssystem alltid vise seg å være optimale, men skal Tranøys argumentasjon få oppslutning må han gjøre mer enn å bare kritisere. Tranøy trenger å skrive en oppfølger hvor han peker på et alternativ, et alternativ som er bedre enn markedstenkningen.

Inntil videre vil Kapitalismus forsette å være om ikke fundamentalist, så i hvert fall markedstilhenger.

Bent Sofus Tranøy vs Kristin Clemet kl.18.30 på NHH!

 Mandag kl.18.30, på NHH, arrangerer Studentersamfunnet i Bergen og Kjernestyret ved NHHS en debatt mellom Bent Sofus Tranøy og Kristin Clemet om "markedsfundamentalisme".

Bent Sofus Tranøy gav i vår ut boken "markedets makt over sinnene" og boken har fått betydelig oppmerksomhet i Oslo pressen. Tranøy hadde i forbindelse med utgivelsen av boken dette innlegget på trykk i Dagbladet.

Kristin Clemet er påtroppende leder for Civita - Tankesmien som jobber for å øke forståelsen og de verdier som ligger til grunn for fri økonomi.

Debatten begynner kl.18.30 og arrengeres i aulaen på Norges Handelshøyskole.

Be there or be squere!

Kapitalismus slakter Mette Marit (dokumentar)

778 000 mennesker så "dokumentaren" om Mette Marit kan TV2 opplyse. Kapitalismus var en av dem. Dermed kastet han sammen med 777 999 bort 1 time av livet sitt. Dette var jo ingen dokumentar, er jeg veldig snill kan det kalles et portrett. En rimelig objektiv beskrivelse av programmet vil være "dilletantisme", om ikke like makkverk preget som Erling Borgen, så var det ikke rare greiene TV2 vartet opp med. Dog var det morsomt å høre hvordan tyske ukeblader kommer opp med historier om Mette Marit. Dette gjør de ved å "forestille seg" at de er Mette Marit og hva vil Mette Marit finne på nå. Derav historier som:

- Spontanabortert tvillinger
- Hemmelig forhold til privatsjåføren
- Skillsmisse varslet

Selv mener ukebladet at dette ikke er "langt fra sannheten"....

En annen merkverdig ting var avslutningen til den såkalte dokumentaren, hvor Mette Marit på skikkelig patetisk vis blir fremstilt som et slags forbilde for alle udugelig i dette landet. "Fra å ligge på bunnen av samfunnet, har Mette Marit jobbet seg opp til toppen, hvor hun nå omgås Kofi Annan m.m.

WOW! Heftig altså. Jobbet seg opp fra bunnen av... Det er det TV2 kaller å gifte seg inn i kongefamilien? Noen har kanskje en litt annen oppfatning av hva det vil si å jobbe hardt, enn det å gifte seg inn i den mest "fornemme" familien i landet, særlig siden alternativet var personlig konkurs i en alder av 30 år (forøvrig det samme som Ari Behn). Joda, Mette Marit fremstår som et forbilde for noen og enhver. Moralen synes å være: Er du udugelig med få fremtidsmuligheter finn deg en rik mann!

Kapitalismus er tvers igjennom republikaner. På prinsipielt grunnlag. Kapitalismus støtter meritokratiet der det evner, ikke arv som gir posisjoner. Monarkiet, unnskyld klovneriet, er en anakronisme all den tid Kongen hadde fått sin makt fra Gud, hvilket i dag ikke er gyldig, snarere tvert imot, Klovneriet er inkompatibel med det liberale demokratis prinsipielle anerkjennelse av hvert individs likeverd.

På den ene side skal Monarken fremstå som den høye beskytter, et symbol, med en enorm "verdighet". På den annen side må monarken ikke fjerne seg for mye fra "folk flest", Gud forby! Vi skal jo ha en folkelig konge! Det blir rett og slett for dumt.

Kongen er død! Leve republikken!

Kvinnelige forfattere dårligere enn mannlige?

Ole Idar Kvelvane, som går under tittelen "forfatter", skriver i Dagbladet at norske menn er bedre forfattere enn kvinner. Dette er visstnok noe Kvelvane vet: - "AT MENN ER betre forfattarar enn kvinner, er noko eg har visst ganske lenge", skriver Kvelvane i Dagbladet.

Hvordan kan så Kvelvane vite dette? Jo han har ikke lest kvinnelige forfattere! For hadde kvinnelige forfattere vært flinke så hadde selvsagt Kvelvane lest disse. Akkurat... Sirkelargumentasjon anyone...

Kapitalismus skal ikke skryte på seg overveldende kunnskaper innen litteratur, og selvsagt burde jeg leste mer litteratur og mer kvinnelig litteratur, men jeg våger likevel påstanden om at litterær kvalitet ikke avhenger av kjønn. Det finnes i det hele tatt mange elendige forfattere der ute som attpåtil gis spalteplass! Det er i det hele tatt snodig at denne forfatteren blir gitt spalteplass i Dagbladet, som videre medfører 15 minutes of fame på TV2 Tabloid.

Jeg bestemte meg i utgangspunkt for å forbigå denne obskure "forfatteren" i stillhet, men satte som krav ved innledningen på Tabloiddebatten, at Kvelvane måtte være i stand til å lire av seg en eneste setning som ikke vitnet om mental tilbakeståenhet. Det greide Kvelvane ikke. Makan til tøv som Kvelvane lirte av seg skal man faktisk lete lenge etter. At motdebattant Helene Uri greide å holde seg alvorlig er imponerende, men hun sa som sant var: Dette er igrunnen bare komisk!

Akkurat det har Helene Uri helt rett i!

"Griske" tror på konkurranse. Kapitalismus gratulerer!

Trond Giske, også kjent som "Griske", avslører i Dagsavisen at han tror på konkurranse. Giske uttaler dette i forbindelse med at det nå er tre norske byer som ønsker å søke om å arrangere OL i 2018:

– Det er bare positivt, sier han (Giske min anm.) til Dagsavisen.

– Det får alle til å skjerpe seg for å få til det beste produktet. Det vil gjøre søknadene enda bedre, mener han.

Les siste setning engang til.

Konkurranse medfører altså i følge Giske at "alle parter skjerper seg for å få det beste produktet" No shit Einstein! Welcome to the modern world!

Etter å ha oppdaget prinsippet bak den moderne verden, kjære "Griske", kan det da tenkes at denne konkurransen bør appliseres også på andre samfunnsområder? At konkurranse faktisk får "andre parter til å skjerpe seg" når det gjelder skoler, sykehus, pleiehjem, buss-selskap, barnehager, veivedlikehold, annen vedlikehold, veiutbygging, annen utbygging, osv, osv?

For når vi på høyresiden fremhever at konkurranse i seg selv frembringer bedre kvalitet har "Griske" vært den største kritikeren.

Det kan jo tenkes at "Griske" virkelig har kommet på bedre tanker.

Eller viser "Griske" seg som den ekte populisten han på mange måter er, sier hva som helst, når som helst, hvor som helst. Bare det passer. Nja, jeg tror det ikke det er så gale. Men jeg er neimen ikke sikker...

Kapitalismus kommenterer Gaarder

Blogging er herlig dere! Mens debatten går for fullt omkring Gaarders kronikk, kan Kapitalismus benytte seg av den fantastiske muligheten blogging nå engang er til å kommentere uten å måtte stresse med forum, publikasjon etc. Når Kapitalismus ikke blogger eller jobber, leser Kapitalismus på Thomas L. Friedmans fantastiske bok ”The World is Flat”, hvor Friedman beskriver den eksistensielle transformasjonen som verden i disse dager gjennomgår, som følge av softwareutviklingen, hvor hvem som helst, hvor som helst kan logge seg inn på webben og nå hvem som helst, hvor som helst. Mer om denne fundamentale transformasjonen senere nå til saken. Jostein Gaarder.

La meg si det med engang. Jostein Gaarder er IKKE antisemitt, rasist eller på noe måte jøde fiendtlig. Han kan ha bidratt til å spre antisemittisme, men det er ikke ekvivalent med å være det. De krakilske utfallene som kommer fra såkalte Israelvenner irriterer meg stadig vekk. De har en karakter av å bevisst ville tåkelegge hva dette dreier seg om, og ta fokus vekk fra hva saken dreier seg om, nemlig staten Israels politikk, på godt og vondt! Ikke om jødene som sådan. Et fint unntak er nettstedet politisk.no som uten tvil preges av Israelvenner, men som gjennomgående har innsiktsfulle og gode kommentarer om staten Israels politikk.

Utspillet fra Wiesental- senteret, Monica Levin og diverse andre selvmedlidende jøder vitner om en paranoia som ikke ser ut til å kjenne noen grenser. Jostein Gaarder uttrykker seg uten tvil klønete, og kronikken er ikke spesielt velskrevet, men en skal tolke Gaarder i verste mening, og knapt nok da, er det mulig å tolke Jostein Gaarder som antisemitt. Ei heller fremstår Gaarder som særlig artikulert i de debatter han har stilt opp i (før han sluttet), han bruker stort sett metaforer og babler i vei på en måte som stort sett ingen andre enn han selv (om han Selv faktisk gjør det) forstår.

Det eneste gode argumentet jeg ser for å rette kritikk mot at Gaarder benyttet seg av ytringsfriheten, bærer i seg betydelig grad av elitistisk åndssnobberi (som Kapitalismus ofte blir beskyldt for å være, åndssnobb altså, hvilket ikke er helt feil) da Gaarder må (eller burde) ha visst at et betydelig segment av befolkningen (idiot- segmentet) ville misforstå denne kronikken og oppfatte den som antisemitisk, eller i hvert fall feste innlegget for alt det var verdt, som antijødisk.

Mulig det er tilfelle at enkle sjeler (og de er det som kjent flest av) lett vil oppfatte dette som antisemittisme, men skulle en veie hvilke debatter og hvilke ytringer en vil benytte mot slike standarder, så ville det knapt vært mulig å lire av seg annet enn banale selvfølgeligheter, ”i frykt for at noen skulle misforstå”. Med andre ord gå livet igjennom å uttale seg omtrent som hoffnarreriet (kongefamilien). 

Hva mener så Kapitalismus om saken? Vel, hovedproblemet slik jeg ser det er at Israel begår en ulovlig okkupasjon på palestinsk område, og har kontinuerlig befolket egne settlere på disse områdene, samtidig som de har noe nær en apartheid politikk med hensyn til hvilke grupper som anerkjennes rettigheter. Argumentet for okkupasjonen av Vestbredden er ikke basert på sikkerhet, men på henvisninger til Gud. Siden Gud ikke eksisterer finner Kapitalismus slike argumenter svært dårlige, og hvis argumentene for en sak er dårlig bør disse oppgis. 

Når det gjelder spesifikt Libanonkonflikten, så har Hizbollah hovedskylden for denne. I tilfelle Libanon dreier det seg faktisk om reelle sikkerhetstiltak, da en shiamilits som har et uttalt mål om å utslette Israel og har våpen som kan treffe Israels innbyggere er en trussel. Hadde Hizbollah hadde den minste respekt og sympati for libanesiske interesser hadde de avvæpnet seg selv og oppløst sin militære del, og integrert seg i det libanesiske samfunn og kjempet med legitime politiske virkemidler. De kunne for all del fortsatt sin virksomhet som religiøs og sosial organisasjon lignende Luther King bevegelsen i USA, og vunnet støtte slik, men å insistere på egen militær avdeling er uakseptabelt. Hizbollah benytter uten problemer sivile som skjold, og organisasjonen er lite annet enn en terror organisasjon, hvilket Israel har en soleklar moralsk rett til å forsvare seg imot. En kan kanskje noen ganger, eller mange ganger stille spørsmålet om de overdriver maktbruken, men rett til selvforsvar det har Israel.

Realpolitikk. Men når det er sagt har Israel få muligheter til å oppnå det de ønsker, nemlig knuse Hizbollahs militære avdeling. Mens de holder på med dette, støter USA fra seg allierte i Libanon dag for dag, time for time. Hva hadde så alternativet vært? Det er vanskelig å si, men de kunnne kommet med en siste forhåndsadvarsel til Libanon, om at hvis ikke avvæpning av Hizbollah i tråd med FNs resolusjoner starter for alvor innen en uke så vil Israel selv avvæpne Hizbollah. På denne måten kunne et betydelig diplomatisk press bli lagt på Syria, Iran og Libanon. Et annet alternativ var å ikke gjøre noe i det hele tatt av militær karakter, men trukket seg tilbake til 67 grensen i forhold til Palestina, delt ansvaret over Jerusalem, og startet alvorlige forhandlinger med Libanon og Hizbollah om avvæpning på denne måten. 

Tror kanskje det hadde vært den mest fornuftige løsningen i første omgang. Hvis dette ikke hadde gitt nevneverdig resultater så måtte Israel ”at the end of the day” fått benyttet militære virkemidler for å forsvare seg. Det finnes grenser for diplomati, MEN denne grensen var langt fra nådd. Måten Israel, med USAs støtte opererer overfor Palestinerne på, gir grobunn for økt terrorisme pågrunn av at Israel har tilranet seg land hvorpå de befolker jøder med henvisning til Gud.

Kapitalismus er en mann, egro han er et djur...

Men er djür! Dette er holdningen til Roks, en obskur og fanatisk kvinneorganisasjon, hvis virksomhet ble portretert i NRK onsdag, i den mye omtalte dokumentaren Könskriget, laget av SVT. For å oppsummere holdningen til denne obskure organisasjonen med kontakter langt inn i regjeringen.

• Men er djur!
• Det er normalt for menn å slå kvinner, det er noe menn gjør fordi det er praktisk
• Org. kidnapper unge jenter, låser de inne og hjernevasker dem etter at de har blitt utsatt for vold slik at de skal "komme seg" etter opplevelsen...
• Akademia har fått ordre etter modell fra DDR å undervise all vold i maktperspektiv menn vs kvinner. Adjø fri forskning!
• Eva Lundgren (!) er heltinnen, alt uansett hvor uetterettelig og kvasivitenskapelig det er sant, og spesielt tvangsforestillingene til Lundgren om barneoffring og satanisme.
• De er mot behandling av voldelig menn "da det tar fokus vekk" fra maktperspektivet

Makan til sprøyt fra ende til annen som dette ROKS kommer med skal du se lenge etter. Men denne organisasjonen her har faktisk betydelig innflytelse i Sverige, hvilket er intet mindre enn sinnsykt. Kapitalismus er en mann, ergo han er et djur...

Milde moses! Rädda Sverige!

Kapitalismus stor i Tyskland!

Takk til Martin!

Arne Treholt og meg. Kapitalismus forteller.

Treholtsaken, den kanskje mest omtalte rettssaken i norsk historie, har gjennom lengre tid opptatt Kapitalismus. Det er flere årsaker til dette. Saken er ”krydret” med alle de spesielle ingredienser; Kaldkrig, toppdiplomat, topphemmelig dokumenter, penger, spioner etc som skal til for å skape kontrovers.

For det andre har Kapitalismus selv involvert seg personlig i saken gjennom Studentersamfunnet i Bergen. Det har blant annet ført til at jeg har studert dommen og omstendighetene rundt Treholtdommen ganske nøye. Høsten 2004 hadde vi Arne Treholt selv på besøk, mens vi i 2005 hadde Arne Haugestad, advokaten til Treholt på besøk i forbindelse med lanseringen av boken ”Kappefall – Et varslet justismord”.

I min omgang med Treholt har han gitt et særdeles sympatisk inntrykk, og slo meg som overraskende lite bitter. Videre er hans fremtoning og argumentasjon særdeles overbevisende, samtidig som de involverte fra Treholtsaken, altså aktorat, dommere, politikere i svært beskjeden grad ønsker å uttale seg.

En kan innvende at min omgang med Treholt forkludrer dømmekraften, men jeg tror ikke det.

Poenget er følgende: Denne saken stinker fra ende til annen. Det er så mange hull, uforklarlige feil, selvmotsigelser osv, at det er nærmest utrolig at Arne Treholt ble dømt vurdert etter juridiske kriterier. Men saken var så politisk betent og på høyden av den kaldekrigen, i tillegg til at viktige personer hadde og fremdeles har (Lasse Qvigstad statsadvokat, Tore Schei nåværende høyesterettsjustitiarius) investert betydelig personlig prestisje i saken. Det kunne virke som det simpelthen ikke var mulig for Arne Treholt å få en rettferdig rettergang.

Selvmotsigelsene er ganske godt beskrevet i Haugestads ”Kappefall”, og Harald Stabells arbeid for justismordkommisjonen portrettert i NRK Brennpunkt i vår (du kan logge deg inn på nett-tv å se selv hvis ønskelig) bekrefter ytterligere hvor grufull denne saken er for det norske rettssystem. Ingen vet hva som er og langt mindre hvor originaldommen befinner seg. Rettens premisser for domfellelse kan teknisk sett ikke stemme med virkeligheten (pengebeviset), utvelgelsen av dommere var neppe tilfeldig, forhåndsdømming der Stortinget fratok pensjonen før dommen var rettskraftig (mot bare 2 stemmer) m.m, gjør at denne saken ikke er noe annet enn en sann skandale! Saken illustrerer hvor lite rettsbeskyttelse enkeltmennesker kan tenkes å ha i dette landet under vanskelig omstendigheter.

Justismordkommisjonen må på nytt gjennomgå saken til Treholt, etterforske de involvert på aktoratets side for å se om det bevisst ble manipulert med beviser og dokumenter, og sist men ikke minst frikjenne og komme med en klekkelig erstatning til Arne Treholt!

Mannen som ble utsatt for en prosess, som ikke er en rettsstat verdig.

Venstresidens gullgutt Hugo Chavez besøker sine diktatorvenner

Venstresiden og i særdeleshet Sosialistisk Ungdom sin store helt, Hugo Chavez, skal (Dagbladet) på tur til sine allierte.

Og for en gjeng!

Chavez skal til Hvite- Russland for å besøke Lukasjenko, Europas siste diktator.

- Hviterussland er en modell av en sosial stat som vi også bygger, uttalte Chavez (Reuters)

På diktaturturen skal han besøke "Kjernekaren" i Iran, samt kjøpe nye våpen fra Russland. Ikke akkurat et kompliment til Russland, men det er lenge siden det var positive tegn derifra.

Som om ikke dette var nok skal Chavez besøke Nord-Korea, et land så absurd i sin gjennomføring av kommunismen at det mangler ord, uten at dette er noe Chavez bryr seg om, snarere tvert imot, Chavez ønske nære forbindelser med dette "sosialistiske paradis"

En skulle tro at slike meritter får det til å krype kaldt nedover ryggen til de fleste.

Men av en eller annen grunn er SU mer enn villig til å la seg assosisere med Chavez. På sine nettsider har de til og med startet en egen kampanje, en hyllest til diktatoren i Caracas(!) I kampanjen skriver SU:

"Venezuela er eksempel på at det er mulig. Vi lar oss inspirere av folk i sør. Gjennom samarbeid med den sosialistiske ungdomsorganisasjonen JCV skal vi sette Venezuela på dagsorden i Norge"

Chavezismen og Venezuela er altså et eksempel på det muliges kunst. Men hvilken "kunst" snakker vi om? Autoritære, demokratifientlige regimer, ala Hvite Russland og Venezuela? Dersom SU faktisk mener alvor med sine ord, vitner det om en skremmende mangel på demokratiforståelse. Dette dreier seg ikke om Cheguevara, Lenin eller andre depspoter liggende på idehistoriens skraphaug, men om nåtid og fremtid, hvilket samfunn man ønsker å skape fremover.

Når SU til de grader støtter en diktator som innskrenker rettigheter, konsentrerer makt om egen person, hyller Nord-Korea og ønsker seg et Hvite- Russland, ja da burde det ringe en bjelle et eller annet sted i ungsosialistenes hode.

Desto mer gledelig å se en annen SVer, Christer Gulbrandsen sin kritiske kommentar til Chavez, som du kan lese her.

Dersom SU (hvilket det foreløpig er ingen grunn til å tro, jeg mener hør på fru Halvorsen når hun snakker) skulle få makten å gjennomføre denne formen for Chavezisme, eller "muliges kunst" om du vil, er det bare en ting å gjøre: Magasin inn og ta ladegrep!

Typisk amerikansk!

Amerika. Elsket, hatet, fryktet. Big, biggere, biggest, American. Money is everything. Feite, hamburgerspisende, ignorante og vulgære. Adjektivene er mange og tatt i betraktning dette landets størrelse og diversitet så vil sannsynligvis mesteparten være riktig. Generaliseringer derimot, er det større grunn til å betvile. For hva er ”typisk amerikansk”?

Mytene er mange, noen av dem sanne, men mange er det ikke. En bekjent av meg, Dag Herbjørnsrud skrev sammen med Stian Bromark ”Frykten for Amerika”, om europeiske (vrang)forestillinger om det USA. Boken anbefales på det varmeste. Men dette innlegget skal ikke dreie seg om politikk i hvert fall ikke i snever betydning. Det skal dreie seg om sport.

Kapitalismus har hele sitt liv vært over gjennomsnittet interessert i sport, og fremfor alt store idrettsprestasjoner. Interessen ble mer pleiet før, men fremedeles utgjør sport en vesentlig del av fritiden til Kapitalismus. Etter Fotball VM, tok Tour De France over som daglige høydepunkt.

Og for å oppsummere Touren med Dag Otto Lauritzen sine ord: ”Typisk Amerikansk”

Lauritzen tenkte selvsagt på årets vinner Floyd Landis, som gjennomførte det som må ha vært en av tidenes etapper i Tour De France, og en av tidenes comeback uansett idrettsgren.

Jeg drister meg til å bifalle denne generaliseringen. Vinnervilje er typisk amerikansk, men ikke slik mange assosierer begrepet med. Nemlig at vinnere kommer på førsteplass, og at for hver vinner så skapes mange tapere. Klart at et av kjennetegnene til en vinner er at vedkommende evner å vinne konkurranser, men en enda viktigere egenskap er evnen til å gjøre sitt beste og presse seg selv til det ytterste.

Med de gamle grekerne sine ord: You who wishes to succeed, fashion your body and spirit to discover the best in yourself. Remember to look one step further than that you were aiming for. Fortius, Altius, Civius. Faster, higher, Stronger.

Denne type mentalitet er fy-fy i det norske sosialdemokrati, med utpreget jantelov og reguleringer som ideal. Men både som samfunn og enkeltmennesker er det mye å lære både av de gamle grekere og dagens Amerika. Vinner mentalitet dreier seg om å gjøre sitt beste, legge press på seg selv og påfølgende yte bedre enn hva maktet sist gang. Skulle du ende opp som nr.1 eller nr. 100 er det av mindre betydning. Dette er amerikansk vinnermentalitet par exellence!

Floyd Landis gikk på en solid blemme i onsdagens fjelletappe. Alle og da mener jeg ALLE hadde avskrevet han. Landis selv, etter comebacket, sa at han og laget ikke hadde jobbet så hardt i tre uker for at de nå skulle gi seg uten kamp. Derfor valgte han å satse hasardiøst med begrunnelsen at det var bedre å bli nr. 60, enn å bli nr 10 uten å gjøre reelt forsøk på å vinne.

Johan Kaggestad kommentator for tv2 kalte forsøket for et organisert sykkelselvmord, da han anså muligheten for å lykkes som nær null. Landis satset og lykkes, og oppnådde statusen det medførte.

Hadde Landis ikke lykkes hadde han fremdeles vært den samme vinnerpersonen, om enn ikke i samme symbolske og seremonielle forstand som når han i dag ble hyllet i Paris som vinner av Touren. 

Det er innstillingen ikke prestasjonen alene, som gjør Landis til vinner, og det er den innstillingen som er ”Typsik Amerikansk”

Kapitalismus starter Veipartiet - partiet for deg som er opptatt av billigere bil og bensin!

Kapitalismus har fått en idè. En bent fram glimrende idè. Et nytt parti er på ”vei”. Og det skal hete, ja akkurat - VEI partiet. Partiet for billigere bensin, biler og mot landeveisrøveri (les: BOM penger)!

Jeg mener, vi flyter over av melk og honning i dette landet, eller skulle jeg si olje og gass! Det er klart vi som er så rike må ha råd til å bygge veier, hvor det er plass til mer enn 3 kyr i bredden! Og klart vi har råd til å sette ned bil og bensinavgiften! Og når de kunne slette gjelden på Gardermoebanen så er det klart vi kan rive alle BOM-stasjonene uten frykt for inflasjon!

Veipartiet – partiet for deg som er opptatt av billigere bil, bensin, mer og ikke minst gratis VEI!

Vi er mange, vi er leie, vi er forbanna og nå er det på tide å gjøre noe!

Derfor skal Veipartiet inn på Stortinget for å skape ”VEI i velinga”. Vi skal stille valg i alle fylker, for er det noe dette landet trenger så er det billigere bensin og bil - NÅ! Det er på tide å stoppe galskapen! Angrepet på bilistene må få en slutt!! Stem Veipartiet – partiet som tar folket på alvor!

Ironi
I det antiintellektuelle Norge har ikke ironi de beste vilkår, derfor, fordi som ikke forsto ironien, så understreker Kapitalismus - han var ironisk. Bare sånn for å være på den sikre siden. Skjønt legger du til billigere sprit, damer og porno så har partiet beskrevet overfor faktisk et navn i dag, det kalles FRP.

Hovedpoenget med innlegget er todelt. For det første, å gi uttrykk for hvor jævla lei jeg er det evinnelig maset om bil og bensin! Der finnes ikke et mindre viktig spørsmål i dette landet enn bil og bensinpriser. Hadde det vært opp til Kapitalismus, hadde bensinprisen vært enda høyere!

Det faktum at så mange er opptatt av disse tingene, seriøst understreker hvor dypt anti-intellektuelt dette landet er (Vi kan selvsagt stille store spm ved dem som såkalt skal være intellektuelle; 68erne og SV-segment, men dog). Og ja jeg er for bompenger og veiprising, særlig fordi det er særdeles kompatibelt med markedsøkonomi.

Den andre grunnen til innlegget er et lite tankeeksperiment:

Tenk deg at dette partiet faktisk ble opprettet og fikk en noenlunde organisering. Partiet kunne jo tenkes å få enorm oppslutning gitt den preferansen og betydning disse spm later å ha for (alt)for store deler av elektoratet. 

For å gjøre tankeeksperimentet enda mer interessant; hva med Kapitalismus som leder? Her kunne jeg forberedt indignerte innlegg om forjævligfiseringen ala Jon Alvheim de neste tre årene, ikke fordi jeg trodde på det, men på pur faen! 

Med meg hadde jeg fått andre som kunne være med på ”faenskapet”. Terpet en hel valgkamp på vei, bil, bensin! Gjenta, gjenta, gjenta! Over 100 milliarder på vei, nei vent litt 1000 milliarder på vei, vi har jo pengene! Det er på tide at noen gjør noe! Dersom partiet hadde fått oppslutning, la oss si 3 representanter på tinget, så skulle jeg peke nese til alle som hadde stemt på partiet med det underliggende budskapet ”Hvor overfladisk og dum går det an å bli?” Eller med Nelson (fra Simpson) sine ord: HA HA!! 

Som straff til alle velgerne for deres ignoranse skulle selvsagt bensinavgiftene umiddelbart blitt hevet med mange krone. Bompenger innført hver 10 meter, og veiprising all the way - fra Nordkapp til Lindesnes! Hadde folk lært noe? Neeehh. Men det hadde vært forbanna morsomt…

Den "veritable tufsen" og VIGRID medlem Heian fikk medhold!!

Den "veritable tufsen" (M sitt begrep) Øyvind Heian, Vigrid medlem fikk ikke medhold i sin anmeldelse av Kapitalismus. Tufsen fikk derimot medhold i saken mot MTU om ugyldig oppsigelse, hvilket er alvorlig angrep på eiendomsretten.

Dette er den samme Heian som Lørdag sto frem i Dagbladet (ikke på nett) under tittelen Min kamp eller på tysk "Mein kamf"!

I rest my case...

Saken henlagt!!!

For en tid tilbake rapporte jeg på denne blogg at jeg var anmeldt for æreskrenkelse.

I går mottok jeg brev fra Hordaland Politikammer som lyder:

"De underrettes om at for deres vedkommende er forholdet henlagt fordi det antas ikke å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, jf Straffeprosessloven § 224, 1.ledd"

Hvis det senere skulle fremkomme nye opplysninger i saken, kan etterforskningen bli gjenopptatt.

Med hilsen Hordaland politidistrikt"

Med tanke på at Oslopolitiet ikke har ressurser til å efterforske drapsaker, må denne henleggelsen sies å være rimelig godt begrunnet, skjønt jeg ikke er sikker på hva som menes med "nye opplysninger i saken". Jeg mener uttalelsen står, enten er det tillatt å kalle noen tilbakestående eller så er det ikke det.

I alle tilfeller sparte jeg de advokatutgifene, ihvertfall i første omg...

Sex uten samtykke er voldtekt sier svenske AUF. Deres løsning: Eksplisitt samtykke på forhånd!

Det nærmer seg ”val i grannlandet” Sverige, hvor den borgerligeallians kan vippe sosialdemokratiet av tronen. Men for å klare det må de borgerlige også kjempe mot det sosialdemokratiske ungdomsforbundet, SSU, Sveriges svar på AUF. Før jeg begynner å rakke ned på våre kjære svenske sosialdemokrater vil jeg få uttrykke min beundring for Sverige og svensker. 

Etter å ha fulgt VM i en måned kan en trygt si at svenskenes VM sendinger langt overgår de norske. Dette gjelder også Sveriges sportsendinger generelt, nyhetssendinger, dokumentarer, kommentarer og ikke minst nivået på den politiske debatten som sådan ”by far”. Det er klart at dette er vanskelig å innrømme for nordmenn flest, vi sliter jo fremdeles med mindreverdighets komplekser etter unionsoppløsningen, men ikke til å unngå prøver vi å ta etter svenskene. Norge er et Sverige i miniatyr, med vekt på miniatyr. 

Er man ”sosse” i Sverige så er man litt mer hardcore ”sosse” i Sverige enn Norge. Er man feminist er man mer hardcore feminist i Sverige enn i Norge, det samme gjelder naturligvis også for de svenske liberalerne. Samlet gjør dette den politiske debatt i Sverige mer polarisert, ideologisert og for ikke å glemme: Interessant! 

Så til poenget, det morsomme poenget. Svenske SSU med ordförande Anna Sjødin i spissen mener ”sex uten samtykke” er voldtekt. Til det er det bare å si: Wow! Kapitalismus som trodde kvinner var fritt vilt… Men her kan altså Anna Sjødin (i bildet) opplyse om at det kreves samtykke. FAEN, jeg visste det var noe jeg hadde glemt…

Anna Sjødin har løsningen:

”SSU kräver skärpta regler mot sexbrott. Vi vill att Thomas Bodström (justisminister Kapit.an) föreslår en ny lagstiftning som slår fast att kvinnan ska ge sitt samtycke till sex för att det inte ska räknas som ett brott”.  

Et fantastisk forslag! Det er bare for justisdep. å gå i gang med en standardkontrakt hvor eksplisitt samtykke i forkant av akten skal gis. I denne standardkontrakten må man selvfølgelig gjør oppmerksom på hvilke stillinger der kan benyttes og hvilke former for sex der kan tillates. Det burde kanskje være rom for forhandlinger i forkant…  

Dersom SSU og Sosialdemokratiet skulle vinne er det bare å se frem mot spennende turer til Stockholm, hvor ferdig utfylte skjema sannsynligvis kan fåes ved ankomst byen. I så fall ser Kapitalismus for seg en spennende natt i Stockholm på Stureplan med skjema i baklommen, sånn bare i tilfelle…

Trist avslutning på VM. Usportslige Materazzi sikret Spagettijævlene seieren.

Frankrike – Italia 1-1. 3-5 på straffer

Kapitalismus er fotballelsker av hele hjertet og har fulgt VM med argusøyne, til og med benyttet muligheten til å kommentere på egen fotballblogg. Den siste måneden har vært begivenhetsrik, avslutningen ble likevel trist, skikkelig trist. En av de virkelig store fotballspillerne i min generasjon, hvis ikke den største, Zinedine Zidane, magikeren, spilte en fantastisk fotballkamp i VM-Finalen, hans siste kamp. Dessverre endte han opp med å bli utvist, etter å ha mistet besinnelsen. 

Kapitalismus har aldri vært begeistret for spagettijævler (Italia), noe som er tilbørlig kommentert i VM-bloggen. Likevel har superlativene fremkommet relativt ofte i omtalen av spagettijævlene, de har spilt bra. Men italiensk fotball er pillråttent. Kampfiksing, dyrking av usportsligheter og ikke minst rasismeproblemer som sitter dypt. Særlig er dette utbredt i Inter, hvor også Materazzi, en av fotballens absolutte verstinger tjener til livets opphold. Jeg er rimelig sikker på at det var rendyrket rasisme Materazzi kom med mot Zidane, og det gjør meg ekstra forbanna.

La meg få sagt det med engang: Jeg ønsker italiensk fotball, Materazzi og resten av spagettijævlene alt vondt! 

Det som var mest synd med Zidane sitt angrep på Materazzi var at han ikke skadet han for livet. Dette var jo Zidanes siste kamp, hva skulle de korrupte jævlene i FIFA gjort? Utestengt Zidane? Det var hans siste kamp… I tillegg hadde Italia gjort tre bytter, så det hadde blitt 10 mot 10. Jeg mener det beste hadde vært om Zidane ikke hadde latt seg provosere og heller scoret mål, men det nest beste hadde vært det som jeg beskrev overfor. FIFA og UEFA bør etterforske hendelsen, ta et skikkelig oppgjør med spagettijævlene og ukulturen disse står for.

Likevel, spagettijævler eller ikke spagettijævlier, dette har vært et kanon VM, en folkefest, en universell måte å bringe folk sammen i vennlig kappestrid på. VM har vist at fotballen tilhører Johnny Hattemaker fra Gjøvik, Mohammed fra Tehran, Patrice fra Paris, Jimmy fra Newcastle, Klaus fra Munchen, Addo fra Afrika, Diego fra Sør-Amerika, og ikke fotballens fiender personifisert ved Sepp Blatter på toppen av FIFA. 

Fotball er lidenskap, ekte lidenskap, som regel stor underholdning, noen ganger en forferdelig påkjenning, en sjelden gang bare tragisk. Denne dype, inderlig følte nærmest eksistensialistiske lidenskapen kan de som ikke er opptatt av fotball aldri kan skjønne. Denne typen lidenskap kan ikke forklares, den må oppleves! Den som muligens har kommet nærmest i å beskrive hva denne lidenskapen dreier seg om, er Al Pacino i hans fantastiske 5 minutters monolog i filmen ”Any Given Sunday”. En fantastisk hyllest til lidenskapen, vinnerviljen og lagarbeid.

Fotball VM 2006 i Tyskland er over. Om fire år samles fotballfrender på nytt for å dele lidenskap i Sør-Afrika. Dersom Kapitalismus er i livet vil Kapitalismus garantert følge mesterskapet hvor enn han måtte befinne seg. For husk ”Any Given Sunday” spilles det en fotballkamp et sted i verden med ekte lidenskap…

"Jeg har ikke akkurat tenkt så langt" Det nye slagordet til FRP!

"Jeg ønsker meg derfor en lesbefri/ homofri strand i vår kommune. Et sted hvor vi vanlige heterofile mennesker kan sole oss og bade i fred og ro, uten å føle ubehaget ved uønskede blikk eller andre sjekketriks"

Ordene overfor tilhører Odd Djøseland, definitivt ingen rakettforsker, derimot Frppolitiker. I et oppslag i nettavisen tar nevnte Djøseland til ordet for homofriestrender.

Det er jo selvsagt vanskelig å ta slike utspill seriøst, agurktid eller ikke agurktid. Men dersom vi skulle innføre noen form for restreksjoner på strendene kunne det vel kanskje være en ide å se nærmere på muligheten for Frpfrie strender slik at Djøseland, som definitivt ikke ser ut til å være noen estetisk berikelse av strandlivet, kan unngås?

På spm om hvordan dette skal gjennomføres svarer Djøseland:

"Jeg har ikke akkurat tenkt så langt"

Nettopp!

Uttalelsen er særdeles symptomatisk for Frp, og hvis "Jeg tok for mye møllers tran" oppsummerer Kristin Halvorsen og SV, så er uttrykket "Jeg har ikke akkurat tenkt så langt" særdeles beskrivende for Frpere og Frp.

Gleder meg til å følge kommende flere forslag fra Frp av typen "Jeg har ikke akkurat tenkt så langt"...

Dagbladet ønsker å komme i kontakt med folk som har store sexbehov

Det er übertydelig at agurktiden har inntruffet for alvor. Skjønt med norsk rikspresse skulle en tro at agurktiden var en kontinuerlig tilstand... (den var dyyyp), men dagens oppslag på Dagbladetnett: "Går ditt sex-behov ut over forholdet" (!) understreker infotaiment ærans inntog par excellence. At det er Dagbladet som legger seg på et slikt refleksjonsnivå (agurktid eller ikke agurktid), kommer ikke som en veldig stooor overraskelse.

Det står videre å lese:

"Dagbladet prøver å komme i kontakt med mennesker som føler at de har for store sex-behov, og at dette er et problem for dem.


Ta kontakt med journalist Merete Landsend på mail. Skriv en kort beskrivelse, legg ved navn og telefonnummer og sett "sexavhengighet" i emnefeltet(!) Dessverre har vi ikke anledning til å besvare alle mailene vi får" Nei, kan tenke meg at det kommer en laaaang rekke seriøse henvendelser. Klart at "Leif" 35 år og gift lengter etter å brette ut sitt enorme sex-behov, og selvsagt vil "Leif" videre fortelle hvordan dette berør hans syke mor og spedalske barn. Og så dagen etterpå kan jo Inga Marte Thorkildsen komme å mene noe om dette, på bakgrunn av "en hun kjenner".

Ærlig talt - det får være måte på intimitetstyranni.

Kapitalismus innrømmer å lese Dagbladet, men holder seg til kommentar og kultursidene.

Det får være måte på dekadense....

Unge Høyres landsmøte – oppsummering

Tre fantastiske dager i Stavanger kom til ende forrige søndag da landsmøte til Unge Høyre gikk av stabelen. Det var kort mellom høydepunktene, talen til Torbjørn er allerede nevnt. La meg halvannen uke etter avsluttet møte få oppsummere mine tanker omkring det som skjedde.

To program skulle behandles; Prinsipp og Utenriks. Begge programmene var grundig utarbeidet og debatten som fulgte meget god. Dirigentene gjorde en utmerket jobb, og selve arrangementet var upåklagelig. Til tross for noen mindre personlige logistikk problemer i forhold til VM på tv, så fikk jeg med meg alt av debatt og innlegg.

Noen stikkord:

Irakkrigen

Til tross for at jeg fikk trampeklapp (ja det føltes bra) for min støtte til Irakkrigen og kampen for det liberale demokratis utbredelse, så endte landsmøte opp med å ta avstand fra Irakinvasjonen, er usikker på om det reflekterer holdningen til delegatene eller om man stemmer slik som red. komiteen har innstilt. I alle tilfeller stemte jeg mot hele programmet pågrunn av dette. Meget skuffende at landsmøte i realiteten ønsker at Saddam fremdeles skulle sitte med makten i Irak.

Næringsnøytralitet

Også her fikk jeg stor applaus for mitt innlegg for næringsnøytralitet fremfor sektorvis bolsjevisme (Blåblogg sitt uttrykk). Men sektorvis bolsjevisme ble vedtatt.

Abort og Eugenisk indikasjon

Den debatten som kanskje var mest følelsesladet var debatten om sorteringssamfunnet og hvorvidt eugenisk indikasjon, dvs muligheten for å avsløre store defekter (f.eks downs) skal være et selvstendig abortkriterium. Jeg mener at selvsagt skal det være det, men det mente ikke landsmøte. Torbjørn var meget klar på at det kompromisset som eksisterer i Unge Høyre rundt abort er essensiell å bevare for UHL, meget mulig at det stemmer.

Ekteskap

Hordaland Unge Høyre hadde sendt inn forslag om å frata staten retten til å definere ekteskap. I praksis så betyr dette at man åpner for blant annet polygami. Slike forslag medfører at en får merkelappen "wacko liberalist"

Ikke at det akkurat bryr meg så veldig med å bli "labeled", jeg er kjent som en ekstremist i UHL, men det bidrar til å ta fokus vekk fra debatten. For hva er det egentlig dette dreier seg om?

Jo det dreier seg om retten for frie ansvarlig mennesker til selv å definere sin samlivsform, hvis dette innebærer at 3 eller flere mennesker ønsker å inngå et sameie, (samleie for den saks skyld) eller ekteskap så er det kun et utslag av frivillige handlinger, og bør absolutt ikke forbys. De som finner dette umoralsk trenger overhode ikke beskjeftige seg med dette, eller leve annerledes enn de selv finner fornuftig.

Dette forslaget kunne like gjerne defineres som sosialkonservatisme eller sosialliberalt i mine øyne, men av en eller annen grunn så skremmer tanken på at andre mennesker kan tenke seg å leve annerledes enn hva en selv kunne tenke seg, så mye, at UHL mener storsamfunnet behøver å beskytte seg mot denne formen for styggedom ved lov, til tross for at dette ikke trenger å angå dem det minste! Jommen sa jeg liberal og antiformynder!

Resolusjoner – Legalisering av pengespill

Hordaland hadde sendt inn forslag om legalisering av pengespill, resolusjonskomiteen foreslo legalisering av poker, noe jeg var misfornøyd med og ville ha prinsippvedtak om legalisering av pengespill. Oslo foreslo helhetlig endringsforslag og det ble vedtatt, og nå har Oslo og leder Stefan Hegglund tatt æren for at det var Oslo som fikk Unge Høyre til å gå inn for legalisering av pengespill. Frekkas :)

Sentralstyre

Vi fikk et meget bra sentralstyre, med utrolig dyktige mennesker. Fra Hordaland kom Marianne Baardsgjerde og Haakon Thuestad inn (sistnevnte som direktevalgt LS medlem). Heldigvis for Unge Høyre forsetter Torbjørn to år til som leder.

Tilbakemeldingene fra gamle pamper, Stortingsrepresentanter var at årets Unge Høyre landsmøte var meget bra, bedre enn de foregående årene. Det er godt å høre.

Som finansbyråd i Oslo, Andre Støylen sa:
”Engang Unge Høyre, alltid Unge Høyre”

Kapitalismus politianmeldt!

For Kapitalismus er det en selvsagthet å holde seg på rett side av loven, både som følge av egne moralske overbevisninger og pågrunn av den sosiale misaksept lovbrudd medfører.

Derfor ble Kapitalismus noe forskrekket da Politiet i Hordaland meddelte at Kapitalismus var anmeldt for æreskrenkelse. Min umiddelbare tanke rettet seg mot Mathias Reither og hans mulige eskapader, det viste seg å ikke være tilfelle.

Bakgrunnen for anmeldelsen er følgende:

Før jul sto et medlem av den noe obskure organisasjonen Vigrid (Frøya være med deg, Odin er Stor, jøder har skylden for alt som er vondt i denne verden etc, du skjønner), Øyvind Heian frem, pågrunn av dette fikk Heian sparken fra jobben.

Bloggeren og venstremannen Trond W. Tveiten kommenterte saken på sin blogg, der han mente at å gi Øyvind Heian sparken var et brudd på ytringsfriheten, siden Heian ikke fikk beholde jobben og samtidig være medlem av Vigrid. Kapitalismus svarte Trond på bloggen at han mente det var helt legitimt å sparke en person hvis bedriften mener en av arbeidstakerne predikerer holdninger som ikke er i samsvar med bedriftens verdier.

Da brukte jeg uttrykket "tilbakestående" for å karakterisere Vigridmedlem Øyvind Heian, og det viser seg nå at det har godeste Heian politianmeldt Kapitalismus for æreskrenkelse.

Jeg må ærlig innrømme at jeg var usikker på hvordan dette skulle kommenteres. Ja, det er hysterisk morsomt og nei, det går knapt an å ta dette alvorlig.

Det er noe ekstra morsomt over nynazister\rasister som sutrer, parodien blir total hvis du faktisk går inn på vigrid.net og ser hva som faktisk publiseres der. Var det noen som snakket om æreskrenkelse? Samtidig som de ber den store stygge staten og politiet hvilket de forakter for videre straffeforfølgning...

Lesing på Vigrid er morsomt, at noen på ramme alvor kan få seg til å mene det som kommer til uttrykk (jeg vet det er vanskelig å ta på alvor, men...) på denne siden, har vært underholdning for Kapitalismus mang en gang og vil sikkert være det i fremtiden også.

Gode venner av Kapitalismus har bekymret seg over hvorvidt Kapitalismus burde holde seg unna å kommentere nynazister, men siden Kapitalismus er veldig tøff og ikke lettskremt så var det lett å avvise denne linjen. Jeg mener publisering av Muhammed og påfølgende dødstrusler pågrunn av dette skremmer mer enn en gjeng forvirrede mennesker i Vigrid.

Konklusjonen må være at Kapitalismus ikke angrer på uttalelsen, mener videre at ytringsfriheten er grunnleggende, og derfor også vil forsvare Vigrids rett til å komme med obskure uttalelser. Sist, men ikke minst skal det være spennende å se hva politiet faktisk gjør med saken, blir Kapitalismus straffeforfulgt og en martyr for ytringsfriheten?

To be continued...